bilindustrien

Mexicos riksadvokat fastslår at de 43 studentene som har vært savnet i delstaten Guerrero, er døde, og at de ble drept av et narkokartell, som trodde de var fra en rivaliserende bande.

Alvorlig krise

Studentene fra lærerskolen Ayotzinapa forsvant i september i byen Iguala i Guerrero.

Forsvinningen utløste kraftige reaksjoner i Mexico, der folk er grundig lei av narkovolden og korrupsjonen, og den utviklet seg til en alvorlig krise for den nye presidenten Enrique Peña Nieto.

Hittil har myndighetene ikke villet si mer enn at studentene var savnet, men tirsdag uttalte riksadvokat Jesús Murillo Karam at de uten tvil var bortført, drept og brent, og at levningene deretter ble kastet i en elv.

Arrestert og overlatt til narkokartell

Bare ett av de forkullede likene er identifisert, og Murillo sier at banden destruerte levningene så grundig at det neppe blir mulig å identifisere flere.

Studentene ble pågrepet av det lokale politiet på ordre fra borgermesteren i Iguala og deretter overlatt til narkokartellet Guerreros Unidos 26. september.

99 mennesker er hittil arrestert i saken, blant dem borgermesteren, hans kone og lederen for Guerreros Unidos.

Store protester

Saken ble en tydelig illustrasjon på de nære forbindelsene mellom organisert kriminalitet og mange politikere over hele Mexico.

Riksadvokatens kontor sier at et medlem av Guerreros Unidos har tilstått at han fikk ordre fra en av sine sjefer om å likvidere de 43 studentene.

Minst 27.000 mennesker samlet seg mandag til en større protest i Mexico by for å markere at det var gått fire måneder siden studentene forsvant. «De tok dem i live, vi vil ha dem tilbake i live», ropte de.

(NTB)

(Dagbladet): ANFO Effekt, annonsørenes egen pris, er en av de store bransjeprisene. Prisutdelingen skal fremme fremragende, målrettet og dokumenterbart marketingarbeid. Tirsdag kveld vant Plan Norge to priser for sin kampanje #stoppbryllupet, blant annet den gjeveste av dem alle Grand Prix.

- Vi er utrolig stolte, veldig ydmyke og glade for det engasjementet som vi gjennom kampanjen klarte å skape hos det norske folk, sier kampanjeleder Gørill Husby Moore til Dagbladet.

Det var PR-selskapet Trigger som sammen med Plan Norge stod bak kampanjen.

Bryllupsblogg

Theas bryllupsblogg satte var en del av #stoppbryllupet, og fikk mange nordmenn til å sperre opp øynene da den dukket opp i midten av september i fjor. Målet med kampanjen var å øke interessen rundt barneekteskap og skaffe flere jentefaddere.

Flere kjendiser bidro også til å spre ordet om kampanjen ved å spre den på sosiale medier. Filmstjernen Ashton Kutcher var en av dem. Bryllupet ble hold i Kulturkirken Jacob

- Vi hadde aldri klart å få til dette uten den store støtten og de flinke folka som jobbet med kampanjen. Heller aldri uten det engasjementet som ble vist i norge og internasjonalt, sier Husby.

 

(Dagbladet): For drøye to uker siden ankom verdens største skip Rotterdam for å få på plass det siste av utrustning før tjenesten kan begynne. Skipet har vært under bygging i Sør-Korea for sveitsiske Allseas Group.

Ankomsten, like før holocaust-dagen i dag og 70-års markeringen for frigjøringen av utrydningsleiren Auschwitz, har ikke gått upåaktet hen ettersom monsterskipet er oppkalt etter den nederlandske Waffen SS-offiseren Pieter Schelte.

Oppkalt av sønnen

Det er sønnen Edward Heerema som har gitt båten farens navn. Heerema eier selskapet Allseas, som skal ha betalt 21 milliarder kroner for byggingen av «Pieter Schelte».

