bilindustrien

TROMSØ (Dagbladet): På en ekstraordinær kongress 1. desember avgjør Norges Sjakkforbund (NS) om de vil søke opptak til Norges Idrettsforbund (NIF). I mellomtiden har OL-deltaker Simen Agdestein gått hardt ut mot NIF i det internasjonale sjakkmagasinet «New In Chess».

- Norges Sjakkforbund er ikke medlem av Norges idrettsforbund, og jeg håper de aldri blir det. Vil vi virkelig alliere oss med primitive aktiviteter som fotball og langrenn? spør Agdestein retorisk.

- Ikke meningen

Når Dagbladet konfronterer Agdestein med uttalelsene, trekker en overrasket 47-åring på smilebåndet.

- Det var ikke meningen at det skulle komme fram til norske medier. Det betyr at jeg må være litt mer forsiktig med hvordan jeg formulerer meg.

- Det er en spissformulering fordi NIF ikke vil ha oss med. Når de ikke vil ha med oss, vil ikke vi være sammen med dem heller, mener Agdestein.

Magnus Carlsens tidligere læremester, som faktisk har åtte kamper for Norges fotballandslag på CV-en, vil likevel ikke utelukke helt at sjakkframtiden ligger under NIF.

- Det kan godt hende at det er en bra retning, men da må de ønske oss velkomne. Det kan også hende at vi klarer oss utmerket på egenhånd, for nå får vi så mye oppmerksomhet. Det er så mye bra som skjer.

Uforløst potensial

Agdestein er for tiden en av 30 norske OL-deltakere. Førstelaget, med Carlsen i spissen og hvor Agdestein er med, kjemper foreløpig i tet. Samtidig hevder flere av de unge, norske talentene seg på lavere rangerte lag. Det er de læreren ved sjakklinjen på Norges Toppidrettsgymnas mener nasjonen må utvikle.

- Nå er det helt fantastisk. Men vi (norsk sjakk) har ennå ikke begynt å «cashe» inn, for å si det sånn. Disse unge talentene får ikke den støtten som vi gjerne skulle gitt dem. Vi har ikke nok sponserer. Det gjenstår en del arbeid.

- Utenlandske talenter får gjerne betalt sjakkutdannelser til verdier av flere hundre tusen kroner. Er det veien å gå også for Norge?

- Ja, jeg tror vi trenger en profesjonalisering. De vi konkurrerer mot er proffer. Alle har trenere. Da blir det utopisk å tro at vi skal klare å matche dem uten. Magnus har klart det, men han har hatt trenere og alt mulig.

- Må utvikle de unge

For Agdestein er ikke i tvil om hvordan Norge kan bli en etablert toppnasjon.

- Det handler om å utvikle de unge vi har. Vi har en kjempegenerasjon med 14-15-16-åringer som kan bli kjempegode. Det er der vi bør ha fokuset, slik jeg ser det.

Hvor veien går videre for norsk sjakk, er imidlertid langt ifra sikkert. 1. desember avgjøres det om NS vil søke om å bli en del av NIF. Det bekrefter president Jøran Aulin-Jansson.

- Vi diskuterte temaet på den ordinære kongressen vi hadde i juli. Da kom vi fram til at vi trenger mer tid før vi kan ta en avgjørelse. Vi skal først gjennom en grundig prosess.

Opp til Idrettstinget

En eventuell søknad vil bli behandlet på Idrettstinget i Trondheim neste vår. Fordelene er blant andre NIFs juridiske kompetanse og store administrative kraft.

Det som taler imot, er at sjakken må innrette seg etter NIFs barne- og ungdomsbestemmelser. De vil bety at ingen får konkurrere i NM, Nordiske mesterskap, EM eller VM før de er 13 år. Carlsen startet selv som 10-åring.

- Barneidrettsregelen er nok det som er tøffest for oss. Det er noen begrensninger der som sjakken ikke har hatt hittil, sier Aulin-Jansson.

- Kan dere innrette dere likevel?

- Jeg tror det. Jeg er personlig for å bli medlem. Jeg må innrømme at jeg var svært skeptisk, men jeg føler meg overbevist om at sjakken vil tjene på det totalt sett.

Intet unntak

Inge Andersen er generalsekretær i NIF. Han sier følgende om saken:

- Først og fremst må Norges Sjakkforbund bestemme om de ønsker å søke opptak. Vi har sagt at vi i alle fall må ha en eventuell søknad i god tid før jul hvis den skal behandles på Idrettstinget.

