FIFA utvider fotball-VM til 48 lag fra 2026. Det ble avgjort på FIFA-rådets møte i Zürich tirsdag.
Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) har besluttet å øke antall lag i fotball-VM fra 32 til 48 i VM i 2026.
- FIFA-rådet har enstemmig besluttet at VM i 2026 skal ha 48 lag. Det blir 16 grupper med 3 lag, skriver FIFA på sin offisielle Twitter-konto.
Dermed har FIFA-president Gianni Infantino fått viljen sin. 46-åringen har hatt som fanesak å utvide mesterskapet. Han mener endringen vil være “mer inkluderende”, ifølge BBC.
- Det vil være utviklende for fotballen i hele verden, sa sveitseren på en konferanse i Dubai i desember.
Antall kamper i turneringen vil stige fra 64 til 80, men vinneren vil likevel kun ha spilt sju kamper til slutt. Turneringen vil gå over 32 dager. Endringen markerer den første utvidelsen i antall lag siden VM i 1998, skriver BBC. I Frankrike ble det økt fra 24 til 32 lag.
Endringen vil være økonomisk gunstig for FIFA. Omsetningen spås å øke til 55 milliarder kroner, noe som vil føre til en profitt på over fem milliarder.
Butikkhyllene er fulle av grovbrød i alle prisklasser og varianter. Vi har smakt oss gjennom 15 av de groveste grovbrødene fra de store kjedene, og funnet våre klare favoritter. Produktene vi testet var hverdagsbrød av typen fullkorn, merket med hel sirkel på brødskalaen.
Brødvinnerne og -taperne
INNHOLDSSJEKK: Panelets Wenche Frølich og Joakim Strand studerer innholdet i brødene de nettopp har blindtestet. FOTO: Aase Dotterud Vis mer
-Jeg digger at det billigste brødet ble en av vinnerne. Et ærlig, godt brød det er lett å like, fastslår Joakim Strand fra bakeri- og kaffebarkjeden Nord, den ene av de to ekspertene som smakte seg gjennom brødene.
Smakstesten konkluderte nemlig med at det billigste brødet med mest beskjedent utseende og innpakning var ett av de tre brødene som fikk høyest score. Grovbrødet i Coops lavprisserie X-tra, til 20 kroner, gikk rett til topps sammen med to havrebrød, også de fra Coop. Alle tre brødene fikk 6 på terningen.
EKSPERTENES DOM: Fem brød skilte seg ut som ekstra gode hverdagsgrovbrød. FOTO: Aase Dotterud Vis mer
Coop gjorde rent bord i denne testen. De to brødene som fikk 5 på terningen, kommer også fra denne kjeden.
Seks av brødene havnet nederst på poengskalaen med 1 eller 2 på terningen, med Skåret havrebrød fra Bakehuset og Meny på desidert jumboplass. Dette brødet både luktet og smakte rart, mente smakspanelet.
-Et ærlig, godt brød
Testdeltaker Joakim Strand var ikke veldig imponert over nivået på brødene i testen:
- Det generelle butikkutvalget av gode, rene grovbrød kunne ha vært bedre. Det er ikke noe hokus pokus å bake grovbrød. Et godt brød skal etter min mening ikke inneholde annet enn vann, gjær, salt og et korn av et eller annet slag. Du kan lage utrolig mange typer fantastiske brød med disse enkle ingrediensene.
-Grove kornprodukter bør være en del av det daglige kostholdet for både store og små, mener ernæringsprofessor Wenche Frølich, som var med i testen.
Ifølge professoren er det spesielt tre ting man skal se etter når man skal velge hverdagsbrød:
- Kostfiber, andel sammalt mel og andel fett. Husk at hvis brødet inneholder mye frø og nøtter hever dette fettprosenten i brødet, påpeker hun.
Både Frølich og Strand lot seg begeistre av det rimelige og enkle brødet fra Coops lavprissortiment.
- En klar sekser. Brødet lukter friskt og smaker godt. Fin konsistens har det også, synes Frølich.
- Skikkelig bra konsistens, og brødet er heller ikke tørt. Det ser nesten ut som et hjemmelaget brød, synes jeg. Dette er hva jeg vil kalle et både realt og ærlig brød. Her får man mye brød for pengene, sier Strand.
- Et brød med svært god konsistens. Skorpen er fin og sprø, og brødet smaker godt, synes Strand om Smakfullt Havrebrød fra Coop.
- Brødet lukter ferskt og friskt. Smaken er god og delikat. Et fint hverdagsbrød til en god pris, sier Frølich, som ikke har noe problem med å utnevne havrebrødet til et av testens tre beste brød.
- Her satt det mye smak i den fine og sprø skorpen, påpeker Frølich.
