bilindustrien

French fikk påvist malaria i forrige uke, og ble innlagt tirsdag kveld.

– Dette er veldig bra. Og det kan virke som at fengslet han soner i faktisk har sett at han trenger behandling utenfor fengslet nå, sier Graasvold til P4.

Graasvold forteller at French har vært alvorlig syk i over ett år, og at det ikke er gunstig at malaria kommer på toppen av dette.

– Jeg er glad for at han nå får ordentlig behandling. Sykehuset har behandlet mange for malaria tidligere, så dette er de gode på.

French ble pågrepet 3. august i fjor da han forlot en leilighet uten vakt og uten tillatelse. Dette skal ha blitt oppfattet som et rømningsforsøk av myndighetene i Kongo.

– Jeg er ikke bekymret for at han skal rømme fra sykehuset. Forholdene på sykehuset er jo bedre enn i fengsel, og han vil jo bli frisk, sier Graasvold.

– Det er dessuten stor oppmerksomhet rundt French når han er ute av fengslet, og det er nok svært mange vakter på sykehuset som passer på at han er der han skal være, sier advokaten.

(NTB)

(Dagbladet): Som 17-åring måtte Deeyah Khan flykte fra Norge (krever innlogg), etter langvarig trakassering av konservative krefter i det pakistanske miljøet. På den tiden var hun best kjent som musiker og sanger Deepika Thathaal. Det har gått 20 år, men bare ti ganger har hun besøkt hjemlandet. Nå lover hun å komme tilbake oftere.

Til helga arrangerer Deeyah Khan en samling på Riksscenen i Oslo, kalt «World Woman». Her inviteres noen av dem hun mener er verdens sterkeste, tøffeste og modigste kvinner.

Poenget er ifølge Khan å gi disse kvinnene en scene hvor de kan snakke fritt, og dele sine historier og erfaringer om viktige tema som ytringsfrihet, vold mot kvinner og terrorisme.

- Jeg gleder meg veldig. Kvinner jeg har møtt de siste 20 årene har alle sagt at det vanskeligste ved det å stå for sine meninger, er ensomheten og følelsen av å stå alene. Jeg har også kjent det i mitt eget liv, så jeg ønsker med dette å si at vi nordmenn kan stå i solidaritet med disse menneskene.

- Jeg skjønner godt at det er viktig å gi spalteplass til dem som utøver vold, men like viktig er det å høre dem som står på den andre siden – særlig kvinnestemmer, sier Khan til Dagbladet.

- Viktig å arrangere i Norge

Hun er en dedikert menneskerettighetsaktivist som kjemper for ytringsfrihet og minoritetkvinners rettigheter. Ifølge henne har alt hun jobber med og tror på bakgrunn fra oppveksten hennes i Norge. Derfor har det vært viktig for henne at arrangementet finner sted nettopp her.

Med seg på scenen til helgen har hun 50 talere fra verden over, og blant dem er tidligere fredsprisvinner Shirin Ebadi. Richard Branson er blant dem som gjerne skulle deltatt, men som ikke har mulighet. Han uttrykker likevel sin solidaritet og støtte i forbindelse med helgens arrangement. Se videohilsenen hans i saken.

Også kvinner som i likhet med Khan har blitt drapstrua, kommer til arrangementet.

- Det er alltid noen som ikke liker det du driver med, og som vil at du ikke skal gjøre det. For meg er det viktigere å følge hjertet mitt, og si å gjøre det jeg mener er viktig og løfte frem temaer som jeg brenner for. Jeg var redd da jeg var 17, men nå er jeg vant til det, innrømmer hun, og legger til:

- Jeg måtte stå helt alene, og det er en av grunnene til at det er viktig for meg å være der for andre. Jeg velger å stå med disse kvinnene, fordi jeg vet hvor tøft det er.

Mer dialog

Terrorangrepet i Paris i begynnelsen av januar er også en av grunnene til at Khan arrangerer World Woman. Hun mener verdenssamfunnet trenger mer dialog og mer fokus på ytringsfriheten.

- Nå er det viktig at vi bygger broer, og ikke skyver hverandre unna. Vi må støtte ytringsfriheten, men også sørge for at frykt, hat og rasisme ikke får slått rot. Alle meninger må få komme frem uansett om vi liker dem eller ikke er enige, slår Khan fast.

