bilindustrien

fra norsk tipping

FILM: Det er én ting å kunne skrive. Det er en ganske annen å kunne komme seg fra dag til dag. En kompromissløs lyriker (Anders Mossling) leser høyt for et mikroskopisk publikum og får sparken fra avisen han skriver for. Slik begynner reisen ned i det økonomisk desperate og til en tilværelse bestående av uforustigbare og uforpliktende strøjobber; kroppsarbeid der kollegaene for det meste har annen hudfarge enn ham selv.

«Yarden» er basert på Kristian Lundbergs roman ved samme navn, om en representant for den litterære middelklassen som mister grepet om sitt gamle liv og havner i prekariatet, den voksende underklassen som er prisgitt tilgangen på få og dårlig betalte jobber, og som er enkle å skalte og valte med.

Skam og irritasjon

Romanen «Yarden» var en brutal indre monolog om hvordan det var å bli utsatt for en slik deklassering, eller nærmere bestemt, sørge for deklasseringen selv. Filmen «Yarden» betrakter samme historie utenfra, og tar få replikker til hjelp. Hovedrolleinnehaver Mossling kommuniserer fint en følelse som virker som en blanding av skam og irritasjon, arroganse og avmakt; han er en som liksom aldri her helt til stede. Men når de febrilske tankerekkene og følelsesbølgene ikke blir formulert, er det et ganske statisk ytre skall som står igjen. En interessant historie blir langtekkelig.

«Yarden» er vellaget, med balanserte bilder og en grønnskimrende fargepalett der lite er overlatt til tilfeldighetene. På en underlig måte er det som om også dette jobber mot den. Hovedpersonen er en lysende oransje flekk som beveger seg gjennom førti nyanser av sjøgrønt, i hyperkomponerte panoramaer som er en slags blanding av et Pushwagner-maleri og en baderomskatalog. Men selve historien handler jo om å gå ned i det harde, møkkete og utmattende livet. Når filmen er såpass pen, undergraves noe av dette poenget. Opplevelsen virker ikke så enerverende og ydmykende som det er meningen at den skal være.

Arbeidere uten vern

Det som er svært vellykket, er beskrivelsen av hvor svakt alle arbeiderne står. De har ikke noe vern. De er hundre prosent erstattelige, noe som igjen fører til en ekstrem lydighetskultur. Og de kommer til punktet der de nesten uunngåelig blir hverandres fiender, fordi den eneste muligheten de har, er å stå høyere enn sidemannen i ledelsens gunst. Dét er en skildring som er mer spennende, og mer aktuell, enn den strengt tatt burde være.

fra norsk tipping

BEITOSTØLEN (Dagbladet): Thomas Alsgaard var forut for sin tid med en eksepsjonell teknikk og etter hvert banebrytende overkroppsstyrke som de færreste konkurrentene på 90-tallet kunne vise til.

Nå leder han Team Leaseplans unge og fremadstormende tigre på veien mot å bli verdens beste langløpslag. Ambisjonene er like store som de alltid har vært. Overkroppsarbeidet, som Alsgaard har vært med på å utvikle og som var en viktig suksessfaktor mot slutten av 90-tallet gjennom buldring i klatreveggen, videreutvikles av hans elever.

- Jeg er som en helgepappa for dem. Jeg tar vare på dem i helgene, mens mødrene får ansvaret med å oppdra dem i ukene. Det går ikke så bra, spøkte Alsgaard under dagens lagpresentasjon på Grønolen Fjellgård på Beitostølen.

Men når en av tidenes beste langrennsløpere reflekterer rundt det som har skjedd på langrennslandslaget han forlot i 2003 etter en eventyrlig karriere, blir spøk raskt til alvor.

- Sovet i timen

Bruken av astmamedisiner av preventive formål, har satt i gang en etisk debatt i høst. Denne gang har norsk langrenn kommet på feil side av den moralske skalaen, hvor Norge tidligere har sagt nei til høydehus og oksygenmasker, selv om det er lovlig i henhold til regelverket.