- Jeg liker også at brødet ikke er kunstig farget med malt, slik mange andre brød er.
- Ikke noe usmak på dette nei, snarere tvert i mot. Og konsistensen god og saftig, synes Strand, og er helt enig i at Fiber & Frø hevder seg bra i forhold til de andre brødene, og fortjener en femmer.
- Et brød som har en helt fin lukt. Synd at ikke det smaker like godt som det lukter. Skorpen er også sprø og god, sier Strand om Ekstra grovt brød fra Coop.
- Jeg er helt enig i at smaken dessverre er litt kjedelig og anonym. Dette trekker etter min mening karakteren ned, sier Frølich.
- Et brød med et utseende som jeg liker godt, uttaler Frølich om dette brødet, som hun synes ser naturlig og godt ut.
- Det har ingen usmak heller, men kunne gjerne ha smakt enda bedre. Men et saftig og helt ok brød, tilføyer hun.
- Et av de få brødene i testen som virkelig lukter slik brød skal lukte. Skorpen er sprø, men jeg ble litt skuffet over smaken, sier Strand om Naturlig Sunt Havre fullkorn-brødet fra Meny/Bakehuset.
Skåret havrebrød fra Meny/Bakehuset havnet på jumboplass i testen. Begge ekspertene var enige om at dette brødet ikke levde opp til forventningene.
- Det både smaker og lukter rart. Skorpen er myk. Ikke et vellykket brød på noen måte, mener Frølich og Strand.
Om brødskalaen
Det kan være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød er ut fra utseendet. Merkeordningen “Brødskalaen” er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød.
Brødskalaen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet i forhold til total melmengde. På emballasjen finner du brødskalasymbol, samt grovhetsgrad angitt i prosent (%). Merkeordningen inkluderer ikke innhold av frø, nøtter eller andre ingredienser som kan ha innvirkning på brødets fiberinnhold. Hvor grovt brødet er, kommer an på hvor mye sammalt mel, hele korn og kli det er i brødet. Man kan ikke avgjøre grovheten utfra fargen på brødet.
Ap-kompromisset om Lofoten hadde aldri skjedd med Jens Stoltenberg som leder, mener Frp-leder og finansminister Siv Jensen.
- Arbeiderpartiet er ikke til å kjenne igjen og svikter norsk arbeidsfolk. Jens Stoltenberg ville aldri sagt nei til kunnskap og tullet med oljenæringens langsiktige rammebetingelser, sier Jensen til NTB.
Hun finner det oppsiktsvekkende at programkomiteen i Arbeiderpartiet går inn for å verne deler av blokkene utenfor Lofoten uten at det gjøres en konsekvensutredning.
- Støres nei til Lofoten og Nord-Norge bryter fundamentalt med en politikk som har sikret fellesskapet inntekter på over 12.000 milliarder kroner, sier hun.
Jensen mener Støre utviser svakt lederskap og setter arbeidsplasser og velferd i fare.
- Dessverre kan det virke som Støre har overlatt styringen oljepolitikken til en ny generasjon Arbeiderparti-politikere som er mer opptatt av å bli populære hos Miljøpartiet De Grønne enn å skape arbeid til folk over hele landet, sier hun.
(Dagbladet): Den tidligere politilederen Eirik Jensen (59) nektet straffskyld på alle tiltalepunktene mot seg under første dag av den omfattende narko- og korrupsjonssaken mot ham i går.
Jensen er tiltalt for å ha medvirket til smugling av 13,9 tonn hasj og for å ha mottatt minst 2,1 millioner kroner av hasjbaronen Gjermund Cappelen (50). Cappelen erkjente straffskyld i saken der han snakket inn Eirik Jensen.
Jensen hevder Cappelen var hans hemmelige politiinformant, mens Cappelen sier Jensen ga ham informasjon og hjelp som gjorde den omfattende narkotikainnførselen mulig.
Det er ord mot ord i den høyprofilerte rettssaken, og i dag får trolig Eirik Jensen starte sin forklaring for Oslo tingrett.
Satt av ti dager
Selv om den tidligere politilederens forklaring egentlig ikke skal begynne før i morgen, har Jensen selv ytret ønske om å få begynne så tidlig som mulig.
Det vil først skje etter assisterende sjef for Spesialenheten for politisaker, Guro Glærum Kleppe, er ferdig med sitt innledningsforedrag i dag. Kleppe har varslet at hennes innledningsforedrag ikke vil bli like omfattende som det statsadvokat Lars Erik Alfheim hadde i går. Også forsvarernes innledende merknader vil bli gitt før Jensen får forklare seg.
Det er satt av hele ti dager i Oslo tingrett til Eirik Jensens forklaring.
