bilindustrien

DEN norske OL-debatten er i ferd med å bli avgjørende for fornyelsen av den olympiske bevegelsen. Nyvalgte IOC-president Thomas Bach har forlengst innsett at lekene er avhengig av en radikal forandring for å kunne fortsette og søker allierte for å få det til.

Da passer det dårlig at diktatoren Nursultan Nazarbayev i Kasakhstan  står klar til å overta vinter-OL 2022, om Norge sier nei. Nettopp slike valg av arrangørland kommer til å bestemme om Bach klarer å reformere selve driften av lekene.

DET er derfor det svært anerkjente amerikanske nettstedet 3Wire Sports nå gjør Oslo-OLs politiske skjebne til liv og død for hele den olympiske bevegelsen. Slik internasjonal oppmerksomhet er til vanlig sjeleføde for oss mer enn selvbevisste nordmenn, men denne gangen altså noe helt annet. Det er ikke fordi vi er så fantastiske i vintersport, at Norge og lekenes framtid blir satt opp i siste, avgjørende par av internasjonale OL-eksperter:

•• Årsaken er at nordmenns mistro mot den olympiske bevegelsen, følger den negative stemningen i flere europeiske land.

Og da har den internasjonale olympiske komite (IOC) et grunnleggende problem.

DEN olympiske bevegelsen er i sitt utspring europeisk, og har gjennomgående blitt ledet ut fra perspektivet til den vestlige kulturen. Når dette miljøet nå vender seg mot OL, oppleves det ekstra alvorlig. Særlig fordi  Thomas Bach selv sist høst lanserte det moderniseringsprosjekt som tyskeren håper skal gjenopprette nettopp denne tilliten.

Det er derfor det olympiske fagnettstedet 3Wire Sports i omtalen av Frp landsmøtet sitt nei til Oslo-OL, forklarer inngående hvorfor en tilfeldig politisk konflikt i et lite, perifert land egentlig kan bestemme framtida for hele bevegelsen:

- Alle må bry seg om dette, skriver redaktør Alan Abrahamsson, før han utdyper kravet

- Hvis du bare har den minste interesse av utviklingen i den olympiske bevegelsen må du følge med på hva som skjer. Her har IOC fått et ekstremt stort problem.

BAKGRUNNEN er at økt skepsis til driften av IOC og  stadig dyrere leker, presser vekk mulige sterke arrangører. Bare i løpet av de siste årene har politikerne og velgerne i Tyskland, Østerrike, Italia, Sveits og Sverige sagt nei. De er alle sterke idrettsnasjoner med gode olympiske tradisjoner. Når Norge er i ferd med å trekke seg, er grensen nådd:

•• Den olympiske bevegelsen må endevendes for å få tilbake den nødvendige tilliten.

Nettopp dette var ironisk nok Thomas Bach sitt program før han ble valgt som president. Nå er den idrettspolitikeren som mer enn de fleste IOC-toppene ønsker fornyelse, den som samtidig blir rammet av gammel mistillit.

Dette åpner helt nye muligheter for de norske OL-tilhengerne.

FOR tre uker siden sendte Norges Idrettsforbund et notat til IOC med en serie radikale krav om fornyelse. I beste fall kunne utfallet av denne moderniseringsprosessen preget den hjemlige debatten om Oslo-OL, men her stemmer ikke tidsskjemaet. Før IOC rett før jul skal ta en plagsom selvkritikk og finne de virkemidlene som kan vinne Europa tilbake, har Regjeringen eller Stortinget allerede avgjort om Norge skal søke.

Det betyr at Thomas Bach sitt Norgesbesøk om halvannen uke egentlig er siste mulighet. Her er det  han som i samtaler med Erna Solberg og sentrale politikere må vise hvor avgjørende den norske søknaden er for utviklingen av selv den olympiske bevegelsen.

