(Dagbladet): – Det var kjipt å tape rett før uka jeg hadde gledet meg sånn til, sa Lavrans Solli (24) etter at han hadde tapt tvekampen mot Tore Petterson (37) i kveldens episode av «Farmen kjendis».
Han ble dermed den siste personen som måtte forlate Storøy gård før finaleuka.
Andrekjempe Petterson valgte kunnskap som gren, og slo Solli på spørsmål nummer tre.
- Jeg er jo nesten 20 år eldre enn ham og derfor var jeg rimelig sikker på at jeg skulle vinne. Lavrans gikk hardt ut og fortalte hva han var god i, noe som gjorde det enkelt for meg å velge kunnskap som gren, sier Petterson til Dagbladet.
- Det lå jo i kortene at det var grenen jeg kom til å velge, så han skulle nok ha valgt noen andre.
VANT: Tore Petterson (t.h) valgte kunnskap som gren under søndagens tvekamp, og vant over Lavrans Solli. Foto: Foto: Alex Iversen / TV 2 Vis mer
Etter fem uker på gården merket Petterson at kroppen hans hadde fått nok.
- Jeg hadde gått ned masse og var sulten konstant. Jeg sto der faktisk og prøvde å svare feil fordi jeg var så lei. Der og da ville jeg tape fordi jeg var så fortvila og sliten, sier «Sofa»-profilen, som gikk ned 12 kilo under oppholdet på gården.
Likevel var det han som stakk av med seieren.
- Mindre lei meg enn jeg hadde trodd
Grunnen til at svømmer og modell Lavrans Solli valgte Petterson til andrekjempe, var at han ønsket å se Petter Pilgaard og Leif Einar «Lothepus» Lothe i finaleuka.
IKKE BITTER: Petterson ga Solli en stor klem da det ble klart at det var førstnevnte som hadde vunnet tvekampen. Foto: Alex Iversen / TV 2 Vis mer
- Jeg ble mindre lei meg enn jeg hadde trodd jeg skulle bli da jeg tapte. Jeg ville jo selvsagt bli der lenger, men det var for så vidt greit å ryke i kamp mot Tore, sier Solli til Dagbladet.
Å havne i en kunnskapskonkurranse var ikke akkurat det han håpet på, men han ble ikke akkurat overrasket over at det var den grenen Petterson valgte.
- Jeg håpet jo egentlig på en fysisk gren. Jeg prøvde å forberede meg ved å lese meg opp, men det kom flere spørsmål som ikke sto i boka. Det var vanskelig å forberede seg, sier Solli.
Mer enn en svømmer og modell
I tillegg til å fått seg flere nye og nære venner under gårdsoppholdet, er toppsvømmeren tilfreds med at han har fått vise nye sider av seg selv.
- Jeg er fornøyd med egen innsats. Jeg ville vise at jeg kan mer enn bare å svømme og være modell, og det føler jeg at jeg har bevist.
- Jeg tror ikke jeg ville ha gjort noe annerledes, utenom å kanskje være litt mer med. Men det er nok bare sånn jeg er som person. Jeg er ikke så veldig søkende mot tv-kameraene som flere av de andre deltakerne var, sier han.
Dermed er det Tore Petterson, Linni Meister (31), Petter Pilgaard (36), Vendela Kirsebom (50), Ida Gran-Jansen (29) og Leif Einar Lothe (47) som skal kjempe mot hverandre i finaleuka i «Farmen kjendis».
LYGNA (Dagbladet): Emil Iversen og Petter Northug er svært nære kompiser. De deler samme talent for humor, sarkasme og langrenn. Når formen er der, og terrenget passer deres styrker, går ingen raskere i verden.
Det viste Emil Iversen i Falun forrige helg. Og det samme har Petter Northug vist i en årrekke. I sommer fortalte duoen til Dagbladet at de gjerne ville gå lagsprinten i VM sammen. Northug virket bankers på det laget. Utfordringen var å få Iversen inn.
Nå er imidlertid situasjonen snudd på hodet. Iversen har vist et vanvittig toppnivå og har herjet med verdenseliten i sine beste stunder. Han vant også prøve-VM i sprinten i Lahti, omtaler seg selv som skapt for lagsprint og virker bankers på det norske teamsprintlaget.
