bilindustrien

Ni personer er døde og flere skadd etter sammenstøt med politi i Tyrkia etter demonstrasjoner. 

Det melder lokale medier.

Det er kurdere som protesterer mot ekstremistgruppa IS sine herjinger i Kobani i nabolandet Syria.

Kurdere har demonstrert over hele Tyrkia mot det de oppfatter som Tyrkias manglende støtte til kurderne som kjemper mot IS i Syria. Politiet har brukt tåregass og vannkanoner for å spre demonstranter i seks byer, skriver BBC. 

Den islamske staten (IS) er i ferd med å erobre byen Kobani nord i Tyrkia like ved grensa til Syria.

Kurdiske talspersoner har advart mot at det kan få fatale følger i tap av menneskeliv hvis IS erobrer den strategisk viktige byen. 

(Dagbladet): I et lite drivhuslignende forskningsrom i Arizona blir tobakksplanter injisert med ebola. Planten begynner å danne antistoffer, som igjen blir høstet og laget til små, potensielt livreddende doser medisin.

Zmapp er medisinen som fram til tidenes verste ebolautbrudd begynte i våres, kun var testet på aper.

- 20 dager

- Fra en plante får viruset sprøytet i seg, tar det omlag 20 dager før man kan trekke proteinet ut av det og bruke det i medisinen, sier Charles Arntzen i BBC-dokumentaren «Ebola – ute av kontroll», som vises på NRK.

Han er mannen bak teknologien som brukes i ebolamedisinen.

I dag ble det klart at Oslo universitetssykehus har fått tillatelse til å importere medisinens forgjenger, Zmab, i håp om å behandle den ebolasyke, norske kvinnen som i dag landet på Gardermoen og ble fraktet til isolat på Ullevål sykehus.

*Se faktaboks for oversikt over alle typene medisiner i kampen mot ebola.

- Det blir det vanskelig å angi en tidsramme for hvor lang tid det vil ta å oppjustere antallet til 1 000 eller 5 000 doser. Det krever utstyr og personale, sier Arntzen i dokumentaren.

- Egentlig ikke et drivhus

Det var i 2002 – da det amerikanske forsvaret ga dem midler til å forske på ebola, at han begynte å injisere tobakksplanter med et protein som igjen har vært med på å framstille ebolamedisinen.

- Når man vil lage et proteinlegemiddel, en vaksine, må man ha et levende system for å framstille det. (…) Vi tar noen gener ut av viruset og setter inn genene vi vil ha inn. Vi sprøyter det inn i bladet, slik at det blir en virusinfeksjon i hver eneste celle. Når viruset reproduserer seg, lager det en kopi av det proteinet vi er interessert i, sier han.

- Disse proteinene er antistoffene i Zmapp.

Han står inne i det som ser ut som et lite drivhus fullt av små, grønne planter.

- Dette er egentlig ikke et drivhus for tobakksplanter. Det er et samlebånd for medisiner, sier Arntzen mens han står blant plantene.

- Planten begynner å bli gul, fordi den holder på å dø av viruset. Når man ser at planten begynner å bli gul, høstes plantene, ifølge Arntzen.

Når kroppen bekjemper ebola, dannes det antistoffer i blodet. Det er disse antistoffene som kan overføres til syke og hjelpe dem med å bekjempe sykdommen.

Man må derfor, i praksis, vente på at pasienter har blitt helt friske – og enda litt til – før man kan begynne å bruke tidligere pasienters antistoffer i behandlingen av en ny pasient.

- Kan gi dødelige komplikasjoner

- Når du får infeksjon av et virus, så vil kroppens forsvarssystem danne antistoffer mot infeksjonen. Disse vil være i kroppen også en tid etter pasienten har blitt frisk, og kan hjelpe andre pasienter, har fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, tidligere forklart Dagbladet.

Denne metoden er lagt fra ny. Tidligere har innsprøyting av antistoffer blitt brukt til å behandle blant annet hepatitt. Men forskerne er lagt fra sikre på om denne metoden vil kurere ebola-syke.

- Og du må være uhyre forsiktig. Hvis du gir blod med feil blodtype til en pasient, så kan det gi dødelige komplikasjoner, sa Madsen til Dagbladet.

«Zmapp blir beskrevet som «et hemmelig serum», og er fortsatt i et eksperimentalt stadie innen medisinutvikling. Ikke før nå har det vært finnes offentlige tall på hvor effektiv den er», skrev BBC 24. august i år.

- Men det er ZMab, altså med b, som det er gitt importtillatelse til, blant andre. Det er forgjengeren til ZMapp – et legemiddel med samme prinsipp, men med to forskjellige fabrikanter, forklarer Madsen til Dagbladet tirsdag kveld.

- Deretter er det opp til Oslo universitetssykehus å bestemme hvilken de bruker og hvordan de bruker den, sier han.

- Ikke sikkert korrekt

Sykehuset ønsker ikke å forklare hvordan de skal behandle henne, eller om det blir ZMab som skal brukes for å forsøke å gjøre kvinnen frisk.

Selv om kvinnen ifølge tidligere beskjeder skal ha fått den aller siste dosen i verden, betyr ikke det at de neste som smittes nå står helt uten overlevelsessjanse.

- Men det er små forsyninger og et legemiddel det tar lang tid å utvikle. Det er snakk om biologiske prosesser som i praksis gjør at man må vente lenge på at medisinen «er klar», sier Madsen.

- Det er heller ikke sikkert at det er korrekt at det er den aller siste dosen. Såvidt jeg vet er det ZMapp verden er helt tom for, understreker han.