Slik er spillet snudd:

•• Der IOC før kunne presse gjennom sine krav ved å sette ulike arrangørbyer opp mot hverandre, er det nå bevegelsen selv som må gi noe for å få reformvennlige nasjoner med videre.

Det kan være avgjørende for utfallet av den hjemlige debatten.

FOR det å overbevise Norge på overtid, kommer til å koste. Uten at Bach gir opp et par av IOC sine omstridte privilegier og åpner for et langt billigere arrangement, kommer det ingen norsk søknad.

Da står IOC fort igjen med bare to alternativer for vinterlekene 2022:

** Enda et stormakts-prosjekt knyttet til Beijing og den nye vintersportsbyen Zhangjiakou.
** Private prestisjeleker for diktatoren Nursultan Nazarbayev i Almaty i Kazaksthan.

Ukrainske Lviv er også blant søkerne, men blir stoppet av urolighetene i landet. Mulighetene for kombinasjonen polske Krakow og slovenske Jana er truet av et nei fra innbyggerne i avstemningen om et par uker. Dermed forsvinner hele den europeiske interessen.

Det gjør Stortingets mulige OL-avstemning til høsten plutselig til noe litt mer enn et nasjonalt anliggende. For vinterlekenes framtid teller også valget melllom Nursultan og Erna.

 

KØBENHAVN (Dagbladet): Som nummer tre gikk Carl Espen Thorbjørnsen (31) på scenen i B&W Hallerne utenfor København torsdag kveld.

Han var svært rolig og sikker på scenen, og det sendte ham videre til finalen.

- Det blir en veldig rolig feiring i bussen med litt mat og vann. Champagnen sparer vi til lørdagen, sier en glad Eurovision-finalist til den oppmøtte pressen kort tid etter å ha blitt overakt finalebilletten.

Kjente på nervene

Den ferske artisten fra Osterøy fikk årets femte siste finalebillett i kveld. Han legger ikke skjul på at det betyr mye for ham.

- Da var det mye glede og mye lettelse. Nå kom vi til finalen, og det er deilig.

- Kjente du på nervene da du ventet på resultatet?

- Ja, altså, jeg er ikke en person som tar ting for gitt. Jeg hadde en god følelse, men alt kan jo skje. 

- Helt fantastisk

I kveld sto han på scenen i en fullsatt arena. Carl Espen innrømmer glatt at han trivdes på den gigantiske Eurovision-scenen:

- Det var helt fantsastisk. Det å stå på scenen selv, og også det å se de andre deltakerne og høre jubelbruset. Det var helt vilt.

Overfor Dagbladet avslører Carl Espen også hvem som sendte ham den første gratulasjonshilsenen, foruten låtskriver og kusine Josefin Winther, og resten av den norske delegasjonen som satt i green room sammen med ham:

- Jeg tror det var min mor, faktisk. Opplest av NRK. Så det var veldig hyggelig, sier han fornøyd.

Carl Espen har tidligere fortalt at familien er av svært stor betydning for ham. Både mor og søsken ankom København i dag, og var blant publikum i dag for å heie ham fram. 

Etter at 31-åringen har fått i seg noe å spise og en solid dose søvn, venter nye gjennomganger i morgen, før finalen lørdag.

- YES!

Josefin Winther, låtskriver og søskenbarn, legger ikke skjul på at hun er svært fornøyd med kveldens resultat:

- Jeg var så glad i utgangspunktet etter han hadde sunget, det var bare en lettelse for meg. Vi har vært gjennom mange bøyger nå, og nå sang han for hele Europa og det var bare…, sier Josefin og knipser fornøyd med fingrene, før hun legger til:

- Det var bare «YES!».

- Jeg ble utrolig glad og veldig stolt. Denne Grand Prix-reisen har en tendens til å bare overraske og overraske, og nå har den gjort det igjen. Nå er vi i finalen i Eurovision.

- Ble det noen tårer i kveld, Carl Espen?

- Nei, ingen tårer, men jeg var veldig rørt, innrømmer Carl Espen.

