Archive for January 16th, 2017

Sint på dieselbil-forbudet? Her er tre steder å rette aggresjonen

Fra i morgen kl 06 vil det være forbudt å kjøre med dieselbil på kommunale veier i Oslo (riktignok med en rekke unntak) . Det er et strakstiltak fordi det er varslet helsefarlig høy luftforurensing på grunn av lav temperatur og lite vind.

En rapport fra 2014 fra forskere ved Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen og medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, viser at det er markant høyere dødelighet i dagene etter høy forurensing. Det gjelder svevestøv, men også NO2, hvor dieseldrevet transport er den store synderen.

Dette er jo veldig ubeleilig, blant annet for meg selv. Jeg kjører en dieselbil jeg kjøpte i 2011, og selv om jeg forsøker å begrense bilbruken har jeg jo den av en grunn. Med tre små barn som skal på aktiviteter etter skolen, vil det bli litt mer kronglete å få dagen til å henge ihop tirsdag og onsdag (de to dagene forbudet sålangt er varslet).

Tiltaket kommer ikke ut av det blå – eller rettere sagt ut av det grå – det har vært varslet at dette kunne skje. Men, hvor skal jeg rette irritasjon min? Her er tre forslag:

Den forrige regjeringen: Ifølge tall fra Norges Bilbransjeforbund ble det solgt 52771 nye dieselbiler i Norge i 2006. Så ble bilene billigere ved årsskiftet, og i 2007 ble det solgt hele 96050 dieselbiler. Formålet var å få ned CO2-utslippene, som er lavere med dieselbiler. Det lyktes man med, CO2-utslipp fra nye biler sank med 25 prosent på grunn som en følge av dette.

Men dieselbiler slipper også ut mer NOx, som har påvirkning på klimaet lokal – nærmere bestemt luftkvaliteten. I 2012 økte man avgiften på den såkalte NOx-komponenten i engangsavgiften, men da hadde nordmenn allerede kjøpt 488 000 nye dieselbiler i perioden fra 2007 til 2011.

Man trodde ikke økningen av NOx- utslipp skulle bli så stor, blant annet på grunn av tro på utvikling av reinere forbrenning fra dieselbiler. Dette slo dessverre ikke til. Hvilket leder meg over til andre skyteskive:

EUs utslippskrav for biler: Det har lenge vært strenge utslippskrav for blant annet dieselbiler i Europa, men testregimet som skulle følge opp dette har vist seg å være totalt mislykket. Kravene om laboratorietester har gitt et helt urealistisk lavt bilde på hvor store utslippene er. I laboratoriene testes motorene med en alt for mild kjøresyklus, slik at bilene i realiteten slipper ut mellom fire og tjue ganger så mye NOx enn de er godkjent for. Den store Volkswagen-skandalen kom det fram at enkelte av bilene slapp ut så mye som 40 ganger mer godkjent utslipp.

Under slike forhold – når bilene spyr ut uendelig mye mer enn forutsatt – blir det tilnærmet umulig å regulere trafikk og utslipp lokalt.

EU har som en følge av Volkswagen-saken startet innføringen av nye testregimer, som også skal inkludere tester under normal kjøring – ikke bare i laboratorier. Men EU gir også adgang til å slippe ut 110 prosent mer NOx enn kravene i en overgangsperiode. Dette skal strammes inn i 2020, hvor det «bare» blir anledning til å bryte grensa med 50 prosent.

Den nåværende regjeringen: Oslo og Akershus gjorde i fjor høst et vedtak om femdobling av dagens takster på kjøring inn til Oslo på de dager med spesielt høy luftforurensing. Muligheten til å innføre dieselbilforbud ble vedtatt allerede i 2012, under det forrige byrådet, men er ikke tatt i bruk før nå.

De ekstraordinært høye bomavgiftene ville gitt bilister som kommer fra nord og øst inn til Oslo 165 i bomavgift. Enda høyere hvis du kommer fra vest.

