(Dagbladet): To personer har gått igjennom isen i Steinfjorden ved Braksøya i Hole kommune, skriver politiet i Nordre Buskerud på Twitter.
- Så langt er det usikkert om de har kommet seg på land. Nødetatene er på stedet, skriver politiet.
Brannvesenet meldte like før klokka 14 at de er på vei med dykkere.
Dagbladet oppdaterer saken.
Den lille øya Mallorca er bare så vidt større enn Hardangervidda nasjonalpark, men likevel utrolig variert. Barnefamilier, romantiske par og ungdommer som vil ha fest og moro – alle finner de sin lille krok på den populære ferieøya i Middelhavet.
Om du vil ha de beste hotellene, må du kjappe deg og booke nå, oppfordrer Elisabeth Larsen-Vonstett, kommunikasjonsansvarlig i feriearrangøren Ving.
– Det er jo ikke bare nordmenn som vil til Mallorca i sommer. Mallorca er en av sommerens største hits, og det forventes at nærmere 40 prosent flere nordmenn vil reise hit i år enn for bare et par år siden.
Nedgang i reiser til blant annet Tyrkia har medført at den allerede populære ferieøya er blitt enda mer ettertraktet.
At Mallorca er så attraktivt, overrasker ikke sjefen i Norges største reisebyrå Ticket.
– Øya har noe for alle. Det er både lange, hvite sandstrender, klipper og vakre badeviker. Og man kan være aktiv på ferie, med for eksempel sykling og vandring i fjellet.
- Dessuten får man storbyen Palma med på kjøpet om man ikke bare vil ha sol og bad, påpeker Ellen Wolff Andresen, markeds- og administrasjonssjef i Ticket.
I tillegg trekker hun fram kort flytid, og at det er et trygt reisemål som andre grunner til at øya er så populær.
Og har du ikke vært på Mallorca før, er det lurt å orientere seg litt – det er nemlig stor variasjon mellom områdene på øya. Så det viktigste er å finne ut hvor man skal bo.
I nord ligger Alcudia, barnefamilienes største favoritt, med langgrunne strender og en rekke hotell med fokus på barn. Vannet her er også eksepsjonelt rolig siden Alcudia ligger inne i en beskyttet bukt.
Langs stranden er det masse restauranter, og bare et par kilometer inn i landet ligger Alcudia gamleby – en utrolig koselig by som både store og små vil like.
Partyfolket holder seg gjerne rundt Magaluf vest for Palma, eller i Arenal øst for øyhovedstaden.
Men mellom partybyene og Palma ligger den mange trivelige og roligere hotellområder, som Portixol, Can Pastilla og Cala Major med perfekt kombinasjon av strand og nærhet til storbyen.
Langs hele vestkysten ruver Tramuntanafjellene som et stengsel mellom kysten og innlandet, og skaper mer dramatiske og varierte omgivelser for feriegjester. Så om du liker å sykle eller gå tur i fjellene, er et sted som Puerto de Sollér den helt perfekte blanding av sol, bad og aktivitet.
– Vestkysten er min personlige favoritt med steder som Valldemossa, Puerto de Sollér og Port de Andratx – perfekt for voksne par på romantisk ferie, mener Larsen-Vonstett.
Østsiden av Mallorca byr på ere trivelige hvite landsbyer, med tur- kise bukter og litt roligere stemning. Den aller vakreste er kanskje Cala d ́Or – gull- bukten – en liten perle av en by med flere nydelige badeviker og en en havn med restauranter, alt inne i selve byen. Men også de andre badestedene på østkysten, som Cala Millor, Cala Romantica og Porto Cristo er vakre feriebyer.
Cala betyr «bukt» på spansk, og det er nettopp i østkystens mange, trivelige bukter du finner de neste ferieperlene.
Når bosted er bestemt, er det tid for å se på utflukter. Også her er det masse å velge mellom, fra store badeland, til et koselig akvarium, en gigantisk underjordisk grotte og aktiviteter både til lands og vanns.
Østkysten har to høydepunkt: Dragegrottene, Cuevas del Drach, som de heter på spansk, et 1200 meter langt grottesystem 25 meter under jorden.
Like utenfor Cala d ́Or ligger den vakre nasjonalparken Mondrago, som byr på akkurat passe enkle fotturer og turkise badebukter.
Vest er best. I vest er kunstnerbyene Deia og Valldemossa fine dagsbesøk. Mange kunstnere lever og jobber i området, og man kan besøke deres atelier.
