bilindustrien

• Sjekk hvordan din skatt blir i denne helt ferske skattekalkolatoren.

(Dagbladet): – Med forslagene Regjeringen nå legger fram, blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene siden vi overtok på over 15 milliarder kroner, sa finansminister Siv Jensen da hun i formiddag la fram den blåblå regjeringens første statsbudsjett.

Budsjettet inneholder flere endringer i skattepolitikken:

Mindre formuesskatt

Som ventet fortsetter den nye regjeringen å kutte i formuesskatten.  Denne reduseres med  0,25 prosentpoeng til 0, 75 prosent.

Samtidig økes bunnfradraget fra 1 million til 1,2 millioner kroner. Det vil si at du må tjene over 1, 2 millioner før du må betale formuesskatt.

For ektepar økes grensen fra 2 millioner til 2, 4 millioner. Med regjeringens forslag vil nesten 100 000 færre betale formuesskatt, ifølge Finansdepartementets beregninger. 12 prosent vil med dette betale formuesskatt.

Samtidig øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede, fra 60 til 80 prosent av markedsverdien.  Det vil med andre ord si fra og med bolig nummer tre.  Dette gjelder ikke hytter og fritidseiendommer.

Fjerner skatteklasse to for ektepar

- Regjeringen vil fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Det vil motivere til arbeid, fremme integrering og likestilling og føre til at ektepar og samboende behandles mer likt, sier Jensen i sin tale.

Skattefordelen ble allerede redusert noe for 2014.

«I 2014 ble maksimal skattefordel av å bli lignet i klasse 2 om lag halvert til i underkant av 6 300 kroner i 2014, mot 13 200 kroner i 2013. I 2012 ble om lag 145 000 ektepar lignet i klasse 2. Det anslås at om lag 70 000 ektepar ville blitt lignet i klasse 2 i 2015 uten regelendring»  Det opplyser Finansdepartementet.

Innslagspunktet for toppskatt økes

Innslagspunktet i toppskatten økes med 7 500 kroner utover lønnsjustering. 37 000 færre vil betale toppskatt med denne justeringen.

Frikortgrensen økes

• Frikortgrensen økes fra 39 950 til 50 000 kroner. Dette gjelder spesielt ungdom og studenter som har mulighet til å tjene noen penger uten å måtte skatte av det.

Skatteregler for uføretrygdede endres

Som Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson allerede har varslet gjøres det endringer i skattereglene for uføretrygdede.

Fra neste år vil uføretrygdede bli skattet på samme måte som lønnsmottakere, hvis regjeringen får gjennom sitt forslag til skatteendring. Regjeringen argumenterer med at det vil få flere uføretrygdede ut i arbeidslivet. Endringen vil berøre om lag 310 000 personer.

For å kompensere for økt skatt blir den nye uføretrygden høyere enn dagens uførepensjon. Uføretrygdede med lånegjeld vil få redusert fradragsprosenten fra 55 til 27 prosent.

For uføre som har gjeld, vil det gi et ganske stort inntektstap. Derfor foreslår regjeringen å innføre en overgangsordning på tre år slik at gruppen får tid til å tilpasse seg.

Mindre skattelette på inntekt

Det gis også et mindre skattelette på inntektskatten. 

Det høyeste nivået på minstefradraget for lønn og trygd økes med rundt 1000 kroner utover lønnsjustering, og satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 prosent. Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentpoeng. 

Den går ned fra henholdsvis 8,2 prosent for lønnsinntekt, 5,1 prosent på trygd og 11 prosent på næringsinntekt.

(Dagbladet): I forslaget til statsbudsjett foreslår Regjeringen 55 milliarder kroner til samferdsel.

Følg Statsbudsjettet i vårt Nyhetsstudio. Her er hele Statsbudsjettet, og er her er det i kortform.

40 milliarder skal gå som kapitalinnskudd til det såkalte infrastrukturfondet, som blant annet skal finansiere vei og jernbane. Fondet vil da være på 70 milliarder kroner. Regjeringen har tidligere lovet å fylle fondet til minst 100 milliarder kroner.

Fylkesveiene foreslås et løft gjennom både økte bevilgninger og mulighet til å ta opp større lån fordi staten forplikter seg til å betale rentene.

Rammen for rentekompensasjonsordningen økes til tre milliarder kroner. I tillegg vil regjeringen satse på rassikring og tunnelsikkerhet.

