bilindustrien

NÅR smertegrensen for den såkalte “knickersadelen” i idretts-Oslo går ved skiskytteranlegget på den renoverte søppelplassen Grønmo sørøst i hovedstaden, gjør det forhåpentligvis OL-debatten litt mer nyansert. For selv om Oslo har slitt med alle fordommene som herjer de fleste av dem som ser denne OL-debatten i et ensidig by-mot-land perspektiv, ødelegger dagens kuttforslag noen myter:

•• For eksempel at dette var ment som leker for knikkersadelen.

Adelskap og søppelfylling synes som en vel original kombinasjon.

DERIMOT er det sammenheng mellom  gjenbruk av fyllingen på Grønmo og tenkningen om vinterlekene 2022 som byfornyelse og løft av den folkelige norske idrettskulturen.

Det var derfor Norvald Mo, leder i Oslo idrettskrets, i de siste diskusjonene rundt kuttforslagene i går kveld satte smertegrensen for flytteplanene ved nettopp dette planlagte skianlegget nær de nye, raskt voksende drabantbyene sørøst i hovedstaden:

•• Hvis ikke østkanten stod igjen med et sentralt breddeanlegg etter skiskytingen og Paralympics på Grønmo, ville ikke lokalidretten lenger ha vinterlekene til Oslo.

Det igjen ville bety at Arbeiderpartiets støtte til statsgarantien forsvant, og at søknaden slik mistet et mulig flertall i Stortinget.

DERFOR inneholder kuttforslagene til søkerkomiteene for Oslo 2022 bare den annonserte flyttingen av skøyteløp fra Valle Hovin til Vikingskipet samt en treningshall mindre for ishockeyen. Resten av nedskjæringene på 4,3 milliarder kroner i statlige tilskudd er tatt på antall senger til utøverne og arbeids -og boforholdene for de andre utenlandske gjestene.

Det er ingen grunn til å vente at hverken Regjeringen eller Stortinget blir spesielt bekymret for den reduserte komforten til alle journalistene, men politikerne stiller nok noen spørsmål ved hvorvidt det er klokt å skjære så hardt i boliger med stor gjenbruksverdi. Det blir vrient å forklare samfunnsnytten av OL uten å la anleggene bli grunnlaget for varige studentboliger på Lillehammer eller leiligheter og kontorlokaler i Oslo

SLIK kommer disse spareforslagene kanskje tilbake til søkerkomiteen som en redusert totalramme for den statlige finansieringen av OL 2022. Beløpet blir da fort et sted mellom det nåværende statstilskuddet på 21,7 milliarder og det skisserte på 17,4 milliarder.

Poenget for OL-søkerne er uansett å vise politikerne mulighetene for å gjøre arrangementet billigere; eller mer presist:

•• Sikre selve muligheten til å få arrangere OL.

Med stabilt dårlige meningsmålinger bare noen uker før Regjeringen og Stortinget skulle bestemme seg, var søkerkomiteen presset til å forandre det politiske spillet.

DET samme forsøker den internasjonale olympiske komite (IOC). “Billigere leker”, er blitt deres nye slogan.

Det er grunnen til at den norske søkerkomiteen om noen dager kommer til å motta nye retningslinjer fra IOC om senket standard på de ulike OL-anleggene. Denne reduserte standarden er presset fram av den brede vesteuropeiske kritikken av det olympiske prisnivået. Nå er det dette internasjonale kravet om sparing som gjør det mulig for de norske arrangørene å foreslå enklere boløsninger både for utøvere og media.

SÅ LANGT, så bra. Alle er for å presse prisen så langt ned som mulig for vinterlekene. Samtidig er det selvsagt Stortingets oppgave som betaler å sikre bredest mulige nasjonale interesser. Utfordringen er bare hva som blir igjen til hverdagsidretten etter at lekene er ferdige.

For oss som ser idrett først og fremst som et egnet sosialt verktøy, er OL-konseptet “Games in the City” et bra utgangspunkt for å bruke lekene akkurat slik.

Der det er all grunn til å diskutere selve pengebruken rundt fire ukers folkefest med OL og Paralympics, er det også viktig å se sammenhengen mellom denne investeringen og styrkingen av idrettskultur i den folkerike Oslo-regionen.

