bilindustrien

(Dagbladet): Den frittalende og kontroversielle Sarah Palin (50) har sagt at hun «virkelig vurderer å stille som presidentkandidat i 2016». Kampen til toppen av republikanernes kandidatbunke er tøff.

- Det er vel en 15 til 20 stykker som vurderer å stille. Og hun er ikke akkurat øverste hylle. Hun er jo ikke direkte glup, Palin er ganske grunn og kunnskapsløs, sier historiker og tidligere professor i Nord-Amerika-studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, til Dagbladet.

Men demokratene applauderer Palins kamp mot toppen.

- Sarah Palin sier hun virkelig vurderer å stille til presidentvalg i 2016. Fortell henne at det er noe du virkelig er interessert å se også, skriver det demokratiske partiet i en pressemail.

- Tilbake fra de døde

Palin var den første kvinnen som noensinne ble guvernør i Alaska, før hun ble verdenskjent som John McCains noe overraskende visepresidentkandidat i 2008. De tapte mot Obama, og flere ganger har det blitt spådd at Palins politiske karriere er over.

- Jeg hadde ikke trodd at hun kunne bli brakt tilbake fra de døde. Jeg har jo tatt feil før, men jeg har vondt for å skjønne at hun skal være en seriøs kandidat. Den respekten jeg har igjen for den amerikanske nasjonen vil forsvinne dersom Palin bli valgt som president, sier Moen til Dagbladet.

Men den tidligere Alaska-guvernøren har gitt mang et hint om at hun vurderer å kaste seg inn i kampen om verdens mektigste jobb. Palin har de siste åra markert seg sterkt i den konservative linja, med støtte fra Tea Party-bevegelsen, og bruker ikke å legge noe imellom når hun holder sine politiske taler.

«Om jeg var president, ville vanntortur vært slik vi døpte terrorister», sa hun blant annet på årskonferansen til National Rifle Association (NRA) i fjor.

- Hun har oppslutning blant to typer konservative. Det er de informerte, som gjerne vil bruke henne for det hun er verdt, for å spissformulere hennes og deres ideologi. Også er det andre som ser på henne som en kjendis, medieperson og et vakkert ytre. En av gutta, sier Moen.

Har kastet seg inn i kampen

Det er ikke presidentvalg før i 2016, men kampanjene har allerede startet. Her kan du noen av dem som kan stille.

- De fleste som stiller som presidentkandidater har støtte fra Tea Party-bevegelsen (som Palin red.anm.), og det betyr jo at de ikke er valgbare som president. Det er for i utakt med den jevne amerikaner, sier Moen.

Han sier det har vært en trend siden 60-tallet at demokratene har nominert kandidater som har vært for langt ute til venstre. Og som dermed har hatt lite oppslutning i befolkningen og har tapt valg. Men nå er det republikanerne som driver ut mot siden – og nominerer folk som er «for langt ute på høyresiden», sier Moen.

- Selv om Romney var ganske moderat, så var jo han langt til høyre for den jevne amerikaner, sier professoren.

Mitt Romney tapte presidentvalget mot Obama i 2012, men har varslet at han kan stille til gjenvalg nå. Det samme har Florida-guvernør Jeb Bush – som regnes som mer moderat – og New Jersey-guvernør Chris Christie.

- Det gjør at partiets troverdighet slår sprekker når de ikke har seriøse kandidater som virkelig markerer seg. Det kan jo skje en del før valget, men det er bare to år igjen, sier Moen.

- Men så lenge Hillary Clinton ikke vil si et definitivt ja eller nei, så vil ikke andre demokrat-kandidater komme på banen – for de vil jo ikke fornærme dronninga. Så lenge det er uavklart der, så kommer republikanerne unna med litt rot også, legger han til.

- Ble avslørt i 2008

Imens de jobber med sin egen valgkamp, applauderer demokratenes Palins uttalelser om å kaste seg inn i presidentkampen.

- Framgang for seg selv er jo bra, men motpartens elendighet er også brukbar. Hun bidrar jo ikke akkurat positivt til det republikanske parti, hun tegner mer en karikatur av dem, sier Moen.

En avgjørende faktor fram mot valget, kan bli hvordan republikanerne nå håndterer at de kontrollerer både Senatet og Representantenes hus.