Bevilgningene til veisektoren øker med 12,4 prosent.

Siv Jensen sa i sin finanstale at bedre infrastruktur er en av Regjeringsens vikstgste satsninger.

- Effektiv kommunikasjon vil styrke Norges konkurransekraft, legge til rette for velfungerende arbeidsmarkeder og skape en enklere hverdag for innbyggerne, sa Jensen.

Hun mener hun bygger landet for framtida.

- Regjeringen vil øke bevilgningene til utbygging av vei og kollektivtransport mer enn det ble lagt opp til i Nasjonal Transportplan. Vi foreslår en bevilgning til samferdsel på om lag 55 milliarder kroner, som er 5 milliarder kroner mer enn i årets budsjett. For veisektoren er økningen hele 12,4 prosent. Det kommer på toppen av at vi har økt bevilgningene til samferdsel for inneværende år med 1,7 milliarder kroner sammenliknet med Stoltenberg-regjeringens forslag. Regjeringen foreslår 40 milliarder kroner som nytt kapitalinnskudd til infrastrukturfondet. Fondet vil med dette være på til sammen 70 milliarder kroner. Regjeringen er dermed langt foran skjema for å øke fondet til 100 milliarder over fire år. Det gir mer forutsigbar finansiering av samferdsel, sa Jensen.

Hun sier Regjeringen ønsker å ta bedre vare på eksisterende veier og jernbanelinjer.

- Vi foreslår mer til drift og vedlikehold. For første gang på flere tiår vil vedlikeholdsetterslepet på vei bli redusert, sa finansministeren.

Fylkesveiene skal få et løft, både gjennom økte bevilgninger og en økning av lånerammen i rentekompensasjonsordningen til 3 milliarder kroner, ifølge budsjettforslaget.

For jernbane mener hun gjennom dagens budsjettforslag atdet vil bli bedre togtilbud på Trønderbanen og Sørlands­banen, og at det vil bli full fremdrift på Follobanen og planlegging av videre utbygging av intercity-strekningene.

- Regjeringen vil opprette et utbyggingsselskap for veg i løpet av 2015. Selskapet skal bygge ut mer helhetlig enn i dag, gi mer effektiv ressursbruk og legge større vekt på prosjektene som er mest lønnsomme for samfunnet. Det skal bli enklere, billigere og bedre vegbygging, sa Jensen.

Regjeringen har peket ut tre veiprosjekter hvor de skal vurdere å gjennomføre utbyggingen ved bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS). De aktuelle prosjektene er Tjeldsund-Langvassbukt i Nordland og Troms, Ommangsvollen-Grundset i Hedmark og Sotra-sambandet i Hordaland.

Om bompenger sa Jensen:

- Innkrevingen av bompenger bør bli smartere. Målet er at mer av pengene som blir betalt i bompenger, skal gå til selve prosjektene og mindre til å betale for finansiering av lån og administrasjon. Regjeringen er derfor i gang med å reformere bompenge­systemet. Som Stortinget allerede er kjent med, har flere prosjekter fått redusert innkreving av bompenger.

DIREKTE: Følg framleggingen av statsbudsjettet

(Dagbladet): I dag legger Høyre-Frp-regjeringen fram statsbudsjettet for 2015.

Tradisjonen tro lekker det million-nyheter fra budsjettet i dagene før fremleggelsen.

- I all hovedsak lekker regjeringen gladsaker, ofte er det enkeltstatsråder som får vise fram en politisk seier. Strategien er at slik får de fokus på saker som er positive for regjeringens del, uten at de nødvendigvis settes inn i en sammenheng. Det vises ikke så tydelig hvor det er kuttet. Men for hver sak én statsråd jubler for, er det en annen statsråd som gråter. Slik er budsjettforhandlingene, sier politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen.

LES OGSÅ: - Det er viktig at det vises av statsbudsjettet at Frp sitter i regjering

Hun påpeker at det er betydelig færre lekkasjer i forkant av årets budsjett, enn det har vært tidligere.

- Under de rødgrønne ble nær hele budsjettet lekket på forhånd. Da visste vi at budsjettet som ble presentert, også ble vedtatt. Men nå har vi en mindretallsregjering, og regjeringen må forhandle med KrF og Venstre i Stortinget før budsjettet blir vedtatt, sier Simonsen.

Ja, de penga..

