bilindustrien

(Dagbladet): 28. februar gikk pilotene ansatt i datterselskapet til Norwegian Air Shuttle (NAS), Norwegian Air Norway (NAN), ut i en elleve dager lang storstreik som lammet store deler av Norwegians innenrikstrafikk.

Tilknytningen til morselskapet var selve kjernen i konflikten som førte til streiken. Pilotene krevde en ansettelse i morselskapet Norwegian Air Shuttle framfor Norwegian Air Norway, streiken endte med at pilotene fikk en sterkere binding til morselskapet, men under streiken i mars varslet arbeidstakerorganisasjonen Parat søksmål mot Norwegian. I dag leverte fagorganisasjonen en stevning til tingretten.

- Pilotene som er organisert i Parat aksepterer at de formelt er ansatt i datterselskapet, men hevder morselskapet også har et reelt arbeidsgiveransvar for de ansatte, skriver Parat i en e-post til Dagbladet.

Ventet på rettsavgjørelse

En av de avgjørende årsakene til at Parat nå velger å ta Norwegian for retten, er en dom avsagt av Asker og Bærum tingrett forrige uke.

Tingretten slo fast at flyselskapet Norwegian må betale 530 000 kroner i erstatning til en pilot som ble skadd i en ulykke. Det ble også slått fast at både morselskap og datterselskap har arbeidsgiveransvar, ifølge NTB.

Det er dette prinsipielle spørsmålet Parat nå ønsker å få svar på fra tingretten.

- Etter at vi varslet søkmål under streiken ble pilotene på nytt overført til flere nye datterselskap under Norwegian Air Norway. Uavhengig av alle disse selskapskonstruksjonene mener vi morselskapet opptrer som reell arbeidsgiver da de drifter fly og utfører en rekke administrative tjenester. De har flyttet de ansatte over til datterselskaper, men leier dem tilbake for å gjøre den samme jobben som de alltid har gjort, sier advokat i Parat, Christen Horn Johannessen.

- Vi tar søksmålet til etteretning og vil avgi svar til retten når den tid kommer, skriver kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i en SMS til Dagbladet.

Flyttet på ansatte

Leder i Parat Hans-Erik Skjæggerud sier han i denne saken ønsker en prinsipiell dom som avklarer arbeidstakernes rettigheter.

- Det er uakseptabelt at Norwegian og Bjørn Kjos kan flytte rundt på ansatte i enhver konfliktsituasjon og med det unndra seg forpliktelser ansatte har opparbeidet seg gjennom mange år, sier Skjæggerud.

Både Skjæggerud og advokat Johannessen peker på at Bjørn Kjos og Norwegian under streiken besluttet å etablere tre skandinaviske datterselskaper, ett for hvert land.

Skjæggerud mener også slike grep som Norwegian gjorde under streiken, og det prinsipielle spørsmålet som fagforeningen nå tar til retten, berører langt flere yrkesgrupper enn flygere. Flere arbeidsliveskperter uttrykte det samme overfor Dagbladet da streiken sto på for fullt i mars. 

- Stor relevans

Parat har avventet dom piloterstatningssaken i Asker og Bærum tingrett, og har i dag avgjort at de tar saken til retten på vegne av sine medlemmer.

-  Det er vi glad for å få bekreftet det som var vår påstand i den saken som er behandlet av tingretten. Den har stor relevans opp mot det søksmålsvarselet vi har sendt til Norwegian, sa leder i Parat, Hans-Erik Skjæggerud, til Dagbladet, like etter at dommen ble kjent.

- Det som er interessant her er at retten helt klart sier at morselskapet NAS utøver reelle funksjoner som arbeidsgiver, og derfor anses som nettopp det. Det er en bekreftelse på det vi har påstått hele tida, nemlig at NAS er den reelle arbeidsgiver, sa han.

Norwegian selv mener imidlertid ikke dommen fra forrige uke nødvendigvis har betydning for de krav som ble framsatt av Parat under storstreiken tidligere i år.