- Vi forventer i dag at min klient skal få startet sin forklaring. Vi har tro på at dette skal skje i dag, og min klient har forberedt seg godt, sier Eirik Jensens forsvarer John Christian Elden før retten ble satt i dag.
- Han sitter og venter på å få komme i gang og få imøtegått de anklagene som kanskje særlig har vært mot ham i mediene de siste ukene, sier Elden til Dagbladet.
SMS-ene
Et av de mest sentrale momentene i rettssaken som Jensen kan begynne å forklare seg om i dag, er den omfattende SMS-kontakten den tidligere politilederen hadde med hasjbaronen Gjermund Cappelen.
I garasjen fant politiet cirka 110 kilo hasj, som lå i ulike bagger, poser og på hyller. Flere medier har tidligere omtalt «innbruddet», som skapte panikk i hasjligaen.
Dagen etter innbruddet 18. desember 2013, ble det sendt en SMS fra Cappelen til Eirik Jensen:
«Er det viktig i morgen? Ikke annet enn AT du må sørge for at svinet blir borte i jula» skrev Cappelen.
Få minutter etterpå svarte Jensen:
«Ok. Er det mobil i morra? Er oppe i høgda».
Den samme dagen fikk også Jensen en hvit konvolutt med penger av Cappelen under et møte i Oslo. Jensen har hevdet dette var tilbakebetaling av et lån, mens Spesialenheten mener Cappelen betalte for Jensens tjenester. Samme dag, 19. desember 2013, ble Gjermund Cappelen pågrepet i sitt eget hjem.
- Informantkontakt
Spesialenheten for politisaker har tatt beslag og vil legge fram 1523 kommunikasjonshendelser som ble sendt mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen.
Eirik Jensen har forklart at det hele var en del av hans informantkontakt med hasjbaronen Gjermund Cappelen. Noe av det aller mest interessante i Eirik Jensens forklaring er hva disse SMS-ene med Cappelen betyr. Statsadvokat Alfheim sa i retten i går at de vil legge fram all dokumentert kommunikasjon mellom Cappelen og Jensen.
Det er ventet at Jensen vil gå nøye gjennom sitt 20 år lange bekjentskap med Cappelen, samt hans arbeid med hemmelige politiinformanter.
(Dagbladet): Meldinger som «stille her», «kontroll», «fint vær» og «solskinn» er blant kontakten mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen Spesialenheten vil ta opp i retten de neste månedene og som de har etterforsket i tre år.
- Vi vil også kartlegge hvilken annen kontakt de har hatt. Hva driver Cappelen med samtidig som han får en melding om «fint vær» fra Jensen? Venter han på en narkoleveranse? Jobber Jensen samtidig med noe Cappelen er involvert i? Hva driver politiet med samme helgen? Og hvordan var været? sa assisterende sjef for Spesialenheten Guro Glærum Kleppe i sitt innledningsforedrag tirsdag morgen.
SPESIALENHETEN: Guro Glærum Kleppe, assisterende sjef for Spesialenheten, holdt sitt innledningsforedrag i rettsal 250 i Oslo tingrett i dag.Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
- Styrket Cappelen
Eirik Jensen er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikakriminalitet, sammen med sin tidligere kilde i det kriminelle miljøet, hasjbaronen Gjermund Cappelen. Jensen nekter straffskyld, Cappelen erkjenner skyld for alle tiltalens punkter.
I tiltalen går det fram at Jensen fra 2004 var villig til, mot betydelig godtgjørelse, å støtte Cappelen i hans innførselsvirksomhet, blant annet ved å varsle ham om ulike forhold som kunne være av betydning for virksomheten.
- Informasjonen kunne være viktig for Cappelen. Jensen har styrket Cappelen i sitt forsett i sin virksomhet, sa Kleppe, som fortalte at Jensen og Cappelen møttes i 1993. Da tok Jensen kontakt, ettersom han jobbet på narkotikaseksjonen i Oslo politidistrikt. Spesialenheten mener Jensen fikk 500 kroner for hver kilo hasj Cappelen innførte.
Kleppe startet sitt innledningsforedrag med å lese Informantinstruksen fra 2003, som er unntatt offentligheten:
Informantbehandleren skal ikke ha privat omgang med informanter vedkommende er informantfører for.
Det skal være to tjenestemenn til stede ved informantmøter. Hvis ikke det lar seg gjøre, skal det gjøres lydopptak.
Instruksen sier også at det skal være to tjenestemenn til sted ved utbetaling av penger, og utbetalingene skal kun gå til informantens kostander ved å bistå politiet.
