bilindustrien

fra onecall

(Dagbladet): Nicklas Bendtner kan i kveld møte sine gamle lagkamerater i Arsenal, når Nottingham tar imot London-klubben i ligacupen.

Etter noen trøblete sesonger i Premier League, Serie A (Juventus) og Bundesliga (Wolfsburg) håper dansken nå at Championship-fotball vil få fart på karrieren hans.

28-åringen har kommet innpå den siste halvtimen i de to siste Championship-kampene og håper han får spille foran en fullsatt stadion i kveld. Han har også tenkt på hva han kommer til å gjøre om han kommer på scoringslista mot gamleklubben.

- Jeg kommer til å feire om jeg scorer i morgen kveld, men jeg kommer ikke til å ta helt av. Jeg har kjærlighet og stor respekt for Arsenal, sier Bendtner på en pressekonferanse før kampen.

Best i verden

I ung alder var Bendtner på grensen til uforskammet selvsikker. Han fikk en slags kult-status i Arsenal etter å ha servert det ene offensive utsagnet etter det andre i medier.

En av uttalelsene som nærmest har blitt udødeliggjort, og som har blitt dratt opp flere ganger i media, er et intervju han gjorde med engelsk presse november 2009.

- Jeg vil bli toppscorer i Premier League, toppscorer i VM og, innen fem år, vil jeg være blant de beste spissene i verden. Tro meg, det vil skje, uttalte Bendtner i det nevnte intervjuet.

I ettertid har han flere ganger gjentatt liknende uttalelser, blant annet til Dagbladet. Der sa han blant annet i 2010 at han var sikker på at han kom til å spille for Real Madrid eller Barcelona en dag. Det er kanskje ikke for seint, men det er et stykke fra City Ground i Nottingham til varmen i Spania.

Før kveldens kamp sier 28-åringen at han likevel ikke angrer på det han sa.

- Jeg angrer faktisk ikke på at jeg sa at jeg ville være blant de beste spissene i verden, fordi det er noe alle ønsker. Det er bare det at ingen vil si det, sier Bendtner ifølge The Telegraph.

Han peker på at han var veldig ung og at han kanskje sa det litt for tidlig i karrieren, før han i det hele tatt hadde bevist at han kunne plasseres i en slik kategori.

- Men ja, det har hjemsøkt meg. Måten det sto skrevet på gjorde at jeg tenkte: «Sa du virkelig det?». Jeg syns ikke det er noe galt i å være ambisiøs. Det er derfor jeg sa det, sier Bendtner, som håper at han har 10 år igjen på fotballbanen.

- Jeg er på et sted hvor jeg er veldig glad og hvor jeg får spille fotball, sier han om sin nåværende klubb.

- Overraskende

Arsenal-manager Arsène Wenger oppdaget Bendtner da dansken var 16-17 år gammel. Han forteller at han syntes Bendtner var interessant fordi han hadde god teknikk, bra fart, var god i lufta og god i det oppbyggende spillet.

Wenger mener Bendter hadde noen gode perioder i karrieren, men også noen dårlige. Manageren tror spissen endelig er klar for å lære av sine tidligere feil.

Franskmannen sier samtidig at han ble overrasket over at Bendtner dro til Nottingham.

- Det var overraskende for meg. Men på et tidspunkt måtte han restarte karrieren, sier Wenger til Arsenals egen tv-kanal.

Kanskje det første steget tas mot nettopp Arsenal i kveld.

Les også: For noen år siden laget Dagbladet en liste over skandaler fra Nicklas Bendtners karriere.

fra onecall

(Dagbladet): Mandag kveld gikk Arbeiderpartiet ut og sa at de ønsket et nasjonalt forbud mot nikab i skoler og ved høyere utdanningsinstitusjoner.

- Det er en bred oppfatning i Arbeiderpartiet at i skole og utdanning så må vi kunne se hverandre i øynene, se ansiktsuttrykk og se ansiktet på dem vi snakker med. Og det må gjelde gjennom hele utdanningsløpet, forklarte Ap-leder Jonas Gahr Støre til VG.