- Dette er en enkeltsak fra flere år tilbake som ikke nødvendigvis har betydning for de krav som ble framsatt under streiken, skrev kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian i en kommentar til Dagbladet like etter at dommen ble kjent.  

Instruksen til lærerne framgår i et dokument fra 2013, som ble revidert før skolestart inneværende skoleår.

Tittelen på Powerpoint-presentasjonen er «Standarder for den profesjonelle lærer på Haugerud skole»

Under «Delområde: Lojal», heter det:

• Du snakker aldri negativt om elever, foresatte, kolleger eller ledelse

• Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om

• Du forstår at vi jobber i et politisk system hvor vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling. Vil du påvirke gjør du det igjennom stemmeseddelen.

- Autoritært vissvass

- Den er helt på trynet. Dette er ikke lov, det er i strid med både grunnloven og menneskerettighetene. Den rammer alt for mange ytringer, sier Anine Kierulf, forsker ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

- Jeg vet ikke hvordan den brukes, men som et signal fra ledelsen til arbeidstaker går de lenger enn det loven tillater, sier Kierulf.

- Det er en blanding av new Public Management-språk som ender opp i autoritært vissvass. Det var antakelig ikke ment sånn, men det griper sterkt inn i arbeidstakernes rettigheter, sier Kierulf.

Hun mener at ledere i økende grad ønsker å strømlinjeforme og kontrollere kommunikasjonen utad.

- Dette er helt klart en trend, Ofte er det godt ment at man ønsker å koordinere hvordan man framstår utad, og ha en viss kontroll med det som kommuniseres. Men uansett hvor gode intensjonene er, er det et klart problem, sier hun.

- En viktig grunn til å beskytte ytringsfriheten er vår rett til å høre andre stemmer, da særlig fagstemmer, eller folk som sitter i offentlige posisjoner. Det er av stor verdi for offentligheten å få innblikk i hvordan de som arbeider inne i disse systemene, oppfatter dem. Uten disse stemmene kan vi ikke orientere oss, og da blir det vanskelig å endre ting som vi mener er feil, sier Kierulf.

For kategorisk

Advokat Jon Wessel-Aas, som har jobbet med ytringsfrihetssaker i domstolene i 20 år, mener også at instruksen fra ledelsen på Haugerud skole er problematisk.

- Lest isolert blir alle de tre nevnte punktene for kategoriske. Man kan ikke kategorisk bestemme at en ansatt aldri kan ytre seg negativt utad om «ledelsen». Det kan heller ikke bestemmes kategorisk at en ansatt lærer aldri utad kan lufte sin personlige mening om hvordan generelle systemer/løsninger fungerer, selv om det innebærer et annet syn enn det «vedtatte». Og man kan i alle fall ikke bestemme kategorisk at en ansatt lærers eneste kanal for å ytre sin personlige mening om forhold ved skolepolitikken i egen kommune, er «stemmeseddelen», sier Wessel-Aas.

Han viser til Sivilombudsmannens praksis om offentlig ansattes ytringsfrihet, der det heter:

• Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt og som hovedsakelig er uttrykk for ansattes egne oppfatninger, vil normalt være beskyttet av ytringsfrihet.
• Dette gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige.
• Offentlig ansatte har vidt spillerom (i form og innhold) for å ytre seg offentlig om sin mening – også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass.

Lever godt med dokumentet

- Dette dokumentet er utarbeidet i fellesskap mellom lærerne og ledelsen. Mye som står der er ting som er uttalt muntlig, som vi valgte å gjøre skriftlig, sier rektor ved Haugerud skole, Terje Eide, til Dagbladet.

- Jeg forstår at noen av punktene kan virke kontroversielle, men hos oss lever vi godt med dette dokumentet. Vi praktiserer åpen dør, der alle kan komme inn til lederne med sine bekymringer, og hvis man er uenige tar man disse diskusjonene internt, sier Eide.