I 2013 vant hun Emmy for dokumentarfilmen «Banaz». Filmen ble blant annet vist for FN i fjor. Emmy-prisen har gitt henne mulighet til å gjøre mer.

- Det har endret livet mitt. Nå kan jeg ta opp flere temaer, og har fått en sterkere stemme. Da er det viktig for meg å ta ansvar, sier Khan. 

For tiden jobber hun med en ny dokumentar, men alt hun ønsker å røpe er at den handler om radikalisering.

- Det viktige er poenget med alt jeg gjør. Jeg vil prøve å åpne hjerter og få frem folks stemmer og perspektiver som vanligvis ikke blir sett og hørt. Jeg kommer til å fortsette å lage filmer og arrangere events. Poenget er å engasjere, sette spørsmålstegn og fasilitere dialog, selv om formidlingsverktøyet varierer.

Men ny musikk kommer hun ikke til å gi ut.

- Nei, det er lenge siden, og et gammelt kapittel for meg. Og det er en lettelse at jeg ikke gjør de lenger. Jeg jobber heller med andres plater, avslutter hun.

(Dagbladet): Han opplever at media og opposisjonspolitikere retter baker for smed i Krekar-saken.

-Jeg oppfordrer alle til å slutte å skyte på justisminister Anders Anundsen. Det er Stortinget som har satt seg selv sjakk matt i sin forståelse av lovverket, sier Frp-nestlederen.

- Når Krekars advokat, Brynjar Meling, begynner å snakke om riksrett, så må den i så fall rettes mot Stortinget, sier Per Sandberg.

Politiets oppgave

- Stortinget vedtar lovene, derfor nytter det ikke å gi regjeringen skylda, hevder Frp-veteranen og viser til instruksen fra justisministeren.

Justisministeren har tatt i bruk det eneste verktøyet Stortinget har gitt ham – Arbeiderpartiets forslag, utlendingsloven § 105 (meldeplikt/bestemt oppholdssted) overfor personer som utgjør en trussel mot nasjonal interesse. Hadde imidlertid Stortinget vedtatt FrPs forslag, hadde justisministeren hatt et annet verktøy, sier Frp-nestlederen.

- Og, det er jo ikke Stortinget eller regjeringen som pålegger hvor Krekar skal bo, det er politiets oppgave, sier Per Sandberg.

- Jeg etterlyser at journalister, presse/media tar et voksenkurs vedrørende maktfordelingsprinsippet, og ikke minst tar opp den store debatten i kjølvannet av Paris og de nye trusselvurderingene i Norge. Ingen diskuterer det enorme paradokset at Stortinget ikke har tatt ansvar for å sikre oss mot at potensielle terrorister og personer som er en grunnleggende fare for rikets sikkerhet går fritt. Vi har rett å slett ikke virkemidler for å sikre oss mot terror, sier Frp-nestlederen.

Nedstemt

Per Sandberg holder fast på sine uttalelser fra opposisjon, og mener Frp ikke har grunn til å ta selvkritikk.

- Vi måtte regne med å få høre at vi møter oss selv i døra. For meg er det helt greit. Sånn er det å gå fra opposisjon til posisjon for alle partier.

- Vår primærpolitikk innebærer at Krekar sendes ut. Derfor fremmet vi de nødvendige forslag om å sette ham i forvaring, i 2005, 2006, 2009 og 2013. Vi ble nedstemt hver gang, av samtlige andre partier. Vi har foreslått lovendringer som våre politiske motstandere mener bryter med menneskerettighetene. Selv om de støttes av juseksperter, så kan ingen vite sikkert om det er brudd på menneskerettigheter før det er prøvd, sier Per Sandberg.   
 

Statrådjakt

Han misliker sterkt omfanget av kritikken mot justisministeren.

-Jeg sa det på interne Frp-møter allerede i november at media var på statsrådjakt og at det var Anders Anundsen som skulle tas. Han gjorde en fantastisk jobb som statsråd, noe media merket seg. Da er det helt naturlig at han angripes. Høyre har opplevd det samme, Arbeiderpartiet og de andre partiene også.

- Sann mine ord: Når media er ferdig med justisministeren, skal samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tas. Han har standing, ei politisk stjerne, som gjør jobben sin. Derfor er det snart hans tur.

- Nå håper jeg at Stortinget vil ta det ansvar som tilligger den lovgivende makt. Dette handler ikke bare om Krekar, det handler om den trusselen som vokser dag for dag, med IS og fremmedkrigere fra hel Europa.  

