bilindustrien

(Dagbladet): Forrige tirsdag ble Andrew Chan og åtte andre henrettet for narkotikaforbrytelser.

Chen var én av to australiere som ble ilagt dødsstraff.

Dokumenterte livet i fengsel

I 2005 ble de arrestert for å planlegge narkotikasmugling. Begge to var medlemmer av smuglergruppen «Bali Nine».

Siden i fjor har filmskaper Malinda Rutter dokumentert Chans liv i fengsel.

Se et utdrag fra dokumentaren i videoen øverst i saken.

I februar kunne hun presentere dokumentaren «Dear Me – Dangers of Drugs». Etter henrettelsen av Chan har klipp gått verden rundt.

«Jeg vil fortelle om farene»

Det aller mest omtalte viser et brev Chan har skrevet i håp om å kunne advare unge mot å gjøre det samme som ham.

«Grunnen til at jeg skriver dette brevet til dere, er for å fortelle dere om farene ved narkotika og hvilken effekt det kan ha på deg og dem rundt deg.», leser Chans stemme.

Videre skriver han at «om han hadde tenkt gjennom ting før han gjorde dem, ville han ikke sittet der han gjør i dag.»

- Klemte alle vaktene på vei ut

Rutter har selv omtalt dokumentaren som Chans «arv».

Brevet, som Andrew Chan skrev mens han satt i fengsel, ble offentliggjort i håp om å kunne advare unge om å gjøre det samme.

Han skal ha sagt til Rutter at dersom dokumentaren kunne redde bare én person fra narkotika, var det verdt det, skriver 9NEWS.

Forrige uke snakket Michael Chan, Andrews bror, med flere australske medier.

- Jeg vet at han ga en klem til alle vaktene før han ble ført ut på marken. Flere av dem sa unnskyld, fortalte broren.

En av verdens strengeste lover

Ifølge The Independent har Rutter forsøkt å forklare hvordan sosial utfrysning og en vanskelig oppvekst drev Chan inn i narkotikamiljøet.

Indonesia har en av verdens strengeste narkotikalover. Etter fem år uten henrettelser av narkodømte, gjenninnførte de dødsstraff i 2013.

Henrettelsen av Chan og de åtte andre ble gjennomført på tross av store internasjonale protester. Både Australia, EU og Frankrike gikk sammen om en felles appell i et forsøk på å stanse henrettelsene.

(Dagbladet): Natt til tirsdag skal det ifølge det amerikanske jordskjelvsenteret USGS ha vært et jordskjelv i Papaa Ny-Guinea, nord for Australia.

Episenteret for skjelvet skal ifølge USGS ha vært på øya New Britain.

Det er foreløpig uvisst om skjelvet kan resultere i en tsunami.

Dagbladet oppdaterer saken.

(Dagbladet): – Jeg tenker man skal være forsiktig med å le av dette, men det er vanskelig å la vær, sier Torgeir Waterhouse, direktør for Internett og nye medier i IKT Norge, til Dagbladet. 

Åtte prosent av det totale strømforbruket i Storbritannia, går til Internett. I helga skrev Sunday Times at en akademiker anslår at man i åra som kommer måtte rasjonere internettbruken, slik at du og jeg får tidsbegrensninger på nett.

- Bare for oppmerksomhet

Hvor mye tid vi får, kommer an på hvor mye vi betaler, mener akademikeren Andrew Ellis ved Aston University, som ble sitert av medier over hele Storbritannia i helga.

- Jeg tenker at dette er et utsagn for å få oppmerksomhet. Bare tøv. Kanskje er det for å få økt oppmerksomhet rundt strømbruken vår, eller så er det en journalist som har vært overivrig i tolkningen av en rapport eller sitatene hans, sier Waterhouse til Dagbladet.

Men akademiker-Ellis ser ikke ut til å fleipe. 

The Telegraph skriver at etterspørselen dobles hvert fjerde år, og at strømmen slukes av blant annet videosurfing på smarttelefoner, bærbare maskiner og TV-er. 

- Internett bruker allerede minst åtte prosent av Storbritannias totalforbruk av strøm – like mye som tre kjernekraftverk – og etterspørselen øker, sier Ellis til Sunday Times. 

- Det vokser så raskt at vi i teorien kan bruke all strømmen i Storbritannia innen 2035. Vi har ikke mulighet til å lage all den ekstra strømmen, så vi må redusere tilgangen – kanskje ved å måle brukerne slik at de betaler for det de bruker, sier han. 