Men det ville altså sannsynligvis vært mulig å kjøre dieselbil. Det ville bare ha blitt svært kostbart, nettopp for å regulere nivået i ekstreme situasjoner.

Denne godkjenningen er imidlertid ikke på plass ennå. og det er uklart om Oslo kommune leverte søknaden tidsnok til at det kunne vært satt ut i livet allerede nå. Jeg venter på et svar fra Samferdselsdepartementet informasjonsavdeling om når dette kan være på plass, og vil oppdatere artikkelen når svaret kommer.

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

Oslos største svømmehall ble stengt etter innspilling av «Unge lovende»

(Dagbladet): NRK-serien «Unge lovende» ble en snakkis allerede før den ble sendt på tv i 2015, og det har vært mange forventninger til den kommende sesongen av suksess-serien.

Under innspillingen til den andre sesongen av «Unge lovende» skjedde det imidlertid et uhell på Tøyenbadet i Oslo.

Undervannsvindu sprakk

Den mindre vellykkede episoden skjedde da filmfotograf for serien, Karl Erik Brøndbo, skulle filme en scene ute i bassenget fra utsiden, gjennom de kjente vinduene der folk kan se på de svømmende under vann.

- Hele bassenget så magisk ut da det lyste, men så skjedde det et eller annet, og plutselig sprakk et vindu. Det var stor fare for at hele bassenget skulle tømmes gjennom vinduet og flere tusen liter vann risikerte å fylle resepsjonen på Tøyenbadet. Hele badet ble evakuert, og utebadet ble stengt utover sesongen på grunn av oss, forteller Brøndbo til Trønder-Avisa.

Seksjonssjef i idrettsavdelingen for Bymiljøetaten i Oslo, Martin Løvik, bekrefter overfor Dagbladet at badet måtte stenge etter filmulykken.

- Utebassenget ble stengt, og ingen kunne benytte seg av det på fire uker, forteller Løvik.

Uhellet skjedde i mai i fjor, altså rett før utendørssesongen på Tøyenbadet.

- Skadene besto av en stor sprekk, og glasset måtte derfor byttes på grunn av fare for brudd, fortsetter Løvik.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra skaperen av serien, Siri Seljeseth, men hun var ikke på «set» den dagen det skjedde.

Populær serie

«Unge lovende» er en norsk dramaserie på NRK, og så for første gang dagens lys høsten 2015.

Etter premieren ble serien hyllet av både publikum og kritikere, og hadde et gjennomsnittstall på 672 000 seere per episode. Det opplyser NRK.

Den populære serien handler om livene til tre venninner i 20-åra i Oslo som prøver å følge drømmene sine. Den ene ønsker å bli skuespiller, den andre forfatter og den siste har et sterkt ønske om å bli stand-up komiker.

Premiere denne helga

Suksessen ble skapt av Siri Seljeseth, som også spiller en av hovedrollene.

«Unge lovende» mottok sju nominasjoner til Gullruten 2016, og vant prisen for «Beste manus-TV drama».

Sesong 2 har premiere på NRK TV (nett) 20.januar (fredag denne uken), samt at første og andre episode vises på NRK1 24. januar.

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

Denne tatoveringen inspirerer framtidshåpet

Magnus Abelvik Rød har fått smaken på internasjonal topphåndball allerede i VM. Han spiller med et viktig budskap på sin fryktede venstrearm.

Der er det tatovert – på latin – “Du er din egen lykkes smed”. – Jeg har veldig tro på at du får betalt for den jobben du legger ned og at innsats er det viktigste, sier Rød til NTB.

Han kom inn i VM-troppen da Harald Reinkind måtte melde forfall. Landslagssjef Christian Berge har kastet 19-åringen inn i viktige perioder både mot Russland og Frankrike – med hell.

- Jeg stoler fullt og helt på at Magnus håndterer dette. Han har gjort det veldig bra, sier Berge til NTB.

Flytter

9.15 minutter på banen hittil vil bli mer, ikke minst mot Japan torsdag.