(Dagbladet): Kronprins Haakon måtte tåle kritikk etter at han reiste til Saudi-Arabia for å overbringe kondolanser i forbindelse med kong Abdullahs død.

Statsledere fra hele verden har tatt turen til det omdiskuterte landet på den arabiske halvøya.

Løst hår ble snakkis

Blant dem er den amerikanske presidenten Barak Obama. Han reiste til Saudi-Arabia sammen med sin kone Michelle, og heller ikke hans besøk har unngått å skape overskrifter.

Det er riktignok ikke presidenten selv som har fått Twitter til å koke det siste døgnet.

Snarere er det førstedamen, Michelle Obama, som har vært det store samtaleemnet etter at paret landet i Saudi-Arabia på tirsdag.

Det vekket stor oppsikt da det viste seg at hun valgte å ikke dekke til håret sitt, skriver Al-Ahram. Mens saudiarabiske kvinner er forventet å kle seg i svart fra topp til tå, bar førstedamen en blå bluse, med en mønstrete jakke over.

Egen hashtag

På Twitter ble hashtagene #?????_??????_????, og den engelske varianten #Michelle_Obama_NotVeiled, raskt populære.

Mens noen kritiserer Michelle Obama for å ikke respektere andres kultur, hyller andre henne for å stå fast ved de liberale verdiene.

Ifølge al-Ahram blir det trukket paralleller til et moskebesøk førstedamen gjennomførte i Indonesia, den gang med håret skjult under et sjal. Dermed mener noen at hun burde gjort det samme av respekt til avdøde kong Abdullah.

Andre påpekte at forsto at parets besøk var veldig kort, og oppfordret andre til å ikke kritisere kongedømmets viktigste alliansepartner.

Kong Abdullah døde fredag, etter å ha vært innlagt på sykehus i flere uker med en lungeinfeksjon. Kronprins Salman ble umiddelbart innsatt som landets nye konge.

(Dagbladet): En nordmann er meldt savnet i Stockholm. Steinar Bergh ble sist observert 24. januar, skriver Telemarksavisa.

Skulle på sportsarrangement

Nordmannen ble sist ble sett da han forlot en leilighet ved Götagatan 60, som ligger i Södermalm. Klokka skal da ha vært rundt 01.45 på natta.

Bankkortet hans ble igjen i leiligheten.

29-åringen var i Sveriges hovedstad sammen med to arbeidskamerater, og de skulle blant annet se et sportsarrangement lørdag.

Bergh, som opprinnelig er fra Siljan i Telemark, men bor i Tønsberg, hadde sms-kontakt med samboeren sin i ett-tida natt til lørdag.

Undersøker overvåkningskameraer

Nordmannen har diabetes 1, og er avhengig av daglig medisinering.

Tønsberg Blad skriver at politiet har gjort kontroller på sykehus, men de har ikke funnet spor etter nordmannen.

Flere hoteller har også blitt kontaktet, og politiet undersøker om overvåkningskameraer kan ha fanget opp 29-åringen, ifølge avisa.

Politiet ønsker tips

Mandag ettermiddag sendte politiet i Stockholm ut en savnetmelding. Svenske aviser har også etterlyst Bergh med navn og bilde.

29-åringen beskrives som slank, cirka 170 centimeter høy og han har kort brunt hår. Han hadde på seg blå skjorte, blå jeans og mørkeblå jakke da han forsvant.

Den svenske organisasjonen Missing People Sweden har engasjert seg i forsvinningen, og frivillige leter etter nordmannen.

Vet du noe om saken, ta kontakt med stockholmspolitiet på telefon +46 77 114 14 00.

(Dagbladet): En person satt fastklemt etter en bilulykke på Fylkesvei 115 i Våler.

Klokka halv syv onsdag morgen meldte politiet i Østfold at føreren var ute av bilvraket.

- Fører av personbil frigjort og tas hånd om av ambulansepersonell. Ved bevissthet, skriver de på Twitter.

Bilføreren er fløyet til Ullevål universitetssykehus. Han klager på smerter i knær og hofter.

- I og med at han har sittet fastklemt er det viktig å sjekke for indre skader også, opplyser operasjonssentralen.

Føreren av lastebilen er fraktet til legevakta i Moss for en sjekk.

Dagbladet snakket med politiet i sekstida var personen fortsatt fastklemt.