- Jurister Dagbladet har snakket med mener lojalitetsinstruksene er ulovlige?

- Det er sikkert formuleringer som vi kan ta en titt på og endre. Dette er et dokument som er i stadig endring, og ikke noe vi bruker mot noen, sier Eide.

Haugerud skole, som ligger i Groduddalen i Oslo, har de siste årene fått skryt for å ha snudd en trend med stort frafall og synkende elevtall. Skolen omtales som blant de beste til å løfte elevene faglig.

(Bramat.no): Det nærmer seg 17. mai, en dag det ofte blir pølser både til barn og voksne.

Hvis du bare spiser pølser en gang i blant, er det ikke så nøye hvilken type du velger.

Spiser du derimot pølser til middag jevnlig, kan det være lurt for både barn og voksne å velge de sunneste variantene.

Påvirker næringsinnholdet
Rene fileter av kjøtt er helt klart sunnere enn farseprodukter som pølser, kjøttkaker og kjøttdeig.

Jo mer kjøttet er spedd ut, desto dårligere sammensatt blir det. Farseprodukter inneholder derfor mer stivelse og mindre protein, jern og vitaminer enn rent kjøtt.

Innholdet av kalorier og fett kan også være høyere.

Og så er det ofte en del salt i slike produkter.

Les også: Slik spiser du mindre salt

Sunnere, dyrere og mer trendy

Vi har valgt å kalle dem “gourmetpølser”, pølsene som både av utseende, smak og næringsinnhold skiller seg fra de tradisjonelle grillpølsene.

Dette er pølser som selv matentusiastene kan gå gode for.

Fordi disse pølsene gjerne brukes på en litt annen måte enn de tradisjonelle grill- og wienerpølsene som ofte blir servert i lompe uten tilbehør, og fordi gourmetpølsene nok har en litt annen målgruppe, har vi valgt å teste disse pølsene separat.

Siden fettet i pølsene er med på å gi dem smak, er det mange som tror at disse smakfulle pølsene er enda fetere enn vanlige pølser. Men det stemmer ikke.

Jevnt over inneholder gourmetpølsene mindre fett og mer kjøtt enn andre pølser.

Les også: Bramat tester grillpølser

Grønt tilbehør

Et pølsemåltid behøver altså ikke være så usunt hvis du velger de rette pølsene.

Topper du måltidet med ingredienser som rå løk, salater, grillede grønnsaker og andre sunne ingredienser, får du ikke bare et smakfullt men også et sunt måltid.

Vel og merke hvis du ikke spiser altfor mange pølser av gangen.

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sammenliknet et utvalg grillpølser som har ingredienser som gjør at de skiller seg fra de «vanlige» grillpølsene.

Grunnen til dette, er at disse pølsene ofte er til et litt annet bruk, har en litt annen målgruppe, og ofte spises med annet tilbehør enn den tradisjonelle grillpølsen.

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på innhold av energi, protein, karbohydrater, fett, salt og andel kjøtt.

 Mye protein og kjøtt har trukket opp, mens av energi, karbohydrater (dette er stort sett bare stivelse), fett og salt har trukket ned.

Smak er ikke vurdert i denne testen, men går du inn på bramat.no, kan du være med og stemme fram din favoritt.

Få har stemt til nå, men så langt ligger Stange urtekrydret andepølse best an.

Produktene er rangert i forhold til hverandre. Det betyr at det beste får terningkast 6 og det dårligste terningkast 2. Et produkt som får terningkast 6 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter.

Det er heller ikke slik at et produkt som får terningkast 3 er direkte dårlig eller usunt, bare at det har dårligere total poengsum enn de som får høyere terningkast.

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat. Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen.

Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

 Hele testen finner du hos bramat.no.

Testresultater

Les mer på Bramat.no:
Holde vekten etter slanking
Synlige muskler til sommeren
Du er ikke bare overvektig

(Dagbladet): Både første og andre sesong av NRK-serien «Kampen for tilværelsen» fikk generelt gode kritikker og høye seertall.