I sør, utenfor Palma de Mallorca, er den tidligere boligen til kunstneren Joan Miró gjort om til et museum – vel verdt en ettermiddag.
Og så Palma selv da, kanskje Spanias mest attraktive storby. Her er alt riktig – surr rundt i de billedskjønne gatene, spis tapas og dra på shopping.
Uansett er ingenting mer enn en time unna noen ting på Mallorca – kanskje Middelhavets mest varierte og morsomme øy.
Nyttårshopprennet, på NRK1 klokka 14.00
GARMISCH-PARTENKIRCHEN (Dagbladet): Nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland er det mest sette hopprennet i året. Rennet er fullt av tradisjoner, men én tradisjon er i ferd med å bli brutt:
Deltakelsen til de finske hopperne.
- Den gamle stormakten ligger dessverre nede med brukket rygg, sier Norges sportssjef, Clas Brede Bråthen, til Dagbladet.
Under Nyttårshopprennet er Jarkko Maeaettae og Antti Aalto de eneste deltakerne fra Finland. Den mest meritterte – 39 år gamle Janne Ahonen – er hjemme i Finland.
Les også: Norsk frustrasjon i kulissene
Finland kan virke som en utdøende nasjon i hoppbakken. Alarmklokkene ringer i hoppverdenen.
Hoppsporten har slitt i flere år. Men nå er det verre enn noen gang. Beste finne ligger på 44. plass i verdensupen, representert ved Jarkko Maeaettae.
Landet er kjent for legender som Matti Nykänen, Janne Ahonen, Matti Hautamäki, Toni Nieminen, Ari-Pekka Nikkola, Kari Ylianttila og Veikko Kankkonen.
- Jeg synes det bare er trist det som skjer. Det er dumt at en sånn hoppnasjon ikke er med. Å komme tilbake – når du ligger nede som de gjør – er en lang vei, sier Bråthen.
I pressesenteret i Garmisch-Partenkirchen pleide det å være en fast klan med finske journalister. Nå er de fraværende. Og bildet er sammensatt.
Mange hopprenn sendes på betal-TV i Finland. Dermed er de ofte ikke tilgjengelig for det store flertall, noe som demper interessen. Forbundet har lite penger, bakkene er gamle – og det hele er en vond spiral.
- Veldig trist, gjentar Bråthen.
- Samtidig kan jeg ikke bruke så mye energi på det. Jeg er sportssjef i Norge. Jeg skulle gjerne hatt nordiske venner å kjempe mot her nede. Men nå får vi forsvare den nordiske æren.
Han fortsetter:
- Det er mange ting som kreves for å være en stor hoppnasjon. Du må bygge system og kultur. Det er lite vi kan gjøre som utenforstående.
Til Dagbladet sier den finske hopperen Ville Larinto:
- Det er ikke vanskelig. Men det er heller ikke lett. Vi har gjort gode hopp på trening i Finland. Men vi klarer ikke å få det ut i konkurranse.
I et intervju med Dagbladet tidligere uttalte den finske hoppsjefen Kari Ylianttila:
- Hovedproblemet er at vi ikke har klart å rekruttere nok unge gutter. Vi har ikke hatt fokus på de riktige tingene. I dag sliter våre hoppere med teknikken. Litt av grunnen er bakkene i Finland. De er mer moderne på kontinentet. Dette gjør det vanskelig å finne den rette følelsen i take off. Ideelt sett burde vi ligget og trent mer i Sentral-Europa. Men vi har ikke penger.
Sist en finne vant Nyttårshopprennet var Janne Ahonen i 2005. Ahonen vant også i 1995. I 1988 og 1989 vant Matti Nykänen to år på rad.
Les også: NRK-ekspert: – Helt håpløst
Hvilke mattrender kommer i 2017? Vi spurte noen som har pulsen på hva som beveger seg på matfeltet for å få noen gode gjetninger om hva vi har i vente.
Øyvind Hjelle er matskribent og kokk, blant annet kjent fra programmet «Fingrene av Fatet» på TV 2 og «Kvelden før kvelden» på NRK1. Han følger nøye med på hva som skjer i Norge og ellers i verden.
- Jeg husker jeg hørte at folk hadde ideer om å starte sære restauranter for snart 15 år siden. Nå ser vi dem blomstre opp. Restauranter med skikkelig, hjemmelagde burgere, er ett eksempel. Men, se på steder som Botanisk hvor de dyrker urter på veggene og Happolati som gjør sine egne saker. Sært, kult og skikkelige godsaker!