1523 kommunikasjonshendelser
- Men Jensen er ikke tiltalt for ikke å ha fulgt regelverket for infomranter. Det er gjennomført en omfattende etterforskningen av kontakten mellom Jensen og Cappelen. Tiltalen bygger på at det i tillegg til at Jensen har motatt informasjon fra Cappelen, har det også vært kontakt mellom dem som medfører at han er tiltalt for medvirkning til innførsel av narkotika og korrupsjon, sa Kleppe, som forteller at han er tiltalt ettersom de mener han har brukt informasjon fra sitt virke som politimann, til å varsle Jensen.
Jensen har hatt 18 telefoner og like mange SIM-kort som Spesialenheten har hentet ut informasjon fra. Ifølge statsadvokat Lars Erik Alfheim hadde Gjermund Cappelen 38 telefoner og 39 SIM-kort.
Kleppe sier de til sammen sitter på 1523 kommunikasjonshendelser mellom Cappelen og Jensen. Det er allerede varslet at alt dette vil bli lagt fram i retten.
Samtidig kom hun med en detaljert gjennomgang hvordan Spesialenheten skal bevise Jensens skyld.
- Det er sikret kommunikasjon mellom de to. Med det utgangspunktet jeg har gitt dere nå, er de sentralt bevis. Det er sikret kommunikasjon ved tømming av telefoner eller simkort som er beslaglagt, sikret eposter, komunikasjonskontroll og historiske data, sa Kleppe.
Kommunikasjon i system
Kleppe forklarte for retten hvordan Spesialenheten har etterforsket saken med å gjøre et eksempel av at politeit hadde beslaglagt telefonene til personer i salen.
- Det vil finnes meldinger som kanskje vil gi mening for leseren. Hvis man finner en melding hvor det er svart «ok», så må det forstås som at du forsto innholdet av meldingen du fikk, selv om ikke vi kan se selve meldingen du fikk inn på telefonen. Hvis man finner melding hvor det står «kjøp melk og brød», vil leseren legge til grunn at det betyr nettopp det. Men vi kan ikke være sikre på at kommunikasjonen betyr det uten at vi kjenner til hvordan og hvem du har kommunisert med, sa Kleppe, som forteller at Spesialenheten derfor har etterforsket i hvilke sammenhenger kommunikasjonen mellom Jensen og Cappelen har foregått i.
Spesialenheten har sikret seg ca 1500 tekstmeldinger mellom Jensen og Cappelen, og i tiltalebeslutningen er det ramset opp en rekke tekstmeldinger som Spesialenheten mener blant annet var varsel om at Cappelen var i myndighetenes søkelys, politiets arbeids- og ressurssituasjon og om at hasjtransporter var stanset. Det er snakk om blant annet følgende meldinger: «Kontroll her». «Stille». «Solskinn». «Stille og sol». «Feriemodus over hele linja». «Kontoret er tynt bemannet». «Det er meldt knallvær». «En mann i grøfta, skal se på skadene på bilen».
Kontorsjef Wenche Fredriksen i tollregion Øst-Norge sier til Dagbladet at dette er fullstendig ukjent for henne.
- Jeg er ikke kjent med at Jensen skal ha kontaktet noen i Tollvesenet. Jeg har aldri hørt om ham før, og ingen av mine kollegaer har oppgitt at de har det heller, sier Fredriksen.
Jensen mener meldingene var en del av informantkontakten han hadde med Cappelen, og at de har naturlige forklaringer. Bærumsmannen benekter dette.
Bakt inn i millionbeløpet Jensen er tiltalt for å ha mottatt fra Cappelen er verdien av oppussingen av badet på småbruket i Nes kommune, hvor Jensen bodde fra 2005 til 2010. I avhør har Jensen ifølge VG forklart at han blant annet aldri betalte en regning på 120 000 kroner, fordi han ikke fikk tak i den aktuelle håndverkeren, en mann som døde for noen år siden. Advokatene hans mener Spesialenhetens beregninger er feil, og at det ikke er mulig å bevise noe overforbruk.
Informantinstruksen Informantinstruksen har vært i flere varianter opp gjennom årene, og det er Kripos som har hatt ansvaret for å utforme den. De har også ansvaret for politiets informantregister.
Kildebehandlerne skal eksempelvis dele identiteten til alle kilder med sjefen sin, ta lydopptak av samtaler og gå sammen på kildemøter to og to.
- På møtene [med ledelsen for Bandidos] er det en uskreven regel at begge parter møter med to personer hver. Dette for å ha to vitner, unngå mistanke om tysting og som et sikkerhetstiltak.
(Dagbladet): I statsadvokat Lars Erik Alfheims innledningforedrag i Oslo tingrett var det to menn i kretsen rundt Gjermund Cappelen som ble nevnt flere ganger: Brusselgeren (64) og rørleggeren (52). De ble i fjor ble dømt som sentrale medlemmer i Cappelens hasjliga.
Rørleggeren var den første i ligaen Cappelen nevnte i avhør med Asker og Bærum-politiet. Og han var mannen som hadde ansvar for hasjlageret som politiets spanere raidet natt til 18. desember 2013.