- De må jo levere nå. Hvis ikke så begynner folk å lure på om de ikke kan styre, men bare være i opposisjon. Hvis kongressen dummer seg ut og ikke får til noe, så vil det reflektere tilbake på den republikanske presidentkandidaten, sier Moen.

Han har veldig klare meninger når det kommer til Palins eventuelle presidentkandidatur.

- Når en person som Palin kan få gehør, så viser det at amerikanerne er fordummet. Folk leser ikke aviser lenger. De forstår ikke viktige samfunnsprosesser, og blir da lett manipulert. Jeg har sagt det før og: For første gang så har amerikanerne en generasjon som er dummere enn sine foreldre. De er jo intelligente og gode på data og lignende, men de skjønner ikke hvordan kongressen fungerer, for eksempel, sier Moen.

• Les også: Christie, Bush og Romney i republikansk trekantdrama bak lukkede dører.

RØROS (Dagbladet): I morgen starter NM på ski i Røros med 10 og 15 kilometer fri teknikk.

10-kilometeren er det eneste rennet Therese Johaug og Marit Bjørgen kommer til å gå under NM, mens Heidi Weng ser for seg at hun skal gå alle fire distansene.

I ettermiddag stilte de tre damene, som i år har vært de suverent beste langrennsløperne i verden, til en felles pressekonferanse i NM-byen.

Det ble en munter seanse.

- Du satser vel på å slå Marit i morgen?, fikk Heidi Weng spørsmål om.

- Nei, det får vente til VM, svarte Weng kontant, før hun utropte Johaug til storfavoritten i de kuperte løypene på Røros.

Marit Bjørgen har 17 NM-gull i skapet hjemme på Rognes, og går sånn sett ikke glipp av noen nye opplevelser ved å stå over to individuelle renn i årets NM.

Likevel fikk langrennsdronninga spørsmål om hun ikke får dårlig samvittighet overfor de yngre løperne når hun slår dem hver eneste gang.

- Nei, det er en god følelse å holde dem bak meg. Heidi kaller meg for gamla også, så jeg har I hvert fall ikke dårlig samvittighet for å slå henne, smilte Bjørgen.

Klokka 10.45 går jentene 10 kilometer fristil i NM. Så reiser Johaug og Bjørgen på høydeopphold i Seiser Alm som en del av VM-oppladningen, mens Weng fortsetter NM ut helgen før hun reiser til samme sted.

VM-troppen til Falun offentliggjøres lørdag ettermiddag.

(Dagbladet): – Det virker på oss som at norske lover ikke gjelder for utenlandske arbeidstakere som står alene, sier prosjektleder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Belinda de León.
 
SEIF er en frivillig organisasjon som bistår flyktninger og innvandrere med alt fra Nav, skole, oppholdstillatelse til tvangsekteskap og æresrelatert vold. Men de siste åra har en større og større del av arbeidet gått til arbeidskriminalitet og sosial dumping.
 

Eksplosiv økning

Mens SEIF i 2013 hadde 272 henvendelser som gjaldt arbeidskriminalitet, så viser foreløpige tall at SEIF hadde over 400 henvendelser om dette i 2014. Og økningen fortsetter: I januar har Oslo-kontoret til SEIF så langt hatt 22 saker, mer enn én ny sak for hver arbeidsdag.

- Vi drukner i arbeidskrimsaker, sier de León, som i løpet av de femten åra hun har jobbet i SEIF aldri har opplevd at det har vært så ille som det er nå.
 
- Vi ser uverdige arbeidsforhold, trusler mot ansatte som forsøker å si fra og luselønn helt ned til 30, 50 kroner i timen, sier de León.
 

De som er på bunn

SEIF har seks kontorer, Bergen, Kristiansand, Ålesund, Stavanger, Trondheim og Oslo, og 17 ansatte. Nå er kapasiteten sprengt, ifølge de León.
 
- Jeg er usikker på om vi over lengre tid vil være i stand til å bistå de stadig flere som henvender seg til oss hvis vi ikke får flere midler, sier hun. I dag får organisasjonen 1,85 millioner kroner over statsbudsjettet.
 
