bilindustrien

(Dagbladet): Kombinasjonen av en velkjent svakhet i en programvare hos Telenor og en svært uheldig tekniker som gjorde en tabbe under en rutinejobb resulterte i at tre millioner nordmenn plutselig ikke kunne kommunisere med omverdenen via mobiltelefon.

Det melder Aftenposten.

- Alvorlige svakheter

Hendelsen, som fant sted i slutten av oktober i fjor, er blant de største mobilsammenbruddene i Norge noen sinne.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har gransket hendelsen, og i en rapport avisa har fått tilgang til heter det at «Hendelsen 30. oktober avdekket alvorlige svakheter».

Forklaringen bak det to og en halv time lange mobilsammenbruddet kan nærmest minne om en fabel.

… Skulle bare ha nytt SIM

En Telenor-kunde trengte nytt simkort, og det er da fast rutine for Telenor å endre sin abonnentdatabase. I denne databasen ligger data man trenger for å kunne ringe, sende sms eller opprette dataforbindelse.

Kundens data ble ødelagt da opplysningene skulle legges inn, en velkjent feil og skyldes en svakhet i Telenors programvare.

Kundebehandleren forsøkte å gjøre jobben en gang til, men uten hell. Enden på visa ble dermed at Telenors leverandør måtte slette feil i abonnementsdataene manuelt.

Vedkommende som fikk oppgaven slettet feil data, med det resultat at tre millioner nordmenn mistet mobilnettet.

Det tok to timer og 25 minutter å finne en løsning på problemet. Etter at en sikkerhetskopi ble installert var mobilnettet igjen oppe og gikk.

- Bedre nå

Rapporten, som er skrevet til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, er delvis hemmeligstemplet, trekker fram flere kritikkverdige forhold, ifølge Aftenposten.

Alvorlige mangler i Telenors risikovurdering ved planlagt arbeid på kritiske komponenter ført til at en bagatell fikk svært store følger. Telenor hadde ingen rutiner for kontroll under og etter arbeidet med å rette feilene i selskapets database.

Telenors kommunikasjonsdirektør Torild Uribarri skriver i en e-post til Aftenposten at en ekspertgruppe har evaluert sammenbruddet 30. oktober.

Hun forteller at de har innført tiltak som skal redusere sannsynligheten for at slike feil skal skje igjen, samt tiltak for å håndtere denne typen situasjoner på en bedre måte.

Flere nordmenn frykter at de må bruke opp reserver for å opprettholde dagens forbruk. Fire av ti frykter at sparepengene går i år.

I en årlig undersøkelse TNS Gallup gjør for Nordea, svarer 42 prosent at de nå er bekymret for at sparepengene blir brukt opp i 2015. Dette er en markant økning fra i fjor da under 30 prosent hadde denne bekymringen.

Koster mer

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea tror dette er uttrykk for en realitetsorientering, men også at vi ikke vil gi slipp på etablerte goder. For mange kan det være en dyd av nødvendighet å tømme kontoen, men dette gjelder langt fra alle som nå er bekymret.

– Nordmenn er på ferietoppen og rause med seg selv. Ingen bruker mer penger på ferie enn oss, men nå innser flere at det koster mer enn tidligere. Folk tar inn over seg at krona har blitt svakere og at utsiktene for norsk økonomi er svekket, sier Reitan til NTB.

Behold buffer

Hun understreker at det ikke er et lurt trekk å tømme kontoen for å opprettholde forbruket.

– Alle bør ha en buffer for uforutsette utgifter. Heller enn å tømme denne bufferen, bør man gjøre tilpasninger i daglig forbruk. Mye kan gjøres ved å planlegge økonomien bedre, sier Reitan. (©NTB)

(Dagbladet): 88 prosent av Frp’s velgere mener muslimsk innvandring og islamsk påvirkning er en trussel for det norske samfunnet, og sier seg dermed enige med den antiislamske bevegelsen Pegidas hovedbudskap.

Til sammenlikning deler bare 19 prosent av velgerne til regjeringens støtteparti Venstre bekymringen til Fremskrittspartiet.