- I langrenn har vi historisk sett vært flinke. Høydehus og oksygenmasker er lovlig, men vi har valgt bevisst å ikke bruke det i Norge. Når det gjelder astmamedisiner har vi kanskje ikke lagt oss på den samme etiske linjen. Her har vi kanskje sovet i timen. Da er det helt på plass at det får konsekvenser, sier Alsgaard til Dagbladet.

- Var praksisen den samme da du var på landslaget?

- Jeg kjenner ikke praksisen i dag. Jeg har ikke hatt noe med landslaget å gjøre siden 2003, så de er vanskelig å uttale seg konkret om det.

Alsgaard konkurrerte selv med astma – i likhet med en rekke andre av Norges største langrennsløpere gjennom tidene.

- Jeg har hatt luftveiproblemer hele livet. Jeg har slitt med astma og allergi siden jeg var liten. Jeg har brukt medisinen jeg har hatt behov for i perioder og har ikke noe dårlig samvittighet for det. Jeg har vært innenfor det som er tillatt og tenker derfor at det er greit, sier 44-åringen.

- Det som har skjedd, får oss til å gå gjennom våre rutiner og tenke over hvor vi skal sette våre grenser. Slike diskusjoner bør et lag på vårt nivå ha hele tiden.

- Nesten uforståelig at lungene holder

Som Dagbladet har problematisert i mange tidligere saker, er sjansene for å få luftveisplager som langrennsløper i de kaldeste landene svært stor.

- Alle yrker har yrkesskader. Alle har sine problemer. I langrenn er det luftveiene som er problemet. Vi blåser 230-250 liter luft i minuttet på mølla. Når den lufta ofte er minusgrader og vi trener i mange timer i strekk, er det nesten uforståelig at det faktisk går og at lungene holder, sier Alsgaard, som synes langrennslivet er verdt det til tross for luftveisplager.

- Det er så beinhard belastning. Men det må man akseptere, på samme måte som håndballspillerne aksepterer kneskader. Jeg har slitt med luftveisplager hele livet og ryggskader. Men herregud, jeg ville gjort det samme igjen. Det har vært et fantastisk liv. Mange har behov for medisiner for å være i aktivitet. Da synes jeg de skal få lov til det, så lenge det er innenfor WADAs regelverk. Så er det disse gråsonene som vi må ta diskusjonene på, sier langrennslegenden.

- Toppidrett er gråsone

Astrid Uhrenholdt Jacobsen mener toppidrett er en gråsone i seg selv.

- Toppidrett er ikke helsefremmende. De som tror det, må slutte å tro det med en gang. Toppidrett er gråsone. Vi sliter kroppen mer enn vi bygger den opp. Jeg håper FIS gjør det de kan for å forebygge luftveisplager hos utøverne, sier Jacobsen til Dagbladet og er åpen for en diskusjon rundt kuldegrensene som det foreløpig ikke har blitt noe av.

- Man må ha god dokumentasjon på at det kulden er problemet. Vi må finne ut hvor mye av luftveisplagene som handler om kulden og hvor mye som handler rett og slett om det å trene hardt over tid. FIS må ta utøverens helse på alvor.

Alsgaard tror Norges tillit er svekket etter høstens hendelser, men håper dette vil snu igjen.

- Jeg synes det som har skjedd i høst har vært tungt. Langrenn er det jeg elsker mest å drive med. Jeg har drevet med langrenn i Norge i en årrekke og dessuten jobbet som trener i Sverige. Enkelte ting har sklidd ut. Denne debatten trenger vi, mener Alsgaard.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Da Stian Skjerahaug var i Rio i sommer, ble han den første norske turneren i OL siden Flemming Solberg deltok i Sydney-OL for 16 år siden.

Skjerahaug deltok i kvalifiseringen i mangekamp, men kom ikke med blant de 24 første. Han endte på 32. plass, og kom seg derfor ikke til finale. Men Skjerahaug deppet ikke av den grunn.

- OL var en fantastisk opplevelse. Jeg begynner bare å smile når jeg tenker på det. Storkoste meg. Det var helt konge, som vi pleier å si i Stavanger, smiler Skjerahaug.

- Tror du det norske folk skjønner hvor stort det var at du kvalifiserte deg til OL?

