BEITOSTØLEN (Dagbladet): Thomas Alsgaard var forut for sin tid med en eksepsjonell teknikk og etter hvert banebrytende overkroppsstyrke som de færreste konkurrentene på 90-tallet kunne vise til.
Nå leder han Team Leaseplans unge og fremadstormende tigre på veien mot å bli verdens beste langløpslag. Ambisjonene er like store som de alltid har vært. Overkroppsarbeidet, som Alsgaard har vært med på å utvikle og som var en viktig suksessfaktor mot slutten av 90-tallet gjennom buldring i klatreveggen, videreutvikles av hans elever.
- Jeg er som en helgepappa for dem. Jeg tar vare på dem i helgene, mens mødrene får ansvaret med å oppdra dem i ukene. Det går ikke så bra, spøkte Alsgaard under dagens lagpresentasjon på Grønolen Fjellgård på Beitostølen.
Men når en av tidenes beste langrennsløpere reflekterer rundt det som har skjedd på langrennslandslaget han forlot i 2003 etter en eventyrlig karriere, blir spøk raskt til alvor.
- Sovet i timen
Bruken av astmamedisiner av preventive formål, har satt i gang en etisk debatt i høst. Denne gang har norsk langrenn kommet på feil side av den moralske skalaen, hvor Norge tidligere har sagt nei til høydehus og oksygenmasker, selv om det er lovlig i henhold til regelverket.
- I langrenn har vi historisk sett vært flinke. Høydehus og oksygenmasker er lovlig, men vi har valgt bevisst å ikke bruke det i Norge. Når det gjelder astmamedisiner har vi kanskje ikke lagt oss på den samme etiske linjen. Her har vi kanskje sovet i timen. Da er det helt på plass at det får konsekvenser, sier Alsgaard til Dagbladet.
- Var praksisen den samme da du var på landslaget?
- Jeg kjenner ikke praksisen i dag. Jeg har ikke hatt noe med landslaget å gjøre siden 2003, så de er vanskelig å uttale seg konkret om det.
Alsgaard konkurrerte selv med astma – i likhet med en rekke andre av Norges største langrennsløpere gjennom tidene.
- Jeg har hatt luftveiproblemer hele livet. Jeg har slitt med astma og allergi siden jeg var liten. Jeg har brukt medisinen jeg har hatt behov for i perioder og har ikke noe dårlig samvittighet for det. Jeg har vært innenfor det som er tillatt og tenker derfor at det er greit, sier 44-åringen.
- Det som har skjedd, får oss til å gå gjennom våre rutiner og tenke over hvor vi skal sette våre grenser. Slike diskusjoner bør et lag på vårt nivå ha hele tiden.
- Nesten uforståelig at lungene holder
Som Dagbladet har problematisert i mange tidligere saker, er sjansene for å få luftveisplager som langrennsløper i de kaldeste landene svært stor.
- Alle yrker har yrkesskader. Alle har sine problemer. I langrenn er det luftveiene som er problemet. Vi blåser 230-250 liter luft i minuttet på mølla. Når den lufta ofte er minusgrader og vi trener i mange timer i strekk, er det nesten uforståelig at det faktisk går og at lungene holder, sier Alsgaard, som synes langrennslivet er verdt det til tross for luftveisplager.
- Det er så beinhard belastning. Men det må man akseptere, på samme måte som håndballspillerne aksepterer kneskader. Jeg har slitt med luftveisplager hele livet og ryggskader. Men herregud, jeg ville gjort det samme igjen. Det har vært et fantastisk liv. Mange har behov for medisiner for å være i aktivitet. Da synes jeg de skal få lov til det, så lenge det er innenfor WADAs regelverk. Så er det disse gråsonene som vi må ta diskusjonene på, sier langrennslegenden.
- Toppidrett er gråsone
Astrid Uhrenholdt Jacobsen mener toppidrett er en gråsone i seg selv.
- Toppidrett er ikke helsefremmende. De som tror det, må slutte å tro det med en gang. Toppidrett er gråsone. Vi sliter kroppen mer enn vi bygger den opp. Jeg håper FIS gjør det de kan for å forebygge luftveisplager hos utøverne, sier Jacobsen til Dagbladet og er åpen for en diskusjon rundt kuldegrensene som det foreløpig ikke har blitt noe av.
- Man må ha god dokumentasjon på at det kulden er problemet. Vi må finne ut hvor mye av luftveisplagene som handler om kulden og hvor mye som handler rett og slett om det å trene hardt over tid. FIS må ta utøverens helse på alvor.
Alsgaard tror Norges tillit er svekket etter høstens hendelser, men håper dette vil snu igjen.
- Jeg synes det som har skjedd i høst har vært tungt. Langrenn er det jeg elsker mest å drive med. Jeg har drevet med langrenn i Norge i en årrekke og dessuten jobbet som trener i Sverige. Enkelte ting har sklidd ut. Denne debatten trenger vi, mener Alsgaard.