- Er det en mulighet for at NIF vil gjøre et unntak når det gjelder barneidrettsbestemmelsene?

- Det har jeg ingen tro på. Vi synes det er en veldig sunn regel, som sikrer at ungdom holder lenger på med idrett. Barneidrettsbestemmelsene er vedtatt på Idrettstinget, og vil ikke være oppe til vurdering, sier Andersen, som har følgende kommentar til Agdestein:

- Det er en uttalelse som får stå for Simen Agdesteins egen regning, men jeg er selvsagt uenig i at våre 54 særforbund driver med primitiv aktivitet. Jeg konstaterer at Agdestein selv var en habil fotballspiller, så på mange måter treffer uttalelsen han selv.

(Dagbladet): En brann i tre konteinere til Norsk Gjenvinning på Alna i Oslo førte til kraftig røykutvikling i natt.

Brannen er slukket, men røyken har sivet ned til sentrum, og folk bes om å lukke vinduene.

Både politiet og brannvesenet opplevde å bli nedringt av folk som ville melde i fra om brann.

- Nå ringer det mye folk som melder i fra om brann, men det er bare røyk fra konteinerbrannen, opplyser operasjonsleder Tore Solberg ved Oslo politidistrikt til Dagbladet.

- 110-sentralen blir nedringt av folk som våkner til lukta av brent plass, skriver Oslo brann- og redningssentral på Twitter.

Operasjonsleder Solberg anmoder folk om å lukke vindu, og opplyser at røyken er farlig.

- Det var mye gammel elektronikk som førte til veldig svart røyk i starten. Dette er ikke bra å inhalere, og vi anbefaler folk om å lukke vinduene. Brannen er slukket, så det avtar veldig, sier han til Dagbladet.

- Røyken som kommer fra brannen er ikke ufarlig.

Brannen oppsto i tre gjenvinningskonteinere for elektrisk utstyr, og røykutviklingen var så kraftig at Brann- og redningsetaten sendte hele ni biler til stedet. Politiet fikk beskjed om brannen i to-tiden i natt. Brannmannskapene hadde først problemer med vanntilførselen, men i firetiden var brannen slukket.

Årsaken til brannen er ikke kjent.

(Dagbladet): Michael Worthington (43) prøvde å få henrettelsen stoppet, men verken Høyesterett eller guvernøren i Missouri satte satte foten ned for gjennomføringen av dødsstraffen.

- Aksepterer min skjebne

I natt ble han henrettet med giftsprøyte, melder nyhetsbyrået AP. Han er den sjuende som har blitt henrettet i Missouri i år.

43-åringen fikk dødsstraff for voldtekten og drapet på Melina Griffin under et innbrudd i leiligheten hennes.

Worthington sa at han hadde akseptert sin skjebne i et telefonintervju med nyhetsbyrået AP før han ble henrettet.

- Jeg tenker at jeg våknet et bedre sted i morgen. Jeg aksepterer det som skal skje med meg fordi jeg ikke har noe valg. Domstolene ser ikke ut til å bry seg med hva som er rett og galt lengre, sa han.

Gikk galt

Sist gang en fange ble henrettet i USA gikk det fryktelig galt.

Under henrettelsen av Joseph R. Wood III i Arizona gispet han mer enn 600 ganger før han døde. Henrettelsen skulle etter planen ta ti minutter, men tok én time og 53 minutter.

Wood skal ha blitt henrettet med 15 ganger normal dose.

Henrettelsen av Worthington tok under 10 minutter. Det er ikke meldt om at det skjedde noe utenom det vanlige.

(Dagbladet): De trodde begge at de var i ferd med å dø. Hjemme i USA satt familiene deres i sorg.

Men etter at legen Kent Brantly (33) og misjonæren Nancy Writebol (59) ble behandlet med en ny medisin som ikke tidligere er testet på mennesker skal de ha blitt bedre.

«Hemmelig serum»

Medisinen de har blitt behandlet med har blitt kalt et «hemmelig serum» og er produsert av det amerikanske selskapet Mapp Biopharmaceutical. Selskapet kaller medisinen ZMapp.

Medisinen ankom sykehuset der de to ble behandlet i Liberia torsdag. Tilstanden til Brantly skal bare i løpet av en time ha blitt drastisk bedre, og han skal ha begynt å puste lettere.