Slakter Northugs sjanser
Men nå vil ikke Iversen ha Northug med likevel på lagsprinten. Han er engstelig for Northugs form og tror stjerneskuddet Johannes Høsflot Klæbo (20) er et sikrere kort.
- Vi får se. Akkurat nå velger jeg Klæbo, uten tvil. Men hvis Petter kommer i form, er han en fin mann. Han har mye erfaring og vet hvordan han avgjør renn om han er i form. Men akkurat nå er han ikke det. Da er Klæbo et sikrere kort, sier Iversen til Dagbladet.
BEKYMRET: Emil Iversen tviler sterkt på at Petter Northug vil finne distanseformen denne sesongen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Han tror Northug kan finne sprintformen til VM, men avskriver Mosvik-ekspressen på samtlige distanserenn i Lahti.
- Jeg har troen på Petter i sprint, men distanseformen hans er temmelig begredelig. Det er ikke håp for Petter på distanserenn, mener Iversen.
- Du tror han er sjanseløs på alt som er lengre enn sprint?
- Ja, det er sprinten han må satse på i Lahti. Der kan han være en medaljekandidat. På lengre distanser er han sjanseløs.
Klæbo klar for Northug-rollen
Johannes Høsflot Klæbo takker for tilliten og går gjerne lagsprinten i VM sammen med Iversen.
- Hva tenker du om at Emil velger det foran Petter Northug?
- Jeg tror vi kan bli en bra duo på en lagsprint. Begge har hurtighet, utholdenhet og avslutningsegenskaper. Det er et godt utgangspunkt før en lagsprint, sier Klæbo til Dagbladet.
- Tror du Northug finner formen til VM?
- Det kan han sikkert svare bedre på enn meg, men jeg tviler ikke på det. Petter har sikkert en god plan.
Det forvirrende budskapet
Iversens beskrivelse av Northug er plutselig en helt annen enn den var for et par uker siden. Da var 25-åringen sikker på at Northug hadde stålkontroll på formen.
- Petter er i bedre form enn noen gang har vært, tror jeg! Han har vært vanvittig sterk på trening den siste perioden, sa Iversen til Dagbladet for to uker siden.
- Og dette mener du seriøst? Det er ikke en sedvanlig Iversen-spøk?
- Ja, det mener jeg. Petter har trent veldig bra i flere uker nå, og han er sterkere enn noen gang, hevdet Meråker-gutten den gang.
Det samme har også Mosvik-ekspressen forfektet i intervju etter intervju, fram til de to siste dagene. Nå gir Northug opp det meste bortsett fra VM-sprinten – og eventuelt lagsprinten om han blir tatt ut der. Iversen har også mistet troen på Northug i distansrenn i Lahti.
Lover gullkamp
Iversen er imidlertid langt mer optimistisk på egne vegne, selv om formen ikke var på topp under dette norgesmesterskapet på Lygna.
- Jeg har hatt en litt tung uke og gikk en dårlig klassisk etappe i går. Det er sånt som skjer. Nå skal jeg lade opp til VM på Sjusjøen. Det blir bra, sier Iversen.
- Er du like optimistisk på egne gullsjanser som du var etter seieren i Falun forrige helg?
- Selvfølgelig har jeg samme troen nå som i Falun. Jeg blir ikke påvirket av det som skjedde i går i det hele tatt. Det var ikke på meg det beste. Da kjemper jeg ikke om gull. Men i VM skal jeg være på mitt beste og kjempe om gull, varsler 25-åringen.
(Dagbladet): Det har gått drøye to uker siden Donald J. Trump – forretningsmann, eiendomsmogul, reality-stjerne, men ikke politiker – ble innsatt som president i USA.
Han har hisset på seg både Kina og sine egne etterretningstjenester, stengt borgere av sju land ute av USA, trukket USA fra den viktige frihandelsavtalen TPP og erklært åpen krig med pressen. Han har ufortjent blitt stemplet som horekunde, han har skjerpet abortlovene og gjort alt han kan for å faktisk bygge en grensemur mot Mexico. Og flere ganger har han bevisst latt være å kritisere Russland og Vladimir Putin.