Men når serien vil forsvinner fra NRKs nettspiller om tre måneder, blir den borte for alltid. Siden det ikke finnes noen DVD av den, blir suksessen umulig for spore opp. Den blir rett og slett bare borte. 

Forfatter Erlend Loe er en av tre manusforfattere bak kultserien. Han raser mot NRK som lar serien forsvinne.

- Når man bruker rundt 80 millioner på å lage en 16 episoders tv-serie og kommer godt i mål kritikermessig, samt får en trofast og hengiven følgeskare, så er det tydelig at man har laget noe som ikke er øyeblikkskunst, men snarere noe som bør være tilgjengelig lenge, sier han. 

Borte for alltid

I februar inngikk NRK en ny rettighetsavtale med skuespillerforbundet, og kjøpte ut muligheten til å vise repriser på nett lengre enn den gamle avtalen tillot.

Den nye avtalen gjelder imidlertid kun framtidige serier, dermed kan ikke NRK vise «Kampen for tilværelsen» på nett lengre tre måneder. Den gamle avtalen innebar blant annet at en dramaserie maks kunne ligge tilgjengelig på NRKs nettsider i fire uker etter siste visning.

Avtalen betød også at NRK måtte betale store summer hver gang seriene ble sendt i reprise, skriver Aftenposten. «Kampen for tilværelsen» fikk en ekstra lang visningsperiode på 3 måneder som et unntak. 

- NRK, Dramatikerforbundet, Skuespillerforbundet og sikkert også andre aktører må ta innover seg at vi lever i nye tider hvor distribusjonskanalene forandrer seg, sier Loe videre. 

Han er opprørt over at NRK heller ikke har godt til det steget å lage en DVD av serien hans. 

- NRKs veier er uransakelige. Det er alltid en syvende far i huset der. Uansett tipper jeg at siste ord ikke er sagt i denne saken, sier han til Dagbladet. 

Bruker pengene på nye ting

Siste ord er det NRKs dramasjef Ivar Køhn som har.

Han er sjeleglad en at ny rettighetsavtale er på plass, slik at framtidige tv-serier ikke behøver å lide samme skjebne som «Kampen for tilværelsen». 

- Dette viser jo bare at det var på høy tid å få på plass den nye avtale. Da vi sendte «Mammon» var det slik at da episode fem ble sendt, forsvant episode én fra nettet. Det gjorde det jo umulig for nye seere å komme til. Og det er klart vi syntes det er forferdelig at serier vi bruker mye penger på ikke skal få ligge på nett og bli sett av folk, sier han.

- Loe tror ikke siste ordet er sagt?

- Vi ser på mulighetene, mer kan jeg ikke si akkurat nå. Problemet er at det er mange avtaler som må forhandles rundt, og det blir fort ressurskrevende for oss å få nye avtaler på beina. Vi vil jo helst bruke pengene våre på å lage nye ting. Men jeg har full forståelse for Erlend Loes frustrasjon.

Det finnes per nå heller ikke mulighet å få tak i «Kampen for tilværelsen» på DVD.

- Det er som kjent et utfordrende DVD-marked for tiden, men vi kommer til å undersøke dette også, sier dramasjefen.  

DET psykologiske forspillet til toppkampen mot Rosenborg fungerte muligens ikke akkurat som Odd-trener Dag-Eilev Fagermo hadde tenkt seg:

- Rosenborg er bare et kontringslag som har ballen lite i mange av kampene. Det er ikke bra nok til å vinne Tippeligaen, sa Fagermo til TV2 før kampen i Skien:

- Vi er det beste laget i Norge når det gjelder etablert angrepsspill, fortsatte Odd-treneren, og så kom han med en sammenligning mellom Odd fra Skien og FC Barcelona fra forrige seriekamp som var til å misforstå:

- Ballbesittelse 70/30. Det er jo Barcelona-nivå.