En del lekkasjer har det likevel vært. Summene kan virke store, men husk at statsbudsjettet for 2015 vil ha en totalramme på et sted mellom 1100 og 1200 milliarder kroner.

To av de viktigste nyhetene i statsbusjettet så langt, gjelder momsendringer, og senket formueskatt.

Siden 1975 og fram til i dag har norske forbrukere måttet betale moms på alle varer fra utlandet som koster over 200 kroner.

Nå blir grensen hevet.

Ifølge regjeringens forslag skal man kunne handle for inntil 500 kroner fra utlandet før man betaler moms, erfarer TV2. Det vil få mye å si for de mange som etterhvert shopper på ebay, Amazon og andre netthandler der selgerne gjerne befinner seg i utlandet.

Prosentsatsen for formueskatten senkes fra 1 prosent til 0,75 prosent, erfarer VG. Det vil bety 4,1 milliarder i tapte skatteinntekter for staten, og vil ifølge avisa innebære et skattelete på i snitt 12,5 millioner kroner for norges ti rikeste.

Flere politifolk

Torsdag sist uke kom den første lekkasjenyheten: Da kunne TV2 fortelle at 165 millioner kroner skal brukes på å ansette 350 nyutdannede politifolk neste år.

- Dette er politistillinger som vil bli fordelt over hele landet og det betyr mer synlig politi. Vi har mye erfaring som viser at når politiet har den kraften som er nødvendig og er tilstede der det skjer, ja, så er det færre alvorlige hendelser. Derfor er dette et veldig viktig satsningsområde for regjeringen, sa justisminister Anders Anundsen (Frp).

Ifølge samme kanal varsler kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) et «digitalt løft» i budsjettet – mer enn 500 millioner kroner skal settes av til ulike moderniseringstiltak.

Til VG sier den samme Sanner at regjeringen har satt av 25 millioner kroner for å digitalisere kommunenes byggeplaner.

- Målet er at alle skal kunne sitte hjemme i sin egen stue og hente alt de trenger av planer på nettbrettet sitt. Du skal kunne gå inn på eiendommen, klikke på kartet der du vil bygge og få opp lover og regler du må forholde deg til, sa Sanner.

Fredag lot barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) seg intervjue av VG om at familievernkontorer over hele landet får 15 millioner kroner i 2015-budsjettet.

Barnehage og bistand

Statsminister Erna Solberg var fredag i Trondheim, og røpet overfor Adresseavisa at regjeringen bevilger 75 millioner kroner til bedre datasikkerhet på norske helsenett.

Lørdag kom nyheten – her i Dagbladet – at helseminister Bent Høie strør 20 millioner kroner over helseregionene for å gi kronisk syke et bedre møte med helsevesenet, for raskere å avgjøre hva slags behandling den største gruppa med uføre egentlig trenger.

Samme dag brakte NRK nyheten om en barnehagepakke i budsjettet verdt omlag 500 millioner kroner, som innebærer rabatt for lavinntektsfamilier, økt makspris, 800 nye barnehageplasser og penger til kvalitetsheving. 

Regjeringen foreslår også å endre og øke den delen av bistandsbudsjettet som går til utdanning av barn i kriseområder. Til NRK fortalte utenriksminister Børge Brende (H) at bistandsbudsjettet økes med 500 millioner kroner, og at den samlede potten til utdanning av barn er på nær 2,4 milliarder.

Overgang for uføre

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har signalisert store endringer av arbeidslivet. I VG mandag kom han med nyheten om en omlegging av skattesystemet for landet 310 000 uføretrygdede.

For de uføre som rammes hardest av Erikssons grep, ligger det inne 330 millioner kroner i 2015-budsjettet, som del av en treårig overgangsordning. Totalsummen for denne ordningen gjennom tre år, er på over 600 millioner kroner.

Eriksson øker også bevilgningen til tiltak for funksjonshemmede, og har røpet overfor Dagbladet har lagt inn 60 millioner kroner som blant annet skal dekke 150 flere assistenter.

Søndag røpet finansminister Siv Jensen (Frp) at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å trappe opp andelen av tippemidlene som går direkte til idretten.

- Det er viktig at vi nå sørger for 300 millioner kroner mer til idretten, sa finansministeren til NRK.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fortalte NRK søndag at regjeringen vil bruke 32,5 millioner kroner på å styrke helikopterberedskapen i Forsvaret.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) vil bruke mellom 1,5 og 3,5 millioner kroner på en erstatningsordninger for grisebønder som blir påført tap dersom bestanden må tvangsslaktes på grunn av antibiotikaresistente bakterier, skriver Dagens Næringsliv.

