Menn som mobber, hater, truer og trakasserer muslimske kvinner som deltar i samfunnsdebatten, vil jeg kalle små feige menn. Dette er menn som er redde for å miste kontrollen.
Stadig flere kvinner og unge jenter står frem og forteller om hets, trusler og trakassering. Ukjente menn som ikke har annet felles med disse kvinnene og jentene enn at de er muslimske og kanskje har samme opprinnelsesland. Menn som bruker tid og energi på å stoppe kvinner som frigjør seg. Kvinner som forsøker å frigjøre seg fra æreskulturen, opplever ofte å bli kalt hore og løgner. Nordmenn som støtter dem opplever å bli kalt rasist. Dette er for å skremme nordmenn som støtter kvinner som hetses og trues av sine egne miljøer.
Det finnes også kvinner som løper disse mennenes ærend. Dette er kvinner som kaller deg «søster» når du går med hijab eller snakker om rasisme, men som hetser deg når du snakker høyt om æreskultur og undertrykkelse. Det finnes kvinner som ser og hører menn som hetser andre kvinner, men som ikke griper inn, men som derimot heier på mobberen. Dette er kvinner som selv ikke er frie, men jeg håper at de også en dag finner veien ut i friheten. Den dagen de vil løsrive seg, så skal vi heie dem frem.
Mange kvinner vil ha sin frihet og de vil heve sin stemme. De vil ha rettferdighet. De blir forsøkt stoppet av menn som er redd sterke kvinner. Menn som er redde hver gang en kvinne med muslimsk bakgrunn snakker høyt. Menn som støtter en kvinne så lenge hun er enige med dem, så lenge hun underkaster seg dem, menn som fremstår som tolerante, men som kjemper imot samme kvinne hvis hun ikke underkaster seg, men tar egne valg.
Menn som fremstår som liberale når de snakker med hvite nordmenn, men som hetser kvinner som har samme opprinnelsesland, hvis hun hever stemmen. Menn som fremstår som godt integrerte, men som danner egne lukkede grupper på Facebook der de hetser kvinner. Menn som er medlem av politiske partier som sier én ting til partiet og en annen ting til sine «landsmenn».
Dette er menn som nærmest lever et dobbeltliv. De frykter kvinner som hever stemmen og som kaster hijaben, som ikke underkaster seg menn lenger. Kvinner som er lei av å være deres nikkedukker. Disse mennene er redde, det er derfor de bruker tid og krefter på å forsøke å stoppe oss. Vi lar oss ikke stoppe. Vi krever å bli hørt og vi krever vår frihet. Til kvinner som hever stemmen og krever sin frihet, vil jeg si at jeg vet det er krevende å motta trusler og hets, men husk det er dere som er sterke – jeg heier på dere!
(Finansavisen): Herman Friele begynte salget av kaffeimperiet, Kaffehuset Friele i 2013. Frem til i år har forvaltningen av disse midlene gitt god lønnsomhet, men selv ikke den tidligere kaffekongen kan treffe hvert år.
Fra overskudd til tap
I tirsdagens utgave av Finansavisen kan vi lese at han gikk fra et overskudd på 56,4 millioner kroner i 2015, til et tap på 35 millioner kroner i 2016.
- I 2016 måtte vi ta et relativt stort tap i en investering i Drømmebakeriet. Vi solgte aksjene i fjor, og tapet endte på rundt 25 millioner kroner, sier Renate Hjortland, adm. direktør i Friele Gruppen, til Finansavisen.
Rir stormen av i eiendom
Familie-konsernet B. Friele & sønner sitter på en rekke eiendommer som først og fremst er lokalisert på Bryggen i Bergen. Oljekrisen førte til et svært vanskelig marked for utleie av kontorlokaler i Bergen. Ifølge Finansavisen har Friele-familien imidlertid klart å komme seg gjennom den tøffe perioden uten store problemer.
