bilindustrien

Den svenske avisa Expressen har i kveld snakket med Medin, og har bilder av journalisten som virker ved godt mot tross den voldsomme opplevelsen.

- Det går bra. Det er veldig oppmuntrende å være fri, forteller han til avisa.

- En bitteliten celle

Tidligere i dag kom beskjeden om at Medin skulle være på frifot igjen, men det er først nå man har fått en endelig bekreftelse fra 30-åringen selv.

Han kan fortelle at han ble arrestert at det syriske regimet, men at han ikke selv helt hvorfor. Han ble deretter satt i isolat og forhørt om sitt forhold til Tyrkia, kurderne og til Israel.

- Hvordan var cellen din?, spør Expressen-journalisten.

- Den var mørk. Det var ikke noe lys. Det var en bitteliten celle. Til å begynne med var jeg i et underjordisk rom. Det var skittent og fullt av blod. Det var en kald celle. Jeg frøys og ble forkjølet, sier han.

Bruker episoden som inspirasjon

Han forteller videre at han ikke tror han kommer til å være veldig påvirket av opplevelsen i ettertid, men at han nok kommer til å bruke det som inspirasjon i journalist-yrket. Et yrke han nå ser er enda viktigere enn tidligere.

Det drøyer ikke lenge før Medin sitter på et fly hjem til en familie som har vært veldig bekymret, men aller først er det noe helt annet som skal prioriteres.

- Nå skal jeg legge meg og sove, sier han.

IS-kontrollert område

Det var den svenske avisen Expressen som fredag meldte at svensken fryktes å være forsvunnet i grenseområdet mellom Syria og Tyrkia, i et område som kontrolleres av IS.

Tidligere har organisasjonen Reportere uten grenser bekreftet at journalisten var tatt til fange av syriske sikkerhetsstyrker.

Nå bærer det altså hjem til Sverige for Medin.

Grunn: Hoppdressen var én centimeter for stor.

- Dressen var litt for stor rundt magen, forteller Andreas Vilberg – mannen som syr dressene – til Dagbladet.

Benekter juks

For stor dress fører til bedre flyegenskaper. Dressen kan stå tre centimeter ut fra kroppen, men i Forfangs tilfelle var det fire centimeter.

Utstyrskontrolløren i FIS sendte derfor 19-åringen ut av konkurransen.

- Forsøkte dere å jukse, sportssjef Clas Brede Bråthen?

- Nei, nei. Vi jukser ikke. Men vi er nødt til å ligge på grensa hele tida.

Han fortsetter:

- Vi jobber knallhardt for å sørge for optimalt utstyr. Det gjorde vi også i forhold til Johann, men denne gangen gikk det ikke.

Skuffet

Forfang forlot bakken svært skuffet etter å ha fått «rødt kort». Dette var debuten hans i VM, men formen har vært knall den siste tida. Han vant junior-VM, og ble nummer tre i skiflygingsrennet i Vikersund forrige søndag.

Dress-sjef Andreas Vilberg svarer slik på det som skjedde:

- Alt var greit da vi sjekket dressen en halvtime eller time i forkant. Men Johann er fersk i VM og var nok litt stresset og nervøs. Da kan du fort bli tynnere, og dressen blir for stor.

Han fortsetter:

- I dette tilfellet sto dressen fire centimeter ut fra kroppen, og ikke tre – som er grensa. Sånt skjer ikke ofte, men vi får bare lære av det.

- Hvordan taklet Forfang disken?

- Han var veldig skuffet og lei seg.

Forfang svarte ikke på Dagbladets henvendelse lørdag kveld.

Ingen konsekvenser

Hoppsjef Bråthen avviser blankt at dette får konsekvenser for noen som helst.

- Overhodet ikke. Vi balanserer på en knivegg, og da faller du ned på den ene eller den andre sida. Rett før Johann ble en amerikaner (William Rhoads) disket.

NRK-ekspert Johan Remen Evensen sier:

- Sånt skal ikke skje i VM. Men det er snakk om millimeter, og du er kanskje ekstra stresset. Du klarer ikke å blåse kroppen din stort nok opp, og da skjer dette.

Bråthen mener det var en bagatellmessig disk.

- Vi satser på at Johann kommer sterkt tilbake, sier han.

Allerede søndag er det mix lagkonkurranse (to kvinner og to menn).

• Les også: Veltas samboer felte tårer

Lene Nystrøm og OnklP:
«Kjendisparty» (Nelson / Tøien, Silseth, Friis)
Lene og OnklP framfører en gammel låt av Ricky Nelson («Garden Party»), som fikk en norsk versjon ved Dag Spantell (la dere merke til Inger Lise ved siden av Gro Anita Schønn i koret?). Et par tiår seinere ble det gjennombruddet for rapduoen Jaa9 & OnklP. Her kommer en 2014-remiks med en tekst som handler om uka på gården, men det er vanskelig å få med seg ordene. De drukner i et litt for heftig komp, og Lene blir dessuten mer en anonym korist enn vokalist. Det er synd, for jeg skulle gjerne hørt Pål Tøiens oppsummering av uka. Nå fikk jeg med meg nesten bare det der med grininga og barisen til Bjarne, at Inger Lise er 65, men ennå er sexy, det der med jazztobakken – og at OnklP var der for ølet. Langt ifra like kul som OnklP & Jaa9, men han skal få for referatet!