Ifølge sønnen er det ikke farens nazibakgrunn, men hans store prestasjoner innen offshore-, olje- og gassindustrien, som har gjort ham fortjent til å få navnet sitt preget på verdens største båt.

Etter krigen ble Pieter Schelte en anerkjent ingeniør innen marin teknikk.

Sterke reaksjoner

Jødiske, israelske og holocaust-organisasjoner verden over har i flere år protestert mot navnevalget.

- Vi har kjempet mot dette i ti år, og forsøkt å overtale alle involverte til å innse at dette er en krenkelse. Men nei, vi står igjen med dette faktum: Det største skipet i verden er oppkalt etter en offiser i SS, og ikke mange nok tar seg så nær av dette til at det blir forandret, sier Esther Voet ved Centre for Information and Documentation on Israel (Cidi) i Haag til The Observer.

- Å gi båten navn etter en SS-offiser som ble dømt for krigsforbrytelser er en fornærmelse mot de millioner som led og ble drept av nazistene, sier visepresident Jonathan Arkush fra Board of Deputies of British Jews til samme avis.

Skiftet side

Det nederlandske instituttet for krigs-, holocaust- og folkemordstudier (NIOD) har samlet følgende opplysninger om Pieter Schelte Heerema, som hans fulle navn var.

Før krigen var han medlem av et lite fascistparti, og oppholdt seg i Venezuela da krigen brøt ut. Han vendte hjem og vervet seg til SS.

Schelte kjempet ved østfronten for Wehrmacht, men ble kalt tilbake for å jobbe for SS i de okkuperte områdene i øst. Da krigen begynte å gå dårlig for tyskerne, ble han med i en motstandsgruppe og havnet etter hvert i Sveits.

Etter krigen ble han pågrepet og dømt til tre års fengsel for krigsforbrytelser. Men han slapp ut etter kort tid. Begrunnelsen for dette var «veldig viktig» arbeid for motstandsbevegelsen i perioden august 1943 til mars 1944.

Instituttet påpeker likevel at Schelte ikke var noen passiv nazist, men en prominent SS-offiser, melder USA Today.

«Den tyske rase er en rollemodell. Den jødiske rasen er til sammenlikning som parasitter … derfor må jødespørsmålet løses i alle ariske land», skal han ha sagt i en tale han holdt i 1941.

Norsk skandale

Skipet «Pieter Schelte» er en gigant med en skroglengde på 382 meter og en bredde på 124 meter. Foran er skroget delt i to, med to bauger og et mellomrom mellom dem på 59 meter. Deplasementet er på svimlende 900 000 tonn, og volumet på 403 342 bruttotonn. Åtte dieselgeneratorer leverer totalt 95 MW til 12 thrustere, og toppfarten er på 14 knop.

Om det er verdens største skip kommer an på hvordan man måler det. Derfor er det en omstridt tittel. Men selv om flere er lengre, kan ingen stille med bredden, volumet og tonnasjen til det splitter nye spesialskipet.

Og spesialiteten er løfting av veldig, veldig tunge ting. Den er bygget for å løfte på plass eller demontere oljeplattformer, og legge rørledninger. Det første kommersielle oppdraget blir i Norge til sommeren.

Ifølge Teknisk Ukeblad skal skipet fjerne dekket på den skandaleombruste Yme-plattformen. Spesialskipet skal kutte de tre jekkbare beinene på Yme, løfte plattformdekket og frakte det til opphogging på Lutelandet i Fjaler.

Ifølge TU har skipet et system med åtte hydrauliske armer som griper tak i plattformbeinene. Disse har en kapasitet på å kunne løfte 48 000 tonn i løpet av noen sekunder.

«Etter at alle forberedelser er utført og Pieter Schelte er ballastert og i posisjon for løfting vil selve løftet kunne gjennomføres på under et minutt (antatt 8 sekunder)», skriver Talisman i avslutningsplanen for Yme som ble sendt til myndighetene i vår, skriver TU.

