bilindustrien

(Dagbladet): De seinere åra har Tommy Sharifs dekkgeskjeft gått dårligere og dårligere, og han begjærte selv alle de ni selskapene sine konkurs tidligere i år.  

Samtidig er det avdekket at Sharif har overført millionbeløp fra selskapene til seg selv, uten å melde fra til skattemyndighetene. Saken toppet seg i forrige måned da dekkmillionæren ble pågrepet av politiet, og siktet for grov bounndragelse.

Det skal blant annet ha blitt funnet kontanter i hundretusenkronersklassen under ransaking av boligen og forretningslokalene til Sharif og lillebroren.

Funnet harddisker

I tillegg mangler en server og flere harddisker med regnskapsdata. Disse skal fortsatt være sporløst forsvunnet, og politiet har heller ingen anelse om hvor dette har blitt av.

- Vi holder på å gå gjennom beslaget, men vi har fortsatt ikke fått tak i serveren, sier lederen for økoteamet i Romerike politidistrikt, Bjørn Ivar Thune til Dagbladet.

Men nå kan harddiskene være funnet, opplyser bobestyrer Christian Lundin til Dagbladet.

- Jeg har selv valgt å etterforsken saken, og fant harddisker i en av cotainerne til Sharif. Det er usikkert om dette er de bortkomne harddiskene, men de har blitt sendt til en dataekspert for utredning, forteller Lundin.

Det er derfor foreløpig uverifisert om de tre harddiskene som er funnet tilhører Sharif.

Jaktet på server

Bobestyreren har jaktet på serveren siden februar da han fikk informasjon om et hittil ukjent datarom på baksiden av foretiningslokalet.

- Først opplyste Sharifs regnskapsfører at regnskapene til Sharif var på serveren i Sharifs lokalet på Berger, men at han ikke fikk tilgang. Da jeg nevnte datarommet, erkjente han at det var et rom med server, kamerautstyr og harddisker han ikke hadde vist oss tidligere. Da vi endelig kom oss inn der så vi at alt var fjernet. Vi så allerede på befaring i slutten av mai at alle pc-er var borte.

Lundin sier at Sharif etter en ny ettspørring så informerte om at serveren var plassert i et annet foretningslokale på Hadeland.

Neste gang Lundin spurte om serveren oppga Sharif at han ikke lenger visste hvor hardiskene var blitt av.

- Han opplyste at det var mange som hadde tilgang til serveren, men jeg mener det er sannsynlig at det er Sharif eller noen han har engasjert som har fjernet serveren og harddiskene.
 

Kan få seks års fengsel

Sharif er siktet etter straffelovens paragraf 283, som har en strafferamme på seks års fengsel.

Sharif erkjenner ikke straffeskyld etter siktelsen, 

- Jeg tror han er opptatt av å fortsette det samarbeidet, har Sharifs forsvarer, John Christian Elden, tidligere fortalt.

Tommy Sharif har ikke besvart på Dagbladets henvendelser.

(Dagbladet): Ei jente i sjuårsalderen er alvorlig skadd, men skal være utenfor livsfare etter at hun ble knivstukket i en bolig i Kvernevik i Stavanger onsdag morgen.

Det melder Rogaland politidistrikt i en pressemelding.

Like etter 13.30 onsdag formiddag bekrefter politiet at mora til jenta er siktet for drapsforsøk. Hun skal selv ha blitt knivskadd. Skadene til den drapsforsøk-siktede mora som er i 20-åra, ble tidligere onsdag beskrevet som lettere.

Tilstanden til begge blir beskrevet som stabil.

Politiet fikk melding om hendelsen rundt klokka 09.30. Da de ankom, begynte nødetatene med førstehjelp umiddelbart, før begge, mora og dattera, ble fraktet videre til sykehus i ambulanse.

Gjerningspersonen håndtert

Den antatte gjerningspersonen ble raskt tatt hånd om av politiet.

Like før klokka 11.40 onsdag fortalte operasjonsleder Karstein Tendenes at mora hadde blitt fraktet vekk fra stedet.

- Nå holder vi på med vitneavhør, og teknikerne fortsetter arbeidet på stedet, sier Tendenes til Dagbladet.

Dette arbeidet vil fortsette utover dagen, ifølge Rogaland politidistrikt. Det er gjort beslag på stedet.

Motivet for handlingen vil ifølge politiet være en sentral del av den kommende etterforskningen. Det samme vil moras helsetilstand være.

Hørte kvinneskrik

Nabo, Jamie Blocklei, forteller til Stavanger Aftenblad at han våknet av et intenst kvinneskrik, like før klokka 09 i morges.

Han løp så ut av sin egen bolig, og så da politiet gå inn i huset til sin nærmeste nabo, skriver avisa.

- Like etter ble kvinnen som bor i huset eskortert ut. Hun holdt seg til magen. Etterpå kom ambulansepersonell ut med en båre. Personen på båren hadde et teppe på seg, sier Blocklei, ifølge avisa.

- Det er en fin familie, snille og rolige. Det har aldri vært noe bråk med dem, legger han til.