- Eiendomsselskapene som inngår i B. Friele & sønner går veldig bra. Vi har veldig god beliggenhet og alle våre bygg er plassert sentralt i sentrum av Bergen. Det er gode bygg med gode kvaliteter. Det har vært en del ledighet i randsonen i Bergen, men det det har vi sluppet unna, avslutter Hjortland.
STJØRDAL (procycling.no): Sykkelsportens rådende organer har bestemt seg for å gjøre to grep som har til hensikt å gjøre livet mer levelig for rytterne i hovedfeltet under de største rittene.
* Fra neste sesong innføres et tak på 176 ryttere i Grand Tours. Samtidig reduseres antall ryttere på hvert lag fra ni til åtte mann
* Som et prøveprosjekt i Tour de France innføres det allerede i år en regel om at rytterne som avslutter etappen innenfor tre sekunder av vinneren, får samme tid
Under NM i Trondheim diskuterte procycling.no de nye reglene med Alexander Kristoff. Først var han skeptisk til om arrangørene kunne unngå effekten i vedtaket ved å slippe inn enda flere lag.
Nærmer seg smertegrensen
Da han ble opplyst om tilleggsregelen med maksantall for antall ryttere, lyste han opp:
- Da er jeg faktisk litt positiv til det. Færre ryttere betyr at det blir lettere å manøvrere seg i front av feltet, og det betyr mindre stress. Det ser man jo i ritt som ikke har med mer enn 120 mann, sier han til procycling.no.
Samtidig blir lagstrukturen mer sårbar med åtte mann. Det er ikke uvanlig å miste mellom én til tre lagkamerater under en treukerstour, og havner man ned på kun fem mann, nærmer man seg smertegrensen.
Slipper å spurte mot Froome
Kravene om å redusere hovedfeltet kommer fra store aktører som arrangøren av Tour de France, Giro d´Italia og noen av de største endagsrittene.
Men det første neste år at den blir ratifisert. Da kan også den nye treskunders-regelen på etapper der massespurter er sannsynlig gjelde.
Tidligere gjaldt den for såkalt split (luft mellom rytterne) i et lite sekund.
- Jeg håper det har en effekt, sier Kristoff.
- Det er ofte mye kaos når vi skal kjempe med albuene mot Chris Froome og andre sammenlagtryttere. Vi kjemper for etappeseier, mens de sitter der for å unngå å tape det ene sekundet i sammenlagten. De er ikke foran i spurten til vanlig, og det pleier å bli kaos og farlige situasjoner. Det er trangt nok som det er, om ikke de skal sitte der framme helt i første rekke.
Tre sekunder nok?
Kristoffs trener, Stein Ørn, har tidligere vært opptatt av nøytralisering mot slutten av Tour de France-etappene. Nå er det slik at man ved velt innenfor de siste tre kilometerne, likevel får samme tid som vinneren.
Men kunne man stanset tiden for sammendraget på et tidligere tidspunkt, og la spurterne gjøre opp om seieren i fred?
- Ja, det kunne de kanskje ha gjort. Hvis du regner fra første- til sistemann er ikke tre sekunder mye. Men det er et steg i riktig retning. poengterer Ørn.
Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!
En død person er tatt opp av sjøen i Puddefjorden i Bergen. Identiteten på vedkommende er foreløpig ikke kjent.
Det var litt før klokka åtte tirsdag morgen at en forbipasserende så noe i sjøen som lignet et menneske, og kontaktet politiet.
- Vi sendte ut en patrulje dit og konstaterte at det var riktig. Personen er nå tatt opp og skal obduseres, sier operasjonsleder Eivind Hellesund i politiet i Hordaland til NTB.
Han opplyser at personen bærer preg av å ha ligget i sjøen lenge.
Politiet jobber nå med å finne ut hvem den døde er og om det er noen som er meldt savnet.
(Dagbladet): For noen dager siden rullet den populære mobilapplikasjonen Snapchat ut en stor oppdatering, kalt «Snap Map», hvor brukere blant annet har mulighet til å se posisjonen til personene på vennelista, enten de er hjemme i Norge eller ute i verden (se faktaboks).