ET godt Rosenborg-døgn etterpå fikk det trøndernes høyrekant Pål Andre Helland til å lure på om den samme Fagermo er vel bevart. Det er han nok; Odd-trener vet sånn omtrent hva han gjør når han sesong etter sesong taler småklubbenes sak med maks volum mot de Tippeliga-konkurrentene som har betraktelig mer penger.

Eller som Fagermo kontant sa det i samme intervju på spørsmål om han kunne gjort det bedre enn RBK med 100 millioner kroner mer i budsjett:

- Helt klart. Ingen tvil. Det hadde holdt med 10 millioner. Såpass selvsikker er jeg.

DET skal heldigvis mer til enn et 1 – 2 nederlag mot RBK hjemme i Skien, for å rokke på den selvtilliten. Fagermo og Odd sin suksess de siste årene baserer seg på trygghet både på det å bygge toppklubb og det å sikre en effektiv spillestil.

For et provinslag som fikk sin første medalje i Tippeligaen så seint som i fjor, går det greit å tape en enkelt hjemmekamp mot Norges ledende fotballklubb. Det utfordrende er å holde fast på en fornuftig filosofi både i gode og  trøblete fotballdager. Da hjelper det å jobbe mot et Barcelona-nivå i det å beholde ball.

FOR Dag-Eilev Fagermo har aldri sagt at Odd spiller sin angrepsfotball som Barcelona. Da hadde han muligens ikke vært fullt så godt bevart, og garantert ikke så suksessrik:

•• Fagermos lille Odd har aldri hatt råd til å samle de offensive spillere som i kraft av sitt nivå på ett sekund eller to kan endre ballbesittelse til målsjanse.

Det er derfor laget hans i stedet er så strengt strukturert. Det kan gjerne holde ball i lange perioder som i går mot RBK (66/34 i favør Odd) eller la begge indreløperne (Jone Samuelsen/Fredrik Nordkvelle) utfordre med ball inn mot boksen, men masterplanen er hele tida å søke en dobling på kantene med innlegg i retning hodesterk spiss.

ANGREPSPLANEN må være så stram i en klubb som ensidig har trent seg til framgangen. Seinest i den startoppstillingen som valset over RBK i den første halvtimen var det seks regionale spillere.

Det er denne forutsigbarheten som har gjort gamle Frode Johnsen så effektiv etter hjemkomsten fra Japan, og som har hjulpet Oliver Occean til et sterkt come back i Tippeligaen. Begge er typen utpreget hodesterke spisser du ikke har sett så mange av i Barcelona de siste sesongene. Der var det jo tidvis ikke engang en tradisjonell spiss under Pep Guardiolas aller beste dager i klubben.

SLIK er angrepsfotballen til Barcelona og Odd vidt forskjellig. Der den store spanske har trent inn ballhold for å gi stjernene maksimale muligheter til å bruke ferdighetene sine, har den lille norske ballhold med et klart definerte mål. Sånn må det bli når ferdighetene spiller for spiller er begrenset selv sett i forhold til norsk elitenivå.

Samtidig er det ok om Fagermos mer eller mindre medfødte kjekkaseri ikke tar vekk oppmerksomheten fra hans åpenbare trenerkvaliteter. Nettopp det at Odd-skolen fra A-lagstrener og nedover produserer regionale spillere med evne og forståelse til å holde ball i laget, gjør at klubben i stand til å angripe som den vil også mot ressurssterke RBK.

Det er en fotballbragd det hverken går an å snakke vekk eller misforstå.

PS) Odd er en av Norges eldste fotballklubber og har historisk sett bra med både seriemedaljer (4)  og cuptriumfer (12). Først da fotballen ble en pengesport fra midt på 1980-tallet, slet Skiens-laget med å følge de beste. Det skjedde altså ikke i seriefotballen før med bronsemedaljen i fjor.