Pegida-utsagn

Pegida arrangerte i kveld demonstrasjoner i Oslo, Tønsberg og Kristiansand. Oppmøtet var beskjedent alle steder; i Oslo marsjerte 60-70 demonstranter i ring inne på Fridtjof Nansens plass. Størst oppmerksomhet fikk komiker og spaltist Shabana Rehmans «Krekar-løft» av talsmann Max Hermansen.

Den opprinnelig tyske bevegelsen har langt større suksess i Tyskland, der opptil 25 000 har møtt opp til de ukentlige demonstrasjonene i Dresden.

Pegida oppgir at Norge har et stort problem med muslimsk innvandring og påvirkning fra islam. Derfor stilte Ipsos MMI stilte følgende spørsmål på oppdrag fra Dagbladet:

«Hvor enig eller uenig er du i at muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunn?»

40 prosent svarer at de er helt enige eller delvis enige i utsagnet, mens 41 prosent er helt eller delvis uenige.

Frykter mest

Velgere som oppgir at de stemmer Fremskrittspartiet, nærer mest frykt for at muslimsk innvandring og påvirkning fra islam skal utgjøre en trussel for nordmenn.

88 prosent er enige i utsagnet i målingen til Ipsos MMI, gjennomført i forrige uke. 54 prosent i Frp er helt enige, mens 34 prosent er delvis enige. 2 prosent er helt uenige.

49 prosent av Høyres velgere er enige i utsagnet, deretter følger KrF med 48 prosent og Senterpartiet med 45 prosent.

I samtlige partier oppgir en tredjedel av de spurte at de er uenige i at islam truer det norske samfunnet.

Frykter minst

Minst frykt for muslimsk innvandring og islamsk påvirkning er det blant SVs velgere (15 prosent), fulgt av Miljøpartiet De Grønne (18 prosent), Venstre (19 prosent) og Arbeiderpartiet (33 prosent).

Sortert etter alder er tendensen at bekymringen øker jo eldre respondenten er. I den yngste velgergruppa (15-24 år) svarer 33 prosent at de er enige i utsagnet, mot 45 prosent i velgergruppa over 60 år.

Målt i forhold til utdanning er frykten større hos respondenter med videregående skole (54 prosent) enn høyt universitetsutdannede (27 prosent).

Ikke overrasket

Frp’s innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari får i kveld servert tallene fra undersøkelsen. Han er ikke overrasket over resultatet.

- At mange opplever islam og muslimer som en fare, er ganske naturlig ut fra hva som skjer ute i verden. Daglig får vi fryktelige meldinger om IS-halshogginger og massakrer på f.eks. homofile, 60-70 norske islamister har dratt til Syria for å kjempe for dem, og det er ikke lenge siden mange ble drept i Paris, sier Keshvari til Dagbladet.

Frp-talsmannen understreker at en betydelig andel fra andre partier også sier seg enige i undersøkelsens spørsmål.

- Halvparten av Høyre-velgerne og en tredjedel av Ap-velgerne svarer at de mener muslimsk innvandring utgjør en fare. Når vi tenker på hvor store disse partiene er, snakker vi om en betydelig andel av befolkningen.

- Uhyggelig

Keshvari understreker at han synes det er uhyggelig at så mange nordmenn ser på muslimer som en fare.

- Majoriteten er ikke terrorister eller potensielle sådanne, sier han.

Når det er sagt, mener Frp-talsmannen at de store norske paraplyorganisasjonene for muslimer, som Islam Net og Islamsk Råd, må bære mye ansvar for nordmenns negative oppfatning av islam.

- De har f.eks. invitert hatpredikanter hit, som er utestengt fra andre land. De er blitt tvunget fra skanse til skanse f.eks. når det gjelder å ta avstand på drap på homofile. Dagen etter Paris-angrepet sto generalsekretæren i Islamsk Råd på Dagsrevyen og hånflirte og gjorde seg selv og muslimene til ofre for terroren, sier han.

(Dagbladet): England Patriots møter regjerende mester Seattle Seahawks i Super Bowl 1. februar i Phoenix, Arizona. Det har vært en lang vei for begge lag, og for en av spillerne har veien vært veldig spesiell.

Seattle Seahawks-spiller Landon Cohen parkerte nemlig biler for inntil fire uker siden, for å få endene til å møtes.