(Dagbladet): Like før jul kom foreldreparet til Akershus universitetssykehus (Ahus) med sin alvorlig skadde guttebaby på to måneder.

Skaden var så alvorlig at Ahus sendte gutten videre til eksperter på Rikshospitalet.

Der døde han tre dager seinere.

Foreldrene ble pågrepet av politiet og avhørt allerede onsdag 17. desember etter at Ahus sendte en bekymringsmelding til politiet i foreldrenes hjemkommune Oslo. Det var samme dag som de kom til Ahus for å få akutthjelp til sønnen.

De er siktet for legemsbeskadigelse etter straffelovens paragraf 229, tredje straffealternativ.

- De siktede er et norsk foreldrepar i 20-30-årene. Siktelsen ble tatt ut før gutten døde, og den videre etterforskningen vil avgjøre om den blir endret, sier avsnittsleder Kjetil Moen ved voldsavsnittet i Oslo politidistrikt.

Har forklart seg

De to foreldrene ble avhørt på nytt etter at gutten døde på Rikshospitalet lørdag 20. desember.

- Deres forklaringer i avhør om hva som har skjedd, samsvarer ikke uten videre med barnets alvorlige skadetilstand da gutten ble tatt i mot på sykehuset. Nå avventer politiet den endelig obduksjonsrapporten før vi kommer videre med etterforskningen, sier avsnittsleder Kjetil Moen.

Av hensyn til etterforskningen vil han ikke opplyse om konklusjonen i den foreløpige obduksjonsrapporten, og heller ikke svare på direkte spørsmål fra Dagbladet om dødsfallet kan ha sammenheng med såkalt «shaken baby» eller risting av babyen.

Moen anslår det kan gå godt ut i februar før den endelige obduksjonsrapporten er klar.

Han opplyser at politiet ikke har funnet grunn til å begjære varetektsfengsling av de ustraffede foreldrene.

Forsvarer: – Kjempetragedie

Advokat Arne Gunnar Aas i Advokatfirmaet Hjort DA er forsvarer for den siktede barnefaren.

- En kjempetragedie. Det er den korte karakteristikken jeg kan gi av saken nå. I det siste har jeg vært mest opptatt av at mor og far skal få ro rundt begravelsen til deres lille barn, sier advokat Aas til Dagbladet.

I likhet med politiet sier han at etterforskningen har kommet så kort at det ikke er grunnlag for å gi noen rettslige vurderinger rundt dødsfallet.

(Dagbladet): 2. februar er det Deadline Day for fotballoverganger i flere land, deriblant England. Engelske medier bruker normalt store ressurser på å dekke det som kan krype og gå av personer involvert i overgangene på vinduets siste dag.

Sky Sports fikk i fjor erfare hvor «galt» det kan gå når kameraer surrer og går for å sende til direktesendt tv. Det var flere kaotiske episoder som aldri skulle blitt sendt på lufta.

Det er ikke alltid lett å være reporter når du skal formidle hva som skjer på direkten, med flere ivrige folk som ønsker å ta oppmerksomheten fra deg. Det fikk en av Sky Sports-reporter erfare da han skulle formidle siste nytt, samtidig som det snek seg inn et sexleketøy i bildet.

Den oppblåsbare sexdokka var vanskelig å unngå på direkten, og reporteren forsøkte som best han kunne å gjøre seg ferdig med innslaget mens dokka ble veivet foran ham.

Forstyrret av dildo

Bedre gikk det ikke da Alan Irwin ble forstyrret av at en dildo ble holdt opp foran ansiktet hans, da han var i Liverpool for å snakke om de blå naboene Everton.

Disse episodene, med flere, har ført til at Sky Sports nå tar grep. Sportskanalen vil plassere reporterne inne på stadionområdet og treningsområdene, i stedet for utsiden av portene hvor nyskjerrige fans samler seg. Det skriver blant andre The Telegraph.