Ved å bruke signalet fra telefonen lokaliseres posisjonen til Snapchat-brukerne. Den informasjonen sammenslås med en integrert kartløsning, og gir svært nøyaktig informasjon om hvor man befinner seg.
Oppdateringen er pakket inn i et moderne brukergrensesnitt med muligheter for å designe sin egen profilfigur, også kalt avatar.
Kan finne adressen din
Posisjonen oppdateres hver gang en bruker åpner Snapchat, og zoomer man tilstrekkelig inn på kartet, er det fullt mulig å finne ut av for eksempel hvilket bygg eller adresse vedkommende befinner seg på.
Universitetslektor ved Universitetet i Oslo og ekspert på personvern, Gisle Hannemyr, forteller at såkalt geolokalisering ikke er noe nytt.
- Blant annet Google har gjort det samme før med Latitude. Det var derimot ikke like følsomt for misbruk. Det er sanntidsinformasjonen i Snap Map som er sensitivt i denne sammenheng, sier Hannemyr til Dagbladet.
- Folk er ukritisk
I teorien er det opprinnelig ikke mulig å følge noen i sanntid, men med tanke på hvor ofte Snapchat åpnes i løpet av en dag vil en form for sanntidsinformasjon i praksis være mulig for de mest aktive brukerne.
- Folk er veldig ukritisk til hva de deler og hvem de deler med. At bare de du er venn med og godkjenner ser posisjonen din hjelper lite når veldig mange er slurvete med innstillingene og aksepterer alle forespørsler, sier Hannemyr.
Personverneksperten lister opp en rekke konsekvenser som kan følge med i kjølvannet av «Snap Map».
KRITISK: Data- og personvernekspert Gisle Hannemyr. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
- Folk som ikke vil deg vel kan finne deg. Mobbere er ofte i samme vennekrets, og innbruddstyver kan bruke dette til å se om du er hjemme, eller langt vekk fra huset. Det verste scenarioet man kan tenke seg rundt denne tjenesten, gjelder barna som bruker «Snap Map», sier Hannemyr og fortsetter:
Ber foreldre være forsiktig
- Folk som forgriper seg på barn ved hjelp av sosiale medier, kan komme seg inn i vennekretsen via nettet, og kan da få vite hvor barna er og dermed forgripe seg. Det er det verste jeg kan tenke meg kan skje med denne oppdateringen.
Hannemyr ber foreldre være bevisste på barnas bruk av Snap Map.
- Dette er en av de funksjonene som jeg selv aldri ville aktivert. Jeg vil oppfordre foreldre til å fortelle barna at de ikke skrur på dette for ukjente personer. Snapchat er ikke de eneste som har lansert programmer med geolokalisering, men det er de som har pakket det kulest inn. Det er 13 årsgrense, men vi vet alle at det er barn under 13 som har tilgang til Snapchat, sier han.
- Viktig med sikkerhet
Dagbladet har vært i kontakt med Snapchat om den nye oppdateringen, og forelagt selskapet kritikken. En talsperson forteller at «sikkerheten er veldig viktig for dem».
- Posisjonsdeling er avskrudd som standard for alle brukere og er helt frivillig. Snapchattere bestemmer selv hvem de vil dele posisjonen sin med. Det er heller ikke mulig å dele posisjonen med noen som ikke allerede er vennen din på Snapchat. Majoriteten av samhandlingene på Snapchat foregår mellom nære venner, skriver talspersonen i en e-post.
Snapchat ble lansert i 2011, og har vokst i rekordfart. På verdensbasis bruker nå 166 millioner Snapchat hver dag. 55 millioner av disse er i Europa, 65 millioner befinner seg i Nord-Amerika.
Gjelder mange i Norge
Ifølge Snapchats korrespondanse med Dagbladet anslår de at rundt halvparten av alle med smarttelefon i Norge bruker Snapchat aktivt. 46 prosent av norske brukere er over 35 år, hevder de.