Fram til nå har det ikke eksistert medisiner mot sykdommen som har beviselig god effekt. Ebola forårsaker høy feber, svekket nyre- og leverfunksjon og i noen tilfeller indre og ytre blødninger.

Dødsraten for den nåværende epidemien er på rundt 60 prosent, ifølge eksperter. Standard behandling for sykdommen er å gi livsoppholdende pleie.

Hva med afrikanerne?

De to amerikanerne har fått massiv mediedekning i vestlige medier etter at det ble kjent at de hadde blitt smittet av ebola.

Samtidig kunne Verdens helseorganisasjon (WHO) for noen dager siden bekrefte at minst 887 personer har dødd av ebola siden starten av året, etter at epedemien har spredt seg i de vestafrikanske landende Guinea, Liberia og Sierra Leone.

Nå stiller flere spørsmålet om hvorfor medisinen ikke har blitt brukt i Vest-Afrika og hvor raskt man kan få medisinen dit.

- Det er ikke lett å lage dette serumet. Antallet doser som er tilgjengelige akkurat nå er mindre enn en håndfull, sier Anthony Fauci ved National Institutes of Health til CNN.

Kostbar og utestet

Washington Post skriver at medisinen er svært kostbar, og at det kan ta noen måneder å produsere mer. I tillegg er det en viss problematikk rundt at medisinen ikke er testet – vanligvis må legemidler gjennom flere års testing for å sikre at medisinen er trygg.

Fauci understreker at de ikke kan garantere at medisinen har hjulpet de to amerikanerne, og at uansett om dette er tilfelle kan han ikke garantere at dette kan hjelpe andre. Han sier videre at man ikke kjenner til alle sidene ved saken – blant annet bivirkningene.

Derfor vil både Brantley og Writebol trolig bli nøye undersøkt for å finne ut hvordan medisinen kan ha hjulpet dem.

Professor Charles Arntzen ved Biodesign Institute ved  Arizona State University er glad for at serumet ble gitt til amerikanerne.

- Jeg er fornøyd. Dette gir meg ny tro på myndighetene, sier han til avisa.

Overlykkelig

Han har snakket med Larry Zeitlin, som er en av grunnleggerne bak Mapp Biopharamaceutical, som nå er overlykkelig. Zeitlin har brukt 15 år på å finne en behandling for ebola.

- For de fleste av oss som jobber med vitenskap er den største bragden å få publisert en vitenskaplig artikkel og få andre vitenskaps-nerder begeistret, og det er høydepunktet i livet.

- Og så leser han i avisa at medisinen hans trolig reddet liv.

BERLIN/OSLO (Dagbladet): En tysker ettersøkt for drap i Tyskland ble i ettermiddag pågrepet av politiet i Sør-Trøndelag på fylkesveien i Åstfjorden i  Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag.

Mannen er trolig en 20 år gammel elitesoldat i det tyske forsvaret som er siktet for det brutale drapet på en 72 år gammel mann og drapsforsøk på en 17 år gammel jente på morgenkvisten den 14. juli.

Både den 72 år gamle mannen og den unge jenta var overfalt på åpen gate i byen Bad Reichenhall med kort tids mellomrom, bare timer etter at Tyskland gikk av med seieren i Fotball-VM.

Mens 72-åringen døde på stedet, ble den 17-år gamle jenta alvorlig skadd etter å ha blitt stukket ned med tvil. Begge var fratatt sine verdisaker.

Franz Sommerauer, polititalsmann i SOKO 14. juli, en arbeidsgruppe i politiet som har hatt ansvaret for etterforskningen av overfallene, bekrefter overfor Dagbladet at politiet i Norge har gjort en pågripelse på anmodning fra dem.

Tysk politi vil imidlertid ikke endelig bekrefte at rett mann er pågrepet, før de selv har kvalitetssikret denne informasjonen.

Gjennomsøkte kaserne

Den 20 år gamle mannen som er mistenkt i saken tjenestegjorde som soldat i samme by som de brutale overfallene fant sted. Forrige søndag gjennomførte politiet en rassia på kasernen der han bodde. Her fant de det som trolig er klærne han hadde på seg under overfallene. Rester av ofrenes blod ble funnet på klærne, skriver politiet i en pressemelding.