Det betyr at sportskanalen må få til en avtale med klubbene for å få tillatelse til dette. De fleste klubbene skal være positivt innstilt til forandringen, ifølge avisa.

Demonstrasjon

Sky Sports ble også tvunget til å gå tilbake til studio midt under et innslag, fordi en gruppe mennesker skrek og bannet inn i kamera under sendingen. Et banner med påskriften: «SKY SPORTS — KILLING OUR GAME SINCE 1992» var også godt synlig i tv-ruta.

Reporteren som dekket hendelsen, Kaveh Solhekol, ble også fjernet fra området av sikkerhetsgrunner.

- Vi vil unnskylde til de som fikk innslagene ødelagt av en liten mengde hendelser og vi ser etter muligheter for å unngå at dette skjer i framtiden, samtidig som vi vil sørge for at fans er en viktig del av våre direktesendinger, uttalte en representant for Sky Sports etter hendelsen, ifølge The Telegraph.

En reporter ved navn Gary Cotterill måtte på sin side bruke den berømte dommersprayen for å holde personer unna da han også dekket engelsk fotball.

Sky Sports bruker normalt hele 270 live-reportere fordelt på de siste 24 timene av overgangsvinduet. Det er millioner av seere som følger sendingen.

(Dagbladet) Alt tyder på at det blir flertall på Stortinget for en ny lovendring, som gjør at mordbrann ikke foreldes.

Den forventede lovendringen blir en stor seier for alle overlevende og pårørende etter brannkatastrofen på «Scandinavian Star». Etter dagens lovverk blir saken foreldet 7. april i år.

Men både justiskomiteens leder, Hadia Tajik (Ap), og Frp’s talsmann i justiskomiteen, Ulf Leirstein, hevder at saken vil bli behandlet i Stortinget i god tid før tidsfristen løper ut.

Foreløpig er saken til behandling i justiskomiteen etter forslag fra Jenny Klinge (Sp) om at også mordbrann må inkluderes i straffesaker som ikke foreldes. Stortinget vedtok i fjor sommer å oppheve 25-årsfristen for drap og overgrep mot barn.

Bredt flertall

Etter det Dagbladet erfarer vil det bli et bredt flertall i justiskomiteen for en lovendring. Saken skal behandles på komiteens møte i begynnelsen av februar.

- Jeg skal ikke forskuttere hvordan andre partier vil stemme, men mitt inntrykk er at dette vil bli vedtatt. I mitt parti er vi veldig tydelige på at mordbrann må unntas foreldelse. Det gir ingen mening ellers, og det må vel ha vært en glipp som gjorde at det ikke kom med i forrige runde, sier Ulf Leirstein til Dagbladet.

Sannheten må fram

Tirsdag var det åpen høring i justiskomiteen om saken. Jan Harsem fra Støtteforeningen for «Scandinavian Star» påpekte at hele brannsaken ble snudd på hodet da politiet i fjor sommer fastslo at Erik Mørk Andersen ikke kan mistenkes for å være brannstifteren.
Harsem overlevde brannen sammen med sin lille sønn, men mistet sin gravide kone.

- Dette handler ikke om et hevnmotiv for oss, men om samfunnets vilje til å få fram sannheten. Mordbrann er like alvorlig som drap og argumentene for å fjerne foreldelsen veier like tungt. Dette forslaget har også en allmenn betydning, ikke bare i «Scandinavian Star»-saken, fremholdt Harsem.

Støtteforeningen er opptatt av at politiet må få nok tid til å komme til bunns i saken en gang for alle.

Flere saker

John Christian Grøttum og Tore Per Bakken fra Norsk forening for etterforskning og sikkerhet fortalte om sine erfaringer fra store drapssaker. Begge understreket viktigheten av å oppheve foreldelsen.

Bakken har 20 års erfaring som kriminaltekniker på Kripos og fortalte om flere mordbrannsaker som ikke bør bli foreldet.

