bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Emil Hegle Svendsen har slitt voldsomt med en mystisk tarmsykdom de siste åra. Men han har garantert at han skulle bli verdens best igjen.

Det er en hårete garanti når Martin Fourcade fortsatt er aktiv.

Men på direkte spørsmål om han kom til å fortsetet til han var best igjen – sa Svendsen:

- Det stemmer.

Viser klasse

Men i denne ukas verdenscup i Rupholdning har vi sett «Super-Svendsen» tilbake i gammelt slag.

Han var dominerende da Norge vant stafetten, gikk inn til tredjeplass på sprinten fredag – og i dag sikret Hegle Svendsen ukas tredje pallplass i verdenscupen da ble nummer to på jaktstarten.

Svendsen startet 39.7 sekunder bak franskmannen på dagens jaktstart, men etter at Fourcade bommet tre på de første tre skytingene, hadde han et par sekunders ledelse inn siste stående.

Men igjen viste Fourcade hvorfor han er i en egen klasse. Han rykket før siste skyting, flekket ned fem blinker og ut av skytingen hadde han plutselig en meget komfortabel ledelse.

Bak greide Emil Hegle Svendsen å holde hodet kaldt og beholdt andreplassen. Et imponerende løp, og nå viser 31-åringen VM-form! Tsjekkiske Krcmar ble nummer tre.

Tilbake

Flere år med karrieretruende sykdom ser ut til å være over. Og selv om Fourcade fortsatt er i en klasse for seg selv, blir Svendsen livsfarlig framover.

Fire OL-gull, tolv VM-gull og 36 verdenscupseirersnakker for seg selv. VM i Hochfilzen, som starter 8.februar, kan være øyeblikket da Svendsen gjør de hårete målene til realitet.

fra norsk tipping

På oppdrag fra Stortingets granskingskommisjon har Håkon Winterseth og Ståle W. Eilertsen i selskapet Firesafe gått dypere inn i brannkatastrofen enn noen andre har gjort.

Bergensavisen skriver at branningeniørene er sikre på at brannene om bord på Scandinavian Star, som krevde 159 menneskeliv i 1990, ikke kan ha skjedd uten aktive sabotører om bord. De mener også at politiets teori om følgebranner som følge av brannspredning via varmespredning i skipets konstruksjon ikke er fysisk mulig.

– At brannen skal ha ventet i over 20 timer for så å ha hoppet inn midt i skipet 26 meter lenger fremme med uskadde områder mellom, under og over, vil ganske enkelt stride mot naturlovene, sier Winterseth til avisen.

Mens det tidligere er påvist minst fire uavhengige arnesteder, fastslås det nå at tallet er minst sju.

Brannrapporten ble overlevert til granskingskommisjon 31. oktober i fjor.

– Det bes om forståelse for at kommisjonen ikke kan kommentere sitt arbeid fortløpende underveis, sier kommisjonsleder Frank K. Olsen, som tar sikte på å avgi rapporten innen fristen 1. juni 2017.

Oslo-politiet henla i august i fjor etterforskningen av brannen på grunn av manglende bevis.

(NTB)

fra norsk tipping

Hva er vi best på i Norge? Statistikk kan brukes til så mangt, både til løgn, forbannet løgn – og til å vise fram dypere strukturer og sannheter.

Det er dette siste som er hensikten med Information Is Beautiful, prosjektet til forfatter og designer David McCandless.

Verdensbilde-knuseren

Nylig benyttet han seg av statistikk og informasjon fra CIA, Verdensbanken og diverse nyhetsbyråer til å lage en liste over hva alle land i verden er best til. Det gir en tidvis overraskende oversikt over tingenes tilstand.

Ingenting ved at Brasil er best på sukker, Hviterussland har høyest alkoholforbruk, og at Afghanistan produserer mest opium rokker ved vårt verdensbilde.

Men hvem hadde trodd – eller tenkt på – at Litauen er verdensmestere på raskt internett, Kroatia på nyretransplantasjoner, Rwanda på kvinner i parlamentet, Pakistan på homseporno og Columbia på lykke?

Verken olje eller oppussing ranket

Og hva med oss? Det er jo tross alt vi som er vår verdens navle. Svenskene er verdensmestere i popmusikk, danskene har vindmøller. Hva er vi best på?

