bilindustrien

(Dagbladet): – Med forslagene Regjeringen nå legger fram, blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene siden vi overtok på over 15 milliarder kroner, sa finansminister Siv Jensen da hun i formiddag la fram den blåblå regjeringens første statsbudsjett.

Budsjettet inneholder flere endringer i skattepolitikken:

Mindre formuesskatt

Som ventet fortsetter den nye regjeringen å kutte i formuesskatten.  Denne reduseres med  0,25 prosentpoeng til 0, 75 prosent.

Samtidig økes bunnfradraget fra 1 million til 1,2 millioner kroner. Det vil si at du må tjene over 1, 2 millioner før du må betale formuesskatt.

For ektepar økes grensen fra 2 millioner til 2, 4 millioner. Med regjeringens forslag vil nesten 100 000 færre betale formuesskatt, ifølge Finansdepartementets beregninger. 12 prosent vil med dette betale formuesskatt.

Samtidig øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede, fra 60 til 80 prosent av markedsverdien.  Det vil med andre ord si fra og med bolig nummer tre.  Dette gjelder ikke hytter og fritidseiendommer.

Fjerner skatteklasse to for ektepar

- Regjeringen vil fullføre utfasingen av skatteklasse 2 for ektepar i 2015. Det vil motivere til arbeid, fremme integrering og likestilling og føre til at ektepar og samboende behandles mer likt, sier Jensen i sin tale.

Skattefordelen ble allerede redusert noe for 2014.

«I 2014 ble maksimal skattefordel av å bli lignet i klasse 2 om lag halvert til i underkant av 6 300 kroner i 2014, mot 13 200 kroner i 2013. I 2012 ble om lag 145 000 ektepar lignet i klasse 2. Det anslås at om lag 70 000 ektepar ville blitt lignet i klasse 2 i 2015 uten regelendring»  Det opplyser Finansdepartementet.

Innslagspunktet for toppskatt økes

Innslagspunktet i toppskatten økes med 7 500 kroner utover lønnsjustering. 37 000 færre vil betale toppskatt med denne justeringen.

Frikortgrensen økes

• Frikortgrensen økes fra 39 950 til 50 000 kroner. Dette gjelder spesielt ungdom og studenter som har mulighet til å tjene noen penger uten å måtte skatte av det.

Skatteregler for uføretrygdede endres

Som Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson allerede har varslet gjøres det endringer i skattereglene for uføretrygdede.

Fra neste år vil uføretrygdede bli skattet på samme måte som lønnsmottakere, hvis regjeringen får gjennom sitt forslag til skatteendring. Regjeringen argumenterer med at det vil få flere uføretrygdede ut i arbeidslivet. Endringen vil berøre om lag 310 000 personer.

For å kompensere for økt skatt blir den nye uføretrygden høyere enn dagens uførepensjon. Uføretrygdede med lånegjeld vil få redusert fradragsprosenten fra 55 til 27 prosent.

For uføre som har gjeld, vil det gi et ganske stort inntektstap. Derfor foreslår regjeringen å innføre en overgangsordning på tre år slik at gruppen får tid til å tilpasse seg.

Mindre skattelette på inntekt

Det gis også et mindre skattelette på inntektskatten. 

Det høyeste nivået på minstefradraget for lønn og trygd økes med rundt 1000 kroner utover lønnsjustering, og satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 prosent. Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentpoeng. 

Den går ned fra henholdsvis 8,2 prosent for lønnsinntekt, 5,1 prosent på trygd og 11 prosent på næringsinntekt.