bilindustrien

(Dagbladet): Dagen etter at hackerkollektivet Anonymous kunngjorde at de har stengt ned bortimot 800 Twitter-kontoer tilknyttet den Islamske Staten (IS), slo IS-sympatisører til på det sosiale nettstedet.

Gruppa, som kaller seg «Cyber-kalifatet», skal ha hacket flere Twitter-kontoer, deriblant kontoen til det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek.

- Vi kan bekrefte at Newsweeks Twitter-konto ble hacket i dag tidlig, og vi har siden fått kontroll over kontoen igjen. Vi beklager de støtende meldingene som kan ha blitt sendt ut fra vår konto i denne perioden, og jobber med å styrke sikkerheten vår, sier nyhetsredaktør Kira Bindrim i en uttalelse.

Truet presidenten

Hackerne endret magasinets profilbilde til et bilde av en maskert mann med meldinga «Je suIS IS» – en forvrengt versjon av slagordet til støtte for ofrene etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo.

I løpet av de 14 minuttene de hadde kontroll over kontoen, sendte de også ut en rekke truende meldinger, deriblant en rettet mot president Barack Obama og hans famile.

Denne trusselen etterforskes nå av FBI.

- Mens USA og deres droner dreper brødrene våre i Syria, Irak og Afghanistan, ødelegger vi deres nasjonale datasikkerhetssystem fra innsiden, skriver hackerne blant annet.

Twitter-kontoen ble også brukt til å dele dokumenter som ser ut til å stamme fra USAs militære datasikkerhetsprogram, men det er ikke bekreftet at disse er ekte, skriver Washington Post.

- Anfriper fasaden

Den samme gruppa har tidligere hacket Twitter- og Youtube-kontoen til USAs overkommando for Midtøsten og mindre, lokale nyhetsnettsteder. I dag skal også nettsidene til International Business Times ha blitt hacket, ifølge Newsweek.

- Dette handler om å ødelegge for motparten. Det er kjernen i krigføring. Det som skjer nå, er at man i stedet for å ødelegge forsyningsruter eller hva det skulle være, tar kommunikasjonskanalene og kontrollen mot mediene, sier direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

- Dette er infrastruktur, og det er fasaden – eller «sannheten» – som er under angrep, sier han om cyberkrigføringen rundt IS.

Det spesielle med dataangrep, er at de direkte påvirker omdømmet til de som blir rammet, påpeker IT-eksperten.

- Det er tydelig at tilstedeværelse i sosiale medier er viktig for IS siden de investerer så mye tid og ressurser i å være der, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Thomas Hegghammer, til ABC Nyheter.

- Drastiske grep

- Er denne type krigføring et nytt fenomen?

- I hvert fall i det intense omfanget som vi ser nå, og særlig Anonymous, som er en gruppering av mer eller mindre tilfeldige mennesker, sier Waterhouse.

- Det er drastiske grep de tar, egentlig, med forbehold om at det er tilfeldige, unge mennesker som har begått disse handlingene. Men det er et ganske modig og utfordrende grep, med tanke på det vi har sett at IS har vært kapable til å gjøre.

- Hva vet vi om de såkalte IS-hackerne?

- Det jeg tror vi skal regne med, er at de er ganske kompetente, faglig sett. De vet hva de gjør. På den andre siden, er ikke hacking av sosiale medier det mest kompliserte man kan drive med. Her kan det være alt fra at et passord har kommet på avveie, til en målrettet planting av en fiendtlig kode på maskinen til en ansatt, sier han.

- Dette illustrerer bare hvor viktig det er å være nøye med sikkerheten.

(Dagbladet): Den nye Colaen er fortsatt en kalori- og sukkerbombe.

Det naturlige søtningsstoffet stevia ble godkjent for bruk i Norge for tre år siden. Nå finnes det også i brus. Coca-Cola er først ute med sin Life. Brusen inneholder 35 prosent mindre sukker og kalorier enn originalen. I den grønne flaska er det brukt det naturlige søtningsmiddelet stevia. Og fortsatt inneholder en halvliter brus mye sukker, cirka 13 sukkerbiter.

- Dette er en veldig uheldig sammenblanding av en appell til folks ønske om at noe skal være naturlig og pushing av et fundamentalt sett usunt produkt. Den nye colaen lurer mer sukker i folk, sier Birger Svihus, professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Spiser mye sukker

Over halvparten av barn og unge og nesten halvparten av voksne har et inntak av tilsatt sukker som er høyere enn anbefalt, skriver Helsedirektoratet.

Coca-Cola Life inneholder 34 gram sukker per 0,5 liter drikke.