- Jeg håper dette er starten på en bølge av virkelig spesielle steder, hvor flinke folk for lov til å gjøre det de har mest lyst til, sier Hjelle entusiastisk.
- Jeg håper faktisk at konseptene blir enda mer spisset og spesialiserte. Vi har kommet til en punkt nå hvor vi begynner å stole skikkelig på egne råvarer. Nå er det plutselig ikke utenkelig at en restaurant kunne kalle se «De fire store» og servere retter av selleri, purre, gulrot og løk.
- Selv håper jeg også på mer veggismat. Men, da må vi se noen som gjør det skikkelig, det er så trist med kjip vegetar. Kan vi få skikkelig dyktige kokker som lager kul, raus vegetarmat? Jeg håper det. De mest minneverdige rettene jeg har fått på Sentralen i Oslo er nettopp grillet kål, rødbeter og andre tøffe vegetarretter. Jeg tror og håper vi får se mer av det!
- Det er mye som tyder på at vi kommer kanskje til å se mer tang, flere fiskearter som hittil har blitt regnet som bifangst.
- Grill kommer som aldri før, tror jeg. Utstyr som før har vært forbeholdt restaurantene kommer nå til forbrukerne. Det er ulike former for pellets, smokere og annet spesialtutsyr.
- Av andre trender vi vil se mer av er andelsbruk, altså steder hvor folk får være med og dyrke sin egen mat. Det er supert!
Christopher Haatuft driver restauranten Lysverket i Bergen. Han peker først på at den ledende restauranten Noma i København skal utenlands:
- Noma til Mexico, så mange kommer nok til å dilte detter her.
- Selv håper jeg på en trend om bærekraftig aquakultur og uutnyttede arter fra sjøen, men har mer tro på vannpanada (vannbakkels/empanada), sier Haatuft og fortsetter:
- Her i Bergen trykker vi videre med pale, tang, regn og kebab. For øvrig venter vi fremdeles i spenning på at StreetFood-trenden kommer over fjellet. Hørte jeg noen si «pulled pork»? Den trucken tror jeg stoppet på afterski på Hafjell og reiste tilbake til Oslo når det er over, ler den blide bergenseren.
- Nå ser ser ut som om håndverkspizza kommer for fullt i Bergen neste år, legger han til og forteller at Bien åpner pizzasjappe. – Det gleder vi oss til!
Vi plukker ofte trender fra USA. En amerikansk undersøkelse, gjennomført av Sterling-Rice Group, går bredt ut når de skal undersøke hva som rører seg på matfeltet. De identifiserer endringer hos forbrukerne som kan gi større utslag og bli mer eller mindre allemannseie. Da tar man hensyn til økonomi, hva som skjer på digitale flater, globale trender etc. Ut i fra dette gjør byrået en kvalifisert gjetning om mattrendene framover.
Jo flere av megatrendene en mattrend treffer, jo større er sjansen for at vi får en hit.
Vi får ta det for hva det er, nemlig gjetning. Med alle forbehold, på bakgrunn av nyere forskning og undersøkelser som Sterling-Rice Group mener vil påvirke mediebildet, ser byrået disse mulige trendene i USA:
Mindre kjøttkonsum – det byttes ut med plantebaserte råvarer som kikerter, mais, erter og sopp. Folk blir ikke nødvendigvis bli vegetarianere, men har ønske om å spise mindre kjøtt. Vi vil oftere se at grønnsakene er hovedingrediensen i mange retter.
Mindre matsvinn – Unge folk er opptatt av å kaste mindre. Det man vanligvis kaster på en vannmelon syltes og stammen på blomkålen kjøres i blender til “couscous” etc. Det som blir igjen etter juicepressing kan også utnyttes på industrielt nivå. Et amerikansk selskap (Project Foregin) er allerede i gang med å lage tortillachips.
Gurkemeie – som kommer i forbindelse med at den indiske livsstilskonseptet Ayurveda, trender i USA.
Sardiner kan få en opptur.
Mocktails – altså alkoholfrie cocktails med ekte smaker, gjerne av urter. Dette støttes også av BBC.
Geitekjøtt – at kjøttet er maget kan bidra til at trenden visstnok allerede er merkbar i USA.