Det er mye unggutten skal håndtere framover. Til sommeren flytter han til den tyske bundesligaen og klubben Flensburg-Handewitt.

Der venter nytt språk, ny kultur og en knallhard profesjonell hverdag ikke alle ikke helt takler.

I tillegg får Rød trolig raskt beskjed om å legge på seg ti-femten kilo med muskler.

Bækkelaget-gutten er vant til å ta et tak. Det siste året har han arbeidet i farens Rema 1000-butikk i Oslo.

- Jeg har fylt på med varer og vært frysesjef etter videregående i fjor, men har jobbet en del i butikken opp gjennom årene også. Jeg er oppfostret med at arbeidsmoral er viktig, sier Rød til NTB.

Svever

Han er lengst i Norges tropp og måler 2.04 meter, og han veier 104 kilo. Når han går opp på froskeskudd, vil skuddhånden (venstre) være langt over tre meter over bakken.

En svenske har vært viktig for Rød.

- Kim Andersson er en litt lik spillertype som meg med omtrent samme fysikken. Han har helt klart vært et forbilde og en inspirasjon for meg opp gjennom årene.

Norge møter Brasil tirsdag og Japan torsdag i VM. Åttedelsfinalen spilles til helgen og kan gå i Paris, Albertville og Montpellier.

Rød får sannsynligvis en topp karriere om han unngår alvorlige skader. Han kan bli en sentral mann for Norges landslag i over 15 år framover.

(NTB)

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

Verdens åtte rikeste menn eier like mye som halvparten av jordas befolkning

Verdens åtte rikeste menn eier like mye som halvparten av jordas befolkning, ifølge hjelpeorganisasjonen Oxfam.

Verdiene til verdens 3,6 milliarder fattigste tilsvarer den samlede rikdommen til seks amerikanere, én spanjol og én mexicaner, ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen. Blant de rikeste er Microsoft-grunnlegger Bill Gates, Facebook-gründer Mark Zuckerberg og Amancio Ortega, som startet kleskjeden Zara.

- Det er uanstendig at så mye rikdom er i hendene på så få, når én av ti overlever på mindre enn to dollar om dagen, sier Oxfam-sjef Winnie Byanyima.

- Ustabilitet

I en tilsvarende rapport i fjor anslo Oxfam at den fattigste halvdelen av jordas befolkning eide like mye som de 62 rikeste.

Nå er imidlertid beregningene justert etter at organisasjonen har fått nye tall som viser inntektsfordelingen i India og Kina. Dermed ser de ut til at ulikhetene i verden er enda mer ekstreme enn tidligere antatt.

Den økende ulikheten kan føre til større ustabilitet, advarer organisasjonen før Verdens økonomiske forum (WEF) starter i alpebyen Davos i Sveits. Oxfam skriver i rapporten «En økonomi for de 99 prosentene» at stadig flere ikke finner seg i dagens situasjon. Verdens politiske og økonomiske elite oppfordres til faktisk å gjøre noe med det, ikke bare komme med tomme ord og late som om de er opptatt av ulikheten.

Tillitskrise

Forrige uke la WEF fram rapporten Global Risk Report 2017, hvor forumet trakk fram økende ulikhet i inntekt og formue som trussel nummer én de neste ti årene. WEF advarte i rapporten om «mangel på solidaritet» mellom de rikeste og de som er lenger ned på rangstigen – noe som også vises i praksis under toppmøtet, der verdensledere bor på luksushoteller mens hotellansatte og servitører bor på femmannsrom med køyesenger, ifølge The Guardian.

En spørreundersøkelse gjennomført i en rekke land av selskapet Edelman, tyder på at tilliten til regjeringer, selskaper og medier har falt kraftig. Tilliten til næringslivslederne er den laveste som noen gang er målt.

- Konsekvensen er ondartet populisme og nasjonalisme idet massene har fratatt elitene kontroll, mener selskapets sjef Richard Edelman.

