bilindustrien

fra norsk tipping

TOBLACH (Dagbladet): Samtidig med at Tour de Ski drar seg til og skandinavisk cup tester VM-løypene i Lahti, sitter fortsatt Petter Northug i sofaen hjemme i trøndelag.

Northug er fortsatt ikke tilbake i normal trening, nesten to måneder etter at han ifølge seg selv overdrev treningen i lavlandet etter høydeoppholdet i Val Senales like før sesongstarten.

Det eneste forsøket han har gjort i verdenscupen i år, begynte med en niendeplass på sprinten på Lillehammer, fortsatte med 51. plass på tikilometeren og endte med en biltur hjem mens de andre gikk jaktstart.

Så har alt handlet om å få tilbake overskuddet. Men i dag, altså nesten to måneder etter returen fra høyden, svarer fortsatt ikke kroppen til Northug som den skal.

Bekymring på landslaget

De blå lysene er allerede begynt å brenne i Norges Skiforbunds lokaler med tanke på VM i februar.

- Jeg er oppriktig bekymra. Men som jeg sier, jeg avskriver aldri Petter Northug. Så enkelt er det, sier landslagssjef Vidar Løfshus til Dagbladet.

- Han er jo fortsatt ikke i normal trening, så timeglasset begynner å renne ut. Men igjen, jeg avskriver aldri Petter, fortsetter han.

Det gjør ikke konkurrentene heller. Northug har lurt dem før med dårlige plasseringer i renn, for så å slå grusomt tilbake i mesterskapene.

13 VM-gull og 2 OL-gull har det blitt så langt. I Falun hentet han fire VM-gull alene.

- Jeg er ikke den beste. Petter Northug er den beste, og han er hjemme og forbereder seg til Lahti. Der vil han skinne i all sin prakt, sa Tour de Ski-leder Sergej Ustjugov til Dagbladet etter at han som første langrennsløper vant fire strake distanser i touren.

Ingen bekymring hos Northug

Når Dagbladet spør Northugs trener, Stig Rune Kveen, om han også begynner å bli bekymret for Lahti-VM, er svaret kontant:

- Nei!

Som regjerende mester i både sprint og på femmil har Northug to friplasser i mesterskapet. Han trenger med andre ord ikke å kvalifisere seg til de distansene for å kunne stille til VM-start.

Likevel har ikke Team Northug funnet noen forklaring på hvorfor det tar så lang tid å restituere seg denne gangen. Northug har tatt blodprøver, sjekket alt som kan sjekkes medisinsk, og til og med oppsøkt Snåsamannen Joaralf Gjerstad for å finne ut av problemene.

Team Northug er over på sesongplan C etter alt trøbbelet.

Krisescenariet

Bekymringen hos landslagsledelen går på hva det er som gjør at det som i utgangspunktet var en liten overtrening tar så lang tid å rette opp.

- Stig Rune og Petter vet jo ikke svaret de heller. Det har vært sagt at det kan være akutt overtrening, men det kan også ha vært et virus i kroppen som de ikke har klart å avdekke. Det har vi opplevd mange ganger. Plutselig finner man spor av mykoplasma eller kyssesyke, eller et eller annet, nesten et år etterpå, sier Vidar Løfshus.

- Det var som Anders Gløersen i fjor. Han gikk på en smell i forbindelse med Tour de Ski og var ikke på beina før i august i høst. Det var først da han begynte å fungere skikkelig igjen. Det er veldig vanskelig.

- I verste fall kan Northug være ute i ett år?

- I verste fall, men vi håper nå ikke det.

fra norsk tipping

En mann i 70-årene er siktet for drap på sin ektefelle i 60-årene, som ble funnet død i sitt eget hjem på Fjellhamar i Lørenskog tirsdag.

Mannen var først siktet for grov kroppsskade med døden til følge, men politiet utvidet siktelsen torsdag, melder Romerikes Blad.

Kvinnen i 60-årene ble funnet død i ekteparets hjem tirsdag. Ektemannen i 70-årene ble pågrepet og siktet like etter.

Den siktede mannen i 70-årene skal ha samtykket til varetektsfengsling.

(NTB).

fra norsk tipping

Mannen som sto bak terroraksjonen mot en nattklubb i Istanbul nyttårsaften, tilhører trolig Kinas muslimske uigur-minoritet, sier Tyrkias visestatsminister Veysi Kaynak til Reuters.