Rørleggeren ringte Cappelen umiddelbart etterpå. Cappelen tok videre kontakt med Eirik Jensen, og de møttes på Grønland i Oslo dagen etter.
Hvem er «RØ»?
Ingen bortsett fra de to tiltalte vet hva de snakket om der. Men som statadvokaten la fram i retten i går utvekslet Cappelen og Jensen senere samme ettermiddag tekstmeldinger, og Jensen skrev at Cappelen måtte følge med hvis «han reiser bort»:
HASJLAGERET: Politiets spanere brøt seg inn i 52–åringens hasjlager. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer
- Hvilken fyr? RØ? svarte Cappelen.
- Ja, svarte Jensen.
- Det er ikke han. Det er ikke der problemet ligger. 100 prosent, svarte Cappelen.
- Ok, men viktig å være på, svarte Jensen.
Advokat Benedict de Vibe bekrefter at Cappelen har forklart at «RØ» er rørleggeren. Jensen har forklart at det er snakk om en annen person, relatert til informantvirksomheten.
Statsadvokat Lars Erik Alfheim vil ikke kommentere om de mener «RØ» er rørleggeren:
- Det kan jeg ikke kommentere nå. Det vil bli gjenstand for bevisførsel hva det og andre bokstavsammensetninger betyr, sier Alfheim til Dagbladet.
Forsvarer John Christian Elden sier «RØ» ikke er 52-åringen.
- Etter vår oppfatning er han ikke det. Jensen har ingen kjennskap til noen rørlegger, sier Elden til Dagbladet.
Jobbet på badet
Spesialenheten for politisaker mener rørleggeren også jobbet på badet som Cappelen skal ha fått pusset opp for Eirik Jensen, ifølge tiltalen en gave med en verdi på 292 000 kroner.
I rettssaken mot Cappelen og hans hasjliga ble det ifølge VG også lagt fram en SMS som Jensen sendte til Cappelen 4. desember 2012, samme dag som rørleggeren vitnet i en drapsforsøk-sak: «Ok. Laget jobber … 1,2, D med haster jobb. H leggern var i d store lokalet, og s ikke trygg ut.»
Alfheim sa den gang at de mente «leggern» var rørleggeren. Advokat Arild Holden, en av Jensens forsvarere, avviste at det var snakk om samme mann.
Vil han stille i retten?
Retten kan få svar på om 52-åringen kjenner Jensen når han etter planen skal vitne i Oslo tingrett. Men det er langt fra sikkert at mannen stiller i retten.
I rettssaken mot ham i Asker og Bærum tingrett var han kun tilstede én dag, og da sa han ikke et eneste ord, han bare nikket og ristet på hodet på de ulike spørsmålene fra dommeren og aktor. Resten av rettssaken fikk han permisjon, på grunn av sykdom.
- Vil han stille i retten?
- Det er vanskelig å forskuttere. Det er en stund til han skal vitne, så vi får nesten ta det da, sier statsadvokat Alfheim.
- Er han et sentralt vitne for dere?
- Han er en av de aktørene som går inn i saken, også i den seneste perioden før pågripelsen.
Dagbladet har ikke lyktes å komme i kontakt med mannens advokat Johnny Veum.
Tilgjort?
Politiet i Asker og Bærum mistenkte for øvrig at mannen spilte syk for å slippe å avgi forklaringer for politiet og retten. I en politirapport i Asker og Bærum-saken skrev en tjenestemann at han oppfattet mannens atferd som tilgjort. Dette baserte han på flere observasjoner av mannen.
- I senga på sykehuset var han helt rolig til legen kom inn, da fikk han kraftig risting, gispet etter luft og vred seg i sengen, heter det i rapporten.
- Det framsto som om han er i en vanskelig situasjon og kanskje har dratt i gang et skuespill, konkluderte han.
«Brusselger» tatt i 1995
Også «brusselgeren» (64), som nektet straffskyld i Asker og Bærum-saken og som skal få ankesaken behandlet senere denne vinteren, ble nevnt i Alfheims innledningsforedrag.
Statsadvokaten forklarte i sitt innledningsforedrag at politiet i Asker og Bærum lenge hadde hatt mistanke om at Gjermund Cappelen var en storimportør, før de til slutt innledet en skjult etterforskning mot ham i 2013.
Alfheim nevnte blant annet en sak fra 1995. Da ble brusselgeren tatt og senere dømt til seks års fengsel for innførsel av 52 kilo hasj. Alfheim sa de har indikasjoner på at Cappelen var i kulissene, og at Eirik Jensen også kan ha vært det.
- Eirik Jensens rolle i denne saken vil bli belyst, sa Alfheim.