Prosjektleder Georg Schjerven Hansen har jobbet i SEIF i nærmere ti år, og mener Norge har blitt delt inn i tre klasser.
 
- På toppen finner vi den norske befolkningen, under finner vi arbeidsinnvandrerne og på bunn ser vi de papirløse, sier Hansen. Han mener Norge i stadig større grad begynner å likne på land som Kuwait og Qatar.
 

- En ny tjenerklasse

- Vi har fått en helt ny tjenerklasse i Norge. Folk som får beskjed om at de ikke har rett til noen ting. De skal bukke og takke, og være glad for at de i det hele tatt er her, sier Hansen.
 
De León sier mange europeiske arbeidsinnvandrere blir sjokkert når de opplever forholdene i Norge.
 
- Flere velger å reise tilbake. De sier at det er bedre å tjene et par hundre euro i måneden i Spania enn å bli behandlet som slave i Norge, sier de León. Men ikke alle kan velge å reise hjem.
 
- Flere av dem som kommer hit har brukt sine siste penger på å etablere seg i Norge og er fullstendig avhengig av den lille inntekten de har. Med kort botid i Norge har man ofte ikke krav på dagpenger eller andre ytelser. Da blir det enda lettere å presse dem til å tåle uverdige forhold. De har for mye å tape hvis de sier nei, sier de León.
 

- Tenker ikke på ofrene

13. januar vedtok den blåblå regjeringen 22 tiltakspunkter mot arbeidslivskriminalitet. Men SEIF mener at det mangler fokus på den viktigste gruppen; ofrene.
 
- Det er mange gode tiltak som setter søkelyset på arbeidslivskriminalitet, men det viktigste tiltak mangler, nemlig å gi ofrene bistand til å hevde sin rett, sier Hansen.
 
For å bekjempe problemet må regjeringen samarbeid med de frivillige organisasjonene som har direkte kontakt med ofrene, mener SEIF.
 
- Vi har jobbet med dette i årtier, og vet hvor skoen trykker. Man løser ikke det problemet alene med politiet og etater. De frivillige organisasjonene MÅ også spille en rolle, sier leder for SEIF, Gerd Fleischer.
 
De León vil gjerne invitere arbeidsminister, Robert Eriksson (Frp), til SEIF for å møte de som blir rammet av kriminaliteten.
 
- Da vil også ofrene kunne forklare hvordan det er å være midlertidig ansatt gjør det enda vanskeligere å heve sine rettigheter overfor arbeidsgiver, sier de León.

(Dagbladet): Finansminister Siv Jensen (Frp) snur: Hun er ikke lenger villig til å bryte menneskerettighetene i Krekar-saken. Det sa hun fra Stortingets talerstol i dag. 

- Som finansminister kan jeg slå fast at regjeringen legger Grunnloven og norsk lov, herunder menneskerettsloven, til grunn for sitt arbeid, sa hun.

Avklaringen kom som svar på et skriftlig spørsmål fra SV-leder Audun Lysbakken under Stortingets ordinære spørretime. Han viste til at finansminister denne tidligere denne måneden svarte bekreftende på om hun var villig til å bryte menneskerettighetene for å sette Krekar i forvaring.

– Det er et oppsiktsvekkende svar. Respekt for menneskerettighetene er jo det fundamentale skillet mellom det norske myndigheter skal stå for, og den fundamentalismen som Krekar representerer. Vil statsråden endre sitt svar, og med det bekrefte at regjeringen ikke er villig til å sette menneskerettighetene til side? lød SV-lederens spørsmål.

Frp-Siv står på sitt

Siv Jensens avklaringen kom likevel med et slags forbehold. Hun understreket at hun møter i Stortinget som finansminister, og at partilederen Siv Jensen fortsatt mener det Frp alltid har ment.

- Vår politikk og våre løsninger ligger fast. Og med bakgrunn i det denne saken gjelder, så har jeg lyst til å slå fast de to forholdene vi alltid har vært opptatt av. Det ene er at utsendelsesvedtaket skal effektueres så fort forholdene ligger til rette for det. Og det andre er at inntil utsendelse kan effektueres, så må vi ha på plass løsninger som trygger samfunnets interesse, sa hun.

