bilindustrien

fra norsk tipping

Irans liberalere har mistet sin gudfar. Og Iran har mistet en stemme som kunne blitt viktig for å stå imot angrepene som ventes fra USA når Donald Trump tar over i Det hvite hus 20. januar. Atomavtalen skal skrotes, har Trump lovet. Akbar Hashemi Rafsanjani (82) hadde en stemme som ville blitt hørt når angrepene fra Trump ventes å komme. For Rafsanjani var høyt og lavt, og kunne fortsatt dra i de fleste tråder, da han døde 8. januar. I begravelsen i går deltok flere hundre tusen mennesker, mens Irans åndelige – og virkelige – leder, ayatollah Ali Khamenei, ledet bønnen og knelte ved Rafsanjanis kiste.

Ali Khamenei omtalte Rafsanjani som en «kamerat og en alliert», men sa også at de to hadde hatt forskjellige tolkinger av islamsk lov opp gjennom årene. I omtalen lå både en takk for at Rafsanjani var instrumentell for å få Khamenei valgt til Irans leder etter Khomeinis død i 1989, og det faktum at Rafsanjani og Khamenei de siste åra hadde vært reelle ledere av hver sin fløy i den iranske prestestaten, Rafsanjani for reformatorene, og Khamenei for de konservative.

De politiske spenningene var også til stede under begravelsen i Teheran i går. Da sørgende begynte å rope navnet til Mohammed Khatami, president fra 1997 til 2005, skrudde TV-kanalene opp bakgrunnsmusikken, slik at Khatamis navn ikke kunne høres, melder BBC. Khatami er den mest blankpussede liberaleren som har viklet seg ut av Rafsanjanis kappe, og den eneste prominente figuren som så ut til å være forhindret i å være til stede i gårsdagens begravelse. Men hans navn var ikke glemt av hans tilhengere. Samtidig var lederen for den beryktede revolusjonsgarden, prestestyrets jesuitter, Qassem Soleimani, til stede under begravelsen.

The Economist omtaler Rafsanjani som «erke-pragmatikeren». Det er noe selvmotsigende med omtalen, akkurat som det var noe selvmotsigende med Rafsanjanis liv. Han var et tydelig revolusjonær og tilhenger av ayatollah Khomeini på 1960- og 70-tallet. Og han var en lydig disippel og assisterende yppersteprest etter preste-revolusjonen i 1979. Men han var også en revolusjonær som ville tilpasse den iranske økonomien til omverdenen. Erke-pragmatikeren.

Rafsanjani levde gjennom flere politiske menneskealdre i Irans turbulente politiske liv. Han var den revolusjonnære i opposisjon, flere ganger fengslet og i eksil, fram til revolusjonen i 1979. Så var han den revolusjonære i posisjon, som ble en av de fremste til å bygge den revolusjonære prestestaten i sin reneste form, fram til Khomeinis død i 1989. Så ble han viktig for å konsolidere og modernisere revolusjonen, som president fra 1989 til 1997.

Så ble han den tydeligste opposisjonelle under den veldig kontroversielle, anti-sionistiske og anti-vestlige presidenten Mahmoud Ahmadinejad fra 2005. Han støttet de blodige demonstrasjonene mot Ahmadinejad etter valgfusket under gjenvalget av ham i 2009. Igjen var han på barrikadene, og både hans datter og sønn har vært arrestert for å ha støttet demonstrantene.

Han var revolusjonens fremste spiller. Og han spilte høyt. Da revolusjonens far, ayatollah Khomeini, lå for døden, brukte Rafsanjani sine kontakter og sin makt til å spille ut favoritten til å ta over som revolusjonens øverste leder etter Khomeini. I stedet lanserte Rafsanjani den lite kjente Khamenei, som ikke var så høyt oppe i det skriftlærde hierarkiet, som Khomeinis etterfølger. Plottet lyktes, men som sjef ble Khamenei sin egen sjef, og ikke et redskap i Rafsanjanis lomme.

Rafsanjani var de liberales gudfar. Både Mohammed Khatami, og dagens liberale president Hassan Rouhani er Rafsanjanis politiske arvinger, med sine krav om å avblåse den ideologiske krigen mot USA, og legge landets atomproduksjon under verifiserbar kontroll av FN, slik USA, EU og FN krever for å oppheve sanksjonene. I vår skal Rouhani gjenvelges hvis de liberale får det som de vil. Men denne gangen uten Rafsanjanis støtte.

fra norsk tipping

Ida-Gran Jansen (29) er en av deltagerne du møter i “Kjendis-Farmen” på TV 2. Serien er blitt tatt imot med hurrarop fra seerne, for det mangler hverken på drama eller sterke scener. Allerede fra start røk Kari Jaquesson og Aylar i tottene på hverandre. Senere kunne Se og Hør avsløre at deltakere hadde smuglet inn alkohol på “Kjendis-Farmen”, noe som førte til oppvaskmøte mellom produksjonen og deltakerne.

En av deltakerne som enn så lenge har gått stille i dørene, er bakebloggeren Ida Gran-Jansen (29). Til ære for Dagbladets lesere deler hun oppskriften på frokostgrøten med en magisk ingrediens – nemlig sjokolade! Toasted havregryn med banan, eple og dulce de leche opplevde hun første gang i Danmark:

- Hver gang jeg er i København, må jeg innom en kafè som heder Grød og da spiser jeg alltid denne retten. Selv om havregrøt i utgangspunktet er veldig sunt, pleier jo folk å ha på litt sukker eller honning. Helt fra min barndom har jeg likt HaPå-sjokolade, og for meg er sjokoladen det som gjør det til verdens beste frokostgrøt for meg. Du kan også lage den selv, ved å putte en boks med søt, kondensert melk to timer i kokende vann, sier Ida.