En av tilhørerne på høringen var advokat Sigurd Klomsæt, som mandag ble oppnevnt som bistandsadvokat i «Scandinavian Star»-saken tross stor motstand fra Oslo-politiet.

Forstår agrumentene

Etter møtet ville ikke justiskomiteens leder, Hadia Tajik (Ap), røpe hvilket standpunkt hun har landet på.

- Men Arbeiderpartiet ser absolutt argumentene for å fjerne foreldelsen i så alvorlige saker som mordbrann. Og vi forstår forventningene hos de som er involvert i «Scandinavian Star»-saken, sier Tajik til Dagbladet.

- Hvorfor ble ikke mordbrann inkludert i lovendringen i fjor?

- Det kjenner jeg ikke til annet enn at andre paragrafer i loven ble prioritert.

- Når kan saken forventes å bli behandlet i Stortinget?

- Etter at komiteen har avgitt sin innstilling, vil det nok ikke gå lang tid.

Prinsipper

Høyre har hatt størst betenkeligheter med å støtte forslaget. Men etter det Dagbladet erfarer er partiet i ferd med å bestemme seg for å stemme på å fjerne foreldelsesfristen. Hvis partiet stemmer nei, vil sannsynligvis resten av partiene sørge for flertall.

- Vi setter oss grundig inn i saken nå, og har ikke bestemt oss, sier første nestleder i justiskomiteen, Anders B. Werp (H).

- Var det en glipp at dette ikke ble vedtatt da foreldelse for drap og overgrep ble opphevet?

- Stortinget gjorde et bevisst veivalg. Nå må vi vurdere de viktige prinsipielle sidene ved dette forslaget, eksempelvis at kvaliteten på bevisene svekkes med tiden, sier Werp.

Vurdert lovteksten

Oslo-politiet jobber under et sterkt tidspress i den nye etterforskningen for å få hele saken ferdig til 7. april. En opphevelse av foreldelsen kan føre til en forlenget etterforskning.

Etterforskningsleder Terje Dahl har ikke besvart Dagbladets henvendelse om kommentarer.

Etter det Dagbladet kjenner til har justisdepartementet allerede kvalitetssikret hvordan den nye lovteksten kan lyde.

- Jeg mener det må være mulig å få behandlet denne saken i Stortinget i løpet av februar og kan ikke se hva som skal hindre at foreldelsesfristen for mordbrann blir fjernet, sier Ulf Leirstein.

(Dagbladet): I dag ble det klart at KrF og Venstre og regjeringspartiene er blitt enige om at det ikke gis fullmakt til nedsalg i Kongsberg Gruppen, Flytoget og Statskog nå.

Det er flertall for nedsalg i Telenor, men fullmakten blir vedtatt med forsikringer om at kritisk infrastruktur blir ivaretatt.

Reklameguru Ingebrigt Steen-Jensen, som forrige uke relanserte valgkampvedtaket «Nei til salg av Norge», sier dette er veldig gode nyheter.

- Dette er bra for nasjonen, tror jeg. Samtidig er det fantastisk at man kan reversere eller snu på noe som tilsynelatende så ut som det skulle gjennomføres, sier Steen Jensen til Dagbladet.

- Ikke så høy på meg selv

Gruppa «Nei til salg av Norge» på Facebook har på under ei uke fått mer enn 25 000 likerklikk. Det var over all forventning, sier Steen Jensen.

- Jeg hadde aldri trodd det skulle ta så av. Responsen har voldsom.

- Men selv ikke en mann så høy på seg selv som meg tror at dette primært skyldes «Nei til salg av Norge»-aksjonen, men jeg tror den bidratt, sier han.

Han understreker at det ikke bare er han som har stått i bresjen mot regjeringens forslag om å selge statseide bedrifter som
Flytoget, Ambita (tidl Norsk eiendomsinformasjon), Baneservice, oppdrettselskapet Cermaq (solgt til japanske eiere), eiendomsselskapet Entra Holding, Mesta (tidl. Statens Vegvesen), SAS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veso).