Nyhetsbyrået skriver at tyrkisk etterretningstjeneste vet hvor han muligens kan befinne seg.

Visestatsministeren har beskrevet mannen som et «spesialtrent» medlem av en celle, som på egenhånd gjennomførte angrepet. Han mener også at det er større sjanse for at tyrkiske myndigheter vil finne ham, heller enn at han flykter landet.

Tyrkias utenriksminister opplyste i går at gjerningsmannen er identifisert, men ga ingen ytterligere opplysninger om mannen.

Angrepet mot nattklubben Reina i Istanbul fant sted natt til 1. januar.

Gjerningsmannen drepte 39 personer og såret ytterligere 65.

Av de drepte er 27 utlendinger og 11 tyrkere så langt identifisert, ifølge det statlige nyhetsbyrået Anadolu.

Blant utledningene var statsborgere fra Israel, Russland, Canada, Frankrike, Tunisia, Libanon, India, Belgia, Jordan og Saudi-Arabia.

fra norsk tipping

En 38 år gammel mann er siktet for drap på sin 42 år gamle ektefelle etter at en kvinne ble funnet død i en bolig på Nesbyen i Buskerud.

Ifølge NRK var det mannen selv som varslet politiet. Ektefellene bodde ikke lenger sammen.

Politiet fikk melding om at det skulle være en livløs person i boligen klokka 9.30 torsdag. Ambulanse og politi rykket ut til stedet og fant en død person, opplyser Sør-Øst politidistrikt.

Familien kommer ifølge VGs opplysninger opprinnelig fra Eritrea og har bodd på adressen siden 2014. De har tre mindreårige barn.

Barna blir tatt hånd om av skolen og kommunens hjelpeapparat.

– Det er for tidlig å si noe om hva som har skjedd. Vi undersøker nå boligen, men kan bekrefte at det er funnet en død kvinne på stedet, og at vi mistenker at kvinnen har vært utsatt for en straffbar handling, sier politiadvokat Per Thomas Omholt i Sør-Øst politidistrikt.

Omholt sa til Dagbladet tidligere i dag at politiet har en oversikt over hva som er skjedd og at det er gjort beslag av det som kan være drapsvåpenet.

Den døde kvinnens pårørende er ikke varslet. Den pågrepne mannen er siktet for forsettlig drap.

(NTB/Dagbladet).

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den nye «Anno»-sesongen er i gang på NRK, og en sentral del av konkurransen er svenneprøvene deltakerne må gjennom.

I første episode presenterte programleder Selda Ekiz (32) det første svennestykket, å hugge ut en gryte av kleberstein.

Årets eldste mannlige deltaker, Bjørn Angell Knudtzen (60), er utdannet lege og tannlege og har vært borti arbeid med stein tidligere. Årets yngste deltaker, Charlotte Fossum (20), meldte seg frivillig blant damene til å debutere som steinhugger.

Fossum, som var 19 år i «Anno», tok fatt på svennestykket med stor selvtillit. Imidlertid gikk ingenting som planlagt, og i onsdagens episode måtte hun trekke seg fra prøven.

Angell Knudtzen ble utnevnt til svenn, noe som medførte at han valgte helikopterpilot Linn Elise Rølvåg (33) til førsteduellant. Fredag kjemper Rølvåg mot en av de andre damene om å bli i «Anno».

Måtte tilkalle lege

Charlotte Fossum omtaler de mange timene over steinblokka i svennebua som beintøffe.

- Jeg tenkte at guttene sannsynligvis kom til å ta svennestykket uansett. Men jeg følte meg fysisk sterk nok til å klare det, og psykisk sterk, men det var jo et helvete å stå inni den svenneboden, sier hun til Dagbladet.

Det var fadderuke for studentene i Trondheim. 20-åringen hørte konserter, festing og lukta hamburgerne fra matbodene utenfor mens hun sleit med steinen.

Og så begynte høyrehånda hennes å krangle. Hun hadde fått en betennelse i den ene pekefingeren.

- Legen kom og bandasjerte den. Jeg fikk smertestillende og betennelsesdempende, det kommer ikke fram på tv. Jeg måtte ta sterkere smertestillende for å få sove på natten, det var så vondt, røper hun.