Kriminalpolitiet i den tyske delstaten Bayern har utlyst en dusør på 20 000 Euro, tilsvarende 160 000 norske kroner, til de som kunne gi opplysninger som førte til en pågripelse i saken.

Den mistenke 20-åringen fløy fra Frankfurt til Norge den 22. juli. Fram til han etter all sannsynlighet er pågrepet i dag, har hans oppholdssted vært ukjent, opplyser tysk politi videre.

Pågrepet uten dramatikk

Ifølge operasjonssentralen i Sør-Trøndelag politidistrikt pågrep de en drapsetterlyst tysker i 20-årene i det de omtaler som en vellykket politiaksjon klokka 17.35 i dag. Politiet var bevæpnet under pågripelsen.

– Han ble pågrepet uten dramatikk. Vi viste hvor han var på bakgrunn av etteretningsopplysninger, sier operasjonsleder i Sør-Trøndelag politidistrikt, Ann Kristin Øie til Dagbladet.

Tysk politi kontaktet Kripos først i dag.

- De oppga en tysk statsborger som var etterlyst i Schengen. De sa at det tydet på at han var i Norge, sier Ida Dahl Nilsen, presseansvarlig i Kripos til Dagbladet.

Mannen vil bli framstilt for varetektsfengsling i Norge før en begjæring om overføring til Tyskland behandles. 

Hun ønsker ikke å si noe om hvordan politiet klarte å finne ut av hvor mannen befant seg.

(Dagbladet): En motorsyklist på en motorsykkel uten skilter – og med «Kiss My Ass» påskrevet – lekte katt og mus med politiet mellom Porsgrunn og Skien tirsdag kveld.

- Han kjørte uten verken skilt eller førerkort. Han ønsket ikke å stoppe, og så veltet han til slutt, sier operasjonsleder Telemark politidistrikt, Arne Gunnar Tollehaugen, til Dagbladet.

Dagbladet har snakket med en bilist som ble vitne til at både sivil- og vanlig politi jaktet på mannen.

- Jeg kjørte hjem fra jobb i Skien, og så ham kjøre sikk-sakk gjennom biler i passe stor fart, sørover mot Porsgrunn, sier tipseren.

Motorsyklisten skal deretter ha satt opp farten og sust forbi flere biler.

- Etter en liten stund snudde han, og kjørte mot Skien igjen. Da hadde politiet satt opp sperring, og så kjørte han rett i politibilen ved Nenset mellom Porgrunn og Skien, sier tipseren til Dagbladet.

Motorsykkelen havnet på bakken, og syklisten i en ambulanse.

- Han hadde god mulighet til å passere, men han «høgg nok til» i bremsen så det ble kast i sykkelen. Han steila, og så sklei motorsykkelen inn i bilen og han seila videre på bakken, sier operasjonsleder Tollehaugen.

(Dagbladet): Den norske legen Mads Gilbert har blitt hyllet verden over for sin innsats i Palestina, hvor han i løpet av de tre siste årene ved flere anledninger har bistått med legehjelp på Shifasykehuset i Gaza.

Under et dansk TV-intervju i programmet «Deadline» som ble sendt på DR2, lørdag, var det en annen tone som skulle møte ham.

Den danske programlederen Martin Krasnik åpnet intervjuet som utartet seg til en amper debatt mellom de to, med å konfrontere Gilbert med hans holdninger til Palestina-Israel konflikten som har blitt sitert i internasjonale medier verden over.

«Han sier Israel helt bevisst angriper kvinner og barn og at Israel begår folkemord. Er Mads Gilbert politiker eller lege?»

Slik introduseres Gilbert for så å bli stilt til veggs med det samme spørsmålet gjentatte ganger:

- Du sier at Israel bevisst sikter etter sivile, særlig kvinner og barn. Hvor har du det fra?

- Det sier jeg ikke. Jeg sier at når man så hemningsløst bomber et område hvor gjennomsnittsalderen er 17,6 år, og det ikke finnes noen steder å flykte, når man bomber bolighus, skoler og sykehus, så vet man at man også bomber sivile, sier Gilbert.

Han trekker videre frem at også FN har protestert kraftig mot at Israel bomber FN-skoler, hvor sivile søker tilflukt. Da svarer den danske journalisten at det er «merkelig» at Gilbert ensidig kritiserer Israel, når FN også kritiserer Hamas for å bruke skoler til å gjemme raketter i.