Så var det Frp og vei, da..

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) fortalte NRK mandag at regjeringen de kommende fem åra vil bruke 270 milloner kroner på å sikre gamle og brannfarlige tunneler. Første del av disse pengene vil komme i neste års budsjett, men det er uklart hvor mye.

Til Aftenposten røper samferdselsministeren at statsbudsjettet også inneholder en kjøpsgaranti som gjør at NSB kan kjøpe inn dobbelt så mange nye tog enn planlagt de neste to åra.

Regjeringen følger også opp varslede endringer i rentekompensasjonsordningen. Det gir mer penger til fylkesveiene: I Østfold gleder de seg over 150 millioner kroner mer til veiinvesteringer, i Sør-Trøndelag utgjør det 190 millioner kroner mer

Spekulasjoner

Tirsdag i forrige uke holdt statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen pressekonferanse om regjeringens kanskje største prestisjesak: Et lærerløft.

Statsbudsjettet onsdag kan inneholde elementer av den satsingen. Økt kompetansekrav til lærerne vil koste opp mot åtte milliarder gjennom tiår, og en ny mastergradsutdanning for lærerne medfører et årlig ekstrabeløp på 700 millioner kroner.

- Det er snakk om store omlegginger og beløp i hundre millioners- og milliard-klassen. Formålet er at elevene skal lære mer, sa Isaksen til VG.

TV2 meldte søndag at regjeringen vil sette av 600 millioner kroner til 500 nye forskere i løpet av en fireårsperiode. Om hele eller deler av denne satsingen kommer i 2015-budsjettet, er imidlertid ikke bekreftet.

- Vi må tenke langsiktig, sier kunnskapsministern til TV2, og peker på at regjeringen vil legge fram en forpliktende utdanningsplan slik at det blir utdannet flere forskere.

I Dagens Næringsliv på fredag uttalte mediepolitisk talsmann i Høyre, Kårstein Eidem Løvaas, at NRK i framtida må belage seg på kutt i lisensen. Det kan godt være at dette kommer til syne i budsjettet som legges fram onsdag.

Ifølge VG foreslår finansminister Siv Jensen (Frp) skattekutt og økt oljepengebruk på under 10 milliarder kroner.

NTB meldte i går ettermiddag at oljepengebruken vil ligge på 2,8 prosent, som – grunnet fondets vekst – vil utgjøre 20 milliarder flere oljekroner enn i fjor. Nyhetsbyrået understreker at meldingen ikke er bekreftet.
 

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2015 heve momsgrensen for netthandel fra utlandet fra 200 til 500 kroner, melder TV 2. En katastrofe, mener Senterpartiet, som vil stanse forslaget.

200-kronersgrensen ble innført i 1975 og har stått stille i snart 40 år. Hadde beløpet blitt indeksregulert, ville grensen ligget på rundt 1.000 kroner i dag.

I år vil nordmenn handle på nett fra utlandet for rundt 10 milliarder kroner, ifølge TV 2.

Harald J. Andersen, samfunnspolitisk direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, sier han reagerer med sjokk på nyheten. Han mener grepet er konkurransevridende til fordel for utenlandske virksomheter.

– Det regjeringen foreslår her er målrettet å legge ned norske arbeidsplasser. Dette vil bety kroken på døra for mange butikker, sier Andersen.

– Virke har jobbet for å fjerne momsfritaket i lang tid. Vi har vist gang på gang at dette representerer tap av flere tusen arbeidsplasser, sier han.

Andersen får støtte fra Senterpartiets Geir Pollestad, leder i næringskomiteen på Stortinget. Han varsler at de vil forsøke å stanse forslaget.

– Om lekkasjen om økt momsfritaket for varer kjøpt fra utlandet stemmer, så er det en katastrofe. Det betyr en massiv statlig subsidiering av grensehandel på internett. Norske butikker og nettbutikker fortjener å få konkurrere på like vilkår. Regjeringens forslag må derfor stanses i Stortinget, sier Geir Pollestad

– Å reversere dette forslaget vil være en god plass for KrF og V å hente penger nå de skal finne inndekning for sine satsinger, sier stortingsrepresentanten.

(NTB)