- Overhode ikke

IT-sjefen sier det høres ut som akademikeren har funnet opp et tullete matteregnestykke, og mener det ikke henger på greip. 

Så dette er ikke noe vi trenger å bekymre oss for, heller ikke her i Norge?

- Overhode ikke. Hadde det vært reelt, ville svaret selvsagt vært å sikre tilgang til mer strøm. Vi vet samtidig at enhetene vi bruker i dag, bruker stadig mindre strøm. Hadde det vært noe realisme i utsagnene hans, ville man likevel ikke klare å løse problemet med å rasjonere internettbruken, som handler om deltakelse i samfunnet. 

- Det er mye annet man heller kunne rasjonert andre steder først, sier han. 

- Ikke bekymret

Waterhouse i IKT Norge mener det ikke er grunn til bekymring. Faktisk blir han oppgitt, når han hører om utsagnene til akademikeren, som skal diskuteres under et stort møte i det æreverdige vitenskapssamfunnet The Royal Society i London denne uka.

Ifølge The Telegraph, skal akademikerne diskutere det som omtales som «en potensielt katastrofal kapasitetknekk». 

- De eneste forskjellene i internettbruken vår i 2035, kommer til å være av samme sjanger som forskjellen fra hvordan vi brukte nettet for 20 år siden, til nå. Men jeg er ikke bekymret. Jeg tror vi skal være trygge på at det vil bli utviklet flere og flere produkter som baserer seg på fornybar energi, utstyr som lager sin egen energi. Det går riktig vei, sier han.

Andrew Lord i britiske BT-gruppen, sier seg enig i akademiker-Ellis sine utsagt om rasjonering. 

- Dette er første gang vi har måttet bekymre oss om at optiske fiberkabler faktisk fylles opp. Vi kunne ekspandert nettverket ved å legge flere kabler, men økonomien går ikke opp, og det kan øke strømforbruket, sier han til Telegraph.

(Dagbladet): Vålerenga-kaptein Christian Grindheim risikerer karantene etter at han lot seg rive med i tv-sendinga etter klassikeren mot Lillestrøm på Åråsen søndag.

I skuffelsen over å ha gitt bort 1-0-ledelsen ga Grindheim i klare ordelag beskjed om hva han syntes om straffesituasjonen som ga Lillestrøm poeng.

- Dommeren ser vel at de ikke scorer på sjansene sine, så han gir dem litt hjelp med en straffe, var ordene han serverte Cmore om situasjonen der Erling Knudtzon gikk ned etter å ha vært borti Simon Larsen innenfor Vålerengas sekstenmeter.

På frobundets bord

Tidligere i dag bekreftet kommunikasjonsrådgiver i Norges Fotballforbund, Mari Stanisic Waagaard, overfor Dagbladet at saken ligger på forbundets bord.

Hver mandag har nemlig NFF-administrasjonen et møte der de kontroversielle episodene fra hver tippeligarunde gjennomgås.

- Saken var oppe på møtet i dag, og juristene våre vil i samråd med påtalenemnda beslutte om saken skal sendes videre. Avklaring på dette kommer i løpet av de nærmeste dagene, sa Waagaard til Dagbladet.

Rekdal reagerer

Det reagerer Vålerenga-trener Kjetil Rekdal på.

- For det første vil jeg si at det var unødvendig av Christian Grindheim å si det han sa, men han mener jo ikke å si at dommeren er partisk. Uansett er det ikke slikt kapteinen i Vålerenga skal stå og si på tv, og det kommer jeg til å prate med Christian om, sier Rekdal til Dagbladet, men legger til:

- Men dette, som blir sagt ti sekunder etter at kampen er slutt, kommer som en følge av at mediene og NFF ønsker en åpenhet, de ønsker at dører skal være åpne og de ønsker reportere i garderoben. Da må NFF tolerere at slike ting blir sagt.

Kan stenge dørene

Dersom Grindheim skulle ryke på en kamps utestengelse på grunn av intervjuet, kan konsekvensene bli mindre tilgang til spillere og trenere i og rundt kamper, tror Rekdal.

- Hvis NFF velger å reagere på dette, så vil konsekvensen bli at alle klubbene må revurdere det opplegget vi er med på. For dette må ses fra begge sider: Skal klubbene by mer på seg selv i mediene, det ser vi blant annet at Mjøndalen gjør, og vi prøver å gjøre det selv, så må man også ha takhøyde for hva som kan bli sagt. Hvis ikke vi har den takhøyden blir det ingenting igjen. Da ender vi opp med ris til egen bak, sier Rekdal.