Ap’s nikab-nei kan bety flertall på Stortinget for å overkjøre regjeringen i nikab-spørsmålet.

Erna Solberg og co. er nemlig mot et nikab-forbud, men meldte til VG mandag at de er åpne for å se på Ap-forslaget.

For mange har et nikab-forbud blitt forbundet med Frp, som aldri har lagt skjul på at de er mot nikab i skolen. Seinest i går skrev Harald T. Nesvik, parlamentarisk leder i Frp, en kronikk i Dagbladet hvor de begrunnet sitt «nei» i saken.

Tror det svir for Frp

Nå har altså Ap, tilsynelatende, kuppet saken fra Frp.

- Umiddelbart kan man tenke seg at det virker litt rart at det er Ap som tar opp en sak mange vil oppfatte som en Frp-sak, sier Bernt Aardal, statsviter og valgforsker ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.

- Det svir nok litt for Frp, særlig hvis det blir vedtatt, legger valgforskeren til.

Han beskriver partienes behandling av nikab-spørsmålet som en vanskelig balansegang.

- Å markere at man tar avstand fra regjeringens strenge innvandringspolitikk, men ikke gå for langt sånn at man skyver fra seg velgere som er bekymret, er vanskelig, sier Aardal.

Å argumentere for et nikab-forbud med å si at man i skolevesenet skal kunne «se hverandre i øynene», er også et av få gyldige politiske argumenter Ap kunne ha kommet med, mener Aardal.

- Ap har hele bredden av meninger om innvandring i sitt parti det. Det er viktig å ha et budskap som ikke skaper protest i fløyene, sier valgforskeren.

- Dette er et argument som ikke er knyttet til islam-motstand. Selv om noen kan oppfatte det som et inngrep, kan de fleste se at dette er en gyldig begrunnelse.

«Lite problem»

Frp-nestor Carl I. Hagen har gått ut og hevdet at det var statsminister Erna Solberg som kneblet innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug som i forrige uke sa nei til et nasjonalt nikab-forbud i skolen.

I et skriftlig svar til Ap’s Jan Bøhler omtalte hun det hele som «et lite problem».

«Når det gjelder heldekkende plagg som nikab og burka er dette et lite problem i skolesammenheng og på andre offentlige institusjoner. I den grad slik praksis skaper utfordringer finner den enkelte kommune eller den enkelte offentlige instans lokale løsninger, i noen tilfeller også forbud. Eksempelvis har Oslo kommune innført et forbud mot plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt», skrev Listhaug.

- Markere seg tøffe

Statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger forteller til Dagbladet at han ser på Ap’s motstand mot nikab i skolen som et taktisk utspill. Han advarer partiet mot å bli populistiske i tonen.

- Jeg tror dette dreier seg om å markere seg som tøffe i kampen mot den radikale siden av islam. Samtidig er det en fare for at Ap, ved å spille tøff, blir populistiske, sier Tuastad.

Sentrale Ap-politikere som Jan Bøhler og Jette Christensen har også gått inn for et nasjonalt nikab-forbud i skoler og utdanningsinstitusjoner, selv om partiet lenge har vegret seg for å vedta et slikt forbud.

Hadia Tajik vekket oppsikt da hun i fjor gikk ut med et ønske om forbud mot hijab i barneskolen.

- Redd for å tape valget

Tuastad sier Arbeiderpartiets vedtak virker populistisk, altså politikk som er skreddersydd for å appellere til «folket». Statsviteren hevder nikab gjøres til et langt større problem enn det faktisk er.

- Dette framstår som populistisk, og at man er redd for å tape valget ved å være for «softe» mot radikal islam. Nikab er et veldig lite problem, også gjør man det til et veldig stort problem. Dermed blir det en markering mot radikal islam som er veldig overdreven. Egentlig hadde vi trengt politikere som klarer å skille det viktige fra det uviktige.

- Er Ap redd for å miste velgere ved å ikke være tøffe nok?

- Det framstår som en kamp om antimuslimstemmene, men jeg hadde personlig håpet på at Ap ville avstå fra å delta i den kampen, sier Tuastad.