Han ønsker ikke å utdype dette overfor Dagbladet.
Informant-informasjon?
Om hvorfor politiet satte i gang etterforskning mot Cappelen i 2013 sa han:
- Det var opplysninger i forkant av dette om at Cappelen hadde vært aktiv i innførsel. Flere opplysninger er blitt tilegnet politiet ved hjelp av informanter, andre kriminelle, rykter osv. Dette er ikke grunnlaget for straffesaken og ikke bevis, men en del av politiets etterretningsarbeid. Det er en svært vanlig inngang i de fleste narkotikasaker.
Alfheim sa i retten i går at de vil legge fram all dokumentert kommunikasjon mellom Jensen og Cappelen. Det er snakk om rundt 1500 tekstmeldinger. Spesialenheten mener de kan dokumentere et kriminelt samarbeid. Jensen og hans forsvarere mener de viser forholdet mellom en politimann som gjorde jobben sin og en kriminell kilde.
Den humanitære situasjonen i Syria nådde et foreløpig bunnpunkt i desember, før evakueringen av det beleirede Øst-Aleppo endelig kom i gang i uka før jul. Inntil da hadde titusenvis av mennesker i de beleirede områdene vært nærmest uten tilgang til helsehjelp siden november. De sto uten mat, vann og andre livsnødvendige varer. Leger uten grenser og andre humanitære organisasjoner nådde ikke fram til de hjelpetrengende, fordi krigens regler ikke respekteres. Situasjonen var desperat.
Norske politikere deler vår bekymring for de sivile i Syria. «Vi blir nok en gang stående på siden i et av de største overgrepene og menneskerettighetsbruddene som foregår,» sa statsminister Erna Solberg på sin halvårlige pressekonferanse den 14. desember. Hun beskriver hvordan «verdenssamfunnet står maktesløst i den situasjonen vi ser i Aleppo» og sin egen følelse av avmakt.
Hennes utenriksminister Børge Brende krevde harmdirrende at «Blodbadet i Aleppo må stanse!». Det er ingen tvil om at de er forferdet over det som skjer i Syria. Men deres apatiske holdning har jeg store vansker for å akseptere. For i motsetning til humanitære organisasjoner er ikke politikerne maktesløse i denne situasjonen. Selv ikke de norske.
Evakuer! Men til hvor?
En av de største utfordringene for humanitært arbeid i Syria er de krigførende parters nærmest totale mangel på respekt for folkeretten. Sykehus og helsepersonell har blitt legitime bombemål. Dette gjør arbeidet med å sikre befolkningen helsehjelp svært krevende. Leger og helsearbeidere går på jobb vel vitende om at de risikerer sine liv for å redde andre. Likevel fortsetter de med en utrettelig vilje og et beundringsverdig mot. Vi vet at mange av dem selv har endt – og vil ende som ofre.
Det er sjelden vi i Leger uten grenser opplever så store utfordringer når det gjelder å nå fram til befolkninger i nød. Gjennom hele høsten 2016 greide vi ikke å sende humanitære forsyninger inn i det beleirede Øst-Aleppo. Vi fikk ikke transportert verken medisiner eller annen nødhjelp over frontlinjene. Fra innsiden hørte vi jevnlig våre medisinske kollegers bønn om en trygg evakuering. Uten å kunne gjøre noe for å hjelpe. Våre krav om å spare sivile liv, om å la humanitære forsyninger passere, ble ikke hørt.
Selv om befolkningen i Øst-Aleppo nå er evakuert, er disse kravene fremdeles like relevante. Krigen er ikke over, og vi vil fortsette å fremme sivilbefolkningens rettigheter, inkludert retten til å flykte. Dette siste kravet har bred støtte, også fra norske politikere. «Jeg håper at meldingene om at partene skal ha inngått en avtale om evakuering av sivile og opprørere fra Øst-Aleppo kan bidra til å stanse grusomhetene,» sa Børge Brende før jul.
Det han ikke nevner, er hvor disse menneskene skal finne trygghet. Vi må huske at evakueringen stort sett har bestått i å transportere folk til den opprørskontrollerte naboprovinsen Idlib; en provins med hundretusener av internt fordrevne, som også er fanget i krigen.
Befolkningen i Idlib lever i et pågående bomberegn. Siden juni 2016 har vi sett flere titalls målrettede angrep mot sykehus og helsepersonell i området. Heller ikke i Idlib er det beskyttelse, og flere frykter nå at situasjonen der vil bli like ille som den har vært i Aleppo. Derfor vil de aller fleste flykte, først til Tyrkia, og for mange enda videre. Til et land hvor de kan føle seg trygge. Til Hellas, Tyskland, Storbritannia. Til Norge. Men grensene er forseglet. Stengt.