Silje Nergaard og Jonas Fjeld:
«Nå vi deler alt» (Fjeld/Andersen)
Låten er tilegnet avdøde Hilde Heltberg, som i sin tid sang den sammen med Jonas Fjeld. Den er skrevet som en duett, og det høres. En så flott sang kan ikke gå feil, nesten uansett hvem som gjør den. Silje og Jonas gjør en helt grei versjon, ganske lik originalen, med et enkelt og effektivt arrangement. Derfor blir dette først og fremst en hyllest til Heltberg og originalversjonen. Her er det ikke snakk om å brøyte ny mark, men å yte låten rettferdighet. For en gangs skyld er ikke teksten skrevet av Ole Paus, men av Astor Andersen. Mye feelgood her.

Bjarne Brøndbo og Inger Lise Rypdal:
«Sønnavindsvalsen» (Amdahl/Prøysen)
Inger Lise er virkelig på hjemmebane. Og ikke bare det, D.D.E.-Bjarne legger om dialekta for anledningen! Det bør ikke være så fremmed for ham, som har kone fra Skreia. Dette er countryversjonen av Prøysen, med banjo og trekkspill. Sangen er gjort i utallige versjoner før, og Bjarne og Inger Lise har ikke hatt noen planer om å revolusjonere låten. Tvert imot gjør de en tilbakelent versjon som bidrar til den gode stemningen på gården, og jeg kunne ønske meg litt mer oppfinnsomhet i arrangementet. Men - trivelig, som de sier i Trøndelag.

Lene Nystrøm og Thom Hell:
«Turn Back Time» (Rasted/Norreen)
Her er Lene på hjemmebane, i en Aqua-sang som faktisk ble brukt i filmen «Sliding Doors». Hun synger bedre – og mer modent – enn med Aqua. Her handler det om å gjøre en ordinær sang bedre. Den passer også Thom Hell bra, og får et slags nytt og bedre liv i deres versjon – med tøft pianokomp (og ikke det mer mekaniske Aqua-kompet). Dette var opprinnelig ikke en duett, sjøl om man kanskje skulle tro det etter denne framføringa. Den er kanskje ett av ganske få lyse Aqua-øyeblikk når det kommer til låtskriving, men fungerer enda bedre som duett. Fint arrangert er den også. Lenes beste!

Silje Nergaard og Thom Hell:
«Det fine vi hadd sammen» (Viken / Viken, Olsen)
Oj, dette gikk veldig sakte! Og – det går ikke an å gjøre arrangementet av denne D.D.E.-låten stort enklere, heller. Det kan jo funke, men denne versjonen blir så seig at den ikke berører slik den burde. Stemmemessig kler de hverandre godt, men jeg skulle ønske de kunne jobbet fram en mer spennende versjon. For låten er jo faktisk fin, og der feller Bjarne en liten tåre igjen!

Jonas Fjeld, Inger Lise Rypdal og Bjarne Brøndbo:
«Liv laga» (Fjeld/Paus)
Endelig litt rock’n'roll! Men hvis vi ser bort fra trekkspillet, er det ikke mye nytt som er tilført denne Jonas Fjeld-låten fra 1990. Men den viser i hvert fall at det ofte utskjelte instrumentet kan brukes til det meste! Temamessig treffer låta veldig bra, og tekstlinja «ta et glass for gamle venner» er en passende avslutning på en sesong som ikke vil bli skrevet inn i i historien som den mest interessante. Skal vi våge oss på å kåre noen vinnere, sesongen sett under ett, må det være OnklP og «far» Jonas Fjeld.

(Dagbladet): – Jeg er misfornøyd med hvordan jeg gikk ut. Jeg skulle ta en rask og smart vending, men så virket det som om det var litt helling der jeg stod. Men det var helt greit å ryke ut for en bedre utfordrer, sier Marit Mikkelsplass (49) til Dagbladet.

I kveldens episode av «Mesternes Mester» røk hun ut etter en nattduell mot Harald Martin Brattbakk.

De to skulle kaste kuler fylt med vann over en høy vegg, og forsøke å ta dem imot uten at de gikk i bakken og knuste. Mikkelsplass tapte til slutt konkurransen etter å ha kastet ei kule rett opp i lufta, uten å få den over veggen til Brattbakk.

- Ballen var så uberegnelig, det var fort gjort å kaste utenfor streken, sier hun.