Jonas Gahr Støre sier til VG at forbud mot nikab i skolene ikke har noe med islam å gjøre.

- For oss handler ikke dette om religion. Vi legger vekt på kommunikasjon, og at ansiktet skal være synlig, sier Støre.

fra onecall

(Dagbladet): Tirsdag ettermiddag stoppet politiet Oslo en bil på Majorstua. På Twitter melder politiet at det dreide seg om øvelseskjøring.

Operasjonsleder i Oslo Politidistrikt Gjermund Stokkli forteller til Dagbladet at de på bakgrunn av bilens kjøremønster følte at en trafikkontroll var på sin plass.

- Da viste det seg at ledsageren i bilen blåste til over lovlig verdi på alkometeret, sier han.

Stokkli forteller videre at de to, en mann i starten av 20-åra og en mann i 40-åra, hevdet det var snakk om øvelseskjøring, men at bilen ikke var merket med den obligatoriske L’en.

Det var mannen i 20-åra som var fører av bilen. Han hadde heller ikke førerkort.

- De to er nå kjørt til arresten der det blir tatt blodprøve, sier Stokkli.

Han vil ikke si noe om de to er i familie, men han kan si at begge har samme etternavn.

fra onecall

Noen ideer er gode, andre er dårlige. Noen ideer fremmes på et dårlig tidspunkt, andre er godt timet. Når det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg i Dagbladet nå tar til orde for vinter-OL på Lillehammer for å redde de olympiske vinterlekene er det en idé som både er dårlig og dårlig timet. Sagt på en annen måte: det er nesten ikke til å tro at Gerhard Heiberg kommer med et slikt utspill nå.

Til Dagbladet sier Gerhard Heiberg at han tror tiden er moden for å ta en diskusjon – etter å ha ryddet noen «misforståelser» av veien, som han sier. Misforståelsene dreier seg om kostnadsbruken og pampeveldet. Timingen kunne ikke vært dårligere og uttalelsene viser at det norske IOC-medlemmet ikke tar alvoret som preger den olympiske bevegelse i disse dager. Den olympiske bevegelse er i ferd med å gå i oppløsning på grunn av kostnadssprekker, pampevelde og doping. Da hjelper det ikke å trekke ram OL-arrangøren fra 1994 som redningsplanke.

Samme dag som Dagbladet-oppslaget med Heiberg meldte Associated Press at brasilianske domstoler har beslaglagt alle verdiene til IOCs egen Olympic Broadcasting Services (OBS) fordi de hevder at brasilianerne som har jobbet for OBS ikke har fått betaling for arbeidet de har gjort. OBS er såkalt Host Broadcaster og har produsert alle tv-sendingene i Rio.

Samtidig vet vi at myndighetene i Brasil truet med at Paralympics måtte avlyses fordi de hadde brukt opp alle pengene på OL og at IOC i den forbindelse sa at det ikke skulle brukes flere offentlige midler i Rio. Derfor er det på grensen til frekt av Heiberg å love Lillehammer og Norge en milliard dollar i tilskudd for å arrangere leker på Lillehammer i 2026 før han som IOC-medlem har kommet med en eneste løsning på hvordan de økonomiske problemene dagens OL-arrangør har skal løses.

Agenda 2020 (IOCs reformprogram) har til nå vist seg som en gedigen fiasko. De nye søknadsprosedyrene for nye arrangører har vist seg mer lukket enn prosessene tidligere – og det er jammen godt gjort. Nå inviteres søkerbyer til en prosess som deles opp i forskjellige faser i håp om å ha flest mulig gode kandidater når beslutningen om vertsnasjon skal tas.

I september 2015 annonserte IOC at fem kandidater ønsket sommer-OL i 2024. Byene var Los Angeles, Rome, Paris, Budapest og Hamburg. Los Angeles ble kastet inn i siste liten fordi Boston trakk seg og senere har Hamburg trukket seg etter en folkeavstemning og Roma er i ferd med å trekke sitt kandidatur. Kampen om OL ser nå ut til å bli like fattigslig som kampen Oslo trakk seg fra og som Beijing vant foran Almaty, stikk i strid med alle intensjonene i Agenda 2020.