Dagbladet oppdaterer saken.

(Dagbladet): Denne sesongen har det vært nesten utelukkende positive skriverier om Luis Suarez. Barcelona-stjernen var en viktig bidragsyter til at katalanerne vant serie, cup og Champions League.

Uruguayneren har holdt seg i kinnet etter at han beit Girogio Chiellini under fjorårets VM-sluttspill. Biteskandalen sørget for at 28-åringen mistet starten på Barcelona-sesongen og at han fortsatt er suspendert fra landslagsspill. Det var heller ikke første gang spissen tok tenna fatt i en kamp.

Branislav Ivanovic var målet sesongen før. Liverpool-angriperen satte tenna rett i Chelsea-forsvarens høyre arm. Ikke nok med det. Høsten 2010, mens han spilte for Ajax, ble han utestengt i sju kamper for å bite PSV-spiller Otman Bakkal.

Og det er på bakgrunn av disse hendelsene Suarez nå har fått en karakter oppkalt etter seg.

I barneboka «Daydreaming Daisy McCloud» finner vi en vampyr med navnet Luis i det som tilsynelatende er en Liverpool-drakt.

- Mens jeg skrev boka, var Luis Suarez igjen i trøbbel for å ha bitt en motspiller, sier forfatteren Peter Barron ifølge Daily Mail.

Boka er den siste Monstrous Morals-serien.

- Da jeg trengte en spiss for å fullføre Monstrous-serien passet han perfekt. Jeg bare håper han ser humoren i det, så det ikke kommer tilbake og biter meg i ræva, forteller Barron.

GAZA (Dagbladet): Onsdag 8. juli er det nøyaktig ett år siden Israel startet en 50 dagers massiv bombing og bakkeinvasjon av Gaza-stripa. Israel har lagt krigen bak seg, mens innbyggerne i Gaza lever under forferdelige kår, i utbombede hus og lever med en arbeidsledighetsrate som er blant de verste i verden. 

Som om ikke det er nok. Nå varsler den avtroppende FN-sjefen i Gaza at UNWRA ikke har nok penger til å skulle åpne skolene til høsten. Det generelle fondet, som lønner ansatte på skolene, er ikke per dags dato stort nok til å kunne lønne lærere og andre ansatte fra september og utover høsten.

Håper på Norge

- Vi kan ikke åpne skolene hvis vi ikke har nok penger til å lønne de ansatte i noen måneder framover. Vi håper at Norge kan bidra med mer penger i vårt generelle fond. Hvis ikke vi får inn flere penger her, risikerer vi at 240 000 skolebarn ikke har skole å gå til når skoleåret starter igjen. Vi har rett og slett ikke nok penger i vårt generelle fond, sier Turner til Dagbladet.

Vi møter kanadieren på hans kontor, midt i Gaza by. Turner er nærmest alene i lokalene. Det er ramadan, og de fleste lokalansatte har fått gå hjem for dagen. Når du faster i 17 timer, blir det ikke nok krefter til full arbeidsdag. Men FN-Turner faster ikke. Går fra møte til møte. Det er nok å ta fatt i på Gaza-stripa, der flere enn 1,2 millioner av innbyggerne (av totalt nær 2 millioner Gaza-ere, journ.anm) er flyktninger, og mer enn halvparten av innbyggerne er helt avhengige av å få mat- og pengeutbetalinger fra UNWRA for å overleve.

- Norge er vår femte største donor til vårt generelle fond, så vi takker alltid Norge. Sammen med Egypt gjør Norge også en god jobb i å forsøke å få de andre landene som lovet penger på giverlandskonferansen i fjor. Men situasjonen er at vi ikke får inn nok penger. Verken til gjenoppbygging av Gaza, eller til det generelle fondet, sier Turner.

Norge: Flere må bidra

UNWRAs generelle fond for 2015 er på 680 millioner dollar, men de mangler rundt en sjettedel for at deres planer skal iverksettes: 110 millioner dollar, ifølge UNWRA-sjefen.

- Norge må være pådrivere for å få det internasjonale samfunnet til å gi hva de faktisk lovet. Norge har de siste årene gitt 150 millioner kroner i årlig kjernestøtte til UNWRA. Vi er, og skal være, en av de største giverne, men andre land må også stille opp. Det er også noe utenriksministeren tar opp jevnlig: At vi alle har et moralsk ansvar om å hjelpe befolkningen i Gaza, sier statssekretær Bård Glad Pedersen.

Ingen gjenoppbygging

I oktober i fjor var nær 90 organisasjoner og land var samlet i Kairo for å samle inn penger til gjenoppbyggingen av Gaza etter krigen mellom Israel og Hamas.

Den gangen sa sjefen for konferansen, vår egen utenriksminister Børge Brende følgende, ifølge NRK:

- Det som er viktig for oss er at den norske bistanden går til Gaza blir brukt til gjenoppbygging av hus, til strøm, vann og skikkelige sanitære forhold. Der har FN nå utarbeidet en mekanisme som både skal kontrollere hva som kommer inn og hva det blir brukt til, sa Brende for tre-kvart år siden.