Snakket med psykolog

Legen anbefalte Fossum å ikke fortsette, og hun trakk seg fra svenneprøven med tungt hjerte.

Som tiåring fikk hun diagnosen barneleddgikt, av typen oligoartikulær barneleddgikt (færre enn fem ledd angrepet når sykdommen begynner, journ.anm.). Selv om hun er blitt friskmeldt to ganger har plagene kommet tilbake i både knær og ankler.

- Skulle jeg fortsette og få en verre betennelse i et ledd der inne? Hovner jeg først opp i et ledd… Det går ikke over av seg selv. Så for én gangs skyld hørte jeg på kroppen min.

Å trekke seg og samtidig svikte resten av laget, gikk veldig inn på henne. Det kommer ikke så godt fram på tv, men Fossum røper at hun ofte tok til tårene.

- Det var kjempekjipt, en skikkelig ekkel følelse. Jeg var på gråten halvparten av tiden. Jeg gråt så mye! Når jeg ble intervjuet på settet måtte de sminke meg med pudder under øynene fordi jeg var helt rød. Det var mye tårer.

Fossum avslører at hun bad om å få snakke med en psykolog, som hjalp henne med å takle situasjonen.

- Jeg hadde det tøft og prøvde å komme meg gjennom dette her. Jeg fikk en telefon og snakket med henne, det var helt merkelig å snakke i telefonen igjen. Men hun var veldig flink til å ordlegge seg og hjalp meg veldig, legger hun til.

Fra amatør til VM-deltaker

Nederlaget i svennebua var en av de første gangene Fossum måtte gi opp et mål hun hadde satt seg, noe som gjorde det ekstra tøft.

Som 12-åring begynte hun med cheerleading, noe hun oppdaget bidro til å holde leddgikten i sjakk. I 2012 kom hun med på landslaget og fikk reise til VM som reserve på laget. Dét kom ikke av seg selv.

- Da jeg begynte med cheerleading var jeg skikkelig dårlig! Null koordinasjon, stiv og ikke sterk. Men hver dag etter skolen ble jeg igjen og øvde på å turne på «tjukkasen». Og én dag bare løsna det, sier hun.

Året etter at hun reiste til VM som 15-åring, prøvde hun seg på landslagsuttaket igjen. Da hadde leddgikten kommet tilbake, og hun mislyktes.

- Jeg trynte på turnen min på uttaket, og var helt «lost». Jeg hadde så mye smerter i knær og ankler, og hadde ikke begynt på medisin ennå eller fått tappet leddvæske, ingenting. Så det gikk jo ikke, minnes Fossum.

På sykehus før avreise

Selv om hun ikke kom med på landslaget, fikk hun reise til VM likevel, med klubblaget sitt – Charmers All Stars. Like før avreise stod deltakelsen hennes i fare.

- En uke før jeg skulle reise ble det oppdaget hevelse i både kneet og leggen min. Jeg dro på Bærum sykehus hvor både legene og jeg hadde mistanke om blodpropp i leggen, minnes hun.

- Samme dag var det en reportasje om laget mitt som skulle til VM på Østlandssendingen. Den så jeg fra sykehuset, hvor jeg satt og ikke visste om jeg i det hele tatt kunne reise til VM. Etter mange timer venting ble det oppdaget en «Baker cyste» i kneet mitt, og oppbluss av leddgikten som var årsaken til hevelsen. Heldigvis forsvant cysten av seg selv, og kneet fikk jeg tappet.

Dermed fikk Fossum reise til VM i cheerleading det året likevel. Et par år senere ble hun imidlertid satt ut av spill. Våren 2015 røk hun korsbåndet og måtte til slutt operere. Nå er hun tilbake på matta som cheerleader.

- Jeg har lyst til å komme med på landslaget igjen, fastslår Charlotte Fossum.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I mars ble insentivordningen for film innført. Denne ordningen skal bidra til at store utenlandske filmproduksjoner lager film og tv-serier i Norge, siden de kan få refundert inntil 25 prosent av utgiftene om de legger produksjonen hit.

Nå sier kulturminister Linda Hofstad Helleland at hun ønsker å utvide ordningen til å bli et samarbeid mellom alle landene i Norden.