EatWith – sosiale apper som Uber og Air bnb gjør sitt inntog i matfatet. EatWith er for eksempel en app som gjør at du kan invitere noen hjem på kjøkkenet ditt og lage mat for dem. Feastly er en lignende app.
Fleet-farming – Konseptet er at for lov til å dyrke mat i en kasse på plenen din, mot at de får en liten penge for salget av varene.
Flyktningenes påvirkning – At folk migrerer og tar med seg mattradisjonene gjør at vi muligens vil se mer av eksotiske ingredienser som granateple, sure kirsebær, appelsinvann, sumak og bukkehornskløver.
Den amerikanske fantasifilmen «SVK – Store Vennlige Kjempe», regissert av Steven Spielberg med Mark Rylance, Ruby Barnhill og Penelope Wilton i hovedrollene, topper oversikten over de filmene som skuffet mest i året som gikk – ifølge bransjebladet Variety.
Nettstedet har laget en oversikt over de 13 dårligste kinofilmene i 2016.
«Big Friendly Giant», som den heter på originalspråket, er basert på norskættede Roald Dahls bok. Den handler om foreldreløse Sophie (Ruby Barnhill) som bor på barnehjem i London. Hun blir hentet av en stor og vennlig kjempe, spilt av Mark Rylance. Filmen ble sett av 144 913 i Norge – som den 31. mest sette filmen i fjor.
Selv om Variety lister opp en rekke skuffende filmer, betyr det jo ikke at de sitter på noen fasit.
SVK fikk god anmeldelse av Dagbladets filmkritiker. Den norske regissøren Morten Tyldum har fått mye kritikk og middelmådige kritikker for science fiction-dramaet «Passengers», som ble lansert i jula. Men den kommer ikke på lista over de dårligste filmene.
På andre plass over fjorårets verste filmer finner vi «Zoolander 2» med Ben Stiller og Owen Wilson i hovedrollene. Førstnevnte har også regien på denne motesatiren, som Dagbladet mener er spektakulær umorsom.
På 3. plassen kommer «X-Men: Apocalypse», som også fikk lunken mottakelse av Dagbladet
Deretter følger «Batman v Superman: Dawn of Justice» and «Suicide Squad», som bare i USA alene spilte inn henholdsvis 330 og 325 millioner dollar. «Suicide Squad» var den niende mest sette i Norge i fjor med 291 385 solgte billetter. «Batman v Superman» ble sett av 223 126 i Norge og havnet på en 19. plass.
Lista fortsetter: på 6. plass lister Variety opp «The Huntsman: Winter’s War», på 7. plass «The Legend of Tarzan», med svenske Alexander Skarsgård som apenes konge. På 8. plass finner vi «Independence Day: Resurgence», på 9. plass «Alice Through the Looking Glass» og på 10. plass Jody Fosters «Money Monster» med George Clooney i hovedrollen.
Nummer 11: «Mother’s Day» med Julia Roberts, Jennifer Aniston og Kate Hudson – som Dagbladet mener er fundamental umorsom.
På tampen av lista kommer «Keanu» på en 12. plass. På 13. plass finner vi den danske grøsseren «The Neon Demon» av Nicolas Winding Refn. Den handler om nekrofili i modellmiljøet – og fikk ris og ros i Cannes for filmens morbide scener.
(Dagbladet): Ikke lenge etter at klokka bikket midnatt, gikk en eller flere gjerningspersoner inn på en nattklubb i Istanbul og drepte minst 39 mennesker. Rundt 15 av disse skal være utlendinger, og minst 69 personer er skadd.
Det opplyste Tyrkias innenriksminister Suleyman Soylu på en pressekonferanse.
- Det har vært en massakre. Det er umenneskelig, sa Soylun.
Vitner som var på nattklubben Reina forteller at de måtte hoppe i vannet for å komme seg unna angrepet. Det skriver blant annet BBC og den tyrkiske TV-kanalen NTV.
Nattklubben ligger i den europeiske delen av Istanbul og ligger rett ved Bosporos-stredet.
- Noen gjester hoppet i vannet for å rømme fra angrepet. De ble senere reddet av politiet, ifølge NTV.
Flere rapporterer om at det skal ha vært så mange som 700 personer på nattklubben Reina samtidig da angrepet skjedde. Nattklubben skal være en av Istanbuls mest kjente og eksklusive restauranter.