Carl Espen har tidligere sagt at det han fryktet mest var å skuffe Norge. 

- Kan du senke skuldrene litt i forhold til det nå som finaleplassen er i boks?

- Ja, selvfølgelig. Men jeg skal ikke hvile på noen laurbær. Jeg vil jo selvfølgelig at Norge skal gjøre det best mulig.

Finalen sendes fra klokka 21 førstkommende lørdag. 

KØBENHAVN (Dagbladet): – Nå er jeg så glad at jeg ikke har ord. Jeg er så uendelig glad, og veldig fornøyd med min egen opptreden. Det harde arbeidet har gitt resultater!

Det sier sier Carl Espen etter at det ble kjent at han gikk videre i Eurovision.

- Det kan beskrives som en ekstrem lykkerus. Jeg tror jeg trenger litt tid til å forstå hva som egentlig har skjedd. Det er en så utrolig stor ære å bli stemt frem av hele Europa til finalen. Og ikke minst å kunne innfri forventningene og tilliten det norske folk har gitt meg, sier han og fortsetter:

- Jeg takker og bukker for muligheten dere har gitt meg, og skal bruke det neste døgnet på å ta det til nye høyder i finalen.
 

Finalebillett

Som sjette land, ble Norge ropt opp som finalist i Eurovision 2014. Carl Espen skal dermed representere Norge meg «Silent Storm» i finalen på lørdag.

Elisabeth Andreassen, eller «Bettan», er imponert over innsatsen.

- Vi ropte hurra og «JAAAA!!!». Deilig for den norske delegasjonen og Carl Espen. Jeg vil også si at det var en fantastisk sendning fra Danmark. Det blir en flott finale med alle de nordiske landene. Fabelaktig innsats, Carl Espen!

MGP-ekspert Ingeborg Heldal sier at alle hennes favoritter ble med videre.

- Jeg jublet høyt i sofaen! Alle mine favoritter er med! Jeg er så glad for at resten av Europs også synes Carl Espen er fantastisk! Nå blir det en fantastisk fest på lørdag!

Den sindige vestlendingen har vært rolig hele uka, og etter generalprøven i dag, fortalte han at han var fornøyd med egen innsats og at han så fram til å stå på scenen i kveldens semifinale.

I forkant av kveldens semifinale har sjansene til Carl Espen steget, i alle fall om vi skal tro på bookmakerne, som spådde ham som forhåndsfavoritt. De fikk altså rett.

Tidligere MGP-deltaker Jørn Hoel syns også 31-åringens prestasjon var svært bra.

- Gratulerer så mye! Dette er velfortjent etter en super utførelse. Dette varmet, skriver Hoel i en sms til Dagbladet.

Norsk konkurrent

Carl Espen er imidlertid ikke den eneste nordmannen som sto på ESC-scenen i kveld. 

Også Ovi (35) fra Bryne deltok – og kom videre. 

Norsk-rumeneren representerer Romania, som han også gjorde i 2010, denne gang med låta «Miracle» sammen med duettpartneren Paula. 

Polen, Østerrike, Finland, Hviterussland, Sveits, Hellas og Slovenia gikk også videre.

- Det er bare hyggelig at det er en annen nordmann på scenen i kveld. Jeg treffer på Ovi backstage og han er veldig hyggelig, sa Carl Espen til Dagbladet tidligere i dag.

- Ingen spisse albuer, altså?

- Hehe, nei, det er ikke det.

På oddslistene for lørdag er svenske Sanna Nielsen storfavoritt med låten «Undo». Sverige har vunnet ESC fem ganger tidligere og Norge tre, så nå er det duket for en skikkelig landskamp i lørdagens store musikkonkurranse.

Landene som måtte takke for seg i konkurransen var Israel, Georgia, Litauen, Irland og Makedonia.