Er det olje, hytter, oppussing, natur, dugnad, komfortable elbiler, godhet eller selvgodhet?

Nei da!

Pizza! Det er vi som er pizzanasjonen framfor noen. (Italienerne spiser mer kiwi enn noen andre. Der har du dem!)

Hvordan pottitnasjonen ble pizzanasjon er en lang og ikke-bare-ærerik historie.

Grandis – og all verdens annen pizza

Mye handler om den sursøte pizzaen fra Stranda kommune i Møre og Romsdal, og dens grandiose reise fra frysedisken til våre hjerter.

Men vår kjærlighet til pizzaen handler slett ikke bare om frossenpizza.

Hemmeligheten bak vår suksess er at vi elsker all slags pizza. Både den dårlige, som kommer i en pappeske. Og den gode. Som vi lager selv, eller får noen til å lage for oss.

Skal du spise autentisk italiensk pizza utenfor Italia, så er Norge stedet. Skal du spise amerikansk deep-pan-pizza, så er Norge stedet for deg.

I tillegg har vi fått norske pizzaer.

Statsborgerbrev til pizzaen

Etter mer enn en generasjon her i landet, har pizzaen fått statsborgerskap for lengst. Det beste eksempelet på en unik, norsk pizza er det norske lørdagspizzaen, i langpanne.

Tungt og deilig, og ikke noe en kiwispisende italiener ville gjenkjent.

I tillegg har vi de siste åra også fått den innovative norske pizzaen, det som er i ferd med å bli våre nye klassikere – eller i hvert fall restaurantklassikere.

Fremst i den norske pizzabevegelsen er Lofthus Samvirkelag, som i dag har fire utsalg i Oslo.

Da gjengen bak Åpent bakeri startet opp pizzarestauranten for åtte år siden, handlet det mye om protest.

- Utgangspunktet da vi begynte var at folk kalte pizza for dårlig mat, forteller pizzasjef Eirik Sevaldsen.

-Vi ville motbevise dem. Vi skulle sørge for å ha pizza med schwung over. Vi ville ha nordiske råvarer, ikke bare herme etter italienerne.

Vill, norsk og kjempegod

Den mest spektakulære norske pizzaen Sevaldsen serverer, er reinsdyrpizzaen som har stått på menyen fra første dag. Den smaker vilt, og norsk og kjempegodt – med granateple i stedet for tyttebær. Høres det kjent ut? Slett ikke!

Ikke nok med at den er temmelig original, veldig norsk og kjempegod: – Det er vår absolutte bestselger, forteller Sevaldsen.

- Selger reinsdyrpizzaen virkelig bedre enn pizza med pepperoni?

- Ja, ja, ja.

- Bedre enn margherita?

- Ja, ja.

Kraftkar og steinsopp

- Hva er den nest mest populære, da?

- Det er pizza med steinsopp og Kraftkar.

Den norske osten Kraftkar, som nylig vant verdensmesterskap i ost, har vært en del av menyen siden det første samvirkelaget åpnet i 2009, så de har fast allokering, selv om den er utsolgt de fleste steder.

Sevaldsen mener at alle pizzaer kan fornorskes, og ikke minst forbedres. Selv lørdagspizzaen, den med kjøttdeig, løk og tomatsaus.

- Det skal veldig lite til for å høyne den. Nå har det blitt mye lettere å få tak i vellagret ost, selv ganske vanlig industriost. Hvis du lager lørdagspizzaen med 12 måneder gammel Jarlsberg, blir det en helt annen opplevelse.

Les også:

Tone fra Ås lager Norges beste pizza

Pizzagjær mot vanlig gjær

Tre knep som gir perfekt pizzabunn

fra norsk tipping

Action-serien «Prison Break» ble for første gang sendt på tv-skjermer verden rundt i 2005. Serien ble raskt en seersuksess og skuespillerne ble superstjerner over natten.

Den aller første episoden av serien ble sett av drøyt 10,5 millioner bare i USA, ifølge Digital Spy.

I Norge ble de første sesongene av «Prison Break» sendt på TV3.

Serien var opprinnelig kun tenkt å vare en sesong, men på grunn av suksessen ble det laget hele fire sesonger før den ble lagt ned i 2009.

Nå gjenforenes imidlertid flere av seriens gamle stjerner i oppfølgerserien «Prison Break: Sequel». Serien har premiere i USA den 4. april, ifølge IMDb.com.

