bilindustrien

GAZA (Dagbladet): Onsdag 8. juli er det nøyaktig ett år siden Israel startet en 50 dagers massiv bombing og bakkeinvasjon av Gaza-stripa. Israel har lagt krigen bak seg, mens innbyggerne i Gaza lever under forferdelige kår, i utbombede hus og lever med en arbeidsledighetsrate som er blant de verste i verden. 

Som om ikke det er nok. Nå varsler den avtroppende FN-sjefen i Gaza at UNWRA ikke har nok penger til å skulle åpne skolene til høsten. Det generelle fondet, som lønner ansatte på skolene, er ikke per dags dato stort nok til å kunne lønne lærere og andre ansatte fra september og utover høsten.

Håper på Norge

- Vi kan ikke åpne skolene hvis vi ikke har nok penger til å lønne de ansatte i noen måneder framover. Vi håper at Norge kan bidra med mer penger i vårt generelle fond. Hvis ikke vi får inn flere penger her, risikerer vi at 240 000 skolebarn ikke har skole å gå til når skoleåret starter igjen. Vi har rett og slett ikke nok penger i vårt generelle fond, sier Turner til Dagbladet.

Vi møter kanadieren på hans kontor, midt i Gaza by. Turner er nærmest alene i lokalene. Det er ramadan, og de fleste lokalansatte har fått gå hjem for dagen. Når du faster i 17 timer, blir det ikke nok krefter til full arbeidsdag. Men FN-Turner faster ikke. Går fra møte til møte. Det er nok å ta fatt i på Gaza-stripa, der flere enn 1,2 millioner av innbyggerne (av totalt nær 2 millioner Gaza-ere, journ.anm) er flyktninger, og mer enn halvparten av innbyggerne er helt avhengige av å få mat- og pengeutbetalinger fra UNWRA for å overleve.

- Norge er vår femte største donor til vårt generelle fond, så vi takker alltid Norge. Sammen med Egypt gjør Norge også en god jobb i å forsøke å få de andre landene som lovet penger på giverlandskonferansen i fjor. Men situasjonen er at vi ikke får inn nok penger. Verken til gjenoppbygging av Gaza, eller til det generelle fondet, sier Turner.

Norge: Flere må bidra

UNWRAs generelle fond for 2015 er på 680 millioner dollar, men de mangler rundt en sjettedel for at deres planer skal iverksettes: 110 millioner dollar, ifølge UNWRA-sjefen.

- Norge må være pådrivere for å få det internasjonale samfunnet til å gi hva de faktisk lovet. Norge har de siste årene gitt 150 millioner kroner i årlig kjernestøtte til UNWRA. Vi er, og skal være, en av de største giverne, men andre land må også stille opp. Det er også noe utenriksministeren tar opp jevnlig: At vi alle har et moralsk ansvar om å hjelpe befolkningen i Gaza, sier statssekretær Bård Glad Pedersen.

Ingen gjenoppbygging

I oktober i fjor var nær 90 organisasjoner og land var samlet i Kairo for å samle inn penger til gjenoppbyggingen av Gaza etter krigen mellom Israel og Hamas.

Den gangen sa sjefen for konferansen, vår egen utenriksminister Børge Brende følgende, ifølge NRK:

- Det som er viktig for oss er at den norske bistanden går til Gaza blir brukt til gjenoppbygging av hus, til strøm, vann og skikkelige sanitære forhold. Der har FN nå utarbeidet en mekanisme som både skal kontrollere hva som kommer inn og hva det blir brukt til, sa Brende for tre-kvart år siden.

Siden den gang har knapt noe skjedd: Ikke ett eneste hus av de over 12 000 husene som ble bombet sønder og sammen er gjenoppbygget. Gaza-innbyggerne begynner å vise misnøye. Til egen regjering, Hamas, men også med FN og verdenssamfunnet.

UD: Går for sakte

Statssekretær Bård Glad Pedersen var i Gaza i mars i år, for å se på situasjonen. Det var hans første besøk på den overbefolkede stripa, og han ble ikke oppløftet etter å ha blitt visst rundt.

- Det er tragisk at gjenoppbyggingen av Gaza har kommet så kort. Noe har skjedd, som å gi husly til internt fordrevne og lignende, men ting har gått alt for sakte, og det gjør utrolig sterkt inntrykk å se hvor vanskelig situasjonen er i Gaza fremdeles, sier Pedersen er sjøl fra Sortland kommune i Vesterålen.

En kommune som er omtrent dobbelt så stor i areal som lille Gaza, men som har 10 000 innbyggere — til forskjell fra Gazas over nær to millioner store befolkning.

- Situasjonen er forferdelig. Hele 1,3 millioner mennesker trenger humanitær hjelp for å overleve, så behovet for å finne løsninger er akutt, sier Pedersen.

Må store endringer til

Statssekretæren kommer med tre punkt som må gjøres noe med for at Gaza igjen skal bli et levelig sted:

1) Det internasjonale samfunnet må gi de pengene som de forpliktet seg til å gi under giverlandskonferansen i Kairo i oktober i fjor. Hittil er én milliard av de 3,5 milliarder dollarene som ble lovet gitt til Gaza.

2) De palestinske myndighetene på Vestbredden (PA) og Hamas må klare å ta styringen sammen, sånn at de kan gjenopprette tilliten til det internasjonale samfunnet. De må vite at pengene som blir gitt faktisk går til gjenoppbygging av Gaza, og ikke til å styrke Hamas? militært.

3) Israel er nødt til å gi lettelser i blokaden slik at sement og andre byggematerialer kommer inn i Gaza. De må også bidra til at palestinerne i Gaza kan få i gang handelen sin, ved at varer som lages på stripa kan bli solgt på Vestbredden, i Israel og andre steder.

Må unngå ny krig

- For å unngå en ny krig i Gaza, må det mye mer til. Israel må bidra til å få i gang handelen igjen i Gaza, sånn at befolkningen kan få tilbake håpet for framtida, sier statssekretær Pedersen.

Fortsetter:

- Gaza-innbyggerne er stengt inne, og det er ikke en bærekraftig situasjon. Vi må få i gang reelle forhandlinger, og både Israel og palestinerne må gjøre mye mer enn de har gjort hittil for å gjøre forholdene bedre. 

- Skuffet

Innbyggerne i Gaza fortviler. Lurer på hvorfor ikke noenting blir bygget opp etter de enorme ødeleggelsene i fjor. Hvor er FN? Hvor er verden? Lurer de.

- Jeg er flyktning, familien min er flyktninger og vi fikk bombet i stykker mange hus i krigen. Men jeg har ikke hørt noe fra FN, til tross for at jeg har vært der mange ganger. Vi er skuffet, og vi har det veldig vanskelig, sier Ashraf al-Masri.

Han bor i Masri-gata i det nordlige Gaza, i Beit Hanoun. Her bor han sammen med 3000 familiemedlemmer. Mer enn 40 hus er jevnet med jorda i gata deres. De bor i telt, i karavaner og tett i tett hos de av slektningene som fremdeles har oppegående hus.

- Da Gaza-innbyggerne hørte at vi hadde samlet inn 5,4 milliarder dollar under giverlandskonferansen var det klart at de fikk store forhåpninger. Nå ser de ikke noe, det er klart det skaper frustrasjon, sier FN-sjef Turner.

«Knapt en dråpe i havet»

Hovedårsaken til at gjenoppbyggingen ikke er startet, er at Israel ikke slipper sement inn på Gaza-stripa. I tillegg tar det lang tid å finne ut hvem av de titusener og titusener av menneskene som fikk bombet husene sine som skal få gå først i køen.

- Men den 26. august håper vi å se at fundementene til de første husene blir laget. Det er årsdagen for når krigen sluttet, og det er viktig at vi får i gang noe til da, sier Turner.

Han forteller at FN hittil har plukket ut 87 familier som har fått beskjed om at de vil få bygget opp igjen husene sine. «Knapt en dråpe i havet», kommenterer en Gaza-innbyggere tørt når han får høre FN-sjefens svar.

I dag bor det fremdeles 100 000 palestinere i provisoriske hjem, i påvente av gjenoppbygging. De lever enten i trange kår hos slektninger, i telt, rønner eller i leide leiligheter. FN hjelper til med å betale husleie, med siden de har hatt for lite penger på konto, har en rekke Gaza-mennesker måtte vente i måneder uten å få utbetalt den lovede husleia.

- Hvis noen åpner grensene, vil alle dra fra Gaza. Jeg og familien er førstemann ut, sier Ashraf Al-Masri tørt.