Tar man utgangspunkt i Snapchats opplysninger vil det si at potensielt rundt 2,3 millioner personer i Norge har tilgang til Snapchat, og man kan anta at rundt én million av disse er under 35 år.
Foreldre må kjenne til
Thomas Haugan-Hepsø, prosjektleder for Medietilsynet Trygg bruk, mener det er viktig at foreldre kjenner til de sosiale mediene som barna bruker.
- Foreldre må teste og utforske selv, slik at de kan veilede barna sine. Vi kan ikke overlate alt til de unge, sier han.
FØLG MED: Thomas Haugan-Hepsø i Medietilsynet mener foreldre må holde seg oppdatert på sosiale medier, slik at de kan føle med. Foto: Medietilsynet Vis mer
Han foreslår at foreldre på samme måte som de spør om hvordan barna har hatt det den dagen, burde kunne spør hvordan det har vært rundt sosiale medier den dagen.
- Det er viktig å snakke om det, fordi det er en så stor del av hverdagen til de unge. Det kommer stadig nye oppdateringer og det er ikke enkelt for foreldrene å henge med, men man kan ikke melde seg ut, sier Haugan-Hepsø.
Haugan-Hepsø sier det er en balansegang som kan være utfordrende. Barn har rett på privatliv og deler gjerne private ting i grupper med vennekretser. Samtidig skal foreldrene følge med.
- Teknologien blir for barna et viktig verktøy i årene som kommer. Særlig de første årene barn er på sosiale medier er det viktig å følge med, samtidig må man respektere barna og la dem få prøve, sier han.
Han ønsker ikke å si noe om når det er forsvarlig å la barn få sin første Snapchat-konto, men mener det kommer helt an på modenhet, bevissthet og erfaring.
- Vi anbefaler at du tar hensyn til barnets modenhet og de aldersgrensene tjenestene selv har satt, sier Haugan-Hepsø.
Barn på Snapchat
Han legger til at mange barn bruker sosiale medier som har en høyere aldersgrense enn det de selv har.
- Hvis barn utgir seg for å være eldre enn de er, må de være forberedt på at andre kan oppfatte dem som eldre og behandle dem som det. Dette er det viktig at du som voksen formidler.
Medietilsynets Barn- og medier- undersøkelse fra 2016 viser at mange barn i niårsalderen har Snapchat.
- Det viktigste er at foreldrene kjenner barnets modenhet og er engasjert rundt mediebruken, sier Haugan-Hepsø.
Prosjektlederen ber foreldre være oppmerksomme på den nye delingsfunksjonen til Snapchat. Her mener han det viktig å være bevisst på sporene man legger igjen etter seg og vite hvor tilgjengelig og synlig du vil være for vennene dine.
- Ettersom vi vet at tjenesten har mange unge brukere er det viktig at foreldrene kjenner til denne type tjenester og at de bruker det på en trygg og fornuftig måte, sier han.
I en lengre sak i Dagbladet Magasinet lørdag 24. juni beskrives Kulturrådets mange støtteordninger som et system der vennskap og kjennskap på Facebook er avgjørende for hvem som blir tildelt støtte. Vi, som styrer de organene som tildeler denne støtten, ønsker med dette å si at vi ikke kjenner oss igjen i saken og at vi har full tillit til våre til sammen nesten 300 råds-, styre-, utvalgs- og komitemedlemmer.
Kulturrådetsstøtteordninger har som felles formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Avsetningene Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde er på til sammen nesten 1,3 milliarder kroner. De organiseres noe ulikt, men har det til felles at midlene deles ut på bakgrunn av kunst- og kulturfaglig skjønn. Det betyr at det er oppnevnte kunstnere og kulturarbeidere, som på bakgrunn av sin fagkunnskap og kjennskap til norsk kunst- og kulturliv, som avgjør hvilke søkere og prosjekter som tildeles støtte. Våre om lag 60 støtteordninger har ulike kriterier for hvem som kan søke og hva som kan få støtte. Felles for alle ordningene er at høy kunstnerisk kvalitet er det viktigste kriteriet i vurderingene.