Sexsymbol

Skuespiller og hovedrolleinnehaver Wentworth Miller (44), bedre kjent som «Michael Scofield» i den kritikerroste tv-serien, ble et sexsymbol etter seriens premiere. Og 44-åringen ser like bra ut i dag som han gjorde for åtte år siden.

Millers karakter «Michael Scofield» ble antatt omkommet i sesongavsluttningen i 2009 etter at han ble grillet levende av et elektrisk anlegg. Det ser imidlertid ut som at Scofield er levende og i beste velgående når serien ser dagens lys på ny.

– Jeg lot som ingenting

Etter endt sesong i 2009 har det vært stille fra skuespilleren, men han dukket imidlertid opp på rød løper i 2014 da «The Trevor Project», en organisasjon for unge homofile og lesbiske som har hatt problemer i oppveksten hadde show.

Siden Miller kom ut skapet i 2013, har han vært åpen om problemer i oppveksten og har uttalt at han forsøkte å ta sitt eget liv flere ganger i løpet av ungdomstiden.

– Jeg prøvde å ta livet mitt for første gang da jeg var 15 år, da familien min reiste bort og jeg var hjemme alene. Jeg husker ikke hva som skjedde i løpet av de neste dagene, men mandag morgen var jeg tilbake på skolen og latet som ingenting hadde skjedd, sa han ifølge UsWeekly.com.

Fra lege til zombieslakter

Sarah Wayne Callies (39) spiller den fokuserte legen «Dr. Sara Tancredi». Callies har i senere tid spilt i flere store tv-serier. Hun har siden serien endte i 2009 gjort seg mest kjent for rollen som «Lori Grimes» i zombieserien «The Walking Dead».

Skuespilleren ble i 2008 kåret til en av Maxims hotteste kvinner, og skal angivelig ha et tett vennskap til skuespillerkollega Wentworth Miller.

Floppet som transvestitt

Amaury Nolasco (46) spiller Fernando Sucre, cellekameraten til Wentworth Miller. Karakteren er en av flere som rømmer fra det bevoktede fengselet i TV-serien.

Nolasco har spilt i actionfylte filmer som «Transformers» (2007) og «2 Fast 2 Furious» (2003). De siste årene har skuespilleren fortsatt hatt en aktiv karriere, men da i mindre produksjoner.

Blant annet spilte han en av to hovedroller i TV-floppen «Work It». I serien spiller han Angel Oritz som innbiller seg at menn oftere får sparken fra jobb enn det motsatte kjønn, og derfor kler seg som en kvinne.

«Work It »ble imidlertid betegnet som en flopp etter premieren i 2012.

Premieren hadde riktignok seks millioner seere, men hele to millioner falt av før andre episode. Storavisen «USA Today» ga bunnkarakter og beskrev den som «smakløs og avskyelig». I tillegg til massiv kritikk fra LGBT-miljøet – og dermed var det slutt etter kun to episoder. Han spilte også i «A Good Day to Die Hard» i 2013.

Amaury Nolasco er også en god venn av «Frustrerte Fruer»-skuespiller Eva Longoria. De to ble sett sammen på en veldighetsgalla i Mexico City før jul.

Stolt av sine norske aner

Dominic Purcell (46) spiller den muskuløse broren til Wentworth, «Lincoln Burrows».

Den norskættede skuespilleren ble i fjor hardt skadet da han fikk en jernstang i hodet under innspilling i Marokko. Skuespilleren endte opp med 100 sting og en knekt nese.

Da Seoghør.no møtte hovedrolleinnehaverene Wentworth Miller og Dominic Purcell i Los Angeles i 2008 gav skuespilleren uttrykk for stolthet ovenfor vårt langstrakte land:

– Jeg er fra Norge. Min far og bestefar kommer derfra, og jeg har en onkel som bor der ennå, sier han og viser en tatovering på underarmen hvor det står: “Phil Myrtvedt 1944 – 2002″.

Skuespillerens fulle navn er Dominic Haakon Myrtvedt Purcell.

Fikk påvist hudkreft

Purcell har medvirket i en rekke filmer og tv-serier blant annet «Castle», «Straw Dogs» og «The Flash» sammen med Miller som han fremdeles er god venn med.