Vant realityserie i 2013

På hennes blogg opplever Ida stor interesse rundt gjærbakst og ulike typer kaker.

- De som oppsøker min side, er der for å finne kos og ikke slanke seg, konstaterer Ida som i 2013 vant realityserien “Hele Norge baker“.

- Hvilke ambisjoner har du i “Kjendis-farmen”?

- Jeg takket ja til å være med, fordi å få gå 100 år tilbake i tid er noe jeg aldri får oppleve igjen. Det var stort å oppleve prosessen frem til maten faktisk står på bordet. På den annen side var det utfordrende å bo sammen med 12 andre sterke personligheter, det var mye hardt arbeid og dessuten var det et savn ikke å ha tilgang på klokke! Mens jeg var der inne, tenkte jeg på livet utenfor – og at jeg skulle bli flinkere til å leve uten mobil og internett også når jeg kom hjem igjen. Men det løftet til meg selv klarte jeg bare å holde på i en dag, konstaterer Ida overfor Dagbladet.

- Hvis du kunne ha tatt med deg tre matretter inn på Farmen, hva ville du har servert?

- Da ville jeg ha laget guaca-burger med den beste dressingen, saftige kanelboller med nøttekaramell og sjokoladekake med kaffe og karamellfrosting.

- Hvordan klarer du å kombinere interessen for baking og samtidig bruke klær i samme størrelse som før?

- Ja, det er det store spørsmålet! Jeg feter opp alle vennene mine og spiser også mye søtt selv. Men jeg er veldig bevisst på at det bare er én lørdag i uka, og ellers trener jeg mye.

- Du har sagt at “kosthold og trening handler om balanse.” Hva legger du i det?

- Alt med måte, tenker jeg. I stedet for å være opptatt av slanking og dietter med masse fokus på neimat, er det bare å tenke på hva du kan spise. Mat skal være noe positivt og noe du forbinder med mye kos og kjærlighet. Jeg har vokst opp med en mamma som alltid lagde mat fra bunnen av, blant annet supergode grovbrød. Hun ser jeg opp til!

- Hva er det viktigste rådet du har fått fra henne om livet generelt?

- Mammaen min er kanskje det mest tålmodige mennesket som finnes på denne jord. Uansett hvor vanskelig jeg har vært som tenåring, opplevde jeg aldri at hun hisset seg opp eller skrek. Hun er en sånn som folk ringer til for å få råd, og som ikke dømmer noen.

- Hvilken dom har mamma gitt Kjendis-Farmen?

- Både hun og pappa elsker serien; de er mine største fans. Det eneste som irriterer mamma litt, er at programmet går så sent på kvelden, men det får ikke jeg gjort så mye med! fastslår Ida Gran-Jansen.

Les også:

Bak Idas sjokoladeakevittkuler

Ida Gran-Jansen blir forsøkt sjekket med bakespøker

- Litt skummelt hvordan kostholdshysteriet er blitt

fra norsk tipping

Høyfjellsluksus og testvinner

Norefjell Ski & Spa er et av Norges mest påkostede fjellhotell og har også landets beste fjellspa.

Da Stordalen åpnet i 2009, var det det dyreste som noensinne hadde blitt bygd i den norske fjellheimen. Siden den gang har hotellet blitt kåret til beste sparesort av både World Luxury Spa Awards og World Travel Awards.

Første stopp tar vi ute i kulda, i det varme utendørsbassenget som går i ett med naturen, så i det brusende utendørsboblebadet.

Inne gir kubbelys en lun effekt, og det finnes både fotbad, finsk sauna, soft sauna, kalde og varme kulper og boblebad.

Det er stille og rolig, for spaavdelingen har 18 års aldersgrense. Barnefamilier har tilgang til et annet bassengområde.

Spamenyen tilbyr alt fra skrubb til steinmassasje, og navn som «Fjellføtter» og «Vinterdrøm» frister. Norefjell Ski & Spa har så definitivt det lille ekstra – og er best i test på fjellet.

Vurdering

Spasenter: Velvære Spa har både ute- og inneavdeling, og er tilrettelagt for voksne. Her er store panoramavinduer som integrerer naturen og en lun atmosfære. I tillegg til et stort utvalg i bad og badstuer.

Spabehandling: Pluss for at spabehandlingene er tilrettelagt omgivelsene. Her er det dypgående massasjer og behandlinger av såre føtter. Vi valgte en 50-minutters rygg- og nakkemassasje som var bra, selv om vi savnet litt informasjon fra massøren om bruk av oljer og produkter.

Aktiviteter: Norefjell Ski & Spa har ski in/ski out, og milevis med preparerte langrennsløyper, skøytebane og akebakke. Inne på hotellet er det en 16 meter høy klatrevegg.

Hotell: Norges desidert fineste fjellhotell! Lun fjellatmosfære hvor interiøret matcher omgivelsene. Restauranten Fjellet serverer mat basert på sesongens råvarer, pizzarestauranten god pizza, og frokostbuffeen var variert og fristende.

Total: Norges fineste fjellspa, og stort pluss for både basseng og boblebad ute. Det er det ingen tvil om at dette er testens vinner.

Priser: Spapakke koster kroner 2920 per dobbeltrom per døgn, og inkluderer overnatting i suite, prosecco, badekåpe og tøfler, massasjeolje og spainngang. Dobbeltrom fra kroner 1805 per natt. Inngang til spasenteret fra 250 kroner. www.norefjellskiogspa.no

Mest potensiale

Vestlia Resort Spaavdelingen på Vestlia er flere ganger kåret til Norges beste. Den er fortsatt lekker, men trenger litt kjærlighet.

Siden åpningen av det som var landets kuleste hotell i 2007, har Vestlia gjennomgått en totalforvandling: Hotellet har blitt større, det er kommet flere restauranter, og ikke minst er det åpnet et eget badeland på 750 kvm.

Men spaavdelingen, den er helt lik. Visst er den lekker på bilder, med et stort basseng kantet med lys i gulvet, og utsikt mot Geilobakkene på andre siden av dalen. Men vi er nok mer kravstore i dag enn for et tiår siden.

Her er «bare» to badstuer (damp og tørr) og en kaldkulp inne. Ingen uteboblebad. Også behandlingen mangler finesse.

Testens kvinnelige reporter fikk en mannlig massør, uten å få beskjed på forhånd. Han virket også uengasjert til tider.

Vi tenker at det nå er på tide at spaavdelingen på Vestlia får litt oppmerksomhet igjen. For da ville det vært full pott.

Vurdering:

Spasenter: Som resten av hotellet er avslapningsområdet mørkt og behagelig, mens bassengområdet er klassisk med lyse fliser og et turkist basseng, med utsikt mot Geilobakkene. Vi savner uteboblebad og mer samhørighet med naturen.

Spabehandling: Menyen er stor og variert, men gjennomføringen kunne vært bedre. Hør på forhånd om det er greit med mannlig/kvinnelig massør. Bruker Kerstin Florians naturlige spaprodukter.

Aktiviteter: Med beliggenhet nederst i Vestlia-bakkene er det lite å utsette på nærheten til aktivitetene. Ti minutter å gå inn til Geilo sentrum.

Hotell: For ti år siden gikk Vestlia Resort fra å være et traust høyfjellshotell til et av Nordens stiligste resortanlegg. Siden 2014 er det ytterligere pusset opp og bygget på for 250 millioner kroner, det synes. Maten er også bra. Tre-retterne holder svært høy kvalitet, og lunsjmenyen er god, om enn litt dyr.

Total: Vestlia er uten tvil en av landets aller beste fjellresorter; det er lekkert, har god mat og har eget badeland. Spaavdelingen har vært urørt siden 2007, og det bærer den litt preg av nå. Mer fokus, og dette ville blitt en sekser.

Priser: Spapakke inkludert to overnattinger frokost og tre behandlinger til korner 3990 per person. Dobbeltrom fra kroner 1090 inkludert frokost og inngang badeland for familier. 16 års aldersgrense i spavdelingen.

Det beste bassenget

Savalen Fjellhotell & Spa ligger på et sted uten store slalåmbakker eller partypuber. Men jammen meg har de et fint spa.

Tre timer syd for Trondheim og fire timer fra Oslo ligger Savalen som et lite «winter wonderland», vakkert plassert midt på fjellet i Nord-Østerdalen, ikke langt unna Rondane og Dovrefjell.

Ved første øyekast ser det ut som et gjennomsnittlig, norsk fjellhotell. Men det er før du entrer velværeavdelingen på nesten 800 kvadratmeter.

Dette er testens desidert fineste velværebasseng, med stoler under vann for avslapning, massasjedusjer og to store boblebad integrert i selve bassenget. Lekkert!

Legg til enorm høyde under taket og panoramautsikt over Savalenvannet, hvor solen skinner inn i kveldingen.

Bassenget alene er en klar sekser. Spaavdelingen i etasjen over har samme flotte utsikt, med god spameny.

Attraksjonen her er beliggenheten og bassenget, det er nesten så man ikke trenger noe mer.

Vurdering:

Spasenter: Testens fineste basseng. 20 meter under taket, turkist basseng med flere massasjesoner og boblebad integrert. Selve behandlingsområdet er helt ok, om ikke like imponerende.

Spabehandling: Benytter Babor-produkter samt eteriske oljer fra lokalbedriften Neo Folgero i Alvdal, og har en rik meny fra ansiktsbehandlinger til massasjer.

Aktiviteter: En liten skibakke best egnet for små barn og fine langrennmuligheter. Hit kommer man for å nyte naturen, ikke for å teste slalåmferdighetene.

Hotell: 45 år i samme familie, som har store planer for hotellet. Det skal stå totalrenovert i 2020, så det er bare å glede seg. Hotellets mat fokuserer på lokalmat, det liker vi. Spesialiteten er et eget Østerdalsbord, en buffet hvor alt på bordet er fra regionen.

Total: Velværeavdelingen trekker klart opp, og det er jo det viktigste i en spatest. Selve hotellet er neppe grunnen til at du kommer hit. Men som totalpakke er Savalen absolutt verdt kjøreturen fra Oslo.

Priser: Luksus spaweekend med overnatting, helpensjon og tre spabehandlinger koster 3995 kroner per person i dobbeltrom. Kun overnatting fra kroner 790 for dobbeltrom inkludert frokost. Inngang velværeavdelingen er inkludert for gjester. www.savalen.no

Ærverdig gammel dame

Dr. Holms Hotel, den grasiøse, hvite trebygningen nederst i Geilobakkene er en institusjon, enten man skal på afterski, spise godt – eller nyte livet i spaavdelingen.

Og det vil nok Dr. Holms fortsette å være. Høsten 2006 gjennomgikk hotellet en totalrenovering, inkludert et helt nytt spa der behandlingsområdet ligger.

Her holder behandlingene høy kvalitet. Fra duse farger til myke kurver og lukter – alt bidrar til å gi den rette avslappende stemningen.

Vi valgte en hot stone-massasje, hvor hele seansen føltes sunn, avslappende og profesjonell. Dr. Holms fikk en sekser da vi gjorde tilsvarende test for fem år siden, men synker litt nå fordi det rett og slett er litt slitent og gammeldags i resten av området utenom spaavdelingen.

Nå burde også velværeavdelingen, med basseng, boblebad og badstuer, få seg et ansiktsløft. Det fortjener Geilos Grand Old Lady.

Vurdering:

Spasenter: Her er alle fasiliteter med basseng i flere størrelser, jacuzzi både inne og ute (med utsikt til bakkene i Vestlia), badstu og steambadstu. Men det er litt gammelt og slitt. Utejacuzzi trekker opp.

Spabehandlinger: Virkelig proft spa, gjennomtenkt konsept og gode behandlinger. En av testens beste.

Aktiviteter: Hotellet ligger nydelig til nederst i Geilobakkene, og fra spasenteret har man utsikt mot Kikut og fjellene på andre siden av dalen. Langrenn, slalåm, sykkel – alt kan du gjøre fra dørstokken.

Hotell: Som en vakker, italiensk filmstjerne har Dr. Holms alltid minnet om at det finnes en fiff her i landet også. Dog er det langt mer folkelig og koselig enn den pompøse fasaden gir inntrykk av. Maten var av varierende kvalitet: Lunsjen i kafeen var skuffende, mens kveldens tre-retter sto til en sekser.

Total: Landets mest proffe og gjennomførte spa, om man ser kun på spaområdet. Men velværeavdelingen trekker såpass ned, at denne gamle ladyen må se seg forbigått av flere ungdommer.

Priser: Romantisk spahelg for to inkludert to overnattinger, halvpensjon, en 60 minutters spabehandling og inngang til velværeavdelingen kroner 3720 per person. www.drholms.no

Den kuleste kulpen

Radisson Blu Mountain Resort & Residences . Få ting slår å sitte ute i kulda og kose seg i et varmt basseng med et glass bobler i hånden.

Kulpen heter spaet, med utebasseng og to boblebad. Her kan man behandle kropp og sjel etter en dag i skibakken, om man ikke velger å bare sitte i boblebadet og se på skikjørerne som farer forbi i stedet.

Bakken går nemlig rett forbi. Inne er det lunt og varmt, med flere badstuer og et stort basseng med peis. Her er spaområdet svært barnevennlig, og de minste er velkomne mesteparten av spaets åpningstider.

Også når det gjelder spamenyen har de valgt å satse på hele familien. Her kan man for eksempel få sjokolademassasje og skrubb, eller foreldre og barn-behandlinger.

Hotellet ligger på nordsiden av Trysilfjellet, den mer «rolige» delen av skibygda, og er altså det perfekte sted for å lene seg tilbake og nyte en avslappende spaweekend.

Vurdering:

Spasenter: Lekkert spaanlegg både inne og ute med boblebad, basseng og ulike badstuer. Peisen som er integrert i veggen over bassenget gir en ekstra god atmosfære.

Spabehandling: Vi gikk for en 80 minutters kombinasjonsbehandling som startet med en skrubb med mineralsalt og eukalyptus. Deretter fulgte en helkroppsmassasje med oljer som duftet av natur. Proff terapeut.

Aktiviteter: Ski inn/out, langrennløyper og spa. Hotellet ligger et stykke utenfor det mer sentrale Trysil, men det går skibusser fra hotellet.

Hotell: Velg mellom rom og leiligheter på det store hotellet, som likevel føles ganske personlig. Innredningen er tydelig inspirert av hyttestilen. Restauranten er flinke til å opplyse hvor råvarene kommer fra.

Total: God mat, fine rom, en fristende spaavdeling og skibakker rett utenfor hotelldøra. Den rolige siden av Trysil er perfekt for kombinasjonen spa og ski.

Priser: Dobbeltrom fra kroner 1045 per natt. Dagsbillett til spaavdelingen koster fra kroner 150, hotellgjester får 50 prosent rabatt. www.radissonblu.com/no/mountain-resort-trysil

Liten, men god

Radisson Blu Trysils Spaavdelingen er ikke den største, heller ikke hotellets hovedattraksjon. Men som litt ekstra krydder til en aktiv helgetur, er det mer enn bra nok.

Radisson har som flere andre valgt å skille familier og spagjester med å vie et eget basseng til de med barn. Det skaper en rolig stemning i spaavdelingen. Faktisk er det rett så behagelig å sitte i badekåpen med en kopp te og se på «flowrideren» i familiebassenget gjennom lydtette vinduer.

Spamenyen er rikholdig, og behandlingene har navn etter omgivelsene: Trysil Energize og Magic Mountain Escape.

Vi velger en klassisk Trysil signatur-behandling; som sender oss en stakket stund til himmels. Først en oppkvikkende skrubb med mineralsalter og eukalyptus, før et urtebad med aromatiske oljer og planteekstrakter.

Når kroppen er ren avsluttes behandlingen med en kroppsmassasje med eteriske oljer av einer, rosmarin og fennikel.

Priser: Dobbeltrom fra rundt kroner 1400 inkl. frokost. Behandlinger fra kroner 590. Gjør-det-selv-kit koster kroner 495. www.radissonblu.com/no/resort-trysil

Vurdering:

Spasenter: Mangler et større basseng forbeholdt velværeavdelingen, ellers er det egentlig overraskende rikholdig på den lille plassen med både et lite basseng, boblebad, finsk sauna, tyrkisk dampbad og aromatisk laconium. Stemningsfullt, mørkt og koselig.

Spabehandling: Klar forbedring fra forrige gang vi gjorde tilsvarende test! Mer fokus på spa og en egen spasjef har gjort susen, her er det proff behandling fra ankomst til utsjekk. Benytter produkter fra Kerstin Florian og økologiske Voya.

Aktiviteter: 6 Ligger midt i bakkene i Trysil med all verdens aktiviteter tilgjengelig både vinter og sommer.

Hotell: Moderne hotell med lekkert interiør, som like gjerne kunne vært satt opp i en storby. Det gir hotellet kanskje litt lite særpreg, men det er likevel en god stemning. Hotellet har flere restauranter, inkludert et pizzasted og en à la carte restaurant. Kul bowlinghall med skikkelig amerikansk hamburgerbar.

Total: Med tanke på hvor lite plass spaavdelingen har, er den overraskende rikholdig. Med proffe ansatte og rette stemning viser det seg at det ikke alltid er størrelsen som teller.

• NB: Det finnes flere fjellhotell med velværeavdelinger, men vi har i denne testen valgt ut de seks beste som har fokus på spa. Andre hotell med velværetilbud er: Highland på Geilo, Pers Hotell på Gol, Rauland Høyfjellshotell, Gudbrandsgard på Kvitfjell, Skeikampen Høyfjellshotell og Beitostølen Resort.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – USA var det første landet som landet mennesker på månen. Nå er Norge det første landet som slukker FM-nettet til fordel for å bare bruke DAB-radio. Et lite steg for et land, og et gigantisk steg for menneskeheten, skriver Den norske ambassaden i Washington D.C. på Facebook.

I dag starter slukkingen av FM-nettet i Norge, og Nordland er først ut. En rekke internasjonale medier følger den omstridte overgangen til et heltdigitalt radionett, som markeres med et profilert arrangement i Bodø i dag. I løpet av 2017 følger resten fylkene som perler på en snor.

Allerede klokken halv elleve i dag hadde NRK fått inn 233 telefoner fra folk som våknet til tause radioer.

- Flau post

Den norske ambassaden i USAs hovedstad er tydelig stolte av at Norge er det første landet i verden som gjennomfører et slikt prosjekt, og lenker til en CNN-artikkel om Norges «FM-drap», men referansen til astronauten Neil Armstrongs berømte sitat faller dog ikke helt i god jord.

- Dette er den flaueste posten noensinne, den kan ikke forbigås, skriver en nordmann.

- Litt ydmykhet går en lang vei. Dette kan ikke vel ikke sammenlignes med å lande mennesker på månen, mener en amerikaner.

Det har ikke lykkes Dagbladet å komme i kontakt med ambassaden.

Følger med

DAB-saken skaper overskrifter i aviser og nyhetsbyrårer utenfor landegrensene, blant annet i nevnte CNN, engelske «The Telegraph», Reuters og irske «The Irish Times».

Andre land vurderer å følge etter Norge. Sveits planlegger å skifte til DAB fra 2020, mens Danmark er i tenkeboksen for en lignende overgang.

Storbritannia utreder også mulighetene, og representanter fra myndighetene er på plass i Bodø i dag. Et skifte skal gjennomgås når femti prosent av radiolytterne har gått over til digital radio, skriver The Telegraph.

- Kan bli skandale

Slukkingen av FM-nettet er kontroversielt, og siden Stortinget vedtok overgangen har debatten rast. I en undersøkelse utført av Ipsos for Dagbladet i fjor kom det fram at et overveldende flertall av folket er sterkt imot overgangen til DAB-radio.

Overfor Kampanje i går, mener professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og tidligere sjef i Kanal 24, Arne Krumsvik, at risikoen er stor.

- Jeg er bekymret for at dette blir en skikkelig mediepolitisk skandale. Vi ser allerede nå at det er tre aktører som får dominere Radio-Norge fullstendig. Et svensk selskap (MTG, red. anm), et tysk (Bauer Media, red. anm) og NRK. Slik at i hvilken grad dette egentlig skaper mer mangfold, kan man stille spørsmål ved. I tillegg gjør vi et gigantisk eksperiment. Her spiller man med høy risiko, uten å oppnå stor mediepolitisk gevinst, sier Krumsvik til Kampanje.

Dagbladet Pluss

fra norsk tipping

13 av regjeringens 16 departementer har en kritikkverdig og lovstridig praksis for journalføring, hevder Pressens Offentlighetsutvalg (POU) i en ny rapport.

I rapporten «Slik hindrer departementer innsyn» har POU kontrollert hvor lang tid de 15 departementene og Statsministerens kontor bruker på å journalføre dokumenter og publisere journalposter i Offentlig elektronisk postjournal (OEP).

Alle departementene er kontrollert over en periode på drøyt halvannet år fram til august 2016, og offentlighetsutvalget konkluderer med at 13 departementer har en lovstridig praksis.

Forsinket journalføring er en av flere måter offentlig forvaltning trenerer innsynsretten på, ifølge utvalget.

Justisdepartementet verst

Aller dårligst ut kommer Justis- og beredskapsdepartementet, som ifølge offentlighetsutvalget bruker 39,4 dager i snitt fra dokumentdato til publiseringsdato.

Dokumentdato er datoen avsender påfører dokumentet, mens publiseringsdato er datoen for når journalposten publiseres i postjournalen.

- Snittet i Justisdepartementet er veldig høyt. For oss ser det ut som om det er et ønske i departementet om å trenere publisering, og ut fra tallene er det akkurat det de gjør, sier POU-leder Siri Gedde-Dahl til NTB.

Tregt

Alle statlige organer plikter å journalføre dokumenter som sendes inn og ut av organet, slik at offentligheten kan overvåke beslutninger og saksbehandling. Ettersom departementene i dag er pålagt å overføre journalposter bare én gang i uken, har POU satt en strek ved rundt åtte virkedager i snitt fra dokumentdato til publiseringsdato.

«Departementer som bruker lengre tid enn det, mener vi har en kritikkverdig og lovstridig praksis», heter det i rapporten.

Nest svakest er Barne- og likestillingsdepartementet med et snitt på 21,9 virkedager, etterfulgt av Klima- og miljødepartementet (17,8), Utenriksdepartementet (17,6), Forsvarsdepartementet (17,6) og Kunnskapsdepartementet.

Raskere på 90-tallet

Statsministerens kontor (8,8 dager i snitt), Samferdselsdepartementet (8,9) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (9,9) er best i klassen og unngår kritikk fra Pressens Offentlighetsutvalg.

Samtidig mener utvalget at alle burde kunne gjøre publiseringen av journalposter betydelig raskere.

- Vi mener blant annet at det i dag er teknisk mulig å publisere dokumenter umiddelbart etter journalføring, og det må tilrettelegges teknisk for at dette skjer. Journalføringen tar mye lenger tid nå enn for 20 år siden, sier Gedde-Dahl.

Norsk Redaktørforening reagerer på avsløringen om departementenes journalpraksis.

- Når statsministeren følger loven, er det en skam at Justisdepartementet framstår som den største lovbryteren, sa leder Harald Stanghelle under framleggelsen av rapporten.

(NTB)

fra Norsk Tipping

Vadim Demidov er klar for den nye MLS-klubben Minnesota United, melder Nettavisen.

Den norske tidligere landslagsspilleren har vært ute etter ny klubb siden han avsluttet oppholdet i Brann etter fjorårssesongen, og han bekreftet tirsdag overfor Nettavisen at han har signert en toårsavtale med Minnesota United, med opsjon på enda et år.

- Minnesota kom i kontakt med min agent Bjørn Tore Kvarme i desember og viste stor interesse med en gang. Jeg snakket med sportsdirektøren og treneren og fikk et veldig godt inntrykk av begge to. De hadde “scoutet” meg lenge og visste hva jeg kan tilføre laget, sier han til Nettavisen.

- Jeg hadde konkrete tilbud fra Skandinavia, Spania og andre europeiske toppklubber, men jeg har veldig lyst til å prøve meg i MLS, som er en liga i enorm utvikling. Ambisjonene til klubben samsvarer med mine.

30-åringen har i sin karriere vært innom klubber som Rosenborg, Real Sociedad, Eintracht Frankfurt, Celta og Anzji.

Minnesota United forbereder seg til sin første sesong i Major League Soccer og trenes av engelske Adrian Heath. MLS-sesongen starter i mars, og Minnesota United gjester Portland Timbers i sin første kamp.

(©NTB)

fra Norsk Tipping

«Jeg har levd på tillit hele mitt liv, og har en uhyre bred kontaktflate. De har hatt tillit til meg og jeg har hatt tillit til dem.» Jensen poserte lenge i vitneboksen foran fotografene før han begynte sin forklaring i går. Det virket som om han hadde gledet seg.

Mange har omtalt rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen som en kamp om troverdighet. Den kampen vinner Jensen lett.

Før lunsj hadde Guro Glærum Kleppe fra Spesialenheten for politisaker fortalt historien bak etterforskningen av Jensen. Cappelen ble tatt for oppbevaring og handel med narkotika, og spurt om hvorfor han ikke hadde blitt tatt gjennom årevis i politiets søkelys. Da svarte han at han samarbeidet med en politimann.

Utgangspunktet er altså forklaringen til en mann som er dømt for innførsel og salg av 1,4 tonn hasj. Selv har han nektet å forklare seg om noen andre enn nettopp Jensen. Som landets mest erfarne krimkommentator, Aftenpostens Inge D. Hanssen, sier det: «Cappelen har papir på tvilsom troverdighet».

Til sammenlikning snakket den tiltalte ekspolitimannen engasjert, med tyngde og et godt forberedt manus. Først mot slutten av dagen skurret forklaringen.

Troverdighet er ikke det som avgjør dommen i denne saken. «Dette er ingen troverdighetsberegning med en vektskål som kan vippe i den ene eller den andre retningen», sa forsvarer John Christian Elden i retten i går. Han har rett. Rettens oppgave er ikke å bedømme hvem de stoler mest på, men å vurdere om bevisene, utover enhver rimelig tvil, viser at Eirik Jensen har gjort det han er anklaget for. Jensen kan framstå like troverdig som en mor som forteller sitt barn at hun elsker det. Holder bevisene, spiller det ingen rolle.

Påtalemyndighetene ville neppe reist sak om de ikke hadde andre bevis enn påstander fra en livsvarig yrkeskriminell.

Bevisførselen ble pedagogisk introdusert av Kleppe i Spesialenhetens innledning i går.

1523 kommunikasjonshendelser mellom Cappelen og Jensen skal legges fram – tekstmeldinger, e-poster og teledata. Analysen av innholdet skal avgjøre om kontakten er det Jensen kaller «blomsterspråk» mellom kildefører og informant – eller om de er varslinger av politiets virksomhet og tilrettelegging av narkobaronens ulovlige virksomhet. Påtalemyndigheten har undersøkt både hva de tiltalte, politiet og Tollvesenet gjorde på de aktuelle tidspunktene – og undersøkt hva slags vær det var. De opplysningene ble imidlertid utdaterte allerede i går, da Jensen sa at spørsmål om været handler om hvordan det går med informanten.

Jensens bruk av politiets etterretningsregister er gjennomgått i detalj. Det er ingen tvil om at loggføringen ikke har vært i tråd med politiets normalinstruks for behandling av informanter, men i denne sammenhengen er det en detalj utenfor tiltalen. Cappelen sier de to tiltalte er medsammensvorne kriminelle, den pensjonerte politimannen sier narkobaronen var hans informant. Hva Jensen har søkt etter av informasjon og hva slags opplysninger han selv har lagt inn kan kaste lys over relasjonen mellom dem.

Endring av forklaring er aldri særlig tillitvekkende. Da Jensen i går innrømmet at han likevel ikke hadde fått kvitteringer av håndverkerne som pusset opp badet hans, men hadde fått kvitteringene av Cappelen, var det lett å mistenke at han tilpasset forklaringen til bevisene. Og da han for første gang forklarte hvorfor han kvittet seg med en telefon han hadde brukt til å kommunisere med sin medtiltalte, var det lett å undre seg over hvorfor han ikke kom på at det var «ren rutine» tidligere. Særlig slet Jensen med å forklare hvorfor han har hatt en omfattende kontantøkonomi. Spesialenheten vil gjennom en kontantstrømsanalyse og en forbruksberegning vise at Jensen har hatt et overforbruk i forhold til inntekten sin. Forsvaret vil legge fram sin egen revisorrapport som konkluderer med det motsatte. Begge kan være riktige, men bare en av dem er det.

«Rare ting» kaller Jensen sin egen oppførsel med hyppige kontantinnskudd, gjerne to ulike steder direkte etter hverandre. Forklaringen er likevel interessant. Jensen har jobbet med et prosjekt så hemmelig at ikke engang hans nærmeste overordnede har visst om det. Det har han gjort med så stor fare for egen sikkerhet at han sier han har følt behov for ha våpen og kontanter klart til å rømme på kort varsel. Spesialenheten bekreftet i går at de kjenner til det graderte oppdraget. Detaljene kan ikke avsløres i retten.

I dag skal den tidligere politioverbetjenten forklare seg om det nære forholdet til Gjermund Cappelen. Da må han gå i detalj om kontakten, gjennom mange år og rundt pågripelsen. Mot harde bevis holder ikke vage forklaringer.

fra Norsk Tipping

Den britiske sangeren Rebecca Ferguson ble bedt om å opptre på innsettelsesdagen, og aksepterte på én betingelse: At hun fikk synge «Strange Fruit», den ikoniske Billie Holiday-låten som handler om rasisme og lynsjing i Sørstatene. Donald Trump vil jo ha Alabama-senatoren Jeff Sessions som justisminister – en mann som ikke akkurat har en karriere som forkjemper for borgerrettigheter. «Strange Fruit» ville ha vært en velegnet påminnelse, men Fergusons opptreden er avlyst.

Mannen som i sin tid skrev sangen som er blitt kåret til forrige århundres viktigste, var en jødisk lærer fra The Bronx i New York. Han har fortalt at han ble inspirert til å skrive den etter å ha sett det brutale bildet som den lokale fotografen Lawrence Beitler tok av en lynsjing i Marion, Indiana i august 1930. På bildet ser man to svarte menn som er hengt i et tre, omgitt av en horde hvite tilskuere, også kvinner og barn.

Abel Meeropol skrev diktet i 1937:

«Southern trees bear a strange fruit / Blood on the leaves and blood on the root / Black bodies swinging in the southern breeze / Strange fruit hanging from the poplar trees.»

Diktet, som har to vers til, ble opprinnelig trykket i et fagforeningsblad for lærere. Abel Meeropol satte melodi til det seinere og spilte sangen for innehaveren av jazzklubben Cafe Society i New York. Klubbeieren ga den videre til Billie Holiday som spilte den inn på plate i 1939. Sangen vakte så stor oppsikt at Meeropol ble innkalt av myndighetene i New York for å vitne foran en komité som undersøkte om det fantes kommunister i det lokale skoleverket. De ville vite om det amerikanske kommunistpartiet hadde betalt ham for å skrive «Strange Fruit».