- Hvis forbundet skal ettergå alt som blir sagt, blir det langt dårligere tilgang for media. Og det er ingen trussel, for vi ønsker og liker at klubber byr på seg selv.

Fortsatt uenige

Rekdal understreker at han ikke tar lett på det Grindheim sa etter kampen og mener kapteinen burde holdt seg til å si at han var uenig med dommeravgjørelsen i straffesituasjonen.

Det var for øvrig Rekdal også.

- Det er jeg fortsatt, men det er ikke alltid så lett å vekte sine ord ti sekunder etter kampslutt, sier Rekdal til Dagbladet.

(Dagbladet)
Et bygg med leiligheter står i brann i Øvre Årdal i Sogn og Fjordane.

- Det ser ut som de har bra kontroll. Det er ikke overtent, det har vært åpne flammer, men det er ikke overtent, og de seks beboerne har kommet seg ut. Det er noen av naboene som har hjulpet med å få dem ut, forteller operasjonsleder Per Rimmen ved Sogn og Fjordane politidistrikt til Dagbladet.

Han forteller at de seks beboerne har vært undersøkt av helsepersonell.

- De er uskadet og har ikke behov for legetilsyn, sier Rimmen.

Han sier at det nok vil bli noen røyk og vannskader.

- Betyr det at bygningene ikke vil bli totalskadet?

- Ikke slik det ser ut nå. Langt ifra, sier Per Rimmen til Dagbladet.

Han forteller at brannstedet ligger nær Hydro i Årdal, og at industrivernet som finnes der er til god hjelp i arbeidet med å slokke brannen.

Dinside.no: At Google vet mye om deg er ingen hemmelighet.

Bruker du deres tjenester, enten det dreier seg om søk, e-post, kart eller lignende, bruker de informasjonen du gir fra deg for å skreddersy sine annonser bedre, og for å tilpasse søkeresultatet.

Hent dataene

Google har lenge tilbudt brukerne muligheter for å laste ned data de selv har lagt fra seg, under siden de kaller Takeout.

Her kan du laste ned alle eposter fra Gmail, bilder fra Google Foto, samtaler fra Google Hangouts, posisjonsloggen fra Google Maps og mer til.

Det nye er at du nå også kan laste ned søkehistorikken din, som tidligere kun var tilgjengelig på web.

Slik gjør du det

Gå til Googles søkeloggside. Øverst til høyre finnes en knapp med et tannhjul på, og derfra velger du enkelt og greit «last ned».

Da spretter det opp et vindu som blant annet minner deg på at du ikke bør laste ned dette arkivet på en offentlig maskin — du trykker «opprett arkiv» for å starte prosessen.

Google samler så hele din søkehistorikk i en fil, og når den er klar for nedlasting, får du en epost med lenke til nedlastingen.

Merk også at du kan slette deler av søkehistorikken og surfeaktiviteten din. Mer informasjon finner du på Googles hjelpesider.

LES OGSÅ: Slik finner du ut hva Google vet om deg

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Politiet sender over ytterligere ni voldtektssaker mot TV-danseren Julio Kopseng til statsadvokaten. I februar ble han dømt for flere hundre overgrep.

Politiet omtaler den 37 år gamle danseren som Norges verste serievoldtektsmann, skriver Aftenposten.

- Så vidt vi kjenner til er han den personen i Norge som er blitt anmeldt av flest personer for voldtekt, sier politiadvokat Andreas Strand.

Denne uken leverer Strand ni nye voldtektssaker til statsadvokaten for tiltalebeslutning

Dermed er Kopseng etterforsket for voldtekter anmeldt av til sammen 29 forskjellige kvinner. Dommen i februar gjaldt ni av dem og lød på 15 års forvaring med en minstetid på ni år.

37-åringen har nektet skyld i alle tidligere saker. Han er kjent med de nye anmeldelsene, men har ikke forklart seg om dem.

– Han har verken tenkt å gi forklaring eller noen kommentarer om dette før han får sett hva han er anmeldt for. Politiet har holdt tilbake alle dokumenter og tviholder på den informasjonen de har, sier forsvarer Djordje Borojevic. Han synes «Norges verste»-karakteristikken er uhørt og usaklig og at det virker som om bevisbyrden er snudd på hodet i denne saken.

– Det går veldig inn på ham. Men han er innstilt på å bevise sin uskyld, svarer advokaten.

(NTB)