- Sju prosent sukker er altfor mye. Selv om sukkerinnholdet er redusert, bidrar den fremdeles med fetende energi som kommer på toppen av alt annet, sier Svihus.

Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til under 10 energiprosent. Hva dette tilsvarer i gram, vil variere fra person til person. Men de internasjonale GDA har satt grensa til 50 gram for kvinner og 62,5 gram for menn. Med 34 gram reint sukker i ei flaske Cola Life, kommer du fort over anbefalingene.

- Sukkervann er ikke veldig sunt i noe fall. Jeg, og de fleste andre med ernæringsfaglig innsikt, anbefaler at man ikke drikker noe sukkerholdig brus i det hele tatt. Om man erstatter vanlig brus med like mye Coca-Cola Life så får man i seg tilsvarende mindre sukker – det er bra, men ikke bra nok, sier Christian Drevon, professor i ernæringsvitenskap ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Stevia inneholder ikke kalorier og er 300 ganger søtere enn vanlig rørsukker.

- Stevia er testet og ikke funnet verre enn andre søtningsstoffer, men det er heller ikke noe bedre. Det er ingenting som tyder på at stevia er mindre usunt enn for eksempel aspartam, sier Svihus.

Søte drikker kan bidra til at det blir mer sukker i kosten ellers.

Vet ikke hvor mye

  – Smaken er ekstremt manipulerbar, den kan manipuleres til å like eller mislike omtrent hva som helst. Når kroppen venner seg til en søtsmak, venner den seg til at alt skal smake søtt, og en tenderer til å spise mat med mer sukker, sier Svihus.

- Grunnen til at Coca-Cola Life ikke er søtet med bare stevia er at ADI (akseptabelt daglig inntak) er satt til å være 4 mg steviolekvivalenter per kg kroppsvekt per dag. Denne grensen vil bli overskredet dersom søtstoffet skal erstatte sukker 100 % i drikkevarer, og på bakgrunn av dette er det bestemt at drikkevarer skal inneholde maks 80 mg per liter ifølge Folkehelseinstituttet, forteller Nina Helen Standal, ernæringsrådgiver hos Somebody.

Standal understreker at selv om Coca-Cola Life er et bedre alternativ til vanlig brus, er det likevel ikke en egnet tørstedrikk og er fremdeles en stor kilde til tilsatt sukker om man drikker det mer enn en gang iblant.

- For en som drikker vanlig brus å gå over til denne varianten, vil selvsagt ha store besparelser på sukkerbudsjettet, men jeg er ikke sikker på om dem som drikker vanlig sukkerbrus er målgruppa for denne nye varianten. Det er lett å bli forvirret av mye rundt kosthold i dag, men jeg håper at alle har fått med seg at brus aldri kan bli et «sunt» produkt. Brus er et nytelsesmiddel som man burde drikke i moderate mengder.

Stevia brukes i dag i brus, desserter, smaksatte melkeprodukter, øl og sider. Folkehelseinstituttet skriver at særlig personer som drikker mye brus, kan komme over anbefalt daglig inntak av stevia.

Coca-Cola Enterprises Norge vil ikke fortelle hvor mye stevia det er i deres grønne cola, fordi det er en del av oppskriften.

- Vi overholder selvfølgelig lovverket og ligger under maksgrensa for innhold av stevia-ekstrakt i våre drikkevarer, sier Cathrine Stang Lund, kommunikasjonssjef i Coca-Cola Norge.

(Dagbladet): Den katolske kirke etablerte «en snarvei» for medlemsregistrering i 2010. Siden har medlemstallet mer enn doblet seg.

Det første året, fra 2010 til 2011, ble nesten 16 000 nye medlemmer registrert ifølge Kulturdepartements oversikt.  Og fra 2011 til 2012 kommer det 19 268 nye til. De neste to årene registreres henholdsvis 18 844 og 18 979 personer.

En gjennomsnittberegning av antallet nye medlemmer registrert i Den katolske kirke i Norge de siste fire åra, avslører at kirka har registrert drøyt 50 personer om dagen – hver dag – hele året.

Akkurat nå pågår et intenst oppryddingsarbeid med å kontakte 79 000 personer som siden 2010 er registrert som medlemmer.

Kirka har etablert et eget call-senter – deres oppdrag er å følge opp alle som ikke besvarer brevet. 

Biskop Bernt Eidsvig har fått pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som er forvalter og tilsynsmyndighet for tilskuddsordningen til tros- og livsynssamfunn, om å slette alle som er blitt registrert uten at de selv har vært klar over det.