- Til en viss grad. Det er vanskelig å få det til, og hvert fall vanskelig å hevde seg i toppen. Men det var uansett viktig at Norge fikk med en turner i OL.

Student

Rett etter Rio hadde Skjerahaug sett for seg en uke fri hjemme i Sola, men han var såpass langt inne i «OL-bobla» at han ikke tenkte på når skolestart var.

Skjerahaug fikk nemlig plass på Norges idrettshøgskole (NIH) fra og med denne høsten, og fant plutselig ut at det var studiestart rett etter at han kom hjem.

- Da jeg kom hjem var det sånn: «Hæ? Begynner vi på tirsdag?». Så jeg måtte bare flytte med en gang. Jeg hadde tenkt å ta en uke fri, men da tok jeg den ferieuka i fadderuka på NIH. Det var godt å kose seg litt der. Det er viktig for hodet. For at kroppen skal fungere, må hodet fungere, mener Skjerahaug.

- Sa du at du deltok i OL da du møtte de andre på NIH for første gang?

- Jeg prøver å la folk finne ut av det selv. Da klasseforstanderen vår ba alle reise seg og si navn, hvor du kommer fra og hvilken idrett du driver med, sa jeg: «Hei, jeg heter Stian, kommer fra Sola og driver med turn». På vei tilbake til setet mitt sa læreren: «Når du sier du driver med turn, hvilket nivå snakker vi om?» Jeg kunne ikke dy meg, så jeg svarte: «Jeg kom jo nettopp hjem fra Rio, da, så det er høyt nivå». Da gispet folk, sier Skjerahaug med et stort glis.

- Jeg vil ikke si at jeg er en person som vil vise seg frem. Men det er bare kult å få litt oppmerksomhet for noe jeg har trent for så lenge. Folk på skolen kommer bort og sier at de så meg i OL. Jeg ble litt overrakset over at så mange hadde fått det med seg. Etter hvert har det kommet bort damer også. Og det er jo det viktigste, smiler han.

Kombinasjonen av toppidrett og studier begynner det å bli noen år siden Skjerahaug holdt på med.

- Det er litt vanskelig. Jeg var veldig sliten i lår og legger i starten, for det er masse aktiviteter det første året når du studerer på NIH. Det er mer å gjøre på dagtid nå enn før, og det kan bli litt slitsomt, sier Skjerahaug.

Ville egentlig satse på fotball

Inntil han flyttet til Oslo i august, bodde Skjerahaug i Røyneberg, like ved Stavanger.

- Klubben i mitt hjerte er Stavanger Turnforening. De har villet satse på konkurranseturnere, selv om det ikke er det klubben tjener penger på. Stavanger Turnforening har lagt til rette for treningstider og betalte landslagsavgiften min da jeg begynte der.

- Jeg ville egentlig satse på fotball da jeg var yngre, men jeg begynte å vokse litt senere enn resten. Etter hvert ble turn mer og mer interessant. Det er ikke så ensforming, sier Skjerahaug.

Hyller eks-treneren

I tillegg til Stavanger Turnforening, melder Skjerahaug at hans tidligere trener, russeren Vyacheslav «Slava» Strokin, skal ha sin del av æren for at han har kommet seg dit han er i dag. Han trente Skjerahaug fra han var elleve år frem til OL.

- Jeg tror ikke jeg ville nådd OL uten «Slava». Det lønte seg å bli i Stavanger med ham. Samtidig var det på tide å begynne på noe her i Oslo, jeg følte nesten at jeg ble dummere av å ikke gjøre noe annet enn å turne, sier 24-åringen og smiler.

Skjerahaug sliter med en skade i skulderen nå, men har likevel satt seg nye mål for fremtiden.

- Første mål er å bli frisk. Deretter har jeg et mål om å bli topp 24 i VM oktober neste år. Der skal jeg være tilbake for fullt, sier Skjerahaug.

fra norsk tipping

NEW YORK/OSLO (Dagbladet): – Vi har avtalt med arrangøren i offisielle møter at kameraene på hvilerommet er for dommerens skyld. Vi visste ikke at det ble vist til publikum. Jeg er ikke hundre prosent sikker på om det er avklart med spillerne, sier Magnus Carlsens manager, Espen Agdestein til NRK.