Det virker som om det er nødvendig å påpeke at menneskene i Aleppo og menneskene som sto ved grensen på Storskog i mange tilfeller er de samme. Den stengte tyrkiske grensen er også Norges grense. De syriske småbarnsfamiliene jeg møtte i flyktningleiren Idomeni i våres befinner seg fortsatt i ingenmannsland. Ingen vil ha disse menneskene fra Aleppo, fra Idlib. Ingen vil sørge for at barna får skolegang, at de tilbys noe mer enn et slitent campingtelt, noen kjeks og en primus. Ingen vil oppfylle deres ønske om en trygg framtid.
Hvis den norske regjeringen virkelig ønsker å sikre sivilbefolkningens rettigheter i krig, innebærer det mer enn å støtte opp om evakueringen fra Aleppo. Det innebærer å sikre ethvert menneskes rett til å søke beskyttelse i henhold til FNs Flyktningkonvensjon. EU-Tyrkia-avtalen er en hovedårsak til at flyktningers rettigheter nå er truet. «Svært positivt», uttalte statsminister Solberg da avtalen ble undertegnet våren 2016. Vi mener ikke at alle som vil skal få bli i Norge. Men vi ber om at asylinstituttet ivaretas.
Å drive humanitært arbeid i Syria har vært ekstremt krevende, og det vil det være også i 2017. Bare i fjor var det 47 angrep på 19 Leger uten grenser-støttede sykehus og klinikker i landet. Likevel greier vi fremdeles å drive seks sykehus og klinikker nord i Syria. I tillegg støtter vi flere enn 150 helsefasiliteter med materiell, forsyninger, medisiner, opplæring. Vi gjør det vi kan, og det vil vi fortsette med.
Men dette er ikke en krise som kan løses med humanitær hjelp. Situasjonen i Syria er en menneskeskapt katastrofe. Den er et resultat av militær makt og politiske beslutninger. Dette er en krise som noen hver eneste dag tar et aktivt valg om å opprettholde. Det er ikke humanitær innsats som mangler her – det er politiske ledere som er villige til å jobbe fram en løsning.
Problemet er at vi ikke har råd til å vente på varige løsninger. Framtida for en generasjon syriske barn og unge er i ferd med å gå tapt. Norske og europeiske politikere har en reell mulighet til å utgjøre en forskjell. Til å ta imot folk på flukt. Så lenge de ikke åpner for denne muligheten, blir deres medfølelse ikke annet enn tomme ord – og tårene for Aleppo og Syria krokodilletårer.
Nei, Erna Solberg, du er ikke maktesløs. Sivile har krav på beskyttelse. Du kan være med og sørge for at de får det!
Norges regjering har bedt ei gruppe sakkyndige fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og USAs missilforsvarsbyrå (MDA) vurdere hva Norge kan bidra med til missilforsvaret i NATO. Deres analyse skal foreligge innen utgangen av året. «Det er trolig ikke et spørsmål om Norge skal være med, men hvordan», sier Sverre Lodgaard, tidligere direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), til Klassekampen.
Da NATO gjorde vedtak om dette «rakett-skjoldet», som det kaltes, i 2007 og 2008, var Jens Stoltenbergs regjering imot. De rød-grønne partiene hadde klart avvist missilforsvaret i avtalen fra Soria Moria. Russland oppfattet det som en trussel, og Norge sammen med flere europeiske røster advarte mot et rustningskappløp. Den gang hevdet USA, under Daværende president George W. Bush, at skjoldet var rettet mot Iran, ikke mot Russland. Men Russland så det som et tiltak for å nulle ut russiske atomvåpen. Etter den avtalen som nå er inngått med Iran om deres kjernefysiske forskning, er faren derfra borte.
Norge snudde gradvis, og under toppmøtet i NATO i Lisboa i 2010 sa Stoltenberg seg enig i behovet for et missilforsvar i Europa. Nå vil altså statsminister Erna Solberg vurdere hvordan Norge kan bidra.
President Vladimir Putin i Russland har utfordret NATO og Europa med en svært så krigersk politikk, ikke minst i Ukraina, men også Syria. Landene som grenser til Russland føler en forståelig frykt. NATO er nødt til å svare med avskrekking. Foruten å bygge dette missilforsvaret skal alliansen sende framskutte styrker til de tre baltiske landene og Polen; de skal gå på omgang for å ikke være stående styrker.
Under Den kalde krigen la Norge begrensninger på sin forsvarspolitikk for å opptre forutsigelig og aldri truende overfor vår store nabo i øst. Vi hadde ingen atomvåpen eller fremmede baser på norsk jord, flyforbud for NATO over Finnmark og de norske hovedstyrkene var trukket tilbake fra grensa. Nå får Norge midlertid 300 soldater fra USA på Værnes og kan være på vei inn i et missilforsvar som Russland oppfatter som truende og som russerne hevder endrer den strategiske balansen. Dette skjer nesten i det stille, i motsetning til det rabalderet som missilforsvaret utløste da det kom på dagsorden.