Lysbakken var ikke helt fornøyd med det:

- Det er av svært stor betydning at vi ikke har en regjering som sier to forskjellige ting om sitt syn på noe så grunnleggende for det norske demokratiet som menneskerettighetene. Derfor er det spesielt om Siv Jensen forbeholder seg retten til å si en ting i stortingssalen og noe annet utenfor, sa han før han spurte om regjeringen kommer til å snakke med én stemme om menneskerettighetene framover.

- Regjeringen har én politikk, svarte Jensen før hun siterte fra Frp’s partiprogram der det heter at partiet for grunnleggende menneskerettigheter.

- Men Fremskrittspartiet er også for å løse de nye sikkerhetsutfordringene Norge og Europa står overfor, og jeg håper i det minste at også Lysbakken er for å finne løsninger av hensyn til borgernes sikkerhet, avsluttet hun.

- En flau sak

Da statsråden møtte pressen like etter spørretimen, ville hun verken svare ja eller nei på om hun er villig til å bryte menneskrettighetene, noe hun tidligere har svart på ja på to ganger tidligere.

-  Jeg mener jeg har vært klokkeklar. Vi forholder oss til menneskerettighetene. Grunnleggende menneskerettigheter tukler man ikke med, sa hun.

Overfor Dagbladet slår Lysbakken fast at finansministerens svar ikke er er særlig oppklarende.  

- Det var et forsøk på tilbaketog, som endte i pinlig uklarhet. En flau sak for regjeringen, sier han.

Det var som opposisjonspolitiker i 2009 Frp lederen for første gang gjorde det klart hvor langt hun er villig til å gå i Krekar-saken.
 
– I aller ytterste konsekvens er jeg villig til å bryte menneskerettighetene for å få mulla Krekar ut av landet, sa hun til NRK Dagsrevyen den gang. 

I et TV 2-innslag 16. januar fastholdt Jensen altså standpunktet, da hun svarte kontant «ja» på spørsmål om hun er villig til å «sette menneskerettighetene til side» for å få satt Krekar i forvaring.

I etterkant har både statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Anders Anundsen (Frp) slått fast at norske regjeringer må følge det norske lovverket, som også menneskerettighetene er en del av.

Nedfelt i Grunnloven

Både i Høyre og Frp’s regjeringsplattform og i regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre heter det at henholdsvis regjeringen og samarbeidspartene «vil arbeide for demokrati og menneskerettigheter». Menneskerettighetene er også tatt inn i den norske Grunnloven.

Arbeiderpartiet har likevel stilt et skriftlig spørsmål til statsminister Erna Solberg (h) der justiskomiteens leder Hadia Tajik spør om «statsministeren kan forsikre at menneskerettighetene ligger til grunn for regjeringens – og alle statsrådenes arbeid».

Det spørsmålet har statsministeren overlatt til finansministeren å svare på.

Krekar er enn så lenge verken sendt ut av landet eller ut på landet. Denne uka skal Oslo tingrett avgjøre om vedtaket om å ilegge Krekar meldeplikt og tvunget opphold på i Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag er lovlig eller ikke.
 

Frp-grasrota vil bryte menneskerettigheten

En rundspørring Dagbladet har gjennomført blant Frp’s medlemmer og tillitsvalgte viser at et klart flertall på Frp-grasrota er villig til å bryte menneskerettighetene i Krekar-saken.

Av de rundt 500 Frp-erne som har besvart undersøkelsen, svarer 65,3 prosent at de er villige til å bryte menneskerettighetene for å sende mulla Krekar ut av landet. Bare 23,1 prosent er ikke villig til dette. Resten har svart «vet ikke».

Ulf Leirstein, Frp’s justispolitiske talsmann, mener tallene først og fremst speiler en utålmodighet i partiet, som han også deler.
    
– Det er ikke et eneste menneske i Frp som er villig til å bryte menneskerettighetene slik de selv forstår dem. Men menneskerettighetene er jus og, som alle lover, gjenstand for tolkning. Det er derfor vi har domstoler. Men hvis man tar utgangspunkt i medias svart/hvitt-framstilling, som heller ikke jeg deler, så er svaret: Ja, han burde blitt sendt ut i morgen, har han sagt til Dagbladet.