DONETSK (Dagbladet): Onsdag ba Putin opprørerne i øst om å utsette sin planlagte folkeavstemning søndag, om løsrivelse fra Ukraina. Men til tross for at mange av opprørerne føler at Putin er en slags garantist for at deres opprør ikke skal ende i ulykke og nederlag, bestemte de seg likevel for å gjennomføre folkeavstemningen som planlagt.

Borgerkrig?

- Borgerkrigen har allerede startet. Folkeavstemningen kan få en slutt på den, og være starten på en politisk prosess, sier lederen for opprøret i Donetsk, Denis Pushilin.

Med å distansere seg fra opprørerne kan Putin kalkulere med ikke å få ytterligere vestlige sanksjoner kastet over seg.

Men for den ukrainske regjeringen er det folkeavstemningen som er problemet, og frykten er at det er gjennomføringen av folkeavstemningen som kan føre til borgerkrig. En meningsmåling offentliggjort idag fra det amerikanske PEW research center viser nemlig at hele 70 prosent av befolkningen i Øst-Ukraina ikke vil ha en deling av landet, mens bare 18 prosent vil ha det. For hele landet er tallene 77 prosent for dagens grense, mens 14 prosent vil at landet deles. I Vest-Ukraina er oppslutningen om at dagens grenser skal gjelde overveldende.

Skuffet over Putin

Mest oppsiktsvekkende er likevet at 58 prosent av ukrainerne i øst mener at Russland har en dårlig inflytelse på Ukraina, mens 26 prosent mener Russland har en god innflytelse.

Men det gjør ikke inntrykk på Svatlana Petrova, som står utenfor regjeringsbygget i Pusjkin-gata i Donetsk, et av byggene som er okkupert av væpnet pro-russiske opprørere. Hun  er en av få som åpent kritiserer Putin for ikke å støtte opprørerne i en kritisk tid for dem.

- Vi hadde et håp om hjelp fra Putin. Nå er det håpet mindre. Nå må vi klare oss selv, sier hun.

- Vi kan ikke bo i et bandittland med en fascistisk regjering. Se hva som skjedde i Odessa, sier hun, og tenker på massakeren fredag, der mer enn 40 motstandere av de nye makthaverne i Kiev ble drept, etter at de var jaget inn i byens fagforeningshus, som ble satt fyr på.

- Antirussisk psykose

Det 11 etasjer høye, og mer enn 100 meter brede regjeringsbygget, er befolket av pro-russiske aktivister i uniformer som er væpnet med alt fra automatvåpen til hagle. Inne er mye av inventaret ødelagt, og Dagbladet måtte tidligere idag vente i tre timer på å få sin akkreditering fra de nye, selvutnevnte myndighetene i Donetsk.

Idet Dagbladet forlater opprørernes hovedkvarter holder en kvinne en oppildnende tale til de kun ti-talls frammøtte:

- De nye makthaverne i Kiev har skapt en antirussisk psykose, sier hun. Sånn er den uforsonlige holdningen blant opprørerne.

Men to viktige grupper i Donetsk, og det andre opprørsfylket, Luhansk, vil ikke støtte det pro-russiske opprøret i øst. Det er de rike, lokale oligarkene, og de potensielt mektige gruvearbeiderne.

- Det er ingen gruvearbeidere blant opprørerne, sier Aleksej, som går av vakt i kullgruva Zasjadko, ennå med svarte ringer rundt øynene, etter at ettermiddagsskiftet er over i tre tida.

(Dagbladet): – Det er bemerkelsesverdig at den sakkyndige kommer til at vurderingene som ble gjort under operasjonen var korrekte og representerte god pasientbehandling, skriver spesialist i onkologi Lars Ottestad i et brev til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Det er nå gått over to år siden Katarina Pettersen (42) var på Colloseum-klinikken i Oslo for å få forstørret brystene – en operasjon som førte til at hun måtte fjerne hele det ene brystet, skriver Dagbladet i dag (krever abonnement).