Skuespilleren er nå sammen med «90210»-skuespiller AnnaLynne McCord. Paret fant tilbake til hverandre etter en pause i 2014. Året etter de ble venner igjen da Purcell ble diagnotisert med hudkreft. Dette skriver DailyMail. Vennskapet skal omsider ha utviklet seg til et forhold igjen.

Fra spe gutt til muskuløs kjeltring

Robert Knepper (57) spiller «Theodore «T-Bag» Bagwell» i Prison Break.

Karakteren er ingen snill type, og trolig er det denne rollefiguren Knepper er mest kjent for. Knepper har tidligere uttalt til E! Online at han var liten av vekst da han vokste opp og at han aldri ble mobbet fordi han var for rask for mobberne.

Skuespilleren som hevder han aldri har vært i en slåsskamp som yngre, har i sine voksne dager spilt flere «bad guys»-roller på tv.

Han har blant annet spilt rollen som Billy Grimm i tv-serien «Cult» fra 2013.

– Jeg tror det var på sin plass at jeg fikk spille store og muskuløse roller. Etter at jeg dukket opp i rollen som T-Bag og Billy Grimm, har folk begynt å bli redd for meg i baren, sier Knepper til E! Online.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Jeg pleier å si at humøret mitt er veldig knyttet til hvordan det går på ski, går det dårlig, så går det litt verre med humøret også, uttalte Henrik Kristoffersen i et intervju med Dagbladet i går.

Med andre ord: Han er i perlehumør om dagen.

Kristoffersen smadret konkurrentene i Adelboden forrige helg, og i den første omgangen i dagens Wengen-slalåm var han best igjen.

Kristoffersen hadde grønne tall fra start til mål, og er igjen mannen å slå!

Men den første omgangen skulle bare bli bedre sett med norske øyne.

På startnummer 30 ventet norske Leif Kristian Haugen. Og 29-åringen hadde skumle planer.

Haugen slo til med et kanonløp og var nummer to i mål. Dermed er det dobbelt norsk før 2. omgangen i Wengen!

- Det er mer enn vi kunne bedt om – Skal dette være dagen? utbrøt TV 2-kommentator Marius Skjelbæk.

Haugen har aldri vært på pallen i et verdenscuprenn, men har vist storform med fjerdeplass i Alta Badia før jul og en 1.- og 3.plass i europacupen tidligere denne uka.

Aleksandr Khorosjilov (0.44 bak) var nærmeste av konkurrentene, så fulgte erkerival Marcel Hirscher (0.56 bak), Mattias Hargin (0.58 bak) og Stefano Gross (0.60 bak).

• Andreomgang startet 13:30 og sendes på TV 2.

fra norsk tipping

Hva skjer med et samfunn når kunnskap, fakta og logikk erstattes av usannheter i det offentlige ordskiftet?

Postfaktualismen fikk sitt sørgelige gjennombrudd i 2016. Fenomenet trekkes frem som medvirkende årsak både til at britene stemte seg ut av Europa og til at amerikanerne gikk for en president som påstår akkurat hva han vil, når han vil. «Signaler fra USA og Storbritannia er ofte et frampek på det vi kan vente oss på det europeiske kontinentet», sa Jonas Gahr Støre i nyttårsintervjuet til Klassekampen. Vi er der allerede.

Åpenbar postfaktualisme har alltid eksistert og er kanskje mest av alt et forstyrrende element i debatten. Norgeshistoriens lengste sykehusstreik ble en oppvisning i offentlige helselederes kreative omgang med sannheten og de folkevalgtes stilltiende samtykke til at dette fikk skje. Når sentrale makthavere vrir på fakta og lager sin egen sannhet er det ikke lenger et forstyrrende element. Da er det et stort samfunnsproblem!

Arbeidsgiverforeningen Spekter og direktører fra regionale helseforetak (RHF) og sykehus gikk utrettelig ut i det offentlige rom mot navlebeskuende sykehusleger. De påsto at legene krevde arbeidsplanene utformet på én bestemt måte. At vi ville endre den mangelfullt formulerte tariffavtalen for å verne om lukrative overtidsordninger. At de hadde endret en gammel praksis for å kunne planlegge bedre og at ingen leger behøvde å frykte utfallet av den nye praksisen der hver lege skal avtale arbeidstiden individuelt. De påsto at de tilbød kollektivt vern gjennom individuelle avtaler, at legene protesterte mot det andre yrkesgrupper kaller «ønsketurnus» og at det er arbeidsgiver som står ansvarlig dersom en sliten lege gjør en medisinsk feil.