Ikveld blir Trump intervjuet av Bill O’Reilly på Fox News. Intervjuet ble gitt i anledning Superbowl – noe det er tradisjon for fra flere presidenter tilbake. I intervjuet nektet Trump å gå med på intervjuerens premiss om at Vladimir Putin var en «morder»:
- Jeg respekterer ham, sa Trump om Putin.
- Men jeg respekterer mange mennesker. Det betyr ikke at jeg kommer til å komme overens med ham. (…) Det finnes mange drapsmenn. Vi har mange mordere. Hva tror du? At landet vårt er så uskyldig?
Trump sier han ønsker å samarbeide med Putin i kampen mot IS og islamistisk terror – over hele verden.
- Jeg vet ikke om noen andre regjeringsledere som er drapsmenn, spør O’Reilly.
- Vel, se på hva vi har gjort også. Vi har gjort mange feil. Jeg har vært imot Irak-krigen fra begynnelsen.
- Men feil er noe annet…?
BREDE SMIL: Rex Tillerson – tidligere toppsjef i ExxonMobil, nå valgt av Donald Trump som utenriksminister – har flere ganger hatt tett kontakt med Vladimir Putin. Foto: AP / NTB scanpix Vis mer
- Det er mange feil – men mange folk ble drept. Så det er drapsmenn her også, tro meg.
Surrealistisk
Han varsler også en gjennomgang av atomavtalen president Barack Obama inngikk med Iran. Trumps administrasjon har pekt ut Iran som «den fremste eksportør av islamistisk terror i verden», og vært meget kritiske til avtalen.
I intervjuet lover Trump skattekutt i løpet av 2017 – og en avvikling av Obamas helsereform en gang i løpet av neste år.
Han blir også spurt om selve presidentrollen.
- På en måte er det en ganske surrealistisk opplevelse. Forrige dagen gikk jeg inn hovedinngangen til Det hvite hus og sa til meg selv: – Dette er utrolig. Men du må bare venne deg til det, for det er så mye jobb som må gjøres.
Han nekter ikke for at han truet med å invadere Mexico for å ta hånd om narkokartellene i landet, da han snakket med Mexicos president Enrique Peña Nieto på telefon:
SKAL BYGGE MUR: Donald Trump tar korken av pennen som han skal bruke til å undertegne presidentordren om at det skal bygges en mur langs grensa til Mexico. Foto: AP / NTB scanpix Vis mer
- Han har et ordentlig problem – et problem som angår oss alle. Kartellene driver her i landet vårt, de forgifter ungdommen vår. De (Mexico) har problemer med å kontrollere enkelte områder i landet sitt.
Valgfusk
I intervjuet gjentar også Trump sin påstand om omfattende valgfusk – i valget han selv vant. Påstanden er blitt avvist som løgn og faktasjekket tilnærmet i hjel flere ganger, men presidenten har nektet å legge den bort – og har sågar varslet at han vil etterforske det hele.
Trump mener at illegale innvandrere og andre grupper der han selv ikke har noen oppslutning fikk muligheten til å stemme på Hillary Clinton.
Det har imidlertid kommet fram at flere i Trumps egen krets blant annet var registrert i flere valgkretser – noe presidenten ikke har nevnt i sine utspill. Bill O’Reilly spør også Trump om kritikken om at presidenten snakker før han tenker, kanskje uten faktagrunnlag.
- Det er mange som har kommet og sagt jeg har rett. Du har illegale (innvandrere), du har døde personer – det er ikke bra, sier Trump.
Han sier det er visepresident Mike Pence som skal lede etterforskningen av det påståtte valgfusket.
Ikke overraskende
USA-ekspert og statsviter Are Tågvold Flaten, som fartet USA land og strand rundt i forbindelse med skrivingen av boka «Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp», mener Trumps framferd de to første ukene ikke burde være så overraskende.