Det vil gi oss større muligheter til å lokke til oss de største internasjonale filmproduksjonene, tror kulturministeren. En av ringrevene i norsk film, linjeprodusent Per Henry Borch, har tidligere sagt at Norge står i fare for å miste for eksempel den neste James Bond-filmen på grunn av dagens insentivordning.

- Vi kan bli kjempesterke

- Da kan vi promotere Norden som filmmarked. Sverige har ikke noen insentivordning i det hele tatt. Det vi i Norden skiller oss litt ut på er jo vår natur, og at vi lever her oppe i nord, på en litt annerledes måte enn mange andre deler av verden. I et samarbeid kan vi bli kjempesterke, og tiltrekke oss noen av de aller største filmene, sier Helleland til Dagbladet.

Hun ser for seg at alle landene bidrar inn i en felles pott, som skal gå til filmproduksjon i de nordiske landene.

- Du får laget et helt annet prospekt for en kandidat, sier hun.

Hun presiserer at dette foreløpig kun er en ide. Hun har foreløpig ikke diskutert dette med de nordiske kulturministrene, men forklarer at hun kommer til å ta kontakt med dem.

Gir økt sysselsetting

I fjor bidro insentivordningen til at de internasjonale filmproduksjonene «Snømannen» og «Downsizing» la deler av innspillingen til Norge.

Ifølge Kulturdepartementet viser en foreløpig undersøkelse at de to produksjonene har hatt et forbruk på om lag 200 millioner kroner i Norge. Av dette ble om lag 90 millioner kroner brukt til varer og tjenester, hovedsakelig leie av utstyr, transport og overnatting.

Videre anslår undersøkelsen at produksjonene sysselsatte 140 årsverk, som generer lønnskostnader på over 100 millioner kroner og om lag 30 millioner kroner i skatteinntekter.

Helleland tror de nordiske landene i fellesskap kan tiltrekke seg flere store innspillinger ved å framstå som ett samlet marked.

- Kanskje i form av en nordisk insentivordning. Men her er det mange hensyn som må ivaretas. Blant annet må det utredes nærmere om en nordisk insentivordning er det beste virkemiddelet for å fremme et nordisk marked for innspillinger, om en slik ordning kan ha utilsiktede konsekvenser for norsk filmbransje, og om det er mulig å få til en god forvaltning av en nordisk insentivordning på tvers av landegrensene, sier hun.

Kritikk mot ordningen

Ordningen har fått jubel fra reiselivsbransjen, mens flere i filmbransjen mener den er lite forutsigbar, og at potten produksjonsselskapene kan søke om er for liten. Flere er også kritiske til at det bare er en søknadsfrist i året.

Sigmund Elias Holm, leder av Vestnorsk filmkommisjon, mener det kan være interessant med en felles insentivordning for Norden. Men da mener han flere kriterier må være oppfylt først.

- Jeg tenker at første steg for Norge må være å få på plass en reell insentivordning. Potten vi har i dag er for liten, og det er ingen automatikk i den. Vi må få refusjonsordninger som automatisk refunderer til de prosjektene som kvalifiserer, og ikke kun en søknadsfrist i året, sier Holm.

Han legger til at selskap som lager TV-serier vil vite om de kan få refusjon flere år frem i tid, i tilfelle de skal lage flere sesonger.

- Men alt internasjonalt samarbeid er bra. Om det vil føre til at internasjonale prosjekter lettere kan bruke ressurser i hele Norden, vil det være bra om det er etablert noen felles retingslinjer som gjør det mulig, sier han.

- Populær ordning

- Kritikken viser først og fremst at dette er en veldig populær ordning. Vi har hatt ordningen i under et år, og den må virke en liten stund før vi gjør endringer. Jeg har jo økt innskuddet med 10 millioner, og det er jo fordi jeg tror på det, sier Helleland.

Flere i filmbransjen har også uttrykt at de ønsker at Insentivordningen skulle ligget under Finansdepartementet. Kulturministeren forklarer at for hennes del spiller det ingen rolle hvor ordningen ligger.

- Det viktige er at den kommer kulturfeltet til gode, sier hun.