Da plastikkirurgen fant en svulst i brystet til Katarina Pettersen (42), fjernet han den og fortsatte den kosmetiske operasjonen. Etter operasjonen, fikk hun beskjed om at svulsten trolig ikke var farlig, men etter fjorten dager fikk hun telefon med beskjed om at hun hadde brystkreft.  

Plastikkirurgen hadde ikke fjernet alt vevet rundt svulsten, noe som medførte at kirurgene på Ullevål universitetssykehus måtte fjerne hele brystet for å være sikre på at all kreften var borte. Til nå har trebarnsmora gjennomgått seks rekonstruksjonsoperasjoner, og hun har flere i vente.

- Vanskelig å svelge

- Jeg hadde godtatt det om jeg ble vekket etter brystforstørrelsesoperasjonen og fortalt at de hadde funnet en kul, sydd meg igjen og gitt meg beskjed om at jeg skulle henvises til videre undersøkelser. Men at plastikkirurgen fjernet kulen uten å ta vekk vevet rundt, og fortsatte inngrepet, har jeg vanskelig for å svelge, sier Katarina Pettersen til Dagbladet.

Kreftlege Lars Ottestad har over 30 års erfaring og var Katarina Pettersens behandlende lege på Ullevål universitetssykehus.

Ottestad mener at den 1,4 centimeter store svulsten mest sannsynlig ville blitt oppdaget dersom hun hadde blitt undersøkt før brystforstørrelsesoperasjonen.

Katarina Pettersen sier at en klinisk brystundersøkelse aldri fant sted, og det framkommer heller ikke av legejournalen at plastikkirurgen utførte en slik undersøkelse før inngrepet.

«Det er bemerkelsesverdig at den sakkyndige, som en konklusjon, kommer til at vurderingene som ble gjort under operasjonen var korrekte og representerte god pasientbehandling. Det mangler, etter min vurdering, en kritisk merknad når det gjelder det viktigste punktet, om pasienten var tilstrekkelig undersøkt før inngrepet, og om dette etter elementære medisinske krav er journalført», skriver Lars Ottestad i et brev til NPE og konkluderer:

«Mange medisinske behandlingsmiljøer i Norge er små og hvor det er en risiko for at habiliteten hos de sakkyndige kan settes på prøve. Dette gjelder også i denne saken. Derfor burde NPE ha innhentet en sakkyndig uttalelse fra en brystkreftspesialist».

- NPE bør legge seg i selen for å belyse sakene så godt som mulig. I denne saken, hvor jeg skriver et nøytralt brev til NPE og råder dem til å innhente uttalelse fra en brystkreftekspert, uten at det blir tatt hensyn til, synes jeg ikke de gjør sitt for en nøytral belysing av saken, sier Ottestad til Dagbladet.

- Skal ikke være motpart

Ottestad engasjerer seg i saken på eget initiativ fordi han er kritisk til hvordan NPE har håndtert saken. Kreftlegen har ikke mottatt penger for sitt engasjement.

- Jeg synes det er verdt å diskutere NPEs rolle og hvordan de forvalter sitt mandat. Ordningen skulle forstått at de med mest ekspertise på den aktuelle sykdommen, også bør bli lyttet til og hørt. NPE skal jo ikke være en motpart til pasienten. Man kan spørre seg om ordningen er helt uhildet, sier Lars Ottestad.

Spesialisten i onkologi mener at en brystkreftekspert er den som best kan vurdere hvor sannsynlig det er at plastikkirurgen ville ha oppdaget svulsten i Katarina Pettersens bryst, dersom det hadde blitt foretatt en klinisk undersøkelse av brystene før brystforstørrelsesoperasjonen.

- Problemet er at hun hadde en sykdom som egentlig ikke skulle håndteres av en plastikkirurg, men av en kreftspesialist, sier Lars Ottestad.

- Riktig

Norsk pasientskadeerstatning mener de har gjort riktig i å støtte seg til eksperter i plastikkirurgi i vurderingen av Pettersens klagesak.