Meeropol var kommunist. Ifølge National Public Radio forlot han både skoleverket og partiet etter 1945. Men det fantes en link mellom Meeropol og daværende Sovjetunionen, som Putin-vennen Donald Trump muligens ikke kjenner til.

Abel Meeropol skrev sine dikt under pseudonymet Lewis Allan. Dette var navnene til hans to sønner, som begge var dødfødte. I stedet tok ekteparet Abel og Anne Meeropol til seg to små gutter, Robert (6) og Michael (10), etter at guttenes foreldre ble henrettet i den elektriske stol for spionasje. De var sønner av Ethel og Julius Rosenberg, ekteparet som ble dømt til døden for å ha overlevert atomhemmeligheter til Sovjetunionen i 1953. Rosenberg’ene var kommunister, og saken mot dem skapte overskrifter over hele verden mens Mccarthyismen herjet i USA.

Rebecca Ferguson har valgt riktig sang.

fra Norsk Tipping

Jeg skal ærlig innrømme det, det er mye greiere for meg at Human-Etisk Forbund får penger over statsbudsjettet. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken, burde vi ikke betale for dette selv?

Ola Borten Moe og Senterpartiet har tatt til orde for at det bare er norske statsborgere som skal telle for utregning av støtte til tros- og livssynssamfunn. Hvis vi ser bort ifra det faktum at dette er problematisk ut ifra et menneskerettighets- og rettferdighetshensyn, de Borten Moe vil ekskludere har jo ofte betalt skatt, så er han kanskje inne på noe. Burde den norske staten finansiere tros- og livssynssamfunn i det hele tatt?

Jeg setter pris på at staten gjør dette i dag, jeg tjener jo på det. Jeg slipper jo unna med å finansiere Human-Etisk Forbund med en femtilapp. Medlemmene av statskirken betaler ingenting, og medlemmene andre steder har varierende grad av medlemsbetaling. Likevel tjener tros- og livssynssamfunnene godt. Den katolske kirken,

Den norske kirken, Human-Etisk Forbund og muslimske menigheter er blant dem som tjener godt på dette. Men, og som humanist er dette lett å si, selv om Senterpartiets forslag i liten grad vil ramme «oss», så er det et poeng Kristin Mile kommer med i Fritanke som respons til dette: Det vil være i strid med menneskerettighetene.

Likevel kommer vi ikke bort i fra et viktig faktum – dagens finansieringsordning kan ikke sies å være bærekraftig. Ikke for en femmer.

Dette gjelder både statskirken (ja vi har faktisk det fremdeles) og «oss andre». Vi kan ikke leve med en finansieringsordning som gir kirken flerfoldige milliarder hvert eneste år, og hvor kostnaden til «de andre» øker for hvert eneste medlem som melder seg ut av «folkekirken». Særlig ikke når vi vet at et flertall av «folkekirken» er ikke-troende.

Det er heller ikke et alternativ å droppe finansieringen av «oss andre» eller av dem uten norsk statsborgerskap slik Ola Borten Moe foreslår.

Dette er uten tvil problematisk – ut ifra et perspektiv om likebehandling, likeverd, likestilling og ikke minst menneskerettighetene.

Da blir spørsmålet, burde vi ikke heller betale for dette selv? Jeg vil jo egentlig ikke dette, det er fint for meg som privatperson med alt som betales over statsbudsjettet. Ordningen, finansieringen, må være lik for alle anerkjente tros- og livssynssamfunn i Norge og for alle beboere i Norge, uavhengig av statsborgerskap.

Den eneste bærekraftige modellen jeg ser som et alternativ er at staten ikke lenger finansierer denne siden av kulturen, ut over verneverdige bygninger som må tas vare på av kulturhistoriske hensyn.

Jeg må som medlem av Human-Etisk Forbund og min bestemor som medlem av Den norske kirke selv være med på å finansiere organisasjonenes virke, om vi ønsker dette.

Det er den eneste rettferdige ordningen og noe vi alle bør jobbe mot – uavhengig av livssynstilknytning.

fra Norsk Tipping

Mange av dagens sameier er i gamle bygninger. Fra 2025 øker befolkningen over 80 år kraftig. Det vil derfor være store behov for oppgradering, modernisering og tilpasning i årene framover.

For den enkelte betyr det at man kan bo lengre i sitt eget hjem. For samfunnet betyr det store økonomiske besparelser ved at færre bor på institusjon.

I forslag til ny eierseksjonslov går regjeringen likevel inn for å gjøre det vanskeligere å gjennomføre større oppgraderinger i sameier. Det foreslås innført en særdeles uklar standard der man gir hver enkelt sameier vetorett over «tiltak som er særlig inngripende eller særlig viktige». Det betyr at én person kan hindre nødvendig oppgradering som alle andre ønsker.

Bestemmelsen vil kunne bli et effektivt hinder for fornuftige tiltak i sameier. Det vil være uheldig både for sameiet og samfunnet. I tillegg vil det helt sikkert føre til mange konflikter og gode tider for advokater. NBBL oppfordrer derfor Stortinget i sin behandling av loven til å gjøre om på denne uheldige formuleringen, slik at loven legger til rette for det som er ønskelig fra et samfunnsperspektiv – og ikke for kranglefanter.