- Vet ikke konkret

- Vi har skrevet brev til 79 000 personer, alle som er registrert fra 2010. Vi har på ulikt vis vært i kontakt med en god del av dem, men langt fra alle. Så langt har vi slettet 6000 personer. Det kan godt være en del av dem er rettmessig registeret, men det er personer vi ikke finner, eller som har bedt om at vi sletter dem, sier Eidsvig til Dagbladet.

- Hvor mange av de 79 000 har dere funnet regulær innmeldingsdokumentasjon på?

- Nei, det må vi bearbeide etter hvert. Det er mye av dette som er på papir, noe er fra kirkebøker, en del er dokumentert elektronisk. Vi har for eksempel en stor gruppe som vi ikke finner, som vi ikke har telefonnummer til, eller brevene har kommet i retur.

- Hvordan forklarer du at dere har registrert i snitt 50 personer daglig de siste fire årene?

- Det forklarer jeg med innvandring. Det er EU som har sørget for dette. Selv om vi hadde holdt oss helt strengt til alle regler, er ikke det tallet urealistisk. Innvandringstallene viser nok at det i snitt har kommet flere enn 50 om dagen til Norge fra katolske land.

- Hvordan har denne registreringen helt konkret foregått?

- Helt konkret vet jeg ikke. Det er jo ikke jeg som har gjort dette. Men slik jeg forstår det, er de funnet i tilgjengelige, offentlige registre, som tekataloger.

- Men som forstander står du etter loven ansvarlig for at medlemslistene som leveres inn er korrekte.

- Nå skal jeg i prinsipp ikke skylde mellom skyld og ansvar. Jeg tror man har hatt som hypotese at polakker har vært katolikker. Så er jeg enig i at man ikke skal melde inn personer som ikke er klar over det. Den som føres inn, må selv ønske det, sier Eidsvig, som legger:

- Jeg beklager at dette har skjedd.

2015: 130 mill. kroner i støtte

Gjennom en rekke artikler har Dagbladet omtalt det som later til å være en massiv feilregistrering av medlemmer i Den katolske kirke i Norge. Både katolikker og ikke-katolikker er innrullert i kirkas protokoller, uten at de selv har vært klar over det. Navnene er søkt opp i offentlige registre, og deretter oppført som medlemmer i kirka.

Trossamfunnsloven, og seinere presiseringer fra Kulturdepartementet, slår fast at innmelding i trossamfunn må være en aktiv handling – det kan ikke gjøres uten den enkeltes «viten og samtykke».

Trossamfunn i Norge får offentlig støtte per medlem, og for den katolske kirkas del utgjør samlet statlige og kommunalt tilskudd 130 millioner kroner for 2015.

Til Dagbladet har Eidsvig tidligere sagt at nye regler fra 2005, som blant annet innebar at alle som skulle medlemsregistreres måtte oppgi personnummer, etter hvert skapte utfordringer. Derfor ble det etablert «noen snarveier».

(Dagbladet): I forbindelse med at Eurovision Song Contest feirer 60-årsjubileum i Vienna i mai, har sangkonkurransen for aller første gang åpnet dørene for Australia som et konkurrerende land, ifølge The Guardian.

- Det er et dristig, men samtidig veldig spennende valg. Dette er vår måte å si «la oss feire sammen», forteller EBU-sjef Jon Ola Sand, i en pressemelding.

Australia har aldri fått muligheten til å konkurrere i Eurovision Song Contest tidligere, ettersom landet ligger utenfor Det europeiske kringkastingsområdet.

- Kroken på døra

I første omgang er det regnet som et engangstilfelle. Dersom Australia vinner, vil landet imidlertid få mulighet til å være med også neste år.

- Dette er en skikkelig stor bursdagsfest, og da kan man invitere spesielle gjester. Det har alltid vært en stor interesse rundt ESC i Australia, og sist hadde vi tre millioner seere derfra, noe som var ny rekord. Vi synes dermed at det er ekstra hyggelig å kunne gjøre dette, forteller Sand til Dagbladet.

- Nå har dere lagt et stort press på den som skal representere Australia i konkurransen?

- Ja, det ligger nok et ekstra press på den konkurrenten som skal bidra. Om de ikke vinner, så er det kroken på døra, men de sender forhåpentligvis noen som kan gjøre det bra, sier han.

Det er ikke en ukjent sak at artister fra Australia har stått på ESC-scenen tidligere. Dette er imidlertid første gang man får mulighet til å stå på scenen og konkurrere som representant for landet.

Totalt vil 40 ulike land delta i årets konkurranse, som går av stabelen 19, 21.- og 23. mai i år.

En allianse av den amerikanske pilotforeningen ALPA og flyselskapene Delta og Hawaiian vil ha stoppet det norske lavprisselskapet Norwegian Air Shuttles gullkantede finanseringsordning for nye Boeing 787 Dreamliner-fly.