Dagbladet har vært i kontakt med Norsk Filminstitutt. De ønsker ikke å kommentere saken, siden de ikke har diskutert en nordisk insentivordning med Kulturdepartementet.

fra norsk tipping

(Dagbladet): «Når jeg sier ‘Hei, mamma’, titter hun opp. ‘Hei, Åsa. Er det du som kommer? Det var en overraskelse, det visste jeg ikke’. Og det har hun jo helt rett i, for jeg kommer jo bare. Det er ingen vits i å si ifra på forhånd. Det kan skape unødvendig uro og hun glemmer det likevel så fort. Hun lurer også på, som alltid, hvordan jeg kan vite hvor hun er. Hun ‘kom jo i går’ og ‘skal snart hjem’.»

Slik starter innlegget Åsa Kjellberg Line la ut på Facebook mandag.

For sju år siden oppdaget hun at moren begynte å glemme mer enn normalt, skriver Budstikka, som først omtalte saken.

Åsas mor er 85 år gammel og bor på sykehjem. Innlegget som beskriver et vanlig møte dem imellom, gir et sterkt innblikk i hvordan det er å være pårørende til en med demens. Kanskje også hvordan ting oppleves for den med demens.

«Vi sitter med kryssordet en stund. Vi får det til sammen, for vi utfyller hverandre: Hun kan mye som jeg ikke kan og vice versa. Det ingen av oss kan, googler vi. På denne måten føler vi oss, totalt sett, ganske smarte. Det er en herlig følelse. Personalet serverer kaffe og små fabrikkbakte kaker, som stort sett består av sukker. Mamma nyter kaffen sin og sier det er lenge siden hun fikk kaffe – og at hun sjelden drikker kaffe for tiden.

Hun tar en kake til, og sier at hun sjelden spiser kaker. Hun må på toalettet, og lurer på hvor det er. Hun husker ikke at hun var der for få minutter siden. Når det går treigt med kryssordet, sier hun at ‘man burde løse kryssord oftere’. På bordet ligger stabler med aviser med kryssord, som hun har løst.

Kunnskapen, utholdenheten og tapperheten hennes imponerer meg. Tapperheten gjør meg også veldig rørt.

Jeg får tårer i øynene og hun ser det. Da vil hun trøste meg, sier at hun har det bra. Hun har hatt ett fint liv. At det er deilig å bli gammel også. Å bare få være. At jeg ikke skal tenke på henne, eller uroe meg for henne. At jeg ikke skal føle at jeg må besøke henne. Da blir jeg enda mer rørt. Det kommer enda flere tårer, enda flere forsikringer fra henne om at hun har det bra. Når jeg skal gå, vil hun vinke til meg. Personalet følger henne ut på altanen som vender ut mot parkeringsplassen. Så står hun der i vinden og vinker iherdig. Jeg vinker tilbake, forsøker å få hånden til å se glad ut mens jeg kjemper med gråten.»

Vi har ikke tall

I Norge finnes det ingen nøyaktige tall på hvor mange som er demenssyke.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) har det vært vanlig å anta at omtrent 70 000 personer, eller 1,4 prosent av befolkningen, lider av demens. Det vil si at nesten hver femte nordmann dør med demens.

«Dette tallet er i hovedsak basert på en undersøkelse gjort i Nederland for ca. 20 år siden og er usikkert, men det er i god overensstemmelse med anslaget på 1,5 prosent basert på resultater fra Vest-Europa. Vi har ikke gode data fra Norge», skriver FHI.

Dersom befolkningsveksten de neste tiårene stemmer overens med de beregningene som til nå er gjort, vil forekomsten av demens være dobbelt så stor i 2050 som den var i 2006, mente Sosial- og helsedirektoratet i 2007.

I Folkehelseinstituttets sykdomsbyrderapport fra 2016, anslås det imidlertid å være 104 500 tilfeller av demens i Norge. Tallet har et usikkerhetsintervall fra 85 900 til 123 400 personer med demens.

- De fleste tallene er basert på gamle studier fra utlandet. Da må man tenke seg at Norge var likt som andre land for mange år siden, noe som ikke er riktig. Spriket mellom antall tilfeller i dag og antall tilfeller de neste tiårene blir jo enda større om man tar utgangspunkt i FHIs siste tall på omtrent 104 000, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, til Dagbladet.

- Skal undersøke 19 000

Selbæk arbeider nå med et nytt prosjekt som et ledd i regjeringas Demensplan 2020.