 

(Dagbladet): På torsdag går hele Storbritannia til valgurnene i det som av flere har blitt omtalt som et «av de mest spennende valgene i Storbritannias historie».

Også i år virker det til at økonomien blir det som veier tyngst når britene skal velge seg en leder for de neste fem årene, og her står Labours Ed Miliband og David Cameron på to forskjellige fronter.

Noe de to bildene øverst i saken illustrerer godt, men én av dem faller litt igjennom.

«Snobb»

Statsminister Cameron ble langt på vei latterliggjort da det dukket opp bilder av ham der han spiser en pølse i brød med kniv og gaffel. Britisk presse lot naturlig nok ikke muligheten gå fra seg til å framheve det faktum.

«Statsministeren er tydeligvis så stolt av å være snobbete at han var tilfreds med å spise ei pølse i brød med kniv og gaffel foran et helt kobbel av fotografer», skriver Daily Mail.

Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder, sitter og venter på flyet sitt til London når Dagbladet ringer ham.

- Dette er et bilde som handler om klasseforskjeller. Her tegnes det et bilde av Cameron som den «poshe» overklassegutten, sier han.

Dette var igjen et bilde som kom kort tid etter at den politiske rivalen Miliband hadde hatt en noe uheldig fotoseanse med en et bacon-smørbrød, og både journalister og eksperter spekulerte i om bildet ble tatt for å distansere Cameron fra «mannen i gata»-stempelet.

- Veldig veldig latterliggjort

Miliband, som selv lanserer seg selv som en «arbeidernes mann», gjorde et forsøk på å vise velgerne at han ikke lever et liv i overflod, og ble på BBC portrettert sammen med kona på et lite kjøkken hjemme hos seg selv med en kopp te.

Det som derimot ikke kom fram av reportasjoen var at dette var Miliband-familiens andre kjøkken, noe som ble avslørt på Twitter av gudmoren til et av parets barn.

- Han ble veldig veldig latterliggjort. I ettertid var ordlyden «Hva er dette?! Har han ikke mer politisk kløkt så bør han la være å stille opp på slike reportasjer», sier Mustad.

Han sier videre at han ikke synes Miliband har lykkes nevneverdig med å selge seg selv som en «mannen i gata».

- Han har trukket seg enda lenger opp på venstresiden, men som en «folkets mann» synes jeg han har falt fullstendig igjennom. Ikke bare i form av det nevnte bildet, men han klarer ikke å virke troverdig når det kommer til å ta arbeidernes bekymringer på sine skuldre og å lette på den vanskelige økonomiske situasjonen, sier han.

- Ikke tilpasset en koallisjon

De siste fem årene siden valget i 2010 har britene måttet finne seg i å leve med en koallisjonsregjering – den første siden før krigen. Det har ikke bare vært en positiv erfaring.

- Det politiske systemet i Storbritannia er ikke tilpasset en koallisjon. Det langt større sprik i landskapet og langt flere partier enn det som ligger til grunn for topartisystemet som gjennomsyrer hele Westminster, sier Mustad.

Men selv om de to partilederne lanserer seg selv som veldig forskjellige, er ikke forskjellen i den økonomiske tankegangen så voldsomt stor om vi skal tro Mustad.

Storbritannia ble truffet hardt av finanskrisen i 2008 og 2009, og under Cameron har britene snørt inn beltet og spart for å komme ovenpå igjen.

- De konservative har vært flinke til å påpeke at det er Labour som har skuslet bort pengene deres. Fra 2010 til 2015 har de kuttet enormt i offentlige utgifter, noe de akter å fortsette med. Miliband har sagt at han akter å bremse innsparinga litt, men partiet hans scorer samtidig lavt på meningsmålingene når det kommer til økonomisk styring, sier Mustad.

«Klin umulig»

Det ser etter alle solemerker ut som om ingen av partiene vil få flertall alene denne gangen heller, og det går mot fem nye koallisjonsår på den andre siden av Nordsjøen.