- Det har vært en kollisjon mellom en personbil og lastebil i svingene før Svinndal på vei mot Moss. Føreren i personbilen sitter fremdeles fastklemt. Vi vet foreløpig ikke noe om tilstanden hans, men han er våken, sa operasjonsleder Villy Meier.

- Føreren av lastebilen er ute av bilen og klager over smerter i beina. Nødetatene er på stedet.

Politiet vet ikke hva som har forårsaket ulykken.

(Dagbladet): En nordmann er meldt savnet i Stockholm. Steinar Bergh ble sist observert natt til søndag 25. januar, skriver Telemarksavisa.

Skulle på sportsarrangement

Nordmannen ble sist ble sett da han forlot en leilighet ved Götagatan 60, som ligger i Södermalm. Klokka skal da ha vært rundt 01.45 på natta.

Bankkortet hans ble igjen i leiligheten.

29-åringen var i Sveriges hovedstad sammen med to arbeidskamerater, og de skulle blant annet se et sportsarrangement lørdag.

Bergh, som opprinnelig er fra Siljan i Telemark, men bor i Tønsberg, hadde sms-kontakt med samboeren sin i ett-tida natt til søndag.

Undersøker overvåkningskameraer

Nordmannen har diabetes 1, og er avhengig av daglig medisinering.

Tønsberg Blad skriver at politiet har gjort kontroller på sykehus, men de har ikke funnet spor etter nordmannen.

Flere hoteller har også blitt kontaktet, og politiet undersøker om overvåkningskameraer kan ha fanget opp 29-åringen, ifølge avisa.

Politiet ønsker tips

Mandag ettermiddag sendte politiet i Stockholm ut en savnetmelding. Svenske aviser har også etterlyst Bergh med navn og bilde.

29-åringen beskrives som slank, cirka 170 centimeter høy og han har kort brunt hår. Han hadde på seg blå skjorte, blå jeans og mørkeblå jakke da han forsvant.

Den svenske organisasjonen Missing People Sweden har engasjert seg i forsvinningen, og frivillige leter etter nordmannen.

Vet du noe om saken, ta kontakt med stockholmspolitiet på telefon +46 77 114 14 00.

(Dagbladet): I 2009 ble lederen av Boko Haram lagt i jorda og Nigeria feiret seieren over den farlige islamistgruppa. Fem år seinere har gruppa tatt et område på størrelse med Belgia.

Dette er historien om hvordan Boko Haram ble så farlige.

Hva er det de kjemper for?

Boko Haram ble grunnlagt i 2002 av en gruppe islamske ledere i Borno, en av Nigerias fattigste delstater. Men da var de ikke en terrorgruppe. De kalte seg «vestlig utdanning er synd» og var en sekt som ville opprette et kalifat med sharialover i Nigeria.

- Boko Haram har et idémessig fundament om at man må vende tilbake til en gullalder før vestlig innflytelse, før kolonitida og det moderne Nigeria, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Det skulle ta rundt fem år, før gruppa ble voldelig.

- De var en forkynnende bevegelse før. De hadde et hovedkvarter i Maiduguri med moskeer, skoler og innkvarteringsrom for tilhengere. Og de holdt seg til sitt. Men fra 2007 ble forholdet til politiet mer spent og Boko Haram angriper noen politistasjoner, sier Bøås.

Hæren svarte med å storme hovedkvarteret og drepe stort sett hele ledelsen. Mannen som startet Boko Haram, Mohammed Yusuf, var borte. Nigeria trakk et lettelsens sukk og trodde historien om Boko Haram var over.

Men den hadde så vidt begynt.

Hvordan ble de en av verdens mest fryktede islamistgrupper?

- Slike grupper har dukket opp i dette området med jevne mellomrom siden 80-tallet. Men så har hæren gått inn og slått hardt ned på dem – og så har det vært over. Det trodde de også var tilfellet da de stormet hovedkvarteret til Boko Haram i 2009. At det var over, sier Bøås.

Men deler av ledelsen kom seg unna hæren i 2009. Og Boko Haram gikk da fra å være en fundamentalistisk islamsk gruppe, til å bli en voldelig ekstremistgruppe. Med terror som våpen.

Under den nye lederen, Abubakar Shekau, har gruppa stått bak utallige blodige angrep mot den nigerianske sivilbefolkningen. Nå nylig ved å bruke unge jenter som selvmordsbombere og massakrene i landbyene Baga og Doron Baga i januar.

Hvor får de pengene sine fra?