- Det skal selvfølgelig ingen gjøre, Jeg støtter ikke Hamas, PLO eller Fatah. Jeg støtter det palestinske folket, svarer Gilbert.

«Misbrukt av terrororganisasjon»

Journalisten påstår videre at Gilbert har blitt misbrukt av en terrororganisasjon, ettersom flere internasjonale medier skriver at sykehuset han jobber på er brukt som et hovedkvarter for Hamas-ledelsen.

Gilbert svarer at han aldri har opplevd dette og krever at Krasnik finner bedre bevis for sin påstand.

Krasnik fortsetter intervjuet med å kreve en forklaring på hvorfor Gilbert anser Israel som en terrorstat, og ikke Hamas.

- På den ene siden sier du at du er imot terror, men du nekter å kalle Hamas for en terrororganisasjon. Det er den dobbeltmoralen jeg stiller spørsmål ved, sier journalisten, og slik fortsetter den krasse ordutvekslingen.

Skjult agenda

I etterkant av intervjuet har Martin Krasnik fått sterk kritikk fra danske seere for sin krasse intervjustil. Og mange trekker fram hans jødiske bakgrunn, til tross for at han selv erklærer seg ikke-religiøs, rapporterer danske DR.

Mads Gilbert stiller seg også svært kritisk til intervjuet og sier til Dagbladet at han opplevde det hele som et overfall.

- DR maste om et intervju med meg, men ga meg aldri informasjon om at det skulle være en type «hard talk». Rett før vi gikk på luften ga de meg besjked om at intervjuet skulle være litt «hordt». Dette var en uforberedt taktikk fra DR sin side.

Journalistisk sjef for «Deadline», Heidi Robdrup, sier til Dagbladet at de beklager det dersom Gilbert ikke følte seg tilstrekkelig informert om hvilket format «Deadline» er.

- Vi hadde ingen skjult agenda, programleder Martin Krasnik brukte akkurat den samme intervjuteknikken som han gjør med alle sine intervjuobjekter: I kritisk opposisjon til sin gjest.

«Pro-israelsk og agressiv presse»

Mads Gilbert mener han slettes ikke har problemer med at programlederen er kritisk, men at det var den agressive og avbrytende stilen han ikke var komfortabel med.

- Men det er klart, min oppgave er å håndtere alle typer presse. Også presse som er pro-israelsk og aggressiv. Det hele minnet mer om Fox News enn en statskanal.

- Hva mener du med det?

- Det finnes medier som er så enøyde at de mister sin journalistiske integritet og troverdighet. Programlederen viser også et videoinnslag som han bruker som sannhetsbevis på at Hamas bruker palestinere som menneskelig skjold. Jeg har ingen sjanse til å sjekke autensiteten på dette klippet, eller å verifisere om dette er sant.

- Jeg har sendt et skriftlig krav om kildebeskrivelse av det innslaget som ble brukt under sendinga. Jeg har fått henvendelser av arabiske dansker som sier at saken er oversatt feil.

«Nødvendig dokumentasjon»

Robdrup tar avstand fra at klippet er feil oversatt og mener det var et virkemiddel som ble brukt for å dokumentere en viktig sannhet i debatten.

- Klippet viser en talsmann fra Hamas som uttrykker støtte til bruken av menneskeskjold i Gaza og var dermed en nødvendig dokumentasjon på at praksisen finner sted.

Hun forteller videre at oversettelsen er gjort av en profesjonell tolk, med arabisk som morsmål og røtter i Palestina.

- Jeg kan derfor ikke kjenne meg igjen i at vi har sitert feil, sier hun til Dagbladet.

I etterkant av intervjuet har rundt 3000 mennesker signert en elektronisk underskriftskampanje mot at Martin Krasnik og andre navngitte journalister skal dekke Gaza-konflikten på grunn av deres jødiske bakgrunn, melder DR.

Mads Gilbert hevder i likhet med flere av de danske seerne at Krasnik har en agenda med sine intervjuer.

- Han støtter Israel, og de som gjør det forsøker å få fokus bort fra det som er fakta. Det gjør Krasnik ved å fylle inn tåke gjennom sine «skitne metoder».

Krasnik svarer på kritikken i et lengre intervju med DR hvor han sier at går like hardt ut mot israelske gjester som alle andre.

- Denne typen motivforskning skal man tenke grundig over, jeg er like kritisk til alle mine kilder.

Se hele intervjuet med Mads Gilbert her.