Han mener utviklingen begynte under finanskrisen i 2008 og globalisering og teknologiske endringer har forsterket tillitskrisen.

(NTB)

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

Omkom i boligbrann på Senja

En person er bekreftet omkommet etter en brann i et bolighus i Senjahopen i Troms.

Ifølge Nordlys brøt det ut røykutvikling mandag morgen.

- Det er en dødsbrann hvor én person er omkommet, sier politioverbetjent Steingrim Ovesen.

Den omkomne beboeren er ifølge avisa hentet ut at boligen.

(NTB).

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

Norge fikk VM-plass etter «wild card», men omtales av Frankrike som det «mest imponerende laget i gruppa»

  • Frankrike – Norge 31-28, håndball-VM

(Dagbladet): Christian Berge og hans mannskap viste muskler mot den regjerende verdensmesteren Frankrike i går.

TV 2s kommentatorer Harald Bredeli og Bent Svele reagerte på en utvisningsbonanza mot Norge, mens Frankrike på sin side slapp unna flere – blant annet da Kent Robin Tønnesen fikk et slag i ansiktet.

- Det er umulig å forstå at de kan dømme så forskjellig! Nå må jeg gi meg, sa Bredeli på direkten.

I andreomgang jevnet dømmingen seg litt ut, men Norge klarte ikke å ta igjen giganten Nikola Karabatic og hans lag, i en kamp som til slutt endte med tremålstap.

- Vi var i trøbbel

Ikke overraskende var Frankrike de største favorittene mot Norge som regjerende verdensmestere, til tross for at Norge sendte franskmennene ut av EM i 2016. Men i løpet av de 60 minuttene var Norge svært nære å ta igjen hjemmelaget, og ga kamp til døra.

- Fysisk var dette det mest imponerende laget i gruppa vår. Vi kan være glade for at vi klarte å holde dem unna. Vi var i trøbbel, men det går bra, vi liker det, sier den franske venstrekanten Kentin Mahe til den franske avisa L’Equipe.

Også banens beste, Nikola Karabatic, mener det var en storkamp mellom de to lagene.

- Denne kampen var nesten som en liten gruppefinale. Vi klarte å komme oss ut av en stor kamp. Nå er vi på vei (mot finale, journ. anm), vi må fortsette slik, sier Karabatic til avisa.

«Eksepsjonell Sagosen»

Den samme avisa er også fulle av lovord om Norges stjerne, Sander Sagosen. På L’Equipes spillerbørs, får Sagosen åtte av ti mulige poeng. Kun Karabatic er bedre med sine ni.

- Det ble en overdådig duell mot Sagosen – den høye stjernespilleren fra Norge. Han gjorde en eksepsjonell kamp, men nok en gang viste Karabatic hvem som er sjefen.

Også i avisa Le Monde beskrives Norge som en tøff motstander. Avisa mener Norge er den tøffeste motstanderen i gruppespillet

Det var en tøff match som utspilte seg i den franske byen Nantes i går. Men da sluttsignalet gikk, var ikke kampen over. Strekspilleren Bjarte Myrhol sto plutselig midt på banen i en svært opphetet diskusjon med flere franske spillere.

- Sander (Sagosen) kommer i en liten klinsj. Det er temperamentet fra Groruddalen som kommer fram. Det er ikke OK at (franske) spillere som har sittet 60 minutter på benken skal komme inn og dytte. Vi må stå fram for våre egne spillere. Vi kan ikke tillate alt, sa Myrhol til TV 2 etter kampen.

  • Norges neste kamp er tirsdag klokka 14.00 mot Brasil.
Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

Kjenner du igjen den norske TV-stjernen?

De siste årene er Oslo-mannen Kristofer Hivju (36) blitt et internasjonalt kjent fjes gjennom rollen som Tormund Giantsbane i kjempesuksessen «Game of Thrones».

Skuespillerens røde skjegg, som nesten spiller en egen birolle i Hivjus villmann-rolle i TV-serien, er også blitt gjenstand for mye oppmerksomhet.