- Han har gjort mye av det han sa han skulle gjøre. Skeptikere avskrev mye av det han sa i valgkampen som usannsynlig og umulig å gjennomføre. Men han vant valget og har nå vist en vilje på en lang rekke områder til å gjøre det han sa – selv om det er kontroversielt, sier Flaten til Dagbladet.
- Innreiseforbudet er et eksempel på dette, legger han til.
Sistnevnte er muligens Trumps aller mest kontroversielle avgjørelse – og har også blitt hans første virkelige ydmykelse. I utgangspunktet ville Trump stenge borgere av Somalia, Jemen, Syria, Irak, Iran, Sudan og Libya innreiseforbud skulle i utgangspunktet vare i 90 dager fra den 27. januar.
Den første ydmykelsen
Selv hevdet Trump at hensikten var å sikre USA mot terror.
Men kritikere har hevdet at ingen borgere av noen av disse landene noen gang har drept en eneste amerikaner i USA. Og Rudy Giuliani, Trump-støttespiller og en av strategene bak innreiseforbudet, uttalte også at det hele var et forsøk på å få til «et forbud mot muslimer som faktisk var lovlig». I intervjuet med O’Reilly nekter Trump for noen problemer:
- Det har gått helt smidig, sier han.
To rettsinstanser har imidlertid slått fast at Trumps kommando var ulovlig. Da har det ikke hjulpet at presidenten på Twitter har skjelt ut både dommerne og sine egne advokater.
- Innreiseforbudet er den saken som kommer til å rulle videre – og som muligens gir ham mer hodebry enn han skulle ønske, sier Flaten.
Lekkasjer
En føderal dommer i Seattle satte fredag en midlertidig stopper for den omstridte presidentordren. Delstaten Washington fikk medhold i at innreiseforbudet er grunnlovsstridig. Presidenten tordnet mot «den såkalte dommeren» på Twitter, men en ankedomstol i San Francisco avviste søndag justisdepartementets krav om umiddelbart å gjeninnføre innreiseforbudet for borgere fra sju muslimske land.
- Hva er du mest overrasket over med Trumps første uker?
- Det er alle lekkasjene. Det har vært uvanlig mye lekkasjer fra Det hvite hus, og det var mye fra kampanjen, sier Flaten.
Flere av de store amerikanske mediene, eksempelvis New York Times og Washington Post, har kunnet bringe artikler der anonyme kilder fra Trumps innerste sirkel har malt et bilde av det totale politiske kaos. Der rådgiveren Steve Bannon, styrtrik propagandist fra ytre høyre fløy, nærmest har vært USAs reelle president.
Mer strømlinjeformet
Flaten er skeptisk til det inntrykket.
- Det er Trump som til syvende og sist setter navnet sitt på ting, og det er han som har gitt Bannon rollen som nær rådgiver – først i kampanjen og sist i administrasjonen. Det ville han ikke gjort om han ikke var enig i det Bannon sier og står for, sier Flaten til Dagbladet.
Mange har også antydet en konflikt mellom Bannon og Reince Priebus – Trumps stabssjef, som er en av få i presidentstaben som har reell politisk erfaring.
- Det er ingen tvil om at Bannon har en viktig rolle, men det virker som om de nå har villet gi et signal om at Bannon og Reince Priebus samarbeider bedre. Det framstår som om Trump ønsker å få fokus vekk fra interne stridigheter, og det er også tegn tyder på at ting blir mer proft, kanskje mer tradisjonelt, sier Flaten.
- Samtidig burde det kanskje ikke være overraskende med en litt trøblete start, det er bare to personer i hele teamet til Trump som har erfaring fra en presidentadministrasjon. Det er veldig mye nytt for veldig mange på kort tid. Nå kommer det signaler om at Trump har gitt klar beskjed om at Reince Priebus skal være sist på alt før det kommer til Trump selv.
TETT PÅ: Steve Bannon og Reince Priebus er Trumps to viktigste rådgivere. Foto: AFP / NTB scanpix Vis mer
Norges landslagskaptein Bjarte Myrhol og hans Skjern ble dansk cupmester i håndball etter å ha vunnet 27-20 over Bjerringbro-Silkeborg i finalen søndag.