Mustad sier at det «klin umulig» å si noe konkret om hvordan det ender når stemme er talt opp, men har likevel en liten spådom.

- Jeg tror De konservative blir størst. Da blir det opp til Cameron å komme med førsteutkastet til et regjeringsforslag, men jeg vet ikke om Liberaldemokratene tør fem nye år i regjering med tanke på hvor stor del av oppslutningen de har mistet. Da kan Cameron plutselig stå der uten noen sterk allianse, og Miliband kan få muligheten. De har langt flere allierte, sier Mustad.

Ingen av de to statsministerkandidatene har imponert Mustad nevneverdig i valgkampen. En som derimot har det er 44 år gamle Nicola Sturgeon, leder for Det skotske nasjonalistpartiet.

- Hun må rett og slett lovprises. Jeg er virkelig imponert over det hun har fått til, sier han.

ÅLESUND (Dagbladet): Etter at Trond Fredriksen og Karl Oskar Fjørtoft tok over treneransvaret i AaFK for en knapp uke siden, har spillergruppen blitt enda mer sammensveiset.

De tidligere AaFK-spillerne virker å basere sin filosofi på å dyrke fellesskapet og spille hverandre gode.

Ivar Morten Normark dyrket kjærligheten i sin periode som AaFK-trener. Nå virker det å være spor av dette også i lederstilen til Normaks eks-elever Fredriksen og Fjørtoft.

Det kom til uttrykk allerede før gårsdagens kamp mot Bodø/Glimt var i gang. Få minutter før kampstart gikk Fjørtoft rundt til spillerne og ga en god og varm klem.

- Vi har selv spilt på dette nivået og på dette laget. Vi er opptatt av å ha et nært fohold til spillerne og gjøre alt hva vi kan for at de presterer best mulig, forteller Fredriksen til Dagbladet.

- De viser mye følelser og setter fellesskapet i sentrum. De er flinke til å engasjere og si de rette tingene til oss spillerne. Trond og Karl Oskar både motiverer og skaper trygghet, forteller AaFK-spiss Mostafa Abdellaoue.

Klemmen glapp

Kanskje bidrar det nye klemmeritualet til å skape denne tryggheten. Men ikke alle fikk kjenne Fjørtofts varme kinn før kampstart.

- Fikk alle andre klem? spør Grytebust når Dagbladet tar opp temaet.

- Det fikk ikke jeg, sier AaFK- og landslagskeeperen, før han ler.

Han synes det ikke er spesielt merkelig å ha to tidligere lagkamerater som trener og sjef.

- Jeg spilte sammen med Trond i tre år og Karl Oskar i ett år. Men det har jeg egentlig ikke tenkt så mye over. Det føles ikke unaturlig ut, og jeg har ingenting imot om de blir en permanent trenerløsning, forteller Grytebust.

Drømmer om fotball

Selv om klemmen glapp for Grytebust, var det ingen baller som glapp under gårsdagens kamp.

Det gledet Fredriksen stort. Men til tross for to seirer på to forsøk, vil han ikke definere seg selv som en suksesstrener.

- Det er for tidlig å si, men jeg føler at jeg har lagt inn en god søknad. Akkurat nå er det utrolig gøy å være trener, men alt er fortsatt veldig ferskt. Vi har kun hatt to treninger sammen, minner AaFK-treneren om.

- Jeg har ikke rukket å tenke på noe annet enn på kampene mot Vålerenga og Glimt etter at jeg ble hovedtrener. Til og med om natta har jeg tenkt på disse kampene. Jeg har drømt om fotball, forteller Fredriksen.

Fredriksen og Fjørtoft har funnet tilbake noe av entusiasmen i fotballbyen Ålesund etter at byen virket helt død og likegyldig i AaFKs første kamper.

- Entusiasme er veldig viktig, men jeg skal ikke ta æren. En god leder skal få det beste ut av det alle. Jeg prøver å gjøre de andre best mulig, sier AaFK-treneren.