IOC-president Thomas Bach som var arkitekten bak Agenda 2020 har under OL i Rio frontet et flyktningelag og var i denne uken i New York for å ta imot hyllesten av FNs generalsekretær for dette tiltaket. Thomas Bach turte imidlertid ikke å dra til Paralympics som den første IOC-president siden lekene i 1984. Det er to grunner til at det ikke ble noen Paralympics-tur til Rio for den eller så Paralympics-vennlige presidenten.

For det første fordi Paralympics hadde utestengt Russland fra lekene på grunn av alle dopingavsløringene det siste året, et vedtak som IOC ikke turte å ta. Vedtaket om å utestenge alle russiske utøvere fra Paralympics provoserte Russland fryktelig, et land som nesten dikterer dagsorden til IOC-president Thomas Bach. Hvis han dro til Rio under Paralympics ville han garantert fått en oppstrammer av Vladimir Putin. Det ønsket han ikke.

Den andre grunnen – og kanskje den mest truende for IOC-presidenten personlig – er at en av hans nærmeste medarbeidere, og også en av OL-bevegelsens mektigste menn, Patrick Hickey ble arrestert i Rio sammen med flere andre personer, mistenkt for omfattende billettsvindel. I epostene som har lekket ut i denne saken er det mye som tyder på at Thomas Bach har visst hva som har foregått og derfor ønsket brasiliansk politi å avhøre IOC-presidenten om saken. Det turte ikke Thomas Bach og han har istedenfor funnet på mange unnskyldninger for ikke å møte opp i Rio for andre gang denne sommeren.

Rapportene fra Rio forteller at Paralympics var en langt større publikumssuksess enn OL. Samtidig kommer Brasil til å slite med negative økonomiske og sosiale konsekvenser av disse lekene i lang tid framover. Det er disse problemene Heiberg burde adressert for å vise at han ønsker en ny giv for OL. Ikke gå 32 år tilbake i tid.

Gerhard Heiberg viser ikke annet enn at IOC og OL fortsatt dreier seg om pampevelde og at han har lite respekt for kostnadene olympiske leker har når han kommer med slike utspill i disse tider.

fra onecall

Sider har de senere årene hatt en revolusjon her i landet. Fra å være et søtladent, syntetisk industriprodukt myntet på unge konsumenter, er sider nå et spennende og variert alternativ til øl og vin.

Sider er i utgangspunktet en alkoholholdig drikk produsert av fermentert eplejuice. En rekke andre frukttyper brukes også, hvorav pære nok er den mest vanlige her hjemme. Lovverket for å kunne kalle et produkt for sider (cider) varierer fra land til land. I for eksempel England er kravet for minimumsinnhold av eplejuice 35%, mens i Frankrike kreves det at produktet er fremstilt utelukkende av epler. Dette gir naturligvis store forskjeller i stil og smak.

Alkoholinnholdet i sider varierer også stort, med alt fra 1,2%-12% alkohol i de sterkeste variantene. Det benyttes både spiseepler og egne siderepler og et stort antall forskjellige epletyper avhengig av hvilke egenskaper man er ute etter. Smaken varierer også stort mellom de tørre utgavene og de mer kommersielle produktene med høyt tilsatt sukkerinnhold. Det finnes også en flere perlende og musserende varianter i forskjellige stiler.

Sider produseres i en rekke land med England som den største aktøren. Som med andre alkoholholdige produkter er det stor forskjell på kommersielle aktører og håndverksprodusenter. Denne forskjellen er særlig tydelig for sider ettersom kravene for minimumsinnhold av råvaren varierer stort. Det er derfor et betydelig antall produkter som har en syntetisk smak og et meget høyt sukkerinnhold.

Norge har i det siste kommet på banen med et godt utvalg av kvalitetssider og har et stort potensial for produksjon av kvalitet. Det er også i økende grad et godt utvalg av både lokale og internasjonale produkter å velge imellom i polets hyller.

Sider

Ulvik frukt og sideri Hakastadsider gravenstein 2014, Norge Varenr.: 1654801

Pris: 134,50 Poeng: 86

En syrlig norsk sider av topp kvalitet. Duft av grønne epler, sitrus og pære. Frisk leskende smak med stram avslutning med preg av grønne epler.