50-årslag i kveld

Når Dagbladet snakker med henne, har episoden ennå ikke blitt sendt på tv, og hun må nærmest hviske inn i røret.

- Jeg kan ikke snakke så høyt, for familien min vet ikke at jeg ryker ut på lørdag, sier hun.

De siste lørdagene har både hun og mannen og de to barna på 11 og 14 benket seg foran skjermen. Også mannen Pål Gunnar Mikkelsplass (53) har vært deltaker i årets sesong, men røk ut før henne. Men om de skulle se programmet i dag, var usikkert da vi snakket med Mikkelsplass. I morgen fyller hun 50 år, og i kveld er det fest.

- Alle er livredde for at jeg skal utsette dem for noe «Mesternes Mester»-aktig, ler hun.

- Vi skal være på en fjellstue, og det blir koldtbord, kaker og dans. Og litt konkurranser, legger hun til, og innrømmer at hun er glad i å vinne.

Kostet litt

Men at hun skulle komme så langt som hun har gjort i «Mesternes Mester», hadde hun ikke trodd.

- Jeg er stolt og fornøyd med det jeg har fått til. Jeg synes jeg har vært overraskende god i de statiske øvelsene. Jeg har aldri trivdes med det, men det viste seg at bare jeg fikk stå stille og være sta, så gikk det.

Hun syntes det var gøy å konkurrere igjen, 16 år etter at hun la opp som skiløper.

- Jeg er ikke lenger så vant til å måtte vri ut av meg alle kreftene jeg har. Det kosta litt å finne fram igjen det. Og å manne meg opp til å få nok tro på meg selv igjen til at jeg kunne vinne konkurranser. Det har vært gøy å kjenne på det igjen, men også slitsomt.

- Hva vil du huske best fra «Mesternes Mester»?

- Å bli kjent med konkurranseinstinktet mitt igjen. Og hvor fort vi ble kjent med hverandre, alle sammen. Det er et innmari morsomt konsept, og det har vært veldig gøy å være med.

Ennå har ingen kvinne vunnet «Mesternes Mester», og nå er Mette Solli den eneste kvinnelige deltakeren igjen i årets sesong.

- Med en gang det handler om kraft, hurtighet og spenst, har kvinnene liten sjans. Når det gjelder å tåle smerte, er vi ganske gode. Men det er ikke så mange langvarige kondisøvelser her, det har vært mange øvelser der det har vært en fordel å være sterk og spenstig. Jeg tror kanskje vi må innse at vi er litt svakere enn gutta. Men det er rart hvis det ikke skulle kunne skje, sier hun om utsiktene til en kvinnelig vinner.

Unge muslimer sto i kveld som et menneskelig skjold foran synagogen i Oslo. Etter terrorangrepene mot jødiske mål i København og Paris, ville ni unge muslimer vise Oslo at muslimer og jøder står sammen.

1300 personer møtte opp for å støtte dem.

- Det er ikke en markering for å beklage, det er en markering for å vise at vi står sammen med dere. Norske jøder er redde for å stå fram. De er redde for oss muslimer. Vi ønsker å vise at vi føler den samme frykten, og at vi skal stå sammen med dere, sa Arshad på markeringen.

En liten menighet

Det jødiske miljøet i Oslo er ikke stort. Men likevel har de, som flere andre jødiske trossamfunn i Europa, nå følt terroren komme nærmere.

- Den jødiske menigheten er liten. Den jødiske minoriteten i Norge er liten, og sårbar. En skulle ikke tro at det eksisterte antisemittisme med så få av oss. Men det dere gjør for oss i dag, sender et signal til oss om at vi ikke er alene, sa Ervin Kohn, leder av Det Mosaiske Trossamfunn, på markeringen.

Da Arshad ringte ham og foreslo arrangementet på tirsdag, hadde han fortalt henne at de måtte sørge for å fylle gata. For 30 muslimer foran synagogen ville virke mot sin hensikt.

- Vi ønsket å nå så mange som mulig, men at vi skulle nå hele verden, hadde jeg aldri trodd. Jeg tror dette er det største stedet jeg har tatt noen gang. Det er størst fordi vi tar det i fellesskap, sa initiativtaker Mudasar Mehmood på markeringa.

Da menigheten i kveld kom ut av synagogen, ble de møtt med stor applaus. En rekke med muslimer sto mellom dem og verden.

- Jeg håper vi nå kan bekjempe fiendebildene. Klarer vi det, har vi kommet langt. Vi har lenge hatt dialog med islamsk råd. Men det er på lederplan. Jeg håper vi kan få det til på flere plan nå framover, sa Kohn til folkemengden.

Jødene markerte slutten på sabbaten utenfor synagogen, i seremonien havdala. Den markerer separasjonen mellom helligdag og hverdag, og folkemengden sang med i jødenes religiøse sang.