(Dagbladet): En karikaturutstilling i Garland Texas ble i natt forsøkt angrepet av to bevæpnede menn.

Arrangøren, den kontroversielle bloggeren Pamela Geller, kaller hendelsen et angrep på ytringsfriheten. På samme måte som terrorangrepene i København og Paris.

- Vi trodde det var en mulighet at islamist-jihadister ville slå til. Så vi brukte titusenvis av doller på sikkerheten, sier Geller til Dagbladet.

Tegnekonkurranse

Arrangementet skapte store overskrifter allerede før angrepet. Det fordi Geller er kjent for sine utgående uttalelser mot radikal og politisk islam. Hun har blant annet vært med på å starte en organisasjon kalt «Stopp islamiseringen av Amerika», som også sponset konkurransen. Gruppa har av kritikere har blitt kalt en antiislamsk hatgruppe.

Arrangementet i Texas var en kombinasjon av en utstilling av karikaturer og en tegnekonkurranse – med en premie på 10 000 dollar for den beste karikaturen av Muhammed.

De hadde fått inn flere hundre innlegg.

- Denne hendelsen viser hvor viktig arrangementet vårt egentlig var. Ytringsfriheten er under voldelig angrep her i vår nasjon, sier Geller til Dagbladet.

En sikkerhetsvakt ble skutt i beinet før de to angriperne ble stoppet og skutt på parkeringsplassen utenfor Curtis Culwell Center i Garland.

Karikatur-debatten

Debatten om Muhammed-karikaturer har også rast her i Norge, seinest etter angrepet på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i januar. De hadde mang en gang karikert profeten, tross bildeforbudet i islam. Muslimske ledere i Norge har tidligere påpekt at ytringsfriheten kommer med et ansvar og at det bør tas hensyn til at folk føler seg mobbet.

Charlie Hebdo-karikaturene førte til store demonstrasjoner i flere muslimske land. 60 prosent av Tsjetsjenias befolkning, hele 800 000 mennesker, marsjerte i januar mot Charlie Hebdo. Palestinere sprayet protester på veggene til det franske kultursenteret i Gaza by. Også i Pakistan, Niger, Algerie og Mauritania var det demonstrasjoner.

Lederen for Islamsk Råd Norge har tidligere sagt at muslimer ikke vil begrense ytringsfriheten, men at det bør være rom for å forstå at profeten Muhammed har en særskilt plass i islam.

– Når man først velger å gjøre det, så framstiller man en person som er sentral i islam og muslimsk tro som en terrorist, en hund, en gris. Hvorfor gjør man det? Med ytringsfrihet følger også et ytringsansvar. Vi har ikke ubegrenset ytringsfrihet, heller ikke i Norge, sa Mehtab Afsar til Dagbladet i januar.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mente derimot at det er greit å karikere Muhammed.

- Hvilken rett har vi til å krenke alle verdens muslimer på denne måten? spurte regissør Erik Poppe om norske avisers publisering av tegningene.

«Krig» mot ytringsfriheten

Dagbladet valgte å trykke noen av karikaturene av profeten på forsiden etter angrepet på Charlie Hebdo.

- Vi må naturligvis forklare lesere og brukere på nett og papir hva saken egentlig dreier seg om — og da er det å vise tegningene naturlig. Alt annet enn publisering ville vært feigt og galt, sa Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen da til DN.

- Det ligger en tanke bak at trykkingen av slike tegninger skal være relevant, det må ha kontekst. Vi trykker ikke tegninger bare for tegningens skyld, sier Markussen.

På sine nettsider skjeller Geller nå ut den britiske avisa Daily Mail, fordi de i en historiene om angrepet i Texas hadde redigert bort karikaturene på bildene fra skytingen.

Geller hevder nå at «krigen har kommet» til USA.

- De voldelige angrepene på ytringsfriheten som vi har sett nå nylig, i Paris og København, har nå kommet til USA, sier hun til Dagbladet.