Sammen med to livslange venner drev han en parkeringstjeneste i byen Spartanburg, med mottoet «Vi løper fort og kjører seint».

Kort og godt går tjenesten ut på å parkere folks biler mot en liten betaling. Personen som parkerer bilene kalles en «valet».

- Det har vært en fin liten tur, sier Cohen om tiden frem mot Super Bowl.

Telefon ut av det blå

I begynnelsen av januar kom det en telefon rundt midnatt fra Seattle Seahawks, som ønsket 28-åringens tjenester i NFL. Det til tross for at han ikke hadde vært i troppen til et eneste lag i løpet av inneværende sesong.

Grunnen til at Seahawks ønsket Cohen, var fordi Jordan Hill pådro seg en kneskade 4. januar.

- Landon var en veldig aktiv spiller. Vi hadde fulgt med ham, uttalte Seattle Seahawks-trener Pete Carroll da Cohen ble hentet, ifølge Yahoo Sports.

Og klubben ble ikke skuffet. Cohen har gjort sakene sine svært bra når han har fått spilletid. Han taklet blant annet Green Bay Packers quarterback Aaron Rodgers tidligere denne sesongen.

Mange klubber

Defensive tackle Cohen har signert for, og blitt frigitt av, ikke mindre enn åtte klubber i løpet av sju år. Han har jobbet i parkeringstjenesten mesteparten av tiden de siste tre årene.

I 2012 signerte han for klubben Philadelphia Eagles, bare for å bli kastet ut av samme klubb dagen etter. Usikker på sin NFL-fremtid, bestemte derfor Cohen seg for å starte sitt eget selskap sammen med barndomskameratene Jeffrey Dawkins og Terence Dawkins.

- Det er galskap. For noen uker siden parkerte han biler. Nå spiller han i Super Bowl. Det er galskap, sier Terence Dawkins.

Landon Cohen spilte nesten hele 2013-sesongen for klubbene Dallas Cowboys og Chicago Bears, men gikk hele tiden tilbake til parkeringsjobben da jobben i NFL var unnagjort. Han signerte også for Buffalo Bills i 2014, men ble droppet før den vanlige sesongen startet.

Lever livet

Han trente i stedet om morgenen, og parkerte biler om kvelden.

- Jeg lever bare livet mitt, sier Cohen, som sier Super Bowl er «stort», men at han ønsker å gjøre «større ting» i livet.

På spørsmål om hva som er større enn Super Bowl, svarer Cohen ifølge klubbens egen hjemmeside:

- Det spørs hvordan du ser på livet.

2. februar kan han parkere biler med en Super Bowl-ring på fingeren.

(Dagbladet): Politiet går nå ut med navn og bilde på den sju år gamle gutten som forsvant fra Bowlinghallen i Molde tidlig mandag kveld.

Han heter Gabrielius Bumbulis, er født i Litauen og har et europeisk utseende. Gutten er cirka 130 cm høy, slank, har kort mellombrunt hår, brune øyne og snakker nordmørsdialekt, skriver politiet i en pressemelding.

Sjuåringen hadde på seg en blå collegejakke med glidelås og supermannlogo i front, blå joggebukse med noe hvit skrift og et grønt merkle på høyre lår, svarte sokker og bowlingsko i rødt, hvitt og blått.

Andre politidistrikt er varslet, og gutten er etterlyst både nasjonalt og internasjonalt. Politiet i Nordmøre og Romsdal har bedt om bistand fra Kripos i forbindelse med etterforskningen.  

Politiet sa tidligere i kveld til Dagbladet at gutten kan ha blitt kidnappet.

- Vi kan ikke utelukke at han er bortført mot sin vilje. Det er forhold rundt en del observasjoner som vi har gjort, som gjør at vi har mistanke om det, sier pressekontakt ved ved Nordmøre- og Romsdal politidistrikt, Alf Stormo, til Dagbladet

Politiet ønsker tips fra publikum. Ta kontakt med politiet på telefonnummer 02800.

(Dagbladet): Bergit Loen Hatlenes (85) er å se i kveldens Dokument 2  på TV 2. Loen Hatlenes fra Selje i Sogn og fjordane hevder hun har hatt såkalte varme hender siden hun var lita jente. Og at det er en evne hun har arvet fra tidligere generasjoner i familien.