MÅLT i anlegg pr. innbygger ligger Oslo desidert dårligst an. Der forholdene er best i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, med de tre nordlige fylkene omtrent på landsgjennomsnittet, skiller hovedstaden seg negativt ut.

Selv om dette er en måleverdi som må korrigeres mot reiseavstand, gir det Oslo-politikerne all grunn til å beskytte den opprinnelige tenkningen bak denne OL-søknaden.

Det har de gjort i disse kuttforslagene, og det styrker i hvert fall troverdigheten til selve prosjektet at den såkalte knickersadelen ikke er finere på det enn at den bygger slottet sitt på en søppelfylling øst i Oslo.

Så får det nasjonale flertallet finne ut om Norge skal ta seg råd til å lage “Games in the City”.

Newport (Dagbladet):  Den norske regjeringen er slett ikke overbevist om at Russlands president Vladimir Putin virkelig ønsker våpenhvile i konflikten med Ukraina, slik han ga utttrykk for i går.

- Må vises i handling

- Putin må vise handling. Det er kommet masse intiativer de siste måneder, på pressekonferanser og i taler osv. Det er fint hvis det er bevegelse mot våpenhvile, og det kan være grunner til å tro at det er bevegelse.

Men slikt statement før et toppmøte i Nato, legger jeg lite vekt på, i forhold til å se handlinger. Hadde vi sett de russiske styrkene vi har sett på bakken i Ukraina, bli trukket ut, hadde det vært et tegn, sier Solberg.

Hun fester ikke altfor stor lit til Putins fredsplan.

- Vi har til gode å se at Putin lever opp til det han sier, og til at han viser reell vilje til å respektere folkeretten og ikke fortsette å stimulere separatistene, også med militært personell på bakken, sa Solberg.

Forverret

Utenriksminister Børge Brende følger opp:

- Når det gjelder situasjonen i Ukraina, har den forverret seg betraktelig de siste halvannen ukene. Vi vet at det er russisk militært personell i Øst-Ukraina.

Må ses på bakken

- Og når Putin dagen før Nato-toppmøtet sier at han er interessert i våpenhvile, så må vi jo være positive til det. Men: Det gjenstår å se om det manifesterer seg  på bakken.

Det er en verbal intensjon fra Putins side, det må man ta meg seg, men den har kun verdi hvis vi ser at det fører til at russerne slutter å sende våpen over grensa til Ukraina i strid med FN-charteret og internasjonal folkerett, og at han trekker de russiske styrkene i Ukraina tilbake, sier Brende.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen anklaget i sin siste tale på et Nato-toppmøte Russland for å angripe Ukraina.

Dramatisk skifte

 - i står overfor et dramatisk skifte i sikkerhetssituasjonen. I øst angriper Russland Ukraina, sa han på et pressemøte tidligere i dag.

En NATO-offiser opplyste  tidligere i dag at alliansen har fått opplysninger om at flere tusen russiske soldater og flere hundre russiske stridsvogner nå er inne i Ukraina.

På spørsmål om hva Fogh Rasmussen synes om Russlands presidents fredsplan for Øst-Ukraina, som ble presentert onsdag, svarte generalsekretæren følgende:

- Vi ønsker alle bidrag til en fredelig løsning i Ukraina velkommen, men det som teller, er det som skjer på bakken.

Solberg var klar på at Putin må vise at han mener det han sier om en fredsplan for Ukraina og at NATO-toppmøtet må sende et tydelig signal om at Russlands oppførsel i landet ikke er akseptabel.

— Ukrainas president Petro Porosjenko er også i Newport og fikk diskuterte krisen i hjemlandet med president Barack Obama, britenes statsminister David Cameron og andre vestlige ledere rett før toppmøtet åpnet. Møtet fant sted rett før toppmøtet åpnet offisielt, men det er foreløpig ikke kommet noe om hva som ble tatt opp og hva møtet resulterte i.