Myrhol og Skjern slo Sander Sagosen og Aalborg 32-23 i lørdagens semifinale, og skulle dermed spille finale mot Bjerringbro-Silkeborg søndag.
Skjern tok tidlig kommandoen i Aalborg, og ledet 13-7 til pause. Lagets norske strekspiller satte inn sitt fjerde mål fra linja til 22-17 til Skjern etter 51 minutter.
Bjerringbro-Silkeborg yppet seg og var tre mål bak, men svenske Markus Olsson ga Skjern en befriende femmålsledelse med fem minutter igjen på klokka.
Vegg i mål
Bjerringbro-Silkeborg tok timeout for å gjøre et siste tappert forsøk på å hente inn igjen ledelsen, men Skjern-keeper Tibor Ivanisevic tok det motstanderne kom med.
- Han har spilt en stor kamp og har virkelig vært med på å redde inn dette gullet for Skjern, sa TV 2s kommentator Harald Bredeli.
Myrhol begynte å feire gullet allerede i nest siste angrep da han plukket et innspill og satte i gang en kontring. Skjern vant til slutt 27-20.
Tredje gullet
- For en hedersmann. Nå fikk han VM-sølv forrige søndag og blir dansk cupmester denne søndagen, sa Bredeli.
- Det er ingen som har fortjent dette mer enn ham, sa TV 2-ekspert Bent Svele.
Skjern tok sitt tredje cupgull. Det forrige kom i 2014. Bjerringbro-Silkeborg var i sin fjerde finale, men gikk på sitt fjerde tap.
Seieren til Skjern betyr også at Myrhol og co. er sikret plass i neste sesongs EHF-cup.
(Dagbladet): Margrethe Ødegaard (41) har sett ulv fra eiendommen i Finsrud i Akershus én gang før, men søndag fikk hun og samboeren se en ulv – bare fem meter fra inngangsdøra.
- Denne gangen var det ikke morsomt, sier hun til Dagbladet.
I 10-tida kom katten hennes løpende inn og gjemte seg under senga. Hun kikket ut, og så ulven spasere rett utenfor tomta i Aurskog kommune.
- FEM METER: Ødegaard anslår at ulven var fem meter unna inngangsdøra hennes. Foto: Margrethe Ødegaard Vis mer
- Jeg var ikke så redd, jeg sto trygt i andreetasje, men jeg var redd for katten min. Det er ikke lenge siden en hund ble stygt angrepet her i området, sier hun til Dagbladet.
Etter fem episoder hvor ulver har vært nærgående i Aurskog-Høland, ble det tidligere denne uka levert inn søknad om felling av inntil fem dyr i Aurskogreviret, har lokalavisa tidligere skrevet.
Bakgrunnen for søknaden er vedvarende unormal atferd og manglende skyhet for mennesker, ifølge NTB.
- Det var ingen tvil om at dette var en ulv. De er svære. Han titta opp på meg og fortsatte i samme ganglag. Det laget litt lyd da jeg åpnet verandadøra og gikk ut for å ta bildet, men det så ikke ut til at han brydde seg noe særlig om meg, sier Ødegaard til Dagbladet.
- For nære
Ødegaard synes ikke om å ha ulven så nære boligen, som ligger cirka en kilometer i luftlinje fra nærmeste nabo.
- Vi så et par ulv for cirka et år siden, og da syntes vi det var nesten spennende å ha sett dem. Denne gangen syntes jeg det ble for nære til at det var gøy.
Det har aldri vært flere ulv i Norge i moderne tid, og ulvedebatten har rast i vinter. Flere har tatt til orde for fellingstillatelse av flere ulv, da de mener dyret er for nære skoleveier og hus. I slutten av januar demonstrerte rundt 2500 mennesker utenfor Stortinget.
Saken fortsetter under bildet.
Stridens kjerne
SPOR I SNØEN: Ulven trasket forbi huset til Margrethe Ødegaard, og brydde seg ikke stort om å bli sett. Foto: Margrethe Ødegaard Vis mer
Striden startet med at Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) rett før jul sa nei til lisensjakt på 32 ulv i fire revirer der rovviltnemndene hadde åpnet for jakt. Fellingskvoten ble redusert fra 47 til 15 dyr fordi ulvene, slik Helgesen og Klima- og miljødepartementet oppfatter det, ikke har et skadepotensial som gjør at de kan skytes.