Vurdering basert på kunstnerisk skjønn er ikke en metode Kulturrådet har funnet på eller er alene om å praktisere. Her ønsker vi å henvise til «Innst. S. nr. 316», der det klart fastlås at rådets sammensetning er et basert på deres samlede faglige kompetanse:
«Departementet vil understreke at rådets beslutninger er basert på et kunst- og kulturfaglig skjønn…De skal arbeide etter prinsippet om armlengdes avstand både fra politiske myndigheter og ulike interesser. Rådet bør ha full autonomi i sin kunstfaglige skjønnsutøvelse.»
Kvalitet kan ikke måles og vurderes etter gitte kriterier, slik vi kan med et regnestykke eller en byggesøknad. Kvalitet varierer i ulike sammenhenger, og det vil også være en andel subjektiv oppfatning, basert på erfaring og kunnskap, som bidrar inn i vurderingen. Det er derfor laget strenge regler for oppnevning og habilitet, nettopp for å hindre at man gir støtte til sine «egne» venner eller meningsfeller, slik Dagbladet indikerer i sin sak. Kulturrådets habilitetsreglement praktiseres svært strengt, og vi følger også forvaltningsloven og offentlighetsloven. I tillegg kontrollerer Riksrevisjonen at administrasjon, utvalg, råd og komiteer utfører de oppgavene de er satt til å forvalte. Kulturrådet har faktisk fått ros fra Riksrevisjonen for hvordan habilitetsreglementet praktiseres. Dette mener vi kommer dårlig fram i saken i Dagbladet. Det er heller ikke tatt hensyn til hvem som har gått på gangen under søknadsbehandlingen, når Dagbladet har sett på hvem som gir støtte til sine Facebookvenner.
Når det er sagt så er det et faktum at norsk kunst- og kulturliv er et lite og relativt oversiktlig miljø. Telemarksforskning oppgir i den siste levekårsundersøkelsen for kunstnere (2015) at det finnes ca. 24 000 kunstnere i Norge. Blant disse er det garantert kunstnere som ikke pleier stor omgang med andre kunstnere. Men vi mener at det heller ikke er unaturlig at norske billedkunstnere eller forfattere både er venner, og ikke minst at de inngår i et profesjonelt nettverk, som jo Facebook er for veldig mange. I dag er det vel heller mindre vanlig at du ikke er Facebook-venn med noen av dem du studerte med, jobber med eller omgås profesjonelt. Vi vet at flere av de som sitter i våre utvalg har 3-4000 venner på Facebook. Det sier seg selv at man ikke er nære venner med alle disse. Det å være venner på Facebook kvalifiserer ikke til at du er inhabil. Det er ditt personlige eller profesjonelle forhold til søker som er avgjørende. Og det er et forhold vi opplever at våre oppnevnte utvalgs- og komitemedlemmer tar på største alvor.
Våre tre fond mottar til sammen over 19 000 søknader i året. Alle søknader får minst en totrinnsbehandling, det vil si at de vurderes i minst to instanser, noen ganger i tre. Skulle det i tillegg blitt gitt fyldige avslagsbegrunnelser for alle disse søknadene måtte vi brukt langt mere penger på administrasjon og saksbehandling enn i dag. Vi ønsker mest mulig kunst og kultur for de offentlige midlene vi forvalter, og selv om systemet ikke er perfekt, mener vi at dagens system er den beste måten å organisere det på. Noen må gjøre vurderingene, og vi tror og mener at de fleste i kunst- og kulturfeltet er enige med oss i at det er bedre at det er representanter for kunstnerne selv som gjør denne vurderingen, og ikke bare byråkrater som vurderer etter objektive kriterier.