Cornish Orchards Gold Cider, Storbritannia 0,5l.

Varenr.: 5258802

Pris: 55 Poeng: 85

En moden og floral sider med god balanse laget på Cornwall epler uten tilsatt sukker. Duft av røde epler, honning og florale toner. Rik, moden smak av røde epler med frisk syrlig avslutning.

Amandi Valdedios sidra de Austurias natural, Spania

Varenr.: 5275701

Pris: 105 Poeng: 87

En ufiltrert og spontangjæret sider fra Spania. Duft av eple, sitrus, krydder og hint av gjær. Slank, frisk smak med saftig preg av epler og leskende avslutning.

Dunkertons premium organic cider, Storbritannia 0,5l.

Varenr.: 8048802

Pris: 65,90 Poeng: 83

En egenartet og noe sær sider med tydelig jordlig karakter. Duft av gule epler, krydder og hint av gjær. Rik kraftig smak av modne epler med jordlig tørr avslutning.

Cyril Zangs cidre 2011, Frankrike (BU)

Varenr.: 887601

Pris: 149,90 Poeng: 83

En knusktørr sider med preg av epleskall og jordlighet. Duft av røde epler, honning og florale toner. Rik smak av modne epler med jordlig bitter avslutning.

Aspall organic Suffolk cyder, Storbritannia (BU) 0,5l.

Varenr.: 9314902 Pris: 69 Poeng: 84

En enkel og fruktdrevet sider av god kvalitet. Duft av røde epler og hint av gjær. Frisk saftig smak av røde epler med svakt bitter avslutning.

fra onecall

(Dagbladet): Om man måler det å være berømt i antall publikummere man drar på konsertene sine, er det vanskelig å komme unna artisten Håkan Hellström når man snevrer de geografiske parametrene inn til å bare gjelde Norden.

I sommer spilte svensken foran til sammen 140 000 mennesker over to konserter i Göteborg. Det er det ingen norske artister som er i nærheten av å gjøre her til lands.

Men det harde arbeidet har ikke kommet uten bivirkninger. I et intervju med magasinet Café forteller han at han har vært nær å møte veggen.

- Jeg har ikke vært på det nivået at jeg burde legges inn, men jeg har kjent på følelsen av at jeg har måttet roe ned. Jeg har en tendens til å bli overentusiastisk når det gjelder noen ting, og da er jeg ikke å stoppe. Alt skal gjøres, og alt skal fullføres. Men jeg har folk rundt meg, Natalie og mamma, som er veldig gode på å se når jeg kommer inn i faresonen, sier han til magasinet.

Natalie Davet er Hellströms samboer, som han bor med i Haga, et slags Grünerløkka-lignende område ikke langt fra havna i Göteborg. Sammen har de sønnene Sigge og Julius.

I et intervju med Dagbladet har Hellström fortalt at hun er den eneste kvinnen han har vært lidenskapelig forelsket i. Og det vil han helst slippe å oppleve igjen.

- Det var helt forferdelig. Jeg var 28 år da jeg møtte henne og gikk bare rundt og var redd for å bli forlatt. Nå som jeg er 39, vil jeg bare hvile. Jeg klarer ikke denne lidenskapen lenger. Jeg vil bare ha noen å stole på. En venn.

Men til tross for at Hellström har fått smaken på store stadionkonserter, har han planer om å begynne å spille på små og intime steder igjen.

- Man kan vri på konsertformatet så mye man vil. Jeg lover å komme tilbake med dette, sier en hemmelighetsfull Hellström til Café.

fra onecall

ULLEVÅL (procycling.no): Som procycling.no meldte forrige uke vil det norske laget som skal kjempe om edelt metall i emiratene bestå av Alexander Kristoff (Katusha), Edvald Boasson Hagen (Dimension Data), Sven Erik Bystrøm (Katusha), Vegard Stake Laengen (IAM Cycling), Vegard Breen (Fortuneo-Vital Concept), Kristoffer Skjerping (Cannondale-Drapac), Sondre Holst Enger (IAM Cycling), Daniel Hoelgaard (FDJ) og Truls Engen Korsæth (Joker-Byggtorget).