Siden den gang har knapt noe skjedd: Ikke ett eneste hus av de over 12 000 husene som ble bombet sønder og sammen er gjenoppbygget. Gaza-innbyggerne begynner å vise misnøye. Til egen regjering, Hamas, men også med FN og verdenssamfunnet.

UD: Går for sakte

Statssekretær Bård Glad Pedersen var i Gaza i mars i år, for å se på situasjonen. Det var hans første besøk på den overbefolkede stripa, og han ble ikke oppløftet etter å ha blitt visst rundt.

- Det er tragisk at gjenoppbyggingen av Gaza har kommet så kort. Noe har skjedd, som å gi husly til internt fordrevne og lignende, men ting har gått alt for sakte, og det gjør utrolig sterkt inntrykk å se hvor vanskelig situasjonen er i Gaza fremdeles, sier Pedersen er sjøl fra Sortland kommune i Vesterålen.

En kommune som er omtrent dobbelt så stor i areal som lille Gaza, men som har 10 000 innbyggere — til forskjell fra Gazas over nær to millioner store befolkning.

- Situasjonen er forferdelig. Hele 1,3 millioner mennesker trenger humanitær hjelp for å overleve, så behovet for å finne løsninger er akutt, sier Pedersen.

Må store endringer til

Statssekretæren kommer med tre punkt som må gjøres noe med for at Gaza igjen skal bli et levelig sted:

1) Det internasjonale samfunnet må gi de pengene som de forpliktet seg til å gi under giverlandskonferansen i Kairo i oktober i fjor. Hittil er én milliard av de 3,5 milliarder dollarene som ble lovet gitt til Gaza.

2) De palestinske myndighetene på Vestbredden (PA) og Hamas må klare å ta styringen sammen, sånn at de kan gjenopprette tilliten til det internasjonale samfunnet. De må vite at pengene som blir gitt faktisk går til gjenoppbygging av Gaza, og ikke til å styrke Hamas? militært.

3) Israel er nødt til å gi lettelser i blokaden slik at sement og andre byggematerialer kommer inn i Gaza. De må også bidra til at palestinerne i Gaza kan få i gang handelen sin, ved at varer som lages på stripa kan bli solgt på Vestbredden, i Israel og andre steder.

Må unngå ny krig

- For å unngå en ny krig i Gaza, må det mye mer til. Israel må bidra til å få i gang handelen igjen i Gaza, sånn at befolkningen kan få tilbake håpet for framtida, sier statssekretær Pedersen.

Fortsetter:

- Gaza-innbyggerne er stengt inne, og det er ikke en bærekraftig situasjon. Vi må få i gang reelle forhandlinger, og både Israel og palestinerne må gjøre mye mer enn de har gjort hittil for å gjøre forholdene bedre. 

- Skuffet

Innbyggerne i Gaza fortviler. Lurer på hvorfor ikke noenting blir bygget opp etter de enorme ødeleggelsene i fjor. Hvor er FN? Hvor er verden? Lurer de.

- Jeg er flyktning, familien min er flyktninger og vi fikk bombet i stykker mange hus i krigen. Men jeg har ikke hørt noe fra FN, til tross for at jeg har vært der mange ganger. Vi er skuffet, og vi har det veldig vanskelig, sier Ashraf al-Masri.

Han bor i Masri-gata i det nordlige Gaza, i Beit Hanoun. Her bor han sammen med 3000 familiemedlemmer. Mer enn 40 hus er jevnet med jorda i gata deres. De bor i telt, i karavaner og tett i tett hos de av slektningene som fremdeles har oppegående hus.

- Da Gaza-innbyggerne hørte at vi hadde samlet inn 5,4 milliarder dollar under giverlandskonferansen var det klart at de fikk store forhåpninger. Nå ser de ikke noe, det er klart det skaper frustrasjon, sier FN-sjef Turner.

«Knapt en dråpe i havet»

Hovedårsaken til at gjenoppbyggingen ikke er startet, er at Israel ikke slipper sement inn på Gaza-stripa. I tillegg tar det lang tid å finne ut hvem av de titusener og titusener av menneskene som fikk bombet husene sine som skal få gå først i køen.

- Men den 26. august håper vi å se at fundementene til de første husene blir laget. Det er årsdagen for når krigen sluttet, og det er viktig at vi får i gang noe til da, sier Turner.

Han forteller at FN hittil har plukket ut 87 familier som har fått beskjed om at de vil få bygget opp igjen husene sine. «Knapt en dråpe i havet», kommenterer en Gaza-innbyggere tørt når han får høre FN-sjefens svar.

I dag bor det fremdeles 100 000 palestinere i provisoriske hjem, i påvente av gjenoppbygging. De lever enten i trange kår hos slektninger, i telt, rønner eller i leide leiligheter. FN hjelper til med å betale husleie, med siden de har hatt for lite penger på konto, har en rekke Gaza-mennesker måtte vente i måneder uten å få utbetalt den lovede husleia.

- Hvis noen åpner grensene, vil alle dra fra Gaza. Jeg og familien er førstemann ut, sier Ashraf Al-Masri tørt.