Før det fattes noe vedtak om dette siste må statsministeren åpne for et grundig politisk ordskifte. Velgerne trenger ikke vite våpentekniske detaljer om våre forsvarsanlegg. Men hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk må drøftes åpent. Og vi er ikke tjent med et nytt våpenkappløp i Europa.
Vær- og klimaforholdene her i Nord-Norge kan være ganske barske.
Kanskje dette er den viktigste beveggrunnen til at tidligere forsvarssjef Sverre Disen og hans medløpere/lidelsesfeller vil flytte så mye av det norske forsvaret sørover, til smulere farvann?
Men «Kjøttvekta» og «Den kompakte majoritet» (Forsvarssjefens fagmilitære råd) har vel ikke alltid rett ?
«Det meste finnes her nord» sies det i festtaler. Det er vel rett og riktig (?)
Når skal forsvaret slutte med sine uforståelige disposisjoner som nedbygging, oppbygging, omkamper, uthalinger av stortingsvedtak og dermed følgelig et gedigent sløseri av våre skattepenger? Og – hva med fagmiljøene og de ansattes situasjoner?
Jeg må få minne om at under andre verdenskrig var det her i nord den virkelige krigen i Norge foregikk, med storpolitikken som bakteppe. Jeg nevner kampene om Narvik (jernmalmen), Murmansk-konvoiene, den massive bombinga av Kirkenes og de store tyske oppmarsjstyrkene mot Sovjetunionen (Litza-fronten/Nordfronten) som også var i Kirkenes.
Og, vi har vel heller ikke glemt den fatale brenninga av Finnmark og Nord-Troms?
Hva skal vi tro om den lovede oppbygginga på Evenes? Er det ei dårlig gulrot for å splitte miljøene her i nord (splitt og hersk)?
Hører i lokalradioen at både Narvik og Harstad allerede er i gang med planlegging av boligområder til «ungt, høyt kvalifisert personell».
For øvrig vises det til avisartikler og Facebook-sidene «Bevar 339 skv og hovedbasen for helikoptre på Bardufoss» og «Bevar Andøya flystasjon». Her avsløres det utrolige.
I en lederartikkel 6. januar tillegger Dagbladet Statoil standpunkter vi ikke har om klimapolitikk.
Statoil er sterk tilhenger av Parisavtalen, og vi argumenterer for at vi trenger sterkere politiske tiltak for å nå den målsettingen. Vi står foran den største endringen vårt moderne energisystem noen gang har gjennomgått. Ny fornybar energi må og vil vokse raskt og mye. Kull må reduseres raskt, og olje og gass må produseres med lavest mulig utslipp.
Tall fra The International Association of Oil & Gas Producers (IOGP) viser at vi på norsk sokkel produserer olje og gass med bare halvparten så store karbonutslipp som det globale gjennomsnittet. Dette synes tydeligvis ikke Dagbladet er så viktig, de har latt seg imponere av at «NRK Brennpunkt» har «avslørt» det selvsagte: at det finnes enkeltfelter i Midtøsten som har lavere utslipp enn gjennomsnittet av norsk sokkel.
Fra norsk sokkel rapporteres alle utslipp fra alle felt. Noen felt har langt lavere utslipp enn snittet, mens andre ligger høyere. Vi har satt klare mål for ytterligere reduksjoner. Alle aktører, produsenter og konsumenter har ansvar for å redusere sine utslipp for å bidra til redusert global oppvarming.
I Statoil tester vi også vår portefølje for å unngå risiko for å ha ressurser som det ikke er plass til i lavutslippssamfunnet, og testene viser at det i dagens portefølje av felt har lav risiko for dette. Det anerkjente Carbon Disclosure Project rangerer oss på topp i vår bransje når det gjelder strategi for lavutslippsframtid – ikke minst fordi vi innarbeider klima i forretningsstrategien og leverer energieffektivisering og reduksjoner.
Lavere produksjon fra norsk sokkel skaper verken lavere global etterspørsel eller lavere globale klimautslipp – tvert imot!
Alternativ produksjon vil ikke komme fra eksisterende felter med lave kostnader og utslipp. Dersom vi kutter vil produksjonen komme fra andre ressurser som i dag er marginale, med høyere kostnader, høyere karbonavtrykk og høyere risiko. Det er derfor Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at verden trenger hver dråpe olje og gass vi kan få fra Norge.
Også innenfor Parisavtalen. IEA kommer til denne konklusjonen fordi de har et globalt perspektiv. Det burde også Dagbladet ha i klimadebatten.