Kristiansen presenterte en tydelig hierarki med Kristoff på toppen som kaptein, og Holst Enger og Boasson Hagen på plassene under, som lagets to jokere dersom andre scenario enn massespurt skulle utspille seg i Qatar.

- Vi prøver å huke av alle bokser for at vi skal kunne prestere i VM, sier landslagssjefen.

- Vi har en kaptein som presterer mer eller mindre hver gang han kommer i posisjon, fortsetter Kristiansen.

– Dette er andre gang vi sender ni ryttere til VM. Denne gang mener jeg vi har ni som har forutsetningene til å prestere og gjøre en solid jobb.

For andre gang i VM-historien, og første gang siden 2009, sender Norge ni ryttere til herrenes fellesstart. Denne gang med nesten bare proffer på laget. I Mendrisio var fem av ni på det norske laget debutanter på elitenivå. På Qatar-laget er antallet fire, nærmere bestemt Holst Enger, Hoelgaard, Skjerping og Korsæth. I 2009 var fem av de uttatte kontinentalryttere, denne gang er det kun Joker Byggtorgets Korsæth som ikke er proff.

Den mest rutinerte og meriterte i VM-sammenheng er Boasson Hagen, som i Qatar kjører sin 9. fellesstart.

Dermed går sølvmedaljøren fra 2012 forbi Knut Knudsen og Dag Erik Pedersen i antall fellesstarter, og er nå à jour med Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd, kun to deltakelser unna rekordholderen Dag Otto Lauritzen, som har kjørt elleve fellesstarter for Norge på elitenivå.

• Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!

fra onecall

(Dagbladet): 30 minutter før kampstart mellom Tottenham og Sunderland i helga skjedde det noe uvanlig.

Patrick van Aanholt, som var tatt ut i førsteleveren og var godt i gang med oppvarmingen, fikk beskjeden fra en lagkamerat: Backen var vraket fra førstelleveren.

Var tydelig irritert

Bilder fra oppvarmingen viste at Sunderland-spilleren raste da avgjørelsen ble tatt.

Han sparket blant annet en ball bort i sinne.

Ryktene svirret etter avgjørelsen som så merkelig ut der og da. Det kokte i sosiale medier:

Men i dag forteller Sunderland-manager David Moyes hvorfor det hele skjedde.

Avgjørelsen er like naturlig som den er dramatisk.

Klubben ble anbefalt at han ikke skulle spille av det engelske fotballforbundets leger.

- Han hadde gjennomført en pålagt rutinekontroll hos en kardiolog (legedoktor). Det engelske fotballforbundets leger hadde studert resultatet og ga oss beskjed veldig sent på søndag (kampdag) at han ikke burde spille før de har gjort ytterligere tester, sier Moyes ifølge Sunderland Echo.

Bekymret

Moyes tok grep der og da, men innrømmer i dag at han er bekymret:

- Vi er overrasket over at FA-panelet hverken tok kontakt med meg eller klubblegen før. Jeg har aldri opplevd noe liknende, men vi måtte reagere, forklarer Moyes.

Han legger til:

- Jeg kan ikke forstå at beskjeden først kom 30 minutter før kampstart.

Van Aanholt har nå gjennomgått flere tester og er med i troppen til kveldens cupkamp mot Queens Park Rangers, men det er ennå ikke tatt en avgjørelse om han vil bli involvert i kampen, forteller Moyes.

fra onecall

Familien til Kjartan Sekkingstads avdøde kone på Filippinene har betalt det meste av løsepengene som sikret at nordmannen ble frigitt, opplyser Filippinenes fredsminister Jesus Dureza til NRK.

Da Sekkingstad ble bortført jobbet han på ferieanlegget Holiday Oceanview Marina, som eies av en velstående familie på øya Samal.

Han var tidligere gift med et av medlemmene i familien, Ellen Lee Kwen, som døde i 2013.

Det er denne familien som ifølge Filippinenes fredsminister Jesus Dureza har betalt mesteparten av løsepengene.