Ingenting av dette er sant – verken praktisk eller juridisk. Forsøk på saklig polemikk fra Akademikerne ble møtt med aggressive utsagn som at tillitsvalgte leger «kommer (…) med usanne påstander» uten å følge opp med dekning for anklagene. Direktør i Helse-Vest og styreleder i Spekter, Herlof Nilssen, ga gjennom Twitter spekterdirektøren sin fulle støtte og spesifiserte at Spekters politikk var godt forankret i helseforetakenes øverste ledelse.

Arbeidsplaner for en yrkesgruppe som har godtatt vide unntak fra arbeidsmiljøloven er stridens kjerne. Tekstendringen som sykehuslegene krever inn i tariffavtalen som et sikkerhetsnett mot uforsvarlige arbeidsforhold, begrenser ikke sykehusene til å planlegge arbeidstiden på «én bestemt måte». Den åpner opp for uante måter å planlegge på – forutsatt enighet mellom partene. Dette ble fullstendig underslått når Spekter og direktørene gjentok sitt mantra ned i sykehusorganisasjonen og i media.

Det er over 13.000 sykehusleger i Norge. Når Spektersjefen kunne presentere at ti leger hadde tjent mellom 500.000 og 900.000 kr på uforutsette vakter, og at en lukrativ overtidsordning var årsaken til legenes krav, var også den billige veien til førstesiden i rikspressen kort. Om så mye overtid er forsvarlig fra et medisinsk ståsted og om det vitner om god ledelse, er en annen sak. De av legene som tar uforutsette vakter, tjener i snitt 37.000 kr brutto i året på dette. Man sitter igjen med mellom 400 og 500 kr timen for ekstra kvelds-, natt og helgearbeid, men sånne tall er langt vanskeligere å selge inn til en journalist.

Det Spekters arbeidslivsdirektør hevdet var en «ønsketurnus» for legene innebærer i realiteten at sykehusdirektørene under enkelte hviletidsbestemmelser kan gjøre hva de vil med 60 arbeidstimer i 38 påfølgende uker. Ønsketurnus for direktørene. Neppe for legene.

Mellomledere med personalansvar redegjorde for hvordan eksisterende praksis med kollektive planer fungerte fint både for langtidsplanlegging og for individuell tilpassing. I tillegg signerte 257 mellomledere i norske sykehus et opprop til forsvar for å bevare kollektive arbeidsplaner. Spekter svarte at mellomlederne tar feil.

Og så var det dette med at Spekter og sykehusdirektørene gjentatte ganger hevdet at det er de som er ansvarlige for pasientbehandlingen. Helsepersonelloven plasserer helt tydelig ansvaret hos helsepersonellet som behandler pasienten. Dette gjelder også hvis legen gjør feil fordi han eller hun er sliten etter for lange arbeidsintensive perioder. Det ligger også en etisk faktor her som blant annet er nedfelt i legeeden. For pasienten spiller det vel uansett mindre rolle hvem som har ansvaret.

Mot slutten av den fem uker lange streiken, og etter utallige anmodninger og dokumentbevis, sluttet Spekter og direktørene å hevde at legene krevde at arbeidsplanene skulle utformes på «en bestemt måte». Og det var først flere måneder etter at uenigheten nådde media, at Spekter og RHF-direktørene innrømmet at det var manglende kostnadseffektivitet som gjorde at de ikke kunne godta en tariffestet rett til videreføring av kollektive arbeidsplaner.

Selvfølgelig sparer sykehusene penger på ikke å betale ut overtid ved at legene må jobbe inn sin egen ferie, foreldrepermisjon og obligatoriske kurs. Problemet er at Spekter, som til syvende og sist finansieres med skattekroner, i prosessen valgte bort redeligheten. De kastet kunnskap, fakta og logikk over bord og lagde sin egen sannhet. Dermed ble en åpen og prinsipiell debatt erstattet med skittkasting og springende, vikarierende og usammenhengende argumentasjon. Siste rest av et allerede tynnslitt tillitsforhold mellom helsepersonell på sykehus og den avskårne ledelsen forsvant. Resultatet er en avgrunn mellom helsearbeidere og sentral helseledelse. Det bør bekymre oss.