- Jeg føler ingenting, jeg har alltid vært slik, og vet ikke hvordan det er å være annerledes. Jeg har holdt på med healing i over 60 år, så det har nok blitt et hundretalls behandlinger opp gjennom, hevder Loen Hatlenes overfor Dagbladet.

Hun har vanskelig for å beskrive evnen sin. Ifølge Loen Hatlenes har hun alltid kalde hender helt til hun begynner å behandle.

- Jeg bruker hendene mine og ingenting annet. Resten ligger i kroppen min, og det er klart at det tar på kreftene. Derfor hjelper jeg kun når jeg føler for det. Når en er over 80 år kan en ikke holde på med det hele tiden, sier hun.

Ifølge Loen Hatlenes reagerer de hun behandler på forskjellige måter.

- Noen kjenner en strømming gjennom kroppen, mens andre blir søvnige. Mesteparten blir trøtte og må legge seg etter behandling,  hevder hun.  

- Kan ikke heale alle

Loen Hatlenes innrømmer imidlertid at hennes såkalte varme hender ikke kan heale alle.

- Jeg behandler det meste av sykdommer, også de man egentlig ikke kan bli frisk av, hevder hun.

- Forstår du at noen ikke har tro på det du gjør?

- Slik er det med alle yrker. Det er ikke alle som har tro på mange andre ting heller. Men de som har følt det på kroppen tror på det. Pessimister får være det, jeg bryr meg ikke om kritikk.

- Du sier du har tatt betalt for noen av behandlingene du gir. Forstår du da at noen kan se på det som svindel?

- I senere tid har jeg begynt å ta litt betaling for noen av behandlingene, men at det er svindel har aldri vært noe emne.

- Vanskelig som liten

Loen Hatlenes’ påståtte evner var ifølge henne en påkjenning i oppveksten. Da hun var liten var det sett på som tabu, og ikke noe man pratet om, forteller hun. Men hun har alltid hatt en trang for å bruke den evnen hun påstår at hun har.

- Det har vært en tradisjon i familien i alle år, og når du har slike evner vil du hjelpe folk. Men går det lenge mellom hver hang jeg bruker dem, bygger det seg opp i kroppen, hevder Loen Hatlenes.

En nordmann i 80-årene, som hevder å ha varme hender, er Joralf Gjerstad. Han er bedre kjent som Snåsamannen. Men Løen Hatlenes ønsker ikke å la seg sammenlikne med ham.

- Vi arbeider på to vidt forskjellige måter, så jeg sammenlikner meg slettes ikke med ham. Han har ingenting med meg å gjøre, sier hun.

Flere skeptikere

Human-Etisk Forbund har hatt kampanjen «Ingen liker å bli lurt», som går ut mot «klarsynte, alternativmedisinere, krystallhealere og andre som utnytter folks tvil, sorg og håp med grunnløse påstander». Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, mener flere bør bli kritiske til fenomener som healing. Ifølge ham har dette også skjedd, blant annet etter NRK-programmet Folkeopplysningen.

- Det finnes grenser for hva man kan love og hvilke sykdommer man uten vitenskapelige bevis kan påstå at man kan helbrede. Dette er et område som roper på mer kritisk tenkning. Det er en bedre vei å gå enn å forby veldig mye, sier Brun-Pedersen til Dagbladet.

Han mener det gjenstår håndfaste vitenskapelige bevis for at healing virker.

- Pussig nok har ingen til nå vært villige til å underkaste seg vitenskapelige tester av det de driver med.

Lei påstander om overnaturlige evner

Professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, har skrevet boka «Snåsakoden». Han er lei påstander om overnaturlige evner.

- Det har vært mange opp gjennom årene, og de har alltid kokt bort i kålen når de blir utsatt for forsøk på dokumentasjon. På samme måte som vi ikke lenger snakker om huldra, tusser og troll, burde vi også slutte så snakke om dette. Det at mange sier de føler seg hjulpet betyr ingenting. I medisinens historie er det liten sammenheng mellom hvor effektiv en behandling er og hva folk mener om den, sier han til Dagbladet.