(Dagbladet): I mars ble insentivordningen for film innført. Denne ordningen skal bidra til at store utenlandske filmproduksjoner lager film og tv-serier i Norge, siden de kan få refundert inntil 25 prosent av utgiftene om de legger produksjonen hit.
Nå sier kulturminister Linda Hofstad Helleland at hun ønsker å utvide ordningen til å bli et samarbeid mellom alle landene i Norden.
Det vil gi oss større muligheter til å lokke til oss de største internasjonale filmproduksjonene, tror kulturministeren. En av ringrevene i norsk film, linjeprodusent Per Henry Borch, har tidligere sagt at Norge står i fare for å miste for eksempel den neste James Bond-filmen på grunn av dagens insentivordning.
- Vi kan bli kjempesterke
- Da kan vi promotere Norden som filmmarked. Sverige har ikke noen insentivordning i det hele tatt. Det vi i Norden skiller oss litt ut på er jo vår natur, og at vi lever her oppe i nord, på en litt annerledes måte enn mange andre deler av verden. I et samarbeid kan vi bli kjempesterke, og tiltrekke oss noen av de aller største filmene, sier Helleland til Dagbladet.
Hun ser for seg at alle landene bidrar inn i en felles pott, som skal gå til filmproduksjon i de nordiske landene.
- Du får laget et helt annet prospekt for en kandidat, sier hun.
Hun presiserer at dette foreløpig kun er en ide. Hun har foreløpig ikke diskutert dette med de nordiske kulturministrene, men forklarer at hun kommer til å ta kontakt med dem.
Gir økt sysselsetting
I fjor bidro insentivordningen til at de internasjonale filmproduksjonene «Snømannen» og «Downsizing» la deler av innspillingen til Norge.
Ifølge Kulturdepartementet viser en foreløpig undersøkelse at de to produksjonene har hatt et forbruk på om lag 200 millioner kroner i Norge. Av dette ble om lag 90 millioner kroner brukt til varer og tjenester, hovedsakelig leie av utstyr, transport og overnatting.
Videre anslår undersøkelsen at produksjonene sysselsatte 140 årsverk, som generer lønnskostnader på over 100 millioner kroner og om lag 30 millioner kroner i skatteinntekter.
Helleland tror de nordiske landene i fellesskap kan tiltrekke seg flere store innspillinger ved å framstå som ett samlet marked.
- Kanskje i form av en nordisk insentivordning. Men her er det mange hensyn som må ivaretas. Blant annet må det utredes nærmere om en nordisk insentivordning er det beste virkemiddelet for å fremme et nordisk marked for innspillinger, om en slik ordning kan ha utilsiktede konsekvenser for norsk filmbransje, og om det er mulig å få til en god forvaltning av en nordisk insentivordning på tvers av landegrensene, sier hun.
Vis mer
Kritikk mot ordningen
Ordningen har fått jubel fra reiselivsbransjen, mens flere i filmbransjen mener den er lite forutsigbar, og at potten produksjonsselskapene kan søke om er for liten. Flere er også kritiske til at det bare er en søknadsfrist i året.
Sigmund Elias Holm, leder av Vestnorsk filmkommisjon, mener det kan være interessant med en felles insentivordning for Norden. Men da mener han flere kriterier må være oppfylt først.
- Jeg tenker at første steg for Norge må være å få på plass en reell insentivordning. Potten vi har i dag er for liten, og det er ingen automatikk i den. Vi må få refusjonsordninger som automatisk refunderer til de prosjektene som kvalifiserer, og ikke kun en søknadsfrist i året, sier Holm.
Han legger til at selskap som lager TV-serier vil vite om de kan få refusjon flere år frem i tid, i tilfelle de skal lage flere sesonger.
Vis mer
- Men alt internasjonalt samarbeid er bra. Om det vil føre til at internasjonale prosjekter lettere kan bruke ressurser i hele Norden, vil det være bra om det er etablert noen felles retingslinjer som gjør det mulig, sier han.
- Populær ordning
- Kritikken viser først og fremst at dette er en veldig populær ordning. Vi har hatt ordningen i under et år, og den må virke en liten stund før vi gjør endringer. Jeg har jo økt innskuddet med 10 millioner, og det er jo fordi jeg tror på det, sier Helleland.
Flere i filmbransjen har også uttrykt at de ønsker at Insentivordningen skulle ligget under Finansdepartementet. Kulturministeren forklarer at for hennes del spiller det ingen rolle hvor ordningen ligger.
- Det viktige er at den kommer kulturfeltet til gode, sier hun.
Dagbladet har vært i kontakt med Norsk Filminstitutt. De ønsker ikke å kommentere saken, siden de ikke har diskutert en nordisk insentivordning med Kulturdepartementet.