Så her står vi, leger, før Rikslønnsnemnda i februar – uten rett til et kollektivt arbeidsvern og ribbet for tillit til at våre egne øverste ledere ønsker oss vel, til at de ønsker andre helsearbeidere vel og til at de ønsker pasientenes beste.

Helsevesenet står overfor enorme utfordringer i årene som kommer. Hvem tjener på at redelighet og tillit ofres for en pen bunnlinje i en offentlig velferdsinstitusjon?

fra norsk tipping

(Dagbladet): Ti innsatte er drept under kamper i et fengsel i Brasil. Tre av de drepte ble halshugget.

Grusomhetene føyer seg inn i rekken av flere opprør i brasilianske fengsler den siste tiden, der over 100 innsatte er drept bare på denne siden av nyåret, ifølge BBC.

Kampene i Alcacuz fengsel i delstatet Rio Grande do Norte startet da fanger fra to forskjellige kriminelle gjenger tok seg inn til hverandres områder i fengselet. Vitner opplyser å ha sett at tre av de innsatte har fått hodet kuttet av, og beskriver rene henrettelser på innsiden av murene.

- Vi kunne se at hodene ble revet av tre av de drepte fangene, sier Zemilton Silva til BBC.

Han arbeider i Alcacuz-fengselet. Eksplosjoner og skuddsalver kunne høres innenfra fengselet, skriver BBC.

- Mange folk kan ha dødd, men vi kan rett og slett ikke ta oss inn i fengselet nå, forteller fengselssjef Wellington Camilo.

Venter på sola

Ifølge Associated Press venter politiet på at solen skal stå opp før de tar seg inn i det opprørsherjede fengselet.

Politiet har omringet fengselet og blokkert inngangene, men vil ikke ta seg inn der så lenge de innsatte er bevæpnet og ute av cellene sine.

Det har vært hyppigere fengselsopptøyer etter at våpenhvilen mellom landets to største narkotikabander Primeiro Comando da Capital (PCC) og Comando Vermelho (CV) brøt sammen i juli i fjor. I tiden etter ha gjengene kjempet om kontrollen i flere brasilianske fengsler.

Funnet med hjertet revet ut

Alcacuz fengsel ble rammet av opptøyer også i november i 2015, da ble det oppdaget en underjordisk tunnel innenfor murene. Fengselet har sengeplasser til 620 fanger, men ifølge Fox News rommer Alcacuz hele 1083 straffedømte.

Det har vært en rekke voldelige hendelser i brasilianske fengsler på denne siden av nyttår. 1. og 2. januar ble 56 fanger drept i et fengsel nord i Amazonas. Der ble hoder lempet over murene, skriver New York Times.

- Jeg har aldri sett noe lignende i hele mitt liv. Det var mange kropper, og de fleste hadde ikke hoder, sa Luís Carlos Valois, ifølge den amerikanske avisa. Totalt flyktet 184 fanger fra fengslet som følge av hendelsen. Av disse ble rundt 40 pågrepet samme dag.

Lover nye fengsler

Også den gang var det kamper om narkotikahandel som var årsak til drapene. 6. januar ble 33 fanger drept i et fengsel i Roraima. Flere av disse 33 ble funnet med hjertet revet ut av kroppen.

President Michel Temer har, ifølge Reuters, lovet en sum tilsvarende 366 millioner dollar til Brasils delstater. Mesteparten av disse pengene er ment for å forbedre infrastruktur og sikkerhet i eksisterende fengsler, samt å bygge nye, ifølge nyhetsbyrået.

fra norsk tipping

Prinsippet om «ett Kina» kan diskuteres, ifølge påtroppende USA-president Donald Trump. – Uaktuelt, svarer Kinas utenriksdepartement.

Etter at Trump vant valget hisset han på seg verdens største økonomi blant annet ved å si at han ikke nødvendigvis ville være bundet av «ett Kina»-politikken. Politikken innebærer at det i prinsippet kun finnes ett Kina, som omfatter Taiwan, selv om Taiwan i praksis har fullt selvstyre. USA har ikke anerkjent Taiwan som selvstendig, men i ett intervju med Wall Street Journal i helga gjentok Trump at det kan bli aktuelt å endre på dette

- Alt kan reforhandles, sa Trump til avisen.

- «Ett Kina»-politikken, det politiske grunnlaget for forholdet mellom Kina og USA, kan ikke reforhandles, sier talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Lu Kang, lørdag, med klar adresse til Trump.