Vi forstår også godt at det er det kan være tungt å få avslag på en søknad og et prosjekt man selv har stor tro på, og at mange blir frustrert når de får avslag om offentlig finansiering av noe det er lagt mye tid og penger i. Vi kan bare oppfordre til å prøve igjen, og vi ønsker også å forsikre om at kritikk av systemet ikke diskvalifiserer til støtte ved en senere anledning. Vi prioriterer hele tiden mellom gode søknader, og det er bare de som vurderes som de aller beste som kommer gjennom nåløyet.
Til slutt vil vi understreke at av samlet kunstnerstand på om lag 24 000 så har Dagbladet kun snakket med en håndfull. Tidligere undersøkelser og vår dialog med feltet gir oss et annet inntrykk enn det Dagbladet skaper i sin artikkel. Vi håper og tror at vurdering etter kunstfaglig skjønn er den beste måten å forvalte midlene vi rår over. Men vi ønsker alltid en debatt velkommen og hører gjerne fra flere av kunstnerne vi er oppnevnt for å jobbe for.
Det fosskoker ikke lenger i boligmarkedet. Den voldsomme prisveksten vi har sett de siste par årene avtar. I mai falt prisene med 1,4 prosent. Siden nyttår har årsveksten i Oslo falt fra 24 prosent til 16,5. Prisveksten landet sett under ett er på åtte prosent hittil i år. Det er fortsatt høyt, men det er et sunnhetstegn at det har roet seg.
I Dagens Næringsliv i går kunne vi lese at æren for prisfallet går til finansminister Siv Jensen og regjeringens innstrammingstiltak for boliglån. Boliglånsforskriften, som Jensen endret i januar i år, pålegger landets banker å praktisere strengere egenkapitalskrav til kjøpere, at samlet lån ikke kan overstige fem ganger bruttoinntekt, og begrensninger på avdragsfrihet for låntakere med høy belåningsgrad.
Begrunnelsen for innstrammingene var god. En prisvekst på over 20 prosent årlig er ikke bærekraftig. Veksten gjør det vanskelig for vanlige folk å komme inn på boligmarkedet, og belåningsgraden for dem som gjør det blir for stor.
For dem som hadde penger å investere, var eiendom et attraktivt investeringsobjekt. Kombinert med lave renter presset det prisene ytterligere oppover. Det førte til uønsket vekst i både boligmarkedet og ulikheten.
Selv om det tok tid før regjeringen fikk ut fingeren, skal finansministeren ha ros for å ha gjennomført innstrammingene.
Men regjeringens grep sikrer ingen langvarig løsning. Innstrammingstiltak når veksten er på sitt mest ekstreme, minner mer om førstehjelp enn forebygging. Boligpolitikken trenger reformvillige partier. I partifloraen i dag er det bare SV som er villige til å ta store grep. Resten kommer til kort.
Det er synd. Det skorter ikke på gode råd for oppnå et mer rettferdig og stabilt boligmarked. Et av dem kom fra Scheel-utvalget, som foreslo å vri skattleggingen bort fra bedrifter og arbeid, over på bolig. Det kan for eksempel løses ved å innføre nasjonal boligskatt. Et annet forslag er å endre rentefradragsordningen. Et tredje å kutte BSU-ordningen.
Regjeringen var dessverre ikke enig. Forslaget om skattlegging av bolig fikk knapt en time i offentligheten før Siv Jensen skjøt det ned. BSU-ordningen har hun skalert opp.
Innstrammingstiltakene til tross: I sum er regjeringens boligpolitikk for kortsiktig og for veik. Det er upopulært å røre boligeierne i Norge, men for landets økonomiske vel og ve er vi, i motsetning til Jensen, nødt til å tenke lenger enn til valgdagen i september.
Jeg går ikke inn i sakens innhold. Som saksopplysning kan det likevel være relevant å nevne at jeg aldri har truffet vedkommende og heller aldri snakket med vedkommende. Mine undersøkelser av kandidatens skriverier har vel dog bragt for dagen at denne kandidaten nok er betydelig mer fargerik enn hva jeg var klar over.