Da den amerikanske legen Kent Brantly ble smittet med ebola, fikk han overført blod fra en friskmeldt pasient. Det er imidlertid uklart om det er antistoffene i blodoverføringene, eller det eksperimentelle medikamentet ZMapp, som har hjulpet legen.

Fem smittes hver time

Det er ventet at neste pulje medisiner vil kunne være nok til å behandle mellom 20 og 80 pasienter. Til sammenligning smittes omlag fem nye mennesker hver time i Sierra Leone, ifølge The Guardian.

Dosen vil være klar først i slutten av desember, ifølge BBC.

LES OGSÅ: Slik er den eksperimentelle ebola-behandlingen.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2015 heve momsgrensa for netthandel i utlandet til 500 kroner, opp fra 200 kroner i dag, melder TV2.

Momsgrensa ble innført i 1975 og har siden ligget stabilt på 200 kroner. Grensa rammer spesielt netthandel fra utlandet.

Bare i år vil nordmenn handle på nett fra utlandet for rundt 10 milliarder kroner, viser tall TV2 har hentet inn.

Norske arbeidsplasser i fare

Dersom momsgrensa fra 1975 blitt indeksregulert, ville den ha ligget på rundt 1.000 kroner i dag.

Harald J. Andersen, samfunnspolitisk direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, sier han reagerer med sjokk på nyheten. Han mener grepet er konkurransevridende til fordel for utenlandske virksomheter.

— Det regjeringen foreslår her er målrettet å legge ned norske arbeidsplasser. Dette vil bety kroken på døra for mange butikker, sier Andersen.

— Virke har jobbet for å fjerne grensen i lang tid. Vi har vist gang på gang at dette representerer tap av flere tusen arbeidsplasser, sier han.

Kutter formuesskatten

Finansminister Siv Jensen (Frp) vil ifølge VG kutte formuesskatten med 4,1 milliarder kroner.

Kuttet vil bli lagt fram i forslaget statsbudsjett onsdag.

Etter det avisa får opplyst, blir innslagspunktet for formuesskatten økt fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner.

Mer til de rikeste

Samtidig kuttes nesten hele den statlige andelen av formuesskatten, slik at prosentsatsen senkes til 0,75 prosent. Tallene betyr ifølge VG at opp mot 100.000 av de med mest formue i Norge, vil slippe å betale formuesskatt.

I tillegg økes innslagspunktet for toppskatt, samtidig som frikortbeløpet økes.
NTB

Se begge sider av seddelen nederst i saken. 

Oslo (NTB): Norges Bank gjennomførte i vår en konkurranse om utforming av nye motiver for de norske pengesedlene. «Havet» ble definert som felles tema.

En jury plukket ut åtte deltakere til å gå videre til en finalerunde. Juryen kåret deretter Enzo Finger som vinner, men Norges Bank bestemte seg til slutt for å se bort fra dette og gå videre med to andre forslag i stedet.

Den nye seddelserien vil dermed få forsider med utgangspunkt i et forslag utarbeidet av The Metric System og Terje Tønnessen. Baksidene vil stamme fra et forslag utarbeidet av Snøhetta Design.

Norges Bank arbeider nå videre med motiver og design for å utforme sikkerhetselementer som skal legges inn i sedlene.

Sedlene vil tidligst komme i omløp i 2017. (©NTB)

(Dagbladet): I 2010 ble den britiske artisten og «X-Factor»-dommeren Cheryl Fernandez-Versini (31) rammet av den alvorlige tropesykdommen malaria.

Det skulle ta flere uker før 31-åringen, som ble smittet under et Tanzania-besøk, ble klar over diagnosen.

Utbrent

Først da hun kollapset to ganger på én dag, under en fotoseanse og midt i en «X-Factor»-audition, ble det slått alarm.

Stjerna ble senere lagt inn på sykehus, der hun fikk påvist væske i lungene, noe som tyder på at man har den mest dødelige formen. På et tidspunkt fikk hun beskjed om at hun hadde 24 timer igjen å leve.

Likevel valgte den berømte artisten å vende tilbake til rampelyset bare én måned etter kollapsene.

Da hun gikk tilbake i jobben som «X-Factor»-dommer, gikk 31-åringen på en smell.

– Jeg var fullstending utbrent, og skulle tatt mer hensyn når det kom til å roe ned. Jeg ble syk, og i stedet for å ta meg fri, så tenkte jeg bare «Nei, nei, jeg skal tilbake på jobb», sier Fernandez-Versini til Sunday Mirror.

Trengte mer ro

Stjerna innrømmer overfor avisa at hun samme år tok seg vann over hodet etter den svært offentlige utroskapsskandalen med eksmannen Ashley Cole, i en tid der hun egentlig trengte å komme til hektene.

- Jeg trengte tid på å vokse, i ro og stillhet. Det å være borte ga meg muligheten til å nyte de enkle tingene i livet, som å leke med hundene mine Buster og Coco, forteller hun.

I fjor sjokkerte Fernandez-Versini en hel nasjon da hun viste fram sitt nye tatoveringstilskudd, en diger rosetatovering godt synlig på store deler av popstjernas rumpe og rygg.

Senere forklarte hun at det var malaria-utbruddet som fikk henne til å legge seg under nåla.

- Etter sykdommen skjønte jeg at livet faktisk er alt for kort. Derfor lagde jeg en liste over ting jeg ville gjøre før jeg dør, og tatoveringen var en av dem, opplyste hun til talkshow-verten Graham Norton .