- Dette skjer på oppdrag av Helsedirektoratet. Tallene skal være klare seinest i 2020, men vi vil nok vite mye i 2019.

Prosjektet tar utgangspunkt i tall som er hentet inn i forbindelse med HUNT-undersøkelsen.

HUNT, eller Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, samler inn helseopplysninger for å forske på folkehelse. 120 000 personer har samtykket til å bidra med egne helseopplysninger i de tre første undersøkelsene. Det nye prosjektet vil være en del av den fjerde.

- I prosjektet kommer vi til å undersøke så mange personer som mulig over 70 år som er bosatt i Nord-Trøndelag. Vi skal ikke bare kartlegge demens, men også kognitiv svikt. I tillegg kommer vi til å undersøke et utvalg yngre personer. Når dataene er samlet inn, vil vi bruke modeller for å overføre tall fra Nord-Trøndelag til resten av landet.

Til sammen bor det i underkant 18 000 personer over 70 år i fylket.

- Det er en ganske krevende undersøkelse. Vi begynner med de første i april i år, som en slags pilot. Deretter går vi over på kommuner i høst, sier Selbæk.

- Vi er helt i villrede

Han mener at tallet på demenssyke i Norge er betydelig høyere enn 70 000.

- Men igjen, vi vet jo ikke, for vi har jo ikke norske tall. Vi er helt i villrede og det har mye å si for beslutningstakere.

For beslutninger må tas. Jo eldre vi blir, jo flere eldre blir vi, og jo flere tilfeller av demens kommer vi til å få.

- Vi er nødt til å tenke annerledes. Måten vi gjør det på nå er ikke bærekraftig. Det handler om ressurser og ren arbeidskraft. Kanskje må man satse på frivillighet eller at flere kan bo hjemme lengre. Pårørendes rolle kan også endre seg. Den store kostnaden i dag er sykehjem. Poenget er at vi ikke vet hvor mange tilfeller det er i dag, og for å kunne planlegge trenger vi tall.

Samtidig understreker Selbæk at andelen eldre med demens faktisk går ned, selv om det totalte antallet går opp.

- De to hovedårsakene er nok høyere utdanningsnivå, slik at man har mer å stå imot med, og bedre helse.

Kommer til å berøre flere

Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved FHI og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, mener grunnen til at vi ikke har datamateriale fra Norge er fordi vi har viet det for lite oppmerksomhet.

- Demens har kanskje ikke vært så høyt oppe på dagsorden før de siste årene. De siste årene har vi imidlertid innsett at dette kommer til å bli et problem for stadig flere, og at det vil berøre flere. Før trodde man demens var en naturlig del av aldringsprosessen, men nå vet man at det er en sykdom som det vil være mulig å påvirke og forebygge.

Strand forteller at det eksisterer et demensregister i Norge, men at bare 5000-6000 er registrert, fordi det ikke ble opprettet før i 2013.

- Samtidig gjelder dette bare dem som blir utredet for kognitiv svikt og demens. Det finnes mange mennesker som ikke er utredet.

Og det er akkurat det den nye demenskartleggingen skal gjøre noe med.

- Sannsynligvis er det mange som har demens eller kognitiv svikt som ikke er diagnostisert. Derfor kommer vi til å utrede alle over 70 år i Nord-Trøndelag for hukommelsesproblemer. Det er et standardsett av tester som kommer til å brukes. Så er det viktig å huske at dette ikke bare gjelder demens, men også annen hukommelsessvikt. Det vil bare være en liten andel som blir diagnostisert med demens, sier Geir Selbæk ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

fra norsk tipping

Minst 160.000 boliger ligger utsatt til for flom eller skred, mener (NVE), og ber om 2 milliarder kroner i økt bevilgning til sikringstiltak.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har siden 2012 kartlagt 1.500 utsatte boliger og 23 særlig sårbare bygninger i Norge, som er plassert i høyrisikosoner for skred, melder Teknisk Ukeblad.

Dette er bare en brøkdel av de boligene NVE mener er plassert i områder man i dag normalt ikke ville bygget boliger, på grunn av høy risiko for enten flom, ras og skred.

Avdelingsdirektør Anne Britt Leifseth ved NVEs skred- og vassdragsavdeling anslår at om lag 160.000 boliger ligger utsatt til for flom eller skred.