Men krisen i Ukraina er ikke det eneste som skal diskuteres på NATO-toppmøtet. Også kampen mot ekstremistgruppa Den islamske staten (IS) står høyt på dagsorden. Fogh Rasmussen er tydelig på at dersom Irak ber NATO om å bidra direkte i kampen mot IS i Irak, vil forsvarsalliansen vurdere det seriøst. — Verdenssamfunnet er forpliktet til å gjøre det vi kan for å stanse IS. NATO har hjulpet Irak før, påpeker han. Erna Solberg sier hun ikke ønsker å havne i en situasjon der kampen mot IS oppfattes som en krig mellom Vesten og radikal islam. — Vi vil vurdere en eventuell henvendelse, men jeg tror vi må mobilisere mest mulig for at regjeringsstyrker og naboland selv kan bekjempe det som truer dem. Det som er mest diskutert nå, er å bidra til trening, opplæring og hjelp til irakiske og kurdiske styrker. Ikke direkte militært engasjement, sier hun.

Opprinnelig skulle NATO-toppmøtet hovedsakelig dreie seg om avslutningen av oppdraget i Afghanistan. Og selv om krisene i Ukraina og Irak har tatt mye av oppmerksomheten, blir det fortsatt tid til å diskutere oppfølgingen av ISAF-oppdraget. Solberg understreket da også hvor viktig det er å følge opp Afghanistan selv om det militære oppdraget er over. — Den planlagte oppfølgingen etter ISAF dreier seg først og fremst om opplæring av afghansk sikkerhetspersonell. Norge skal bistå med det, men vi må først få på plass sikkerhetsavtaler først, sa Solberg. Det begynner å haste for Afghanistan å signere en avtale om at NATO kan fortsette sitt militære treningsprogram i landet, sier NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen. — Tiden er knapp. Vi må snart vite om avtalene blir inngått. Vi nærmer oss datoen da avgjørelsen må tas, sier Rasmussen. (©NT

(Dagbladet): - Jeg kan bekrefte at Bruce Springsteen har fått en rolle i neste sesong av «Lilyhammer», som skal sendes senere i år, sier eksternsjef i NRK, Petter Wallace, til Dagbladet.

TV-serien «Lilyhammer» har vært en supersuksess for produksjonsselskapet Rubicon og NRK, og har hatt rundt en million seere på de to første sesongene.

I høst er det klart for den tredje sesongen, og tidligere denne uka ble det kjent at den siste scena spilles inn i New York i disse dager, og at hovedrolleinnehaver Steven Van Zandt tar penger fra egen lomme for å finansiere den.

I dag skriver bransjebloggen Deadline.com at Van Zandt, som kanskje er bedre kjent under kallenavnet Little Steven, inviterer med noen av sine beste venner og bandkolleger med på opptak.

- Gjesterolle

NRK bekrefter overfor Dagbladet at Bruce Springsteen får en gjesterolle i den kommende sesongen.

- Bruce har hatt en veldig stor interesse for «Lilyhammer», noe han også har bemerket fra scenen i Oslo tidligere. Det har vært en del praktiske ting som måtte på plass for å få til dette, og det måtte være en rolle han hadde lyst til å gjøre. Alt dette fikk vi til nå, sier Wallace.

Bruce Springsteen og Van Zandt har spilt sammen i en årrekke i Springsteens E Street Band.

Deadline skriver at «The Boss», som Springsteen kalles, skal spille eieren av et likhus, men det kan ikke Wallace si noe om.

- Jeg kan ikke si veldig mye nå. Det er ingen stor rolle, men han dukker opp i slutten av serien. Det har vært et ønske både fra Bruce og Steven at vi skulle få til dette. Det syns vi er kjempehyggelig, men det har tatt litt tid. Derfor kommer dette på slutten av opptakperioden, sier Wallace.

- Harde livet

Little Steven er også kjent fra tv-serien «The Sopranos» hvor han hadde rollen som Silvio Dante. Deadline.com melder at hans kollega fra serien Tony Sirico også skal ha en gjesterolle i den kommende «Lilyhammer»-serien.

- Jeg kan ikke bekrefte eller avkrefte dette, men det er flere mer eller mindre kjente amerikanske skuespillere som skal være med, sier Wallace.

- Hvor mye koster det å få «The Boss» med i «Lilyhammer»?

- Dette har aldri vært et kostnadsspørsmål. Jeg tror nok at Bruce Springsteen ikke har vært veldig opptatt av hva dette skal koste, økonomien har aldri vært et spørmål, svarer Wallace.

- Nå redigeres det for harde livet slik at «Lilyhammer 3» blir klar for å sendes mot slutten av året, sier eksternsjefen.