I intervjuet forteller fredsministeren at de forsøkte å få nordmannen frigitt tre ganger – men at de ble lurt av gisseltakerne i Abu Sayyaf.

Istedet for Sekkingstad fikk de ved to tilfeller tilbakelevert andre gisler.

Stilte kontrollspørsmål

Da Sekkingstad først ble utlevert, krevde Dureza å stille ham kontrollspørsmål på telefon for å forsikre seg om at de denne gangen fikk utlevert riktig man.

Da Sekkingstad klarte å navngi sin bror, skjønte Dureza at de at de omsider hadde lyktes.

– Da var jeg sikker på at det var bingo, at det virkelig var ham, forklarer Dureza til NRK.

Uklar sum

Det var i september i fjor at nordmannen ble tatt til fange av Abu Sayyaf-geriljaen på Filippinene.

Hvor mye som ble betalt i løsepenger er fortsatt uklart.

Mens filippinsk politi har opplyst at det ble betalt 5,2 millioner kroner i løsepenger for nordmannen, har en talsmann for geriljaen hevdet at de fikk drøyt 10 millioner kroner for Sekkingstad og tre indonesiske fiskere, skriver NTB.

Avisen The Philippine Star mener på sin side å vite at gisseltakerne fikk utbetalt cirka 17,3 millioner kroner for nordmannen, skriver NTB.

fra United International Pictures

Påstanden «vi trenger ikke flere rusmidler» repeteres til det kjedsommelige. Man snakker som om vi ikke har disse rusmidlene i vårt samfunn allerede, og som om forbudet av rusmidlene ikke i seg selv har konsekvenser. Det er disse konsekvensene de fleste motstandere av forbudet ser på som det problematiske, men de blir generelt oversett av andre. Her er noen.

Et banalt poeng som ikke kan kommuniseres nok, er at vi straffer brukerne. Enten det er hundretusenvis i bøter samlet opp over et par år som rusmisbruker eller de som straffes med fengsel – så gjør vi menneskers liv vanskeligere ved å opprettholde forbudet vårt.

Disse vil få ruskriminalitet på rullebladet. Mange av dem vil bli dømt hardere ved et senere tilfelle, og flere jobber utelukkes. Bøter leder dette raskt til betalingsanmerkninger, noe som gjør det vanskelig å få lån til bolig. Jobb, bolig og penger er en essensiell del av det å være menneske, men dette frarøver vi enkelte rusmisbrukere muligheten til å ha.

Straff er selvfølgelig ikke den eneste måten forbudet rammer. Å forby en vare øker prisen på den varen ettersom leverandøren må prise inn risikoen det innebærer å gjøre noe kriminelt. Knappheten i markedet fører til ytterligere prisøkning. Brukerne må da ha en større inntekt for å opprettholde sitt bruk. Dette er særlig et problem når det gjelder de tyngre stoffene, og vil ofte føre til at misbrukerne må ty til annen kriminalitet eller prostitusjon for å få dekket sitt behov. Etter at Sveits begynte å hjelpe misbrukerne med heroinassistert behandling, stupte kriminaliteten og særlig tyverier.

I tillegg medfører forbudet at salg foregår helt uregulert. Ingen kontroll av renhet, eller at du faktisk får det stoffet du tror du får. Dette gjør at rusbruken blir mye farligere enn den ville vært i et regulert marked.

Ettersom de alminnelige stoffene er dyre å produsere og må skjules for politiet under frakt, bidrar forbudet til at det blir skapt nye stoffer med lignende effekt, stoffer som er billigere å produsere og vanskeligere for politiet å oppdage. Problemet er at disse ofte har større skadevirkninger enn stoffet de erstatter, som PCP, PMMA eller syntetisk cannabis. De kan alle ha dødelig utfall ved bruk.

Men dette er bare noen få av skadene rusforbudet påfører den enkelte – jeg har knapt nevnt helseaspektet. Norge har 75 overdosedødsfall per million innbygger. I kontrast har Portugal, hvor alle rusmidler er avkriminalisert, tre dødsfall per million. 25 ganger færre altså. I tillegg er det mange skjulte dødsfall, som for eksempel på grunn av Hepatitt B som spres ved deling av sprøyter.