- Men det er usikre tall, dette er et minimum, sier hun.

Nå ber NVE om 2 milliarder kroner i økt bevilgning til sikringstiltak for slike områder. Det kommer fram i et brev NVE har sendt til Olje- og energidepartementet.

Pengene foreslås fordelt ut over de ti årene fra 2018 til 2027, slik at det blir 200 millioner kroner ekstra til flom- og skredsikring hvert år. Ifølge NVE er det «et betydelig etterslep» i sikringstiltak i rasutsatte boligområder.

- Vi opplever stadig å springe etter kriser. Ved å forebygge, kan vi kanskje hindre skader ved kriser, og vi mener det vil være samfunnsøkonomisk riktig å være på et høyere nivå enn i dag, sier Leifseth.

Skadekostnader for de siste års flom- og skredhendelser beløper seg til rundt 3 milliarder kroner, mens de totale samfunnskostnadene er betydelig høyere, ifølge NVE.

(NTB)

fra norsk tipping

Etter tirsdagens utskjelte tap, kom New York Rangers seg igjen på beina i oppgjøret mot Philadelphia Flyers og vant 5-2. Mats Zuccarello bidro med assist.

Rangers imponerte langt mer enn i tirsdagens hjemmetap på 1-4 mot Sabres, og lå aldri under i bortekampen mot Flyers onsdag.

New York-laget tok ledelsen to minutter ut i andre periode ved Kevin Hayes etter en målløs førsteperiode.

De øvrige målene kom i en særdeles målrik tredjeperiode, som ble innledet med en scoring av Chris Kreider hvor Mats Zuccarello bidro med assist. Deretter scoret Michael Grabner to mål og Kevin Hayes sitt andre mål for kvelden for Rangers. Jakub Vorácek scoret to mål for hjemmelaget i tredjeperioden.

Mats Zuccarello var på isen i 16 minutter og 48 sekunder under kampen og bidro med to skudd på mål.

Etter 1-4-tapet mot Sabres på tirsdag fikk Rangers nådeløs kritikk av New York Posts ishockeykommentator, Larry Brooks. Spillerne ble beskyldt for å ikke få til samspill eller å ville flytte på beina, skriver VG.

(NTB)

fra norsk tipping

SARPSBORG (Dagbladet): – Vi tror ikke nødvendigvis at et økt omsetningskrav for biodrivstoff fører til flere arbeidsplasser i Norge, fordi påbudet ikke nødvendigvis innebærer at produksjonen blir gjort her hjemme, sier Borregaards direktør for forretningsutvikling og FoU Gisle L. Johansen.

Han skuer utover Borregaards enorme anlegg for treforedling. Borregaard er blant verdens største – og Norges foreløpig eneste – produsent av andregenerasjons bioetanol.

Det dreier seg altså om biodrivstoff som ikke framstilles på bekostning av matvareproduksjon, til bruk for bensinbiler og lastebiler og busser som ellers ville gått på diesel.

Dermed burde Borregaard vært en spydspiss i regjeringens drøm om et grønt skifte som gir nye arbeidsplasser, og torsdag skal Borregaard holde et innlegg på NHOs årskonferanse.

Politikernes drøm

Målet med konferansen er ifølge NHO å «vise at det er mulig å redusere klimautslipp, samtidig som vi skaper verdier og arbeidsplasser».

Det målet passer godt overens med mantraet til Erna Solberg og de tre andre partilederne i den borgerlige samarbeidskonstellasjonen: Kutt i klimagassutslipp skal gå hånd i hånd med nye, grønne arbeidsplasser.

Blant klimatiltakene i statsbudsjettet som har fått mest oppmerksomhet, er kravet om at 20 prosent av drivstoffet som omsettes i 2020 må være biodrivstoff.

Da Vidar Helgesen i april holdt et innlegg på en konferanse om grønn omstilling og framtidens transportløsninger, påpekte han at Norge ikke bare skal bli et lavutslippssamfunn, men også et høyinntektssamfunn, og at det skal skapes verdier her i Norge. Og videre at biodrivstoff vil være et sentralt tiltak for å kutte utslipp.

- Vi vet at den grønne konkurransen er her. Norge skal vinne denne konkurransen ved både å kutte utslipp og bygge grønn konkurransekraft, sa Helgesen da.