Kandidaten ble foreslått i den åpne nominasjonsprosess jeg satte opp i vinter. Han ble foreslått som en som ønsker å gjenopprette grunnloven tilbake til den opprinnelige intensjonen fra 1814. Det mener jeg er en interessant tanke som fortjener å diskuteres, og satte han derfor opp.
Jeg har alene bestemt hvem som skal stå på listene, heldigvis. Fordelen med dette er at ansvaret for listene også da havner på meg. Alliansen ble som kjent satt opp på rekordtid i vinter. Det er ingen tvil om at jeg gleder meg til neste gang, om fire år, når listene skal settes opp igjen med bedre tid.
Da jeg satte opp listene på bare noen uker i vinter var det mange dusin lister og flere hundre navn som figurerte. Jeg har grundig gått igjennom Alliansens toppkandidater med reell mulighet til plass på Stortinget. Men, det må sies at lenger ned på listene (noen kaller det listefyll, et ord jeg ikke liker) er det flere kandidater jeg ikke har fått gått like grundig gjennom.
Dessverre er det blitt slik at Fremskrittspartiet er spist opp av ambisjoner om makt og prestisje og ikke lenger avler frem fargerike typer. Ei heller i SV (gi oss en ny Hanna Kvannmo!). Høyre, KrF og Venstre har heller ikke fargerike folk og AP har kun broilere. Nå er det nå en gang slik at formålet med Alliansen er å få frem stemmer og debatter som ellers holdes tilbake. Alliansen er et parti, et prosjekt for å endre den politiske debatten i Norge, noe jeg mener er helt nødvendig for å finne nye og bedre løsninger på de problemene vi står ovenfor. Politikerne på Stortinget et bundet av partiprogrammer, partipisk, internasjonale avtaler og mye annet vi ikke engang er klar over.
Spesielt er det temaer som masseinnvandring og Islam som nå er så vanskelige og stigmatiserende at vi må ty til fargerike enkeltpersoner for å overhode få frem synspunkter utenfor den snevre politisk korrekte meningskorridoren. Slik jeg ser det MÅ vi nå få frem alternative synspunkter og alternative løsninger på presserende problem, og derfor MÅ vi nå finne måter å slippe til alternative stemmer. Partiet Alliansen er i bunn og grunn mitt bidrag for å få dette til.
Derfor har Alliansen ikke partiprogram, og heller ikke partipisk. I Alliansen fristiller vi våre kandidater for å gi den enkelte full frihet til å si ting slik de mener det bør sies. Vi hefter ikke ved hverandre; vi går ikke god for hverandre og vi kritiserer helst ikke hverandre. Det er viktig at vi respekterer hverandres fristilling. Jeg er derfor ytterst uvillig til å kritisere noen av Alliansens kandidater.
Det jeg vil anbefale er at folk kan sjekke selv hva Alliansens toppkandidater står for på stemalliansen.no, og gjøre seg opp egen mening om våre kandidater.
Det jeg kan si er at Alliansen stiller med annerledes og tildels fargerike kandidater, også blant toppkandidatene, slik skal det være. Det er meningen.
Noen av Alliansens kandidater lenger nede på listene, “listefyllet”, er til dels svært fargerike. Og, noen av kandidatene nede på listen kan nok vise seg å være litt vel fargerike.
1. juli trer loven i kraft som pålegger skal alle tobakkspakninger ha lik form, lik farge og lik påskrift. Samtidig som logo og annen forbrukerinformasjon blir forbudt. I Helsedirektoratet reklamefilmer, som er sett hundretusener av ganger på nett, er det barnas hensyn som skyves fram. «Derfor fjernes nå farger og logoer. For barnas skyld», heter det i filmen.