- USA bør anerkjenne at Taiwan er et svært følsomt saksområde, tilnærme seg Taiwan-relaterte tema med forsiktighet og respektere forpliktelsene alle tidligere amerikanske administrasjoner har gått med på. Det finnes kun ett Kina, og Taiwan er en uavhendelig del av det, skriver utenriksdepartementet i Kina i en pressemelding.

Trump har sagt at han ikke vil overholde USAs fastsatte Taiwan-politikk hvis ikke Kina, i hans øyne, forbedrer handels- og valutapraksis.

I desember brøt Trump med diplomatisk protokoll da han mottok en gratulasjonssamtale over telefon fra Taiwans president, noe som også vekket vrede hos kineserne.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Martin Ødegaard startet på benken og kom inn etter 89 minutter for sin nye klubb Heerenveen i kveld.

Han er på utlån fra Real Madrid, og den spanske storklubben hevdes nå å ha sikret seg enda et skandinavisk stjerneskudd. Svenske Alexander Isak (17) fra AIK linkes til de helhvite i en overgang verdt 95 millioner kroner.

Med blant annet Martin Ødegaards Real Madrid-karriere som eksempel, diskuterer svenske fotballskribenter nå om Isak gjør rett å dra til verdens største fotballklubb i en så ung alder framfor å velge en mer middelmådig europeisk klubb i en dårligere liga.

Patrick Ekwall, kjent fotballpersonlighet fra svensk TV4, tvitrer lørdag kveld at man må huske på at Ødegaard knapt har fått spille i Real Madrid.

Ødegaard som eksempel

Ekwall bruker Twitter på å fortelle at Ødegaard var på Norges landslag som 16-åring, men to år senere har «fått en halvtimme La Liga-spel», «och satt nu på bänken i Heerenveen när de besegrade Ado den Haag senast».

Selv om Ekwall viser stor forståelse for at Alexander Isak har avvist omtrent alle andre toppklubber i Europa for å bli Real Madrid-spiller, er det ikke til å misforstå at svensken bruker Ødegaards utvikling som et eksempel på at ikke alle blir stjerner over natta fordi man signerer for Real Madrid.

Magnus til unnsetning

Kritikken av Martin Ødegaard karriere ble blant annet snappet opp av Malmö-spiller Magnus Wolff Eikrem. Moldenseren tar sin landsmann kraftig i forsvar, og tvitrer blant annet til Ekwall at Ødegaard «kommer til å bli fantastisk bra!».

«Han ER uhørt bra. Som 18-åringer. Men INGEN VET hva som er rett vei. Real Madrid er ingen garanti. Det er mitt poeng», svarer Ekwall, for anledningen oversatt til norsk.

Wolff Eikrem, som selv forlot norsk fotball i en ung alder for å spille for Solskjær i Cardiff, gir seg likevel ikke, og fortsetter å irettesette svensken syn på Martin Ødegaards karriere.

«Han har også trent med verdens beste spillera i to år, tror ikkje man blir dårligere av d? han har vært i heerenveen i fem daga?», skriver Wolff Eikrem, og fortsetter med følgende støtteerklæring: « d e ikkje mange som har spilt på real madrid før dem e 18 år! dem har fått opp ett talent eller to, så dem har nok en god plan».

Tidlig

Wolff Eikrem legger til at svaret på om Ødegaard, og eventuelt Alexander Isak, valgte rett å signere for selveste Real Madrid ikke kommer før om et par år, når begge spillerne nærmer seg 20-årene.

Dagbladets Morten P. er blant dem som har vurdert Ødegaards utlånsavtale til Heerenveen, og gitt den tommelen opp.

»Du sier ikke nei til Real Madrid heter en av fotballens uskrevne sannheter. Derfor er det heller ikke noe poeng å diskutere om far og sønn Ødegaard valgte riktig da de sa ja til verdens største fotballklubb for to år siden», skriver Morten P.

Ødegaard skal være Heerenveen-spiller fram til sommeren 2018. Utlånet til den nederlandske klubben ble et faktum fordi det norske supertalentet har behov for å spille toppfotball igjen etter for det meste å ha måttet nøye seg med spill for Real Madrid Castilla på nivå tre i spansk fotball etter overgangen fra Strømsgodset.