- Jubler og tenker det nytta

- Til sammen har hundre tusen nordmenn sluttet seg til ulike aksjoner – og uansett er det ikke så farlig hva det er som skyldes politikernes avgjørelse, når resultatet er blitt som det er blitt, sier han.

Han sier han tror «noen jubler over avgjørelsen, og at andre tenker at engasjementet har nyttet».

- Jeg gjør begge deler, sier han.

- Stor, tom tønne

Ikke alle har vært positive til Steen Jensens spontanbevegelse. En av kritikerne har vært historiker Jon Hustad, som sa til Dagbladet at han alltid er skeptisk til Steen Jensen.

- Ingebrigt Steen-Jensen er jeg skeptisk til 24 timer i døgnet. Han kan ikke svare for seg. Han er en stor, tom tønne, sa Jon Hustad, og fortsatte:

- «Nei til salg av Norge» er ikke noe godt slagord. Ta Flytoget; for 20 år siden hadde vi ikke Flytoget, var Norge mindre Norge da? En rekke av disse selskapene finnes det ikke noe norsk ved. Hva er særnorsk med et eiendomsselskap? Hva er det ved disse selskapene som gjør at vi blir mindre Norge hvis de eies av andre?

- Bare moro

Steen Jensen sier til Dagbladet i dag at denne typen kritikk på ingen måte har påvirket ham.

- Jeg har hatt VIF-Klanen å hanskes med i 20 år, så dette er ingenting. Dette har bare vært moro. Det har vært en morsom og fasinerende uke, sier han.

(Dagbladet): Flyentusiast og YouTube-bruker flugsnug har denne uka publisert flere klipp av passasjerfly som komme inn for landing i kraftig vind ved Birmingham internasjonale lufthavn.

Se videoen øverst i saken.

- Kommer alltid trygt ned

Videoene ble lastet opp 19. januar og viser passasjerfly som blir tatt av ekstreme vindkast i det de nærmer seg rullebanen. I et av tilfellene tar ikke piloten sjansen på å lande, og velger derfor å ta av på nytt for så å gjøre et nytt forsøk senere.

Videoopplasteren skriver på sin YouTube-konto at flyplassen i Birmingham har et rykte på seg for å være vanskelig å lande på, noe flyplassen avviser.

- Som ved alle flyplasser i Storbritannia, opplever også vi i blant utfordrende værforhold, men flyene har alltid kommet seg trygt ned på bakken, sier en talsperson for flyplassen til Independent.

Videoene har til sammen nesten 3 millioner visninger på en uke.

Ikke første gang

Tidligere i år skrev Dagbladet om Leeds Bradford internasjonale lufthavn, som regnes for å være en av Storbritannias vanskeligste flyplasser å lande på.

Da skyltes de vanskelige landingsforholdene en nordatlantisk storm som forårsaket landets sterkeste vindkast på over 50 år.

Det har blitt rapportert om landingsproblemer ved Birmingham lufthavn tidligere. I august måtte blant annet et Turkish Airlines Boeing 737 avbryte landingen på grunn av kraftig vind.

I desember 2013 avbrøt et Emirates-fly fra Dubai landingen på flyplassen to ganger, og måtte derfor lande på London Gatwick lufthavn.

Skjer også i Norge

Det er ikke uvanlig at passasjerfly sliter med å lande på grunn av dårlig vær. Senest 10. januar oppsto det store problemer med å få ned flyene på Haugesund lufthavn. Dette skyldtes ekstremværet «Nina».

- Det skjer ikke veldig ofte, men under orkanen var det ekstreme vindforhold med kast opp i 85, sier Lufthavnsjef Tore Lillenes til Dagbladet.

- Noen fly klarte å gå inn for landing, mens andre måtte avbryte og lande i Oslo eller i Stavanger hvor rullebanen er i en annen retning.