Etter bare 25 minutters spill i det femte VM-partiet mellom Carlsen og den russiske utfordreren, Sergej Karjakin, forsvant Carlsen inn på pauserommet. Nordmannen la seg langflat på sofaen, mens Karjakin ble sittende og tenke ved bordet.

Det vekket oppsikt.

- Litt arrogant

- Jeg kan ikke tenke meg noen andre som gjøre noe liknende. Mange kan oppfatte dette som litt arrogant. Det er litt rart av en verdensmester. Andre synes det er litt morsomt at han er litt annerledes, sier Dagbladets sjakkekspert, Tarjei Joten Svensen.

Det samme gjorde verdensmesteren også i fjerde parti. Da gikk bildene av ham langflat på sofaen verden rundt på sosiale medier.

Seinere i partiet sluttet produsenten å vise bilder fra bakrommet etter stallordre fra Carlsens manager Espen Agdestein.

Han visste ikke om kameraet – og var også usikker om Carlsen var klar over at han ble filmet på bakrommet:

- Jeg tror produsenten mener de har snakket med Magnus om det, men det er ikke gjort i offisiell sammenheng. Vet han ikke om det, er det ikke bra, sier Agdestein.

Samtidig understreker han at det ikke nødvendigvis er problematisk dersom verdensmesteren er klar over kameraet.

- Før jeg vet hundre prosent sikkert at Magnus vet det, syns jeg ikke de skal vise bilder derifra, sier Agdestein.

Heller ikke Sergej Karjakins manager Kyrillos Zangalis vet om russeren kjenner til TV-bildene.

– Jeg synes det er helt greit med disse bildene, men det må Sergej bestemme selv. Og jeg tror han synes det er helt greit, sier Zingalis til VG.

Produsert i USA

Det er Agon Limited som produserer bildene for det internasjonale sjakkforbundet (FIDE).

NRK formidler så produksjonsselskapets bilder sammen med egne bilder fra egne kamerateam til seerne i Norge.

Dagbladet var torsdag kveld i kontakt med vaktsjef for sjakksendingen på NRK – Arild Andersen.

Han sier følgende om det omtalte kameraet:

- Kameraet fra hvilerommet er et av kameraene som det internasjonale produksjonsselskapet tilbyr rettighetshaverne, og ettersom det er deres kamera har vi gått ut fra at de har klarert filming i hvilerommet med spillerne.

Han forsetter:

- Dette var et av tilbudene som var nytt i år, og den internasjonale produksjonen har også brukt disse bildene, som etter vår mening gir et ekstra innblikk i nerven rundt kampen. Derfor kom dette ( at Carlsen muligens ikke vet om kameraene journ.anm.) litt overraskende på oss, men dersom det er slik at Magnus Carlsen ikke har fått vite at disse bildene blir brukt i TV-sending er det selvsagt ikke greit, spillerne må vite at de kan komme på TV også fra hvilerommet.

fra norsk tipping

En 23 år gammel mann fra Oregon omkom etter å ha falt ut i en varm kilde med syreholdig vann i den kjente naturparken Yellowstone i USA.

Colin Scott var sammen med søsteren Sable og forlot en av gangstiene de besøkende er pålagt å bruke.

Da han bøyde seg ned for å kjenne på vannet i en av de varme kildene, angivelig i håp om å kunne ta seg et varmt bad, gikk det galt, skriver Time magazine.

23-åringen gled og falt uti og døde etter kort tid i det sterkt syreholdige vannet. Parkvakter og redningsarbeidere som forsøkte å hente Scott opp av vannet, måtte i første omgang gi opp som følge av kraftig tordenvær. Da de kom tilbake dagen etter, var liket helt oppløst.

Det er strengt forbudt å bade i de varme kildene i Yellowstone-parken, på grunn av det høye syrenivået i vannet.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Søndag kveld er deadline for budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene om neste års statsbudsjett.

Så langt har situasjonen virket fastlåst. Regjeringen startet nemlig budsjettforhandlingene med å stille et ultimatum om grønt skatteskifte som har falt særlig Venstre svært tungt for brystet.