Terrorgruppa har fått mye av sine midler fra kidnappinger med påfølgende løsepenger, ran av banker i områder de tar over og skatter de krever inn fra innbyggere og bedrifter i sine områder. Noen snakker også om finansiering fra utenlandske donorer og terrorgrupper.

- Men jeg tror de er selvfinansiert. De er involvert i noe handel med ting de har tatt i Nigeria, som selges over grensa til Kamerun og Chad, sier Bøås til Dagbladet.

Hvordan går staten fram for å bekjempe dem?

Mellom fem og ti tusen personer har siden 2009 blitt arrestert i kampen mot Boko Haram.

For å få bukt med islamistenes vekst i Nord-Nigeria, har myndighetene gitt våpen og trening til sivile militser som kaller seg «Civil Joint Task Force» (CJTF). CJTF utfører massearrestasjoner i lokale landsbyer for å få tak i terroristene, men blir sammen med hæren beskyldt for å arrestere, torturere og drepe uskyldige sivile.

Bøås sier folket er fanget mellom den voldelige hæren og de voldelige islamistene.

- Det er ingen tvil om at slike overgrep foregår. Hæren har fullstendig mistet det moralske kompasset som en hær må ha. Og de har sammen med politiet mistet troverdighet og legitimitet, sier Bøås.

Hvor våpenmektige er de?

Boko Haram har tatt store menger militært utstyr fra den nigerianske hæren og Bøås sier gruppa satser på mobilitet og uforutsigbarhet i sin krigføring.

- Boko Harm består av to deler. De har en geriljagruppe i sine kjerneområder, hovedsakelig i Borno, også har de sovende celler i forskjellige byer som utfører terrorangrep.

Ifølge Reuters sine beregninger har nå Boko Haram helt eller delvis kontroll over et område på størrelse med Belgia.

- Det ryktes at gruppa har fått fatt i tyngre militært utstyr, men det tror jeg bare er rykter. De har firehjulstrekkene med påmonterte maskingevær og bombekastere, sier Bøås.

Hvordan kunne Boko Haram bli så mektig?

Statsmakten har alltid vært svak i Borno. Nå har Boko Haram i tillegg har sprengt eller revet ned alt av mobilmaster, så det er vanskelig å få informasjon inn og ut.

- Boko Haram kan framstå som ville og gale på videoene sine, men de er gode på det de driver med. Det er ikke lett å knekke denne type bevegelser, sier Bøås.

Svaret fra Bøås på hvorfor Nigeria ikke har bekjempet Boko Haram, er at politikerne har ikke brydd seg nok om det.

- Det er en politisk elite her som har vært mer opptatt av å beskytte sine egne interesser i et politisk spill, for å beholde posisjonene sine, enn å tenke på sikkerhetssituasjonen oppe i nord, sier seniorforskeren til Dagbladet.

Er de en internasjonal trussel?

Boko Haram har det siste året operert i Kamerun. De har også luftet ambisjoner om å opprette et kalifat på tvers av flere av Nigerias naboland.

I tillegg har de uttalt støtte til både al-Qaidas øverste leder Ayman al-Zawahiri og al-Qaidas rivaler; terrorgruppa IS.

- De er ikke en trussel mot den nigerianske staten, men er ekstremt farlige for folk som bor er oppe. De har ikke hatt ambisjoner om internasjonale terrorangrep, sier Bøås.

Det strømmer heller ikke jihadister til Nigeria fra verden over, slik som det gjør til Syria og Somalia.

Hva blir avgjørende i tiden framover?

Maktkampen raser i Nigeria før presidentvalget i 2016. En krigsherre med norske kampskip truer med borgerkrig, hvis presidenten taper valget.

Politikken overskygger ifølge Bøås Boko Haram-problemet.

- Politikerne må ta problemet på alvor. Først så må de få reorganisert hæren i nord, så hæren får en ny moralsk ryggmarg og føler at de har støtte fra øverste hold. Og så må de begynne å gi folk en sikkerhet som virker troverdig, sier Bøås til Dagbladet. 

- For en del landsbyer, så blir tanken på at politiet og hæren skal beskytte dem helt latterlig, legger han til.

Les også: Se oversikten over verdens religiøse ekstremistgrupper.

Les også: Slik bidrar fredsnasjonen Norge til et ustabilt Vest-Afrika.

Les også: Dagbladets avsløringer om Nigeria-båtene.