Partiene bak Stortingets ulveforlik – Frp, Høyre, Ap og KrF – ble for få dager siden enige om å legge ytterligere press på regjeringen og klimaministeren, som i desember stoppet vedtaket om å drive lisensjakt på ulv i ulvesonen øst for Glomma på Østlandet, skriver VG.
Innen 10. mars må regjeringa nå legge fram et forslag for Stortinget om hvordan lisensjakta skal gjennomføres.
Det er ikke overraskende at det er ulv i Ødegaards område nå, sier rovviltansvarlig hos Statens naturoppsyn i Oslo og Akershus, Jan Huseklepp Wilberg til Indre. Han mener ulven kan stamme fra Aurskog-reviret eller Mangen-reviret. Eventuelt kan det være en enslig ulv.
Frankrike trues av to totalitarismer, i form av økonomisk globalisering og islamsk fundamentalisme, sier presidentkandidat Marine Le Pen.
- Disse truslene forplanter seg i visse nabolag og i sårbare hoder, sa det høyrenasjonalistiske partiets leder i en tale på Nasjonal Fronts landsmøte i Lyon søndag.
Hun dro fram ansiktsslør som noen muslimske kvinner bruker, og moskeer og bønner på franske gater som eksempler på det hun kaller uakseptable kulturelle farer «som ingen franskmann med sin verdighet i behold kan akseptere».
18 personer har omkommet i en brann i et fotmassasjestudio øst i Kina, melder statlige medier.
To personer ble også skadd i brannen, som brøt ut søndag ettermiddag lokal tid, ifølge kringkasteren CCTV.
Det skal ha brutt ut kaos i studioet, som lå i tredje etasje i et bygg i byen Tiantai i Zhejiang-provinsen, ifølge South China Morning Post. Folk skal ha hoppet ut av bygget.
Det er foreløpig ukjent hva som forårsaket brannen, ifølge avisa.
Siden 1967 har skuespillere ved de faste teatrene hatt fri hver søndag.
Skuespillerforbundet ser ikke blidt på at tradisjonen brytes. Saken skal opp i retten i april. Nå går profilerte skuespillere ut med støtte til forbundet.
Per Christian Ellefsen. Foto: Ørjan Svendsen Vis mer
- Et veldig inngrep
Blant dem som reagerer, er skuespiller Per Christian Ellefsen som mener skuespillernes faste fridag må beholdes:
- Sånn som teatrene er bygget opp, hvor vi må stille på kort varsel synes jeg det blir et veldig inngrep i skuespillernes arbeidsreglement.
- Det vil være et voldsomt tilbakeskritt hvis man skal innføre fast jobbing på søndager, sier Ellefsen.
Må ha én dag fri
Han forklarer at siden skuespillere har delt arbeidsplikt, kan de jobbe både på morgenen og på kveldstid samme dag.
- Vi er allerede veldig fleksible, slår skuespillerne fast.
- Skuespillere jobber av og til på søndager, men da har det vært på frivillig basis, og det er det viktige. Poenget er at i dette yrket har vi så lite visshet. Vi har et system hvor vi kan innkalles hver dag unntatt søndagen, sier Ellefsen.
Et tilbakeskritt
Selv om skuespillerne vil få fri en annen ukedag i stedet, mener Ellefsen at teatersjefen ved Det Norske Teatret nå har satt i gang noe.
- Dette er å gå tilbake til 60-tallet hvor skuespillerne ikke engang hadde en fast fridag som gjelder alle. For en enslig mor vet man hvor vanskelig dette kan være, sier han.
KRITISK: Skuespiller Helge Jordal mener det er greit å spille på søndager av og til, men har lite til overs for en fast ordning med søndagsforestillinger. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Skuespiller Helge Jordal har også svært lite til overs for praksisen med søndag som fast spilledag.