Da han gjestet «Senkveld» på TV 2 i april 2014, måtte han besvare flere skjeggrelaterte spørsmål fra programleder Harald Rønneberg.

- Det er mest fordi jeg syns det er uorganisk å ta et barberblad og skjære meg i ansiktet hver dag. Det er mer organisk å bare se seg i speilet og så: «hmm», og så gå videre, forklarte Hivju om hvorfor han har latt skjegget gro.

Uten skjegg

Imidlertid var det en tid da den suksessrike skuespilleren tilsynelatende hadde mindre imot å barbere seg.


STJERNE: I fjor var Kristofer Hivju – og hans berømte skjegg – på Cannes filmfestival, da han var aktuell i Ruben Östlunds «Turist». Rollen sikret ham en pris under svenske Guldbagge Awards for beste mannlige birolle. I 2001 spilte en skjeggløs Hivju maleren Odd Nedrum i stykket «Er du med eller ute?» sammen med Jan Hårstad (t.v), som hadde rollen som Edvard Munch. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

Ved starten av karrieren, da han spilte i TV 2-serien «Fox Grønland» (2001) og teaterstykker som «Er du med eller ute?», var den nederste halvdelen av Hivjus hode nemlig hårløs.

Dengang begrenset det flammerøde håret hans seg til hodet, og det er ikke helt lett å gjenkjenne stjernen i dag.

Aktuell med nye filmer

Sannsynligvis blir det nok en stund til Kristofer Hivju, som også har gjort sukess med filmer som «Turist» og «Kraftidioten», igjen blir å se uten skjegg.


HÅRETE ROLLE: I «Birkebeinerne» (2016) spiller Kristofer Hivju rollen som Torstein, og har skjegget intakt. Her fra filminnspillingen i våres. Foto: Linda Wiken/ Kulturmeglerne
Vis mer

Fremover er han i hvert fall aktuell med flere filmer der skjegget fortsatt er intakt.

Komedien «Wendyeffekten» har norsk kinopremiere 11. september, mens Nils Gaups eventyrdrama «Birkebeinerne» kommer på kino 12. februar neste år. Thorbjørn Harr (41), som på sin side ble kjent for langt skjegg i serien «Vikings», har også en rolle i sistnevnte.

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

- Politiet blir ikke tatt på alvor. Mange av oss er ordentlig sinte

Denne uka ble det klart at 126 lensmannskontoret blir lagt ned i forbindelse med Regjeringens Nærpolitireform. Generalløytnant (p) Robert Mood er svært kritisk:

- Mange opplever at Regjeringen tar tryggheten fra folk. De kaller det nærpolitireform etter råd fra gode kommunikasjonsrådgivere, men du skal ikke være veldig samfunnsinteressert før de ser at dette handler om økonomisk effektivisering og sentralisering, sier Mood i Dagbladet.

- Vi er veldig glade for å få støtte fra folk som Mood. Vi politifolk blir ikke tatt på alvor av ledelsen. Vi blir hele tida færre og frykter flere hendelser som Maxbo-drapet og eldreranet, der det tar lang tid før politiet kom fram, sier Marie Ekeberg, tillitsvalgt ved Romerike-politiet.

- Ukultur og frykt

Hun får støtte fra polititillitsvalgt ved Nes lensmannskontor, Vidar Aasvangen:

- Stadig flere er bekymret for den tjenesten vi leverer til innbyggerne. Jeg har aldri opplevd så mye negativitet i etaten som nå, og har jobbet i Politiet siden 1999, sier Aasvangen og fortsetter:

- Det er oppstått en ukultur der ledere ikke kan si i fra når ting er galt. Politisjefen sa fredag at alt blir bedre, men i virkeligheten går vi fra å være en galopphest til å bli en ponni, sier Aasvangen.

Han var før var medlem i Frp, men har meldt overgang til Senterpartiet på grunn av sterk misnøye med Frp-ministrene som har styrt – og styrer Justisdepartementet.