Nattklubbgjester som hadde planer om å feire det nye året, havnet plutselig midt i en stor tragedie. Ifølge øyevitner som BBC har snakket med, skal det være snakk om to gjerningspersoner, men ifølge innenriksministeren skal det være snakk om en person.
Foreløpig er det ingen som har tatt på seg ansvaret for angrepet. Innenriksministeren sier at de jakter på «en terrorist».
- Han hadde på seg frakk og bukser. Han skal ha prøvd å komme seg ut med et annet antrekk. Politiet jobber nå med å få finne ut hvem gjerningspersonen er, sa Suleyman Soylu.
Et vitne forteller hva hun opplevde på nattklubben.
- Jeg hørte rundt 50-60 skudd. Det var flere enn en angriper. Det var to, sier et vitne til NTV.
Ifølge vitner var gjerningspersonen iført nissekostyme, skriver CNN Türk og NTV.
Ingen nordmenn er rammet i angrepet mot en nattklubb i Istanbul, etter det Utenriksdepartementet har grunn til å tro.
- Vi har ingen informasjon om at nordmenn er berørt av angrepet, sier pressekontakt Guri Solberg i UD til NTB ved 8.15-tiden søndag morgen.
Tidligere på natten var den norske ambassaden i Ankara i kontakt med tyrkiske myndigheter for å kartlegge om nordmenn kunne være involvert.
Tyrkiske myndigheter opplyser at 39 personer ble drept og 69 såret i angrepet. 15 av dødsofrene var utlendinger.
Ingen nordmenn er rammet i angrepet mot en nattklubb i Istanbul, etter det Utenriksdepartementet har grunn til å tro.
– Vi har ingen informasjon om at nordmenn er berørt av angrepet, sier pressekontakt Guri Solberg i UD til NTB ved 8.15-tiden søndag morgen.
Tidligere på natten var den norske ambassaden i Ankara i kontakt med tyrkiske myndigheter for å kartlegge om nordmenn kunne være involvert.
Tyrkiske myndigheter opplyser at 39 personer ble drept og 69 såret i angrepet. 15 av dødsofrene var utlendinger.
(NTB)
(Dagbladet): William Christopher, skuespilleren best kjent for sin rolle Father John Mulcahy i TV-serien «M*A*S*H», er død, 84 år gammel.
Ifølge ABC News døde Cristopher på nyttårsaften i sitt hjem i Pasadena. Ifølge hans sønn John Christopher, døde skuespilleren av lungekreft.
TV-serien «M*A*S*H» var en komiserie som handlet om livet ved feltsykehuset MASH 4077 i Korea under Koreakrigen, og handlingen er basert på en bok ved samme navn. Serien rullet over amerikanske – og også norske skjermer – i elleve sesonger, fra 1972 til 1983.
Christopher etterlater seg kone og to barn.
(Dagbladet): Drew Barrymore er alene hjemme og skal kose seg med en god skrekkfilm.
Så ringer telefonen og en stemme sier:
- What’s your favourite scary movie?
«Scream», eller «Skrik» som vi kjenner den som på norsk, fyller i disse dager 20 år. Skrekkfilmen som revitaliserte en hel sjanger med sitt selvironiske perspektiv på sjangeren den selv var en del av, har med linjer som den ovennevnte blitt minst like viktig som filmer som «Halloween» og «Alien».
Det kanskje ikke alle vet, er at en uhyggelig rekke med drap i Gainesville, Florida på 90-tallet var med på å inspirere Kevin Williamson til å skrive det nå ikoniske manuset.
Knivstakk og voldtok
Williamson hadde jobb som huspasser på 90-tallet, da en dokumentar om drapene, og mannen kalt The Gainesville Ripper, gikk på tv.
- Jeg ble vettskremt. Under pausen så gikk jeg på kjøkkenet og så at vinduet var åpent. Jeg hadde vært i huset i to dager og hadde aldri lagt merke til at det var oppe, så jeg ble jo fryktelig redd, fortalte Williamson til CNN om effekten dokumentaren og drapene hadde hatt på ham.
Sensommeren 1990 havnet Gainesville i sjokk da fem studenter ble drept på brutalt vis over tre netter. Etterforskningen pågikk i ett år i etterkant, skriver Cosmopolitan, som gjengir en artikkel først skrevet av nettstedet Complex.