- Jobber skift hele uka
- En del av spørsmålet er, er vi en del av samfunnet eller er vi det ikke? Vi jobber jo på skift hele uka. Så kommer det sikkert snikende noen kommentarer om at «de er jo bare kunstnere, og de må kunne gjøre hva som helst».
- Men vi har regler vi også, sier Helge Jordal bestemt.
Han legger til at skuespillere hele tida strekker seg for å nå publikum, og at det er to generasjoner som har sloss for at skuespillerne skulle få en fridag da dette ble innført i 1967.
Går over en grense
I likhet med Ellefsen er ikke Jordal selv ansatt ved Det Norske Teatret, men begge har i en årrekke jobbet som skuespillere ved teatre, i tillegg til film og tv.
Jordal legger mener det er greit å jobbe med gode prosjekter på søndager, når det at det å innføre søndagsforestillinger er å gå over en grense.
- Når du er ung kan det være greit å være med i to, tre og fire forestilliger, men når du er oppe i årene med familie og forpliktelser er det greit å vite når du jobber. Søndager er jo blitt hellige, sier han.
- Må følge med i tida
I motsetning til Ellefsen og Jordal er ikke skuespiller Bjørn Skagestad like skeptisk til søndagsspilling. Han mener teatre må ha fast søndagsspilling i det moderne Norge, men han understreker at det må kompenseres ordentlig for dette.
Derfor støtter han at Skuespillerforbundet tar saken til retten.
Skagestad er enig i at den nåværende avtalen brytes, og mener en ny avtale må på plass for at man skal kunne innføre fast søndagsjobbing.
STØTTER FORBUNDET: Skuespiller Bjørn Skagestad mener teatre må ha fast søndagsspilling i det moderne Norge, men at det må kompenseres ordentlig for dette. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Det er en såpass stor ulempe for familier og folk flest at det må absolutt kompenseres godt for, sier Skagestad, som selv er ansatt ved Nationaltheatret.
- Det er ikke søndagsjobbing ved Nationaltheatret. Men jeg tror det er noe som kan tvinge seg fram etter hvert. Jeg tror grunnholdningen blant skuespilleer er at det ikke er ønskelig. Jeg vil også gjerne slippe det, men vi må følge med i tida og være på tilbudssiden, så jeg synes det er helt naturlig at det er tilbud om teater også på søndager, sier han.
Har mer fri nå
Erik Ulfsby, teatersjef ved Det Norske Teatret, mener det er viktig å tilby forestillinger når folk har mulighet til å se dem.
- Det er ikke noe nytt at skuespillere jobber på søndager, men det som er nytt er at teatre som Det Norske Teatret innfører søndagsforstillinger som en fast ordning. Vi vil presentere teater når folk har tid til å se, sier Ulfsby.
Han sier at de har lagt om arbeidsordningen, slik at skuespillerne som en konsekvens av søndagsspilling nå faktisk har mer fri i helgene og generelt mer fri enn de hadde tidligere.
- Skuespillerne jobber i snitt ca tre søndager i året. Lokalt på Det Norske Teatret har vi det fint med dette, men det er Skuespillerforbundet sentralt som reagerer på dette. Det er synd, for hvis flere teatre hadde innført søndagsteater hadde vi hatt 30 til 40 nye skuespillerstillinger i året i dette landet, sier Ulfsby, og legger til:
- Det er en pedagogisk utfordring å få skuespillere der ute til å forstå at skuespillere ved Det Norske Teatret nå har mer fri i helgene.
Dagbladet har forsøkt å kontakte skuespillere ved Det Norske Teatret, men de har ikke besvart Dagbladets henvendelser.
Over 30 mennesker har mistet livet i Afghanistan og Pakistan som følge av snøskred og streng kulde, opplyser tjenestemenn. Mange er fanget i snømassene.
En talsmann for Pakistans sikkerhetsstyrker sier et skred begravde fem hus nord i byen Chitral nord i landet sent lørdag. Redningsmannskaper har hentet ut 13 døde fra skredet og jobber for å finne eventuelle overlevende. Talsmannen sier flere fortsatt er savnet etter skredet.