- Rovdrift på ansatte

Ekeberg og Aasvangen er helt uenig i Humlegård og Politiledelsens uttalelser om at nærpolitireformen vil styrke norsk politi.

- I politidistrikt Øst har vi nest lavest politidekning i landet. I stedet for å få flere folk, er det nå planlagt tøffere turnus. Selv om ledelsen sier det, er det ikke sånn at politiet nå kommer nærmere folket, forteller Ekeberg.

Hun viser til at politiet blir stadig færre – og får mer å gjøre. Ifølge Ekeberg, er det i dag 150 færre ansatte i Politidistrikt Øst i dag i forhold til i 2014.

- Brorparten av de som er borte var ansatte som var i kontakt med publikum, og vi er bekymret for lokaltilhørigheten. I tillegg drives det i dag rovdrift på ansatte, som gjør at erfarne folk ønsker å slutte, som igjen vil påvirke kvalitet i tjeneste, forteller Ekeberg.

- Kutt på toppen


IKKE MOT REFORMER: – Reformer er bra når de fungerer. Men nå går alt gal vei, og vi frykter for tilliten mellom folk og politi, sier Vidar Aasvangen. Foto: Privat
Vis mer

I stedet for å kutte ut antall politifolk i distriktene, foreslår Robert Mood å «kutte på toppen».

- Vi har 300 stillinger i Politidirektoratet og et hundretalls stillinger i ulike departement, som heller burde bli brukt til å ha nærpoliti, sa Mood til Dagbladet.

- Vi ser stadig at Politidirektoratet bruker penger på seg sjøl, som skaper stor frustrasjon og sinne, sier Ekeberg.

- Nærpoliti-reformen fører til det motsatte: Vi blir stadig færre politi ute i gatene, som igjen gjør at vi gjør en dårligere jobb, som igjen fører til at tilliten forsvinner, sier Aasvangen.

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

Du vil kanskje ikke tro det, men jeg sitter aldri fast i kø

Hei, du som havnet i håndgemeng i stillestående bilkø på Stovner før jul! Vil du høre litt om min hverdag som lastesyklist?

Lastesyklist? Ja, jeg har en lang, rar sykkel med plan foran og en liten elmotor som bidrar i motbakkene. Dette er min daily driver som dekker mine daglige transportbehov.

Du vil kanskje ikke tro det, men jeg sitter aldri fast i kø. Jeg kan nemlig bruke et nett av tildels sykkelfelt, tildels småveier som ofte er stengt for vanlig gjennomkjøring, tildels turveier. Langs stamruten min, mellom Pilestredet park og Kjelsås, møter jeg to trafikklys. Med bil møter du 15. Der du passerer Ring 3 over Storokrysset – i rushet kan det ta litt tid – passerer jeg under ringveien langs Akerselva. Derfor er ruten min forutsigbar. Jeg vet at det tar 24 minutter oppover, 17 nedover. Er det glatt, regner jeg tre minutter ekstra. 27 minutter er netto kjøretid for bussen, men det er ikke dør til dør. Tid til å finne parkeringsplass trenger jeg ikke å sette av, uansett hvor jeg skal.

Jeg opplever byen med en pjokk på fem år på planet. Ved regn og kulde sitter han på et saueskinn under en kalesje, lunt og godt med varmeflaske under pleddet. Han har leselys, og tegner eller hører på lydbok under ferden.

Av og til stopper vi langs Akerselva for å se fossekallen dykke i isvannet. Det hender far spør seg hvorfor denne tøffingen er landets nasjonalfugl, for den må være laget av et annet stoff enn nordmenn flest, der de sitter i hver sin kokong av makelighet på ringveien over oss.

Hva jeg får med på sykkelen? Med pjokk: En pjokk til, eller full lørdagshandel. Uten: Tre banankasser med bøker, juletre, påhengsmotor, vaskemaskin – alt det du bruker bilen til.

Du kan sikkert finne på noe jeg ikke får med meg, men på samme måte som jeg foretrekker å bruke den tykkeste jakken når det virkelig er kaldt, ikke året rundt, dimensjonerer jeg hverdagstransporten min etter normalbehovene.