De første drapene fant sted fredag 25. august 1990. En mann brøt seg inn i leiligheten til Sonja Larson (17) og Christine Powell (18). Her voldtok og knivstakk han tenåringene, før han stilte dem opp i seksuelle posisjoner, ifølge Complex.
Dagen etter gjorde drapsmannen det samme med 18 år gamle Christina Hoyt, før han skar av henne brystvortene og halshugde henne. Deretter plasserte han hodet på en hylle, slik at det så ut mot kroppen, skriver nettstedet.
To dager senere ble to nye offer oppdaget. Denne gangen var det Tracy Paules og Manuel Toboada som ble funnet. Begge var 23 år. Toboada skal ha blitt knivstukket over 30 ganger mens han sov, før mannen gikk løs på Paules, står det i rettsdokumentene.
Drapene skapte en frykt i nabolaget som byen hverken før eller siden har sett lignende til. Studenter sov på skift hvor andre studenter holdt vakt, mens byens universitet gjorde opphold i forelesningene i en uke.
Reuters beskriver en by hvor alle var redde for at de skulle bli nestemann.
Feil mistenkt
Få dager etter at de siste drapene ble oppdaget, kunne politiet i Gainesville kunngjøre at de hadde en mistenkt. 18 år gamle Edward Lee Humphrey, som selv var student, ble arrestert etter at han skal ha banket bestemoren sin.
Humphrey hadde bodd i det samme leilighetskomplekset som Toboada og Paules ble drept i, og en av naboene uttalte seg til pressen om at Humphrey skal ha vært forelsket i Paules.
Humphrey bodde også i samme sovesal som et av de første ofrene under en sommerleir. Bevisene pekte rett og slett kun mot ham.
- For meg så er det skremmende at det er så mange kandidater der ute som kan bli vurdert som noen som har utført en forbrytelse av dette kaliberet, sa politiets talskvinne, Sadie Darnell, til Los Angeles Times.
Politiet hadde hørt at Humphrey trivdes i skogen og hadde begynt å gjøre søk i skogsområdene rundt byen for å eliminere han som mistenkt.
I januar 1991 fant fikk imidlertid politiet en ny mistenkt. 36 år gamle Danny Rolling satt i varetekt i nabobyen Ocala, og bevisene mot han var sterke.
Rolling var ikke fra Gainesville, men fra Shreveport i Louisiana. Han var arrestert flere ganger tidligere, som oftest for innbrudd, og i mai 1990 var han på rømmen etter å ha skutt faren sin to ganger i hodet, skrev avisa Ocala Star Banner, som intervjuet flere av politimennene som hadde jobbet med saken.
Da Rolling skjøt faren sin var han prøveløslatt etter at han tidligere hadde blitt arrestert for besittelse av marihuana.
I september samme år dukket hanopp igjen da han ble arrestert for væpnet ran i Ocala. Rolling hadde gått inn på en lokal matvarebutikk, uten forkledning, og holdt en pistol mot hodet til butikksjefen og tømt kassa.
Vitner identifiserte Rolling og han ble holdt i varetekt i flere måneder før politiet koblet han opp mot drapene i Gainesville.
Myndighetene hadde denne gang mer faste bevis enn ved forrige mistenkte. Rolling var nemlig mistenkt i et annet drap i Shreveport.
I november 1989 ble Julie Grissom, faren Tom og sønnen Sean stukket til døde på en måte som minnet veldig om drapene i Gainesville. Ofrene hadde blitt stilt opp på en lignende måte som i 1990-drapene, skrev The Gainesville Sun.
Tatt en uke etter drapene
Da politiet jaktet på Rolling etter ranet, krasjet han bilen og politiet fikk anholdt ham. Dette skjedde en uke etter de fem drapene.
Her fant de blodige klær og pengesedler tilsølt i blekk. En kassett ble også funnet, der Rolling synger sanger og snakker til familien sin.
Rolling ble først tiltalt for ransanklagene fra 1991. Dette fikk han tre livstidsdommer for. Rettsaken ga myndighetene nok tid til å styrke drapstiltalen mot ham, som han ble prøvd for i 1994.
Da saken kom opp i retten i 1994 sjokkerte han rettsalen med å erkjenne seg skyldig i drapene.
- Ærede dommer. Jeg har først løpt fra det ene og så det andre i livet mitt – enten det har vært problemer hjemme eller med loven eller meg selv, men det er noen ting du ikke kan løpe fra og dette er en av dem, sa Rolling ,ifølge avisa Orlando Sentinel, til dommeren under rettssaken.