• Les også: Alt du trenger å vite om biodrivstoffkrangelen.

- Ingen stor næring

Så hva sier nå biodrivstoffprodusentene selv om potensialet for arbeidsplasser og grønn vekst?

- Vi investerer nærmere 65 millioner kroner for å optimalisere produksjonen.Dette var blant annet et tilsvar på regjeringens signaler om satsing på andregenerasjons biodrivstoff. Men selv om det sikrer våre nåværende arbeidsplasser har bioetanolprosjektet foreløpig kun ført til ansettelser innen prosjektledelse hos oss. Jeg har ikke stor tro på at dette vil bli en stor næring i Norge, uavhengig om det er snakk om bioetanol eller biodiesel, sier Johansen.

Johansen understreker at myndighetenes forskningsstøtte til utvikling av blant annet mikrofibrillær cellulose har gitt 50 arbeidsplasser, hvorav et titalls nye, og at det har vært helt avgjørende for selskapets satsing på prosjektet ettersom det er risikoavlastende.

Men han heller altså kaldt vann i blodet på de som håper at biodrivstoff skal bli en stor, norsk næring i framtiden.

Johansen forteller at bioetanol er et interessant produkt for Borregaard i dag fordi det er et biprodukt av hele bioraffineri-prosessen, ikke fordi de ser et stort økonomisk potensial i bioetanol isolert.

- Vi ville aldri satset utelukkende på biodrivstoffproduksjon. Vi ønsker å satse der det er lønnsomt, det burde være tankegangen også når det gjelder det grønne skiftet. Dette utelukker ikke at biodrivstoff kan være ett av flere produkter fra mulige framtidige produksjonsanlegg, men for oss er det usannsynlig at det vil være hovedproduktet.

- Må ha lengre horisont

Et eksempel er Borregaards BALI-prosjekt, som i tillegg til ligninproduksjon innebærer foredling av sukker fra biomasse. Det kan brukes til å produsere bioetanol, men også en rekke andre grønne produkter som dyrefôr, biokjemikalier og bioplast.

For Borregaard er det flere argumenter som taler mot en videre ensidig satsing på biodrivstoff. Både lav spesialiseringsgrad, manglende lønnsomhet på grunn av høye kostnader og kort tidshorisont fordi politikerne har som mål å elektrifisere nybilparken i løpet av noen år, spiller inn.

- Hvis vi bare skulle produsert bioetanol av cellulosen, så ville vi økt produksjonen fra 20 millioner liter i året til 130 millioner liter. Men anlegget ville i beste fall vært klart i 2021, og da må vi ha en lengre horisont enn det norske behovet for biodrivstoff har i dag.

Kortsiktig behov

St1 Norge, som eier Shell-stasjonene i Norge, inngikk riktignok i høst intensjonsavtale med Viken Skog-selskapet Treklyngen om å bygge en bioetanolfabrikk som skal produsere 50 millioner liter bioetanol.

Johansen er usikker på om ensidig biodrivstoffproduksjon vil være lønnsomt i Norge, og tror mesteparten av behovet for biodrivstoff i de nærmeste årene vil bli tilfredsstilt gjennom import.

Men han vil ikke utelukke at andre aktører med andre strategier og forretningssystemer enn Borregaard kan lykkes.

- Det er ambisiøst å tro at biodrivstoffproduksjonen blir lagt til Norge. For mange vil det være en problemstilling at når produksjonen først er oppe og står, så kan behovet allerede være på vei ned.

- Verste mareritt

- Hva bør Erna Solberg og de andre politikerne gjøre annerledes for å tilrettelegge for flere grønne arbeidsplasser innenfor deres virksomhet?

- I Norge har vi valgt et snevert område som fokuserer veldig på biodrivstoff. Vi etterlyser en større vilje til å satse på alle typer produkter som kan bruke grønt karbon som erstatning for oljekarbon, og som i tillegg er lønnsomme på sikt og ikke avhengig av subsidier, sier Johansen, og legger til:

- Vårt verste mareritt er at regjeringen og myndighetene i sin iver etter å skape noe nytt, forfordeler bruk av tømmer til biodrivstoff på bekostning av andre produkter som gir lønnsomhet og arbeidsplasser.