- Tapte jobber

Ifølge et protestskriv de tre partene har sendt til styret for den statlige Export-Import Bank («Ex-Im Bank»), dreier det seg i denne omgang om garantier for over 100 millioner dollar.
I tillegg kommer tilsvarende garantier for flytypen Boeing 737.

De skriver at garantiene gir Norwegian store gevinster – og tilsvarende ulemper for amerikanske konkurrenter.

- Resultatet av bankgarantien vil bli tapte inntekter for amerikanske flyselskaper og tapte jobber for deres ansatte, hevder advokatene som har laget skrivet.

Skattebetalernes penger

Det er ikke første gang at Norwegians motstandere i USA angriper garantiordningene Norwegian benytter seg av, men nå mener ALPA-leder kaptein Tim Canoll at de har funnet et nytt angrepspunkt.

- Det ser ut til at banken ikke har utført analyser den er pålagt av Kongressen å gjøre, sier Canoll i en pressemelding.

Det dreier seg om analyser av hvilke utslag en slik gunstig finansiering vil få for konkurrerende selskaper og ansatte.

- Uten dette kan vi ikke avgjøre omfanget av skadevirkningene det vil ha for USAs næringsliv og ansatte. Derfor må banken avvise denne finansierings-søknaden, sier ALPA-sjefen.

- Latterlig

Canoll påpeker at amerikanske skattebetaleres penger brukes til å subsidiere toppmoderne fly som deretter brukes til å konkurrere med amerikanske flyselskaper.

Men Norwegians informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen avviser at garantiene ødelegger amerikanske arbeidsplasser.

– Det er en ganske latterlig påstand. Når vi investerer i amerikanskproduserte fly, faller det på sin egen urimelighet å kalle det rasering av arbeidsplasser, i og med at vi faktisk sikrer arbeidsplasser hos flyprodusenten Boeing. Dette føyer seg inn i rekken av usakligheter fra amerikanske konkurrenter, sier Sandaker-Nielsen til Dagbladet.

I protestskrivet fra ALPA, Delta og Hawaiian går det fram at Norwegian nå har sju Boeing 787 Dreamliner-fly, og planlegger å skaffe seg nye tre innen neste år.

Tre USA-baser

Sandaker-Nielsen forteller at Norwegian vil ha 17 Dreamlinere i 2017 (selv om ikke alle er egeneide), og at selskapet har utestående ordre på over 200 fly fra produsentene Boeing og europeiske Airbus – pluss opsjoner på ytterligere 200.

Norwegian har nå to baser i USA: I Fort Lauderdale/Miami og New York. Selskapet flyr i tillegg til Orlando, Los Angeles og San Francisco.

Disse betjenes av det norske morselskapet Norwegian Air Shuttle, i påvente av at også det irske datterselskapet Norwegian Air International får svar på sin lisenssøknad.

Tautrekkingen om lisensen har pågått i et år, etter at amerikanske flyselskaper og fagorganisasjoner har satt seg kraftig på bakbeina.

(Dagbladet): At McDonalds får sponse det svenske skiforbundet skjønte kollegene i Norge ingenting av da avtalen ble offentliggjort i høst. 

Blant annet stiller Marcus Hellner og alpinistene Maria Pietilä-Holmner og Frida Hansdotter opp i en reklame for gigantkjeden i en onepiece-dress dekket av hamburgere.

- Det spiller ingen rolle at folk sier de har bra mat. Det er en hurtigmatkjede.

- Jeg håper at skiforbundet har fått ekstremt mye penger for avtalen når de har solgt en så stor del av sitt verdigrunnlag, sier den svenske ishockeyeksperten Niklas Wikegård i sin videoblogg hos TV4. 

Landslagsløperne fnyser av kritikken.

- Det er et kult samarbeid. De har reklamene, og det er jo skitkult at vi står der i hamburgerklær og kan provosere noen, sier Frida Hansdotter til Aftonbladet.

Hansdotter leder slalåmcupen og er én av de største favorittene foran lørdagens VM i slalåm.

Hun får støtte av det svenske alpinlandslagets sjef i samme avis.

- Alle samarbeidspartnere har ting som kanskje ikke er 100 prosent. Jeg synes det er litt trangsynt at man stirrer seg blind på det her, sier Bylin.

På konkurransedressene nøyer både det svenske langrenns- og alpinlandslaget seg med en rød og gul McDonalds-logo på låret.

Den skal i aksjon igjen tirsdag der Sverige skal kjempe om medalje i lagkonkurransen i Beaver Creek.