Rolling hadde selv gjort det til en vane å synge kjærlighetssanger i rettsalen, og mye tydet på at han nøt oppmerksomheten han hadde fått som følge av alt han hadde gjort.
Ekspertvitner i retten mente at Rolling hadde en antisosial personlighetslidelse, men at han visste hva han gjorde var galt, noe avisa Sarasota Herald-Tribune dokumenterte.
Juryen var overbevist, og Rolling ble dømt til døden.
I årene som fulgte skal Rolling ha skyldt drapene på mishandlingen han fikk som liten og hvordan han ble behandlet i fengsel de gangene han hadde vært inne før 1989, skriver Complex.
Rolling ble henrettet i 2006.
Nyttårshopprennet, på NRK1 klokka 14.00
GARMISCH-PARTENKIRCHEN (Dagbladet): De norske hopperne har kommet skjevt ut av startblokkene i Hoppuka. Bare Daniel-André Tande har innfridd med en fjerdeplass i første renn og med heng på de tre beste i sammendraget.
Under gårsdagens kvalifisering til Nyttårshopprennet klokka 14.00 i dag, var det lite bedring å spore. Tande ble nummer åtte, Andreas Stjernen 11, Robert Johansson 26, Anders Fannemel 33, Tom Hilde 43 og Halvor Egner Granerud 44. Tyske Markus Eisenbichler var best.
Kvalifiseringen betyr ingenting for sammendraget i Hoppuka. Men flere av utøverne gjorde det vanskelig for seg selv med duellene de skal ut i. Da Dagbladet møtte trener Alexander Stöckl på sletta etterpå, gikk vi rett på sak:
- Blir du forbannet på hopperne når de gjør det dårlig?
- Nei, det hjelper absolutt ikke, svarer han.
- Jeg vet at alle utøverne er minst like skuffet som meg. Det har ingen effekt å kjefte på dem. Trenerteamet og støtteapparatet prøver å hjelpe dem som best vi kan.
Garmisch-Partenkirchen blir et nøkkelrenn i dag. I sammendraget er Daniel-André Tande 12,6 poeng bak hoppukeleder Stefan Kraft fra Østerrike. Gapet bør ikke bli så mye større før Hoppuka forflytter seg til Innsbruck og Østerrike.
Bak Tande er den norske innsatsen bleik. Andreas Stjernen er nummer 19 i sammendraget, Halvor Egner Granerud 28, Anders Fannemel 30, Tom Hilde 34 og Robert Johansson 39.
- Vi er ikke der vi ønsker å være, innrømmer Stöckl.
- Vi må bare se objektivt på det og jobbe videre.
- Er du bekymret?
- Jeg er ikke bekymret så lenge jeg vet hva som er problemet. Det handler om tekniske problemer for noen av utøverne. Et problem har du først når du ikke vet hva som er problemet.
Debutant Robert Johansson forteller om hoppere som må bruke tid for seg selv når det ikke går som forventet. Veteranen Tom Hilde er en annen som sliter. Om gårsdagens kvalifisering i Garmisch sier han:
- Jeg gjorde to greie treningshopp. Men i stedet for å bli mer offensiv og ta sjanser i kvaliken, ble jeg defensiv og prøvde å ta baklengs salto. Ingen som vil hoppe langt gjør dét. Heldigvis er jeg kvalifisert til Nyttårshopprennet.
Hilde understreker at det ikke hjelper å surmule etter en prestasjon.
- Det eneste som hjelper er å være konstruktiv og fokusert – og finne ut hva som gikk galt.
Selv om det skulle gå dårlig i Nyttårshopprennet, blir det neppe aktuelt å skifte ut hoppere, forteller Stöckl. En som kunne ha meldt seg på er Johann André Forfang – en av Norges beste i fjor. Men han kan ha best av å trene hjemme i ro og mak, ifølge treneren.
- Midt i sesongen er det vanskelig å jobbe med tekniske detaljer. Vi må bare sørge for å ta små steg, påpeker han.
- Men hoppere ute av form – dette har vedvart lenge nå?
- Ja, sånn er det ofte. Når du er i form, så varer det lenge. Nå du ikke er i form, så varer også dét lenge.
De norske hopperne hadde en rolig nyttårsfeiring på hotellet i Garmisch-Partenkirchen, sammen med familie og venner. Etter å ha kikket på rakettene ved midnatt, gikk de og la seg.