Også i Afghanistan har flere dager med snøfall ført til skred, som har ødelagt hus og blokkert veier sentralt og nordøst i landet. I provinsen Badakshan omkom minst 18 personer, inkludert to kvinner og tre barn, da husene deres ble rammet av skred over natten, opplyser provinsmyndighetenes talsmann Naweed Frotan.
- Titalls er fortsatt fanget, og vi forsøker å redde dem, forteller han og legger til at mange veier er sperret etter skred.
I distriktet Balkhab nord i landet døde fem mennesker i snøskred, og redningsmannskaper jobber med å grave fram minst 70 personer som er fanget i snøen, sier talsmann Zabiullah Amani i provinsen Sari Pul. Også der er mange veier sperret, og Amani sier det jobbes med å åpne dem igjen.
Vest i Afghanistan døde minst to personer og over 100 dyr på grunn av kulda i provinsen Baghdis.
Snøskred inntreffer hyppig i det fjellrike landet, og mangel på utstyr gjør ofte redningsarbeidet vanskelig. Tiår med væpnet konflikt har gjort landet til ett av verdens fattigste.
TRUMPS MANNSKAP: Donald Trump med sju menn bak seg i rommet. Foto: Ron Sachs/CNP/Scanpix Vis mer KLIMA-KVINNER: Isabella Lövin med sju kvinner bak seg i rommet. Foto: Isabella Lövin Vis mer
(Dagbladet): Bildet som Sveriges klimaminister Isabella Lövin postet på sosiale medier på fredag, har fått internasjonal oppmerksomhet.
Bildet minner nemlig veldig på det som ble tatt av Trump da han undertegnet en presidentorde om å stoppe støtten til utenlandske ikke-statlige organisasjoner som hjelper kvinner som ønsker abort.
Forskjellen er imidlertid åpenbar: Trump er omringet av sju menn. Bak Lövin står sju kvinner.
- Har lykkes
I en epost til Dagbladet skriver Lövin at hun er fornøyd med at bildet har blitt omtalt i pressen og delt på sosiale medier.
- Det er bra. Jeg ville løfte klimaspørsmålene og vise fram Sveriges lederskap. Det synes jeg vi har lykkes med, utdyper hun.
Bildet ble tatt da hun undertegnet en ny klimalov. Hun postet det både på Twitter og på Facebook, med følgende tekst til:
«Har nettopp signert en svensk klimalov som forplikter alle fremtidige regjeringer til å redusere klimagassutslipp. For en bedre planet og en bedre framtid».
Når Lövin får spørsmål om hvorfor hun tok nettopp dette bildet, svarer hun:
- Det finnes et behov for klimalederskap i verden akkurat nå, og jeg vil vise at Sverige tar dette lederskapet. Klimaavtalen som ble presentert er et epokeskifte i svensk klimapolitikk.
Tolkes
- Det likner mye på et annet bilde?
- Vi er en feministisk regjering, som det framgår i bildet. Utover det er det opp til hver og en å tolke det, skriver Lövin i eposten til Dagbladet.
Den høyrepopulistiske nettavisa Breitbart News har tolket bildet som ren mobbing.
- Svensk minister mobber Trump ved å signere en klimaavtale omringet av bare kvinner, er tittelen på en sak i avisa.
Donald Trump har flere ganger gitt uttrykk for at klimakampen ikke vil bli hans viktigste som president.
«Energidebatten: Opphetet tomprat», er tittelen på kapittelet om klima og miljø i hans bok, som i norsk oversettelse har fått tittelen: «Hvordan gjøre USA “great again” – å fikse en forkrøplet nasjon».
«Voldsomme endringer i klimaet er ikke noe nytt. Vi har til og med hatt istider. Det er bare det at jeg ikke tror de er menneskeskapte. Jeg er enig i at de såkalte klimaendringene skaper visse problemer for oss: De får oss til å sløse bort milliarder av dollar på å utvikle teknologi vi ikke trenger for å dekke energibehovet vårt», skriver han her.
Da hun underskrev sin klimaavtale før helga anmodet svenske Lövin samtidig europeiske land om å ta en ledende rolle i kampen mot klimaendringene, skriver BBC.
- For USA er ikke med i denne ledelsen mer, tilføyde hun.