Nå åpner Krf for at de kan gå med på å støtte regjeringens forslag til statsbudsjett selv om Venstre ender med å ikke gjøre det.

- For Kristelig Folkeparti har aldri regjeringens forslag til bilavgifter og kompensasjon for bilistene utløst noe ultimatum. Derfor kan vi forhandle om et budsjett, selv om pakken blir stående som den er nå. Men det vil være svært vanskelig, sier Krf-leder Knut Arild Hareide til VG.

Fram til nå har Krf signalisert at de står med Venstre.

I samme intervju signaliserer Hareide likevel at det skal mye til for at de to partiene går hver sin vei. Det skjer ifølge Hareide kun hvis regjeringen «leverer betydelig» på andre områder utenfor bilpakken.

Han understreker at førstevalget er at de fire partiene blir enig om en løsning sammen.

Samtidig vil han ikke utelukke at KrF og V skiller lag i budsjettspørsmålet.

- Vi kan ikke utelukke noe, selvsagt. Vi jobber bare for en løsning nå: en avtale om budsjettet med fire partier. Men ja, det ser mørkt ut for en firepartiløsning nå, sier han til avisa.

fra norsk tipping

ULLEVAAL (Dagbladet): Tidligere Sverige- og Rosenborg-trener Erik Hamrén (59) holdt i ettermiddag et foredrag på et cupfinaleseminar på Ullevaal stadion. Hamrén er blitt pekt som en av kandidatene til å overta etter Per-Mathias Høgmo på fotballandslaget.

- Jeg er smigret over å bli nevnt blant så fine kandidater. Men jeg har ingen tro på at det blir meg. Jeg legger ikke så mye energi i det, sa Hamrén til den frammøtte pressen på Ullevaal.

Skryter av Høgmo

F.C. København-trener Ståle Solbakken blir av de fleste pekt ut som favoritt til trenerjobben. Men Solbakken har kontrakt fram til 2018.

Arbeidsledige Hamrén stiller med gode kort på hånda. Han førte Sverige til EM-sluttspillet i sommer – og kjenner norsk fotball godt.

Han forteller at han ringte Høgmo i går – samme dag som 56-åringen gikk av som landslagstrener.

- Hva tenker du om at det norske landslaget sliter?

- Det er trist for Per-Mathias og det er trist for norsk fotball.

- Hvorfor ringte du Høgmo?

- Jeg er imponert over hvordan han har håndtert situasjonen. Det sa jeg også til ham. Jeg har stor respekt for Per-Mathias. Han har vært i en storm. Jeg vet hvordan det er.

Hamrén fortsetter:

- Da Sverige tapte for Russland og Østerrike i kvalifiseringen, ble det storm da også. En del krevde at jeg skulle gå av. Jeg vet hvordan det er å være i den situasjonen. Det er ingen lett oppgave. Jeg synes han har gjort det bra. Vi har hatt kontakt nå og da. Jeg ville gi ham litt positiv energi.

Ut etter gruppespillet

Hamrén har hatt en pause etter at han gikk av som Sveriges trener i sommer. Laget ble slått ut i gruppespillet i EM. Nå er han sugen på å komme i gang igjen.

Mens han pratet med pressen i ettermiddag, sto toppfotballsjef Nils Johan Semb i bakgrunnen.

- Har du snakket med fotballforbundet om jobben som landslagstrener?

- Nei.

- Kunne du tenke deg å snakke med dem?

- Et hypotetisk spørsmål. Det kan jeg ikke svare på.

Fin tid

Hamrén forteller videre at han hadde en fin tid i Rosenborg fra 2008 til 2010.

- Spilller det noen rolle om du blir landslagstrener eller klubbtrener?

- Nei, det spiller ingen rolle. Jeg trives med begge deler.

Hamrén fortsetter:

- Jeg vil jobbe med fotball i noen år til. Samtidig er jeg bortskjemt. Jeg har gjort en reise fra fjerdedivisjon til å jobbe med Aalborg, Rosenborg og Sverige. Det må være en interessant jobb. Ellers får jeg pensjonere meg.

Hamrén opplyser at han skal være i Norge fram til lørdag. Da han dro til Oslo, startet spekulasjonene i svenske aviser umiddelbart.