I en annen reklamefilm møter vi Olea, Rebecca og Nora på ni og ti år, som sitter rundt et bord og diskuterer hvilke snusbokser de liker best. De framhever hvor mye de liker fargene og formen på boksen, men utelater det åpenbare faktum at nikotin er avhengighetsskapende stoff som påvirker hjernen din på et helt annet nivå enn fargen på innpakningen. Å sammenlikne fargevalg med effekten av nikotin er i beste fall en avsporing.
Det er et noe underlig valg av Helsedirektoratet å påkoste en stor kampanje for oppmerksomhet rundt et produkt nesten ingen av oss bruker lenger. For 10 år siden røyket faktisk 20 prosent av ungdom i aldersgruppen 16 til 24. Nå er andelen nede på bare fire prosent. Helsedirektoratet må ha ligget under en stein for å unngå å ha fått med seg at det ikke lenger er kult å røyke. Hvis de nøytrale tobakkspakningene skal rette seg mot morgendagens 18-åringer, tror jeg det feiler. For i 2025 når Olea, Rebecca og Nora endelig fyller 18 år, er det sannsynligvis ikke røykende igjen, verken i deres omgangskrets eller aldersgruppe. Om snusen består, gjenstår å se.
Hensynet til barn var også det fremste argumentet da de såkalte Washingtonfruene, ledet av Tipper Gore, startet PMRC på åttitallet for å få bukt med Frank Zappa, Prince og andre artister de mente barn trengte et særskilt vern mot. Resultatet ble et klistremerke som skulle advare uvitende foreldre om at musikken kan være upassende for mindreårige. Blant ungdommen selv ble dette anerkjent som et kvalitetsstempel på musikk som omhandlet sex, dop og vold. Med andre ord: Alle godsakene foreldrene ikke vil du skal høre på. Og som vi alle vet, smaker den forbudte frukten ekstra godt.
Historien har en tendens til å gjenta seg, og dette er intet unntak. For vi har aldri hatt mangel på gode intensjoner i vårt moderne vestlige samfunn, men gode løsninger er det verre med.
Da Ap kom i regjering i 2005, var sykehusene kraftig underfinansiert. Stoltenberg II startet straks arbeidet med å få økonomien på fote og i 2010 var alle helseforetakene i økonomisk balanse. Samme år begynte ventetidene i sykehusene å gå ned. Måling av ventetider og ventelister er en komplisert øvelse. Norsk pasientregister påpeker at statistikk må brukes med varsomhet. Det preller av på regjeringen. I fire år har helseminister Høie bedrevet pinlig sjølskryt med påstand om bratt nedgang i ventelistene.
Men for et år siden sprakk bobla. Nylig kom den første offisielle publiseringen om sykehusenes interne køer. Tallene viser at det er ca. 168 000 forsinkede pasientavtaler i sykehusene, uten at noen vet hvilken utredning eller behandling de venter på. Frp og Høyre tviholder fremdeles på fortellingen om «80 000 færre i helsekø». Bløffen er avslørt, Kari!
Fritt behandlingsvalg skulle hjelpe rus – og psykiatripasienter, ifølge Kjos. Men ordningen har primært håndtert somatiske behandlinger. Flere titalls millioner er sluset fra offentlige sykehusrammer og inn i unødvendig byråkrati. Kun et par tusen pasienter er behandlet i regi av Fritt behandlingsvalg – nesten ingen utenom Oslo-området.
FrPs paradegren har vært eldreomsorgen.Men den såkalte «statlige finansieringen» av eldreomsorg har vært en ren fiasko og er blankt avvist av kommunene. I tillegg ser vi at antall nye årsverk per år i kommunal pleie og omsorg er halvert under denne regjeringen, sammenliknet med rødgrønn periode.
Arbeiderpartiet har holdt løfteneog styrket sykehusene i våre alternative budsjetter med 12 mrd. over fire år. Sammen med solid påplussing til kommunene har vi lagt løpet for å styrke vår felles helsetjeneste i sykehus og kommuner, til beste for befolkningen i hele landet.