Forbudet gjør oss ute av stand til å se rusmisbrukere for det de er: Personer som trenger helsehjelp. I vårt system er de kriminelle. Tiltak som heroinassistert behandling blir dermed realpolitisk utelukket, selv om helsegevinsten er enorm og det trolig er samfunnsøkonomisk gunstig.

En må heller ikke glemme at det koster å jage etter brukere, nøste opp i kriminelle nettverk, holde folk i fengsel, avsi dommer og så videre. Vi trenger bedre studier, men Bergens Tidende brukte i 2013 norsk statistikk og anslo at kostnadene til politi-, retts- og fengselsvesen er på 3.8 milliarder. Dette er ressurser som kunne gått til å etterforske voldtektssaker, styrke kriminalomsorgen og gi helsehjelp til misbrukere.

Stopper det der? Nei, selvfølgelig ikke. Ruspolitikken går også på personvernet løs. Ruskriminalitet er en privat form for kriminalitet, der du ikke finner noe «offer» i tradisjonell forstand. Politiet må dermed iverksette særdeles inngripende tiltak – mot hele befolkningen – for å finne de få som ruser seg (unntatt de som er tvunget til å leve på gata).

Politiet må dermed ha vide fullmakter til å overvåke, og innskrenke, vårt personvern. Det beste eksempelet på dette er straffeprossesslovens §216 a. Bestemmelsen gir adgang til telefonavlytting, et av våre mest inngripende overvåkningsverktøy. Det skal i utgangspunktet kun brukes i tilfeller der det er mistanke om forbrytelse som kan føre til ti års fengsel eller mer.

Er du derimot mistenkt for å oppbevare en brukerdose hasj, kan politiet avlytte telefonen din. Handlinger som vanligvis straffes med bøter, er altså i samme bås som kriminalitet med strafferamme på ti år. Av all telefonavlytting i Norge er ruskriminalitet begrunnelsen for 70-80 prosent, ifølge Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Det er et alvorlig inngrep i vårt personvern. Her har imidlertid politiet fått lov.

I andre tilfeller er ikke politiet fremmed for å bryte personvernet vårt, som i alle de årene de gikk med ulovlige hundepatruljer på skoler, da de trappet ulovlig opp på Midnight Sun-festivalen, eller Politidirektoratet som instruerer politiet til å følge med på personer som er positive til legalisering.

Likevel er det et siste punkt, som kanskje er det viktigste: I tillegg til at rusforbudet skaper flere kriminelle gjør man også rusmarkedet til et av de mest lukrative markedene for både nasjonale og internasjonale kriminelle. I 2011 anslo Statistisk sentralbyrå at vi i Norge omsetter ulovlige rusmidler for 1.8 milliarder. Dette er et marked på lovløst område, og slik det svarte markedet fungerer, vil dette gjøre at de som vinner fram, er de som er villige til å gjøre alt. Forbudet skaper et gigantisk marked tuftet på egenjustis.

Derfor har store deler av Latin-Amerika gått inn for helomvending av ruspolitikken på FNs UNGASS-konferanse. Columbias president kaller dagens politikk «galskap».

Landene ødelegges av kriminelle nettverk finansiert gjennom internasjonal handel med illegale rusmidler. Som Joakim Hertzberg Ulstein, forsker og stipendiat ved NUPI, påpeker: «Det er ingen tvil om at narkotika dreper, men flertallet av de drepte er ikke brukerne i Vesten. Flertallet av dødsfallene er blant produsentene, smuglerne og de som kommer i veien for deres virksomhet». Dette er selvfølgelig ikke Norge alene sin feil, men vi bidrar.

Så. Det var noen av kostnadene vi tar på oss for at folk skal ruse seg mindre, selv om forbudets evne til å oppnå dette er omstridt. Det er flere. Er det verdt det? La i alle fall dette være en del av enhver diskusjon hvor noen påstår at «vi ikke trenger flere rusmidler». Rusmidlene er allerede her, og det koster mye å jakte på de som bruker dem.