Mer fra Dagbladet Meninger:
Ulviks poet får eget hus
Stor dag i Ulvik i Hardanger: I dag feirer bygda sin store dikter.
NATO mellom diplomati og krig
Kommentar
Barns voldserfaringer
Vi ser at mor er utøver av den direkte volden mot barnet vel så ofte som far.
Mer av dette, Mazyar! Bring it on!
Mønsteret i Frps uttalelser.
Nei, Tajik, det er ikke FrP, men du som vinkler alt inn på din person og opprinnelse
Ingen må tåle netthets.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
President Barack Obama griper dagen – «carpe diem» fra Horatius – og besøker Estland dagen før det sjeldent viktige toppmøtet i NATO settes i Wales. På toppmøtet er det krisa i Ukraina som oppskaker stats- og regjeringssjefene. Russlands president, Vladimir Putin, har satt alliansen i knipe, nesten utspilt dem, gjennom å radbrekke de diplomatiske spillereglene som var avtalt i Europa.
Putin har ensidig endret ei grense ved å annektere Krim-halvøya til Russland. Han foreslår så å drøfte en egen stat i Øst-Ukraina. Ifølge krigsteoretikeren Carl von Clausewitz er krigen en fortsettelse av diplomatiet, men Putin bryter diplomatiet uten å erklære krig. Han bruker alle etterretningstjenesters uedle virkemidler til å undergrave Ukraina og vestlig innflytelse der, han fører en krig med det pro-russiske mindretallet som stedfortredere. Han spiller på midtbanen, i mellomrommet mellom diplomati og krig. Den fordums etterretningsoffiseren er dristig. Klokskap er likevel annen egenskap.
I Estland er hver fjerde innbygger russisk, i Latvia er andelen enda større, mens Litauen har ganske få. De to første frykter Putins bruk av russere som «undergravende stedfortredere», men alle de tre grenselandene frykter Putins rå maktspill. De har vært lydriker under Moskva, og minnene er ennå levende. Nervene der er i ulage.
Obama griper dagen og stedet med omhu for å sende to klare diplomatiske budskap. Det er første gang han besøker Baltikum, og han skal møte lederne i alle de tre landene, som ble medlemmer av NATO i 2004. Det er et budskap om solidaritet mot Putins Russland. Obama vil berolige dem med forsvarspaktens artikkel 5: Et angrep på ett medlem er et angrep på alle.
Samtidig gjentar Obama et klart budskap til europeerne. I Ukraina trues Europas sikkerhet. De europeiske allierte må ta et større ansvar for eget forsvar. I 2013 tok de bare rundt 26 prosent av forsvarsutgiftene, mens USA og Canada bidro med nær 76 prosent, til tross for både større folketall og økonomi i de europeiske NATO-landene enn i de nordamerikanske.
Medlemslandene skal bruke to prosent av årlig verdiskaping (BNP) på forsvar. Men det er bare USA, Storbritannia, Hellas og Estland som oppfyller kravet. I 2014 vil 21 av 28 land bruke forholdsvis mindre på forsvar enn i 2004.
Likevel står NATO for mer enn 70 prosent av verdens samlede forsvarsutgifter.
Men det er altså ikke nok, mener man. Dette er litt av et tankekors.
Så skjev fordeling av byrdene blir det vanskelig å forsvare, ikke minst når europeerne i skrekk ser hva Putin gjør på de ukrainske slettene. Som generalsekretær blir det Jens Stoltenbergs sure plikt å fly Europa rundt og be om større forsvarsbudsjetter, mens EU ber medlemslandene om å spare og få balanse i statsbudsjettene.
Det er EU som har virkemidlene til å svare Putin, så lenge ingen andre enn Ukraina vil løfte våpen. Men flere land viste sterk motvilje mot strengere straffetiltak mot Russland på toppmøtet i EU lørdag, fordi de også vil ramme deres økonomier – og ramme ulikt.
NATO svarer Russland med å for første gang utplassere elitesoldater på baser øst for det som var Jernteppet. Det er vestlig opptrapping, for å advare Putin, og for å få grenselandene til å kjenne seg trygge. Avtroppende generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, sier alliansen vil få en «spydspiss» i sin beredskapsstyrke. «Den skal kunne reise lett, men slå hardt», sier han. Språklig lyder dette putinsk.
Det skal være snakk om fem nye militære baser, som skal huse visstnok ti tusen soldater, stridskrefter til lands, til vanns og i lufta.
Etter en avtale med Russland skal ikke NATO «fast» utplassere soldater nær grensa til Russland, men denne avtalen mener man Putin nå har brutt. Likevel, ved hyppig utskifting av soldatene unngår man ordet «fast» utplassering.
Samtidig ser Russland med sterk mistro på «snikutvidelsen» av NATO til Finland og Sverige, som ble kjent denne uka. De to nøytrale landene skal undertegne en avtale med NATO om å være vertskap for militære styrker i tilfelle krise. Da er Russland omgitt av bare fiender rundt Østersjøen.
Vestens ledere møter et nytt bilde av gammelt nytt i Wales.