- Grunnen til at vi har hentet inn vurdering fra plastikkirurger, er at Pettersen gikk til en plastikkirurg for en brystforstørrelsesoperasjon. Vi må ta utgangspunkt i hvordan en plastikkirurg skal opptre i en slik situasjon, og da er det, etter vår mening, riktig å hente inn erklæringer fra plastikkirurger, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i Norsk pasientskadeerstatning.

NPE er kjent med at de også i andre pasientskadesaker er blitt kritisert for å innhente sakkyndigevurderinger fra medisinske miljøer som ikke kan den aktuelle lidelse best.

- Behandlingen som er utført må vurderes ut fra samme faglige ståsted som den aktuelle behandler har. I denne saken skal det, ut i fra situasjonen, vurderes hva det er forventet at en plastikkirurg skal gjøre.

-Vi mener det er riktig at en plastikkirurg vurderer hvordan en plastikkirurg har behandlet en pasient. Prinsippet om at likemenn, altså eksperter med samme faglige utgangspunkt, skal vurdere dette, står sterkt i utredninger som dette, sier Gulaker.

NPE-direktøren følger ikke kreftlege Lars Ottestads innsigelse om at det kan medføre habilitetsproblemer at plastikkirurger vurderer arbeidet til andre plastikkirurger.

- Den enkelte sakkyndige må selv gjøre en vurdering av egen habilitet. Det er heller ikke slik at det plastikkirurgiske fagmiljøet i Norge er så lite at det er umulig å finne sakkyndige til å vurdere en sak, sier Gulaker.

Svarer Ottestad

NPE liker dårlig at Lars Ottestad trekker deres nøytralitet i tvil.

- Vi reagerer på at Ottestad med bakgrunn i dette tilfellet stiller spørsmål ved hvordan vi forvalter oppdraget vårt. Når vi behandler sakene er vi opptatt av å komme frem til riktige avgjørelser, og vi er ikke pasientens motpart, sier Anne -Mette Gulaker og utdyper:

- Vi mener saken er belyst av en sakkyndig med riktig fagbakgrunn. Det avgjørende her er hvorvidt plastikkirurgen ville ha oppdaget svulsten dersom han hadde foretatt en klinisk undersøkelse før operasjonen. Vi mener det er mest korrekt at en annen plastikkirurg, som har tilsvarende kompetanse, vurderer dette forholdet og ikke en brystkreftspesialist som kan ha annen og bedre kompetanse til å oppdage en kreftsvulst. Pasienten var tross alt til undersøkelse og behandling hos en plastikkirurg. Vi er derfor ikke enig med Ottestad når han uttaler at en brystkreftspesialist er den som best kan vurdere om plastikkirurgen ville ha oppdaget svulsten.
 
NPE viser til at saken nå er sendt over til Pasientskadenemnda, som behandler klagene på vedtakene deres.

- Pasientskadenemnda vil vurdere alle sider ved saken i forbindelse med klagebehandlingen.  De vil også vurdere om det er grunn til å legge saken fram for en annen sakkyndig, sier Gulaker.

Norges lag med Ørjan Johannessen i spissen kom på tredjeplass i den prestisjetunge kokkekonkurransen Bocuse d’Or Europe, melder NTB.

Stjernekokken tok førsteplassen i 2012, og det var derfor knyttet store forventninger til at Johannesen kunne vinne konkurransen for andre gang på rad.

Johannessen ble tildelt tredjeplassen sammen med Jimmy Øien

Norge har til sammen vunnet to av de tre tidligere konkurransene.

De 20 deltakerlandene stiller med et lag hver, med en stjernekokk i spissen. De er fordelt på to dager. Hvert lag presenterte en fiskerett med sei, blåskjell og østers og en kjøttrett basert på unggris.Ungarn gikk av med kokkeseieren, mens Danmark kom på en andