Gummi dekk er brukt på biler og andre kjøretøy for å gi en jevn og sikker, og dempet kjøring. De består av luftfylte gummi-former som bidrar til å dempe støt og bære vekten av kjøretøyet og dets last. Historien av gummidekk dateres tilbake mer enn 150 år, innføring og foredling av gummi behandling. Siden den gang har gummidekk blitt stadig endret og perfeksjonert å tilby drivere maksimal sikkerhet og pålitelighet. Vulkanisering

Under 1830-tallet, var gummi et relativt nytt produkt i Amerika. Når den først ble introdusert, var forbrukerne ivrige etter å kjøpe gummiprodukter, tro det å være en vanntett alternativ til alternative materialer. De raskt funnet at når de utsettes for varme, for eksempel en varm sommerdag, vil den smelte gummi, og ville måtte kastes. En mann ved navn Charles Goodyear tok opp saken, og var fast bestemt på å finne en måte å gjøre gummi nyttig. Han eksperimenterte i mer enn et tiår før du lære at å legge svovel til naturgummi ville gjøre materialet mer slitesterkt. Etter et uhell slippe materialet på en varm ovn, fant han at oppvarming av materialet gjorde det motstandsdyktig mot smelting eller andre typer skader. Denne prosessen ble kåret til "Vulkanisering", og er nøkkelen til å forberede gummi for bruken av dekket.
Massive gummidekk

Før Goodyear oppdagelse av vulkanisering, ble dekkene laget av tre eller metall. De var tunge og ganske ineffektiv. Som starter i midten av det 19. århundre, produsert gummidekk hjelp vulcanization teknikker ble den dominerende produkt for sykler, vogner, og buggyer. Tidlig på, ble både luftfylte gummidekk og solide modeller som brukes. Forbrukerne raskt begynte å velge solid gummi modeller på grunn av deres holdbarhet, og luftfylte dekk ble forlatt for en tid. Mens massive gummidekk kunne tåle hyppig tung bruk, de var også tung og ikke gi en jevn ride.
Luftfylte dekk

Ved utgangen av 19. århundre, ble bilprodusentene plukke opp damp. Det var under denne tiden at elektriske biler begynte å erstatte hestevogner. Som auto industrien økte, så gjorde behovet for dekk. I 1898 og 1900 ble det Goodyear og Firestone dekk selskaper stiftet, henholdsvis. Dekk produksjonen utvidet betydelig i denne perioden. Som auto bruk vokste gjennom tidlig i det 20. århundre, fant mange byer og tettsteder som massive gummidekk var forårsaker skade på veier. Lovgivningen ble innført for å oppmuntre til bruk av luftfylte dekk i stedet. Samtidig ble drivere og syklister opplever at luftfylte dekk ga en mye glattere og lettere tur enn solide versjoner. Innen et par år, disse luftfylte, eller pneumatisk, var dekkene standarden i dekkbransjen.
Bias Ply Tires

Mens luftfylte dekk gitt en jevn ride , de var fortsatt ikke veldig holdbare, og var gjenstand for hyppige utblåsninger. For å bekjempe dette, ble skjevhet ply dekk utviklet. Disse dekkene inneholdt en gummi luftfylte rør innkapslet i en tykk gummi casing. Den ytre foringsrør var laget av lag av gummi-bånd som ble krysset for å gi trekkraft samtidig som det øker styrken av dekket. Disse dekkene ville blitt industristandarden gjennom 1950.
Radial Tires

I 1948 introduserte Michelin de første radialdekk. Disse dekkene har ply ledninger ligner skjevhet ply modeller, men ledningene løpe i 90 graders vinkler fra dekk felg, produsere en sterkere casing. Interiøret i huset er foret med et metall belte som hjelper dekket tåle veien farer og hyppig bruk. Radials anses å være langvarig, har bedre styring potensial, og å øke gass kjørelengde. Disse dekkene ble populære i Europa, men interessen ligget i USA. I løpet av 1970, som oljeprisen steg, viste amerikanerne til radialdekk på grunn av deres økt gass kjørelengde. Siden denne tid har radialdekk blitt den mest brukte type dekk i USA.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/car-maintenance/tire-maintenance/101080.html