Sykkelen kostet 50.000, men det er også det den har kostet meg, i store tall. Årlige renter på lånet er en fjerdedel av Ruters årskort. En tusenlapp dekker årlige serviceutgifter, strøm til fullt batteri regnes i ører. I Norge har vi foreløpig knapt noe bruktmarked for lastesykler, men erfaringer fra Danmark tyder på minimalt verdifall.

Noen andre fordeler: Jeg slipper å ha bil. Jeg opplever oppvendte tomler. Jeg bidrar verken til astma, kols eller trafikkulykker, og jeg slipper å være med på å forringe framtidsutsiktene til han i kurven foran. Jeg får all den mosjon den femtiårige kroppen min trenger, avhengig av hvor mye jeg lar motoren bidra: Jeg kan komme fram knusktørr på ryggen, men kan også la transportetappen bli treningsøkt. Jeg slipper å gjøre meg latterlig ved å bile til et treningssenter for å sykle inne.

Puster inn mye dårlig luft, sier du? Vel – for det første er forurensningen absolutt høyest der mange biler kjører. Der du står i kø, med luftinntaket en meter unna eksosrøret til bilen foran, er ikke jeg.

For det annet gjør elmotoren at jeg ikke trenger å puste så dypt på dager med dårlig luftkvalitet. Og for det tredje viser forskning at helsegevinsten ved sykling mer enn oppveier ulempene ved dårlig luft – selv der luften er vesentlig dårligere enn i noen norsk by.

Hvis du mener å vite at det høyeste tallet på speedometeret forteller hvor raskt du tar deg gjennom rushtrafikken, at kroppen har best av å sitte stille og at verden fortjener et konkret bevis på lånerammen din, vil jeg fraråde lastesykkel. Da er Porsche Cayenne riktig valg for deg. Du må bare være beredt på å havne i håndgemeng igjen, for i byen skaleres ikke veier og parkeringsarealer lenger for bilistenes antatte behov – med mere road rage som sannsynlig konsekvens.

Er du derimot opptatt av framkommelighet, tids- og kostnadseffektivitet og din egen og barnas helse, vil jeg sterkt anbefale en prøvetur.

Kanskje vil du ytre det samme som en nabo, eks-bilist og lastesyklist siden i sommer: «Wow! Hva har jeg drevet med i alle disse årene!».

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments

La 2017 bli den norske bondens år

Denne våren skal stortinget behandle stortingsmeldingen om jordbruket. Senterpartiet vil bruke den muligheten til å gi et løft for norsk matproduksjon og norske bønder.


STORTINGSREPRESENTANT: Geir Pollestad.
Vis mer

Alle land har en rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Det skaper verdier, arbeidsplasser og er en viktig del av landets beredskap. I tillegg er det flotte landet vårt et resultat av generasjoners arbeid for å dyrke mat i alle deler av landet.

Regjeringen har i sin jordbruksmelding foreslått en politikk for å liberalisere og sentralisere matproduksjonen. Stortinget kan i sin behandling velge å gjøre mindre justeringer i regjeringens politikk, eller vi kan legge grunnlaget for en ny vår for norsk mat og den norske bonden. Senterpartiet vil det siste.

Mer stordrift, sentralisering, økt medisinbruk og mer transport er dårlige svar for norsk landbruk. Vi må erkjenne at matproduksjon bygger på biologiske prosesser og lage en politikk ut fra dette. Vi kan ikke øke matproduksjonen bare ved å gjøre de største gårdene større.

Jeg håper at arbeidet med jordbruksmeldingen vil skape mye engasjement blant bønder, men også blant forbrukerne. Hver dag spiser vi norsk mat, og derfor angår matproduksjon og landbrukspolitikk oss alle.

Monday, January 16th, 2017 Bil No Comments
 
January 2017
M T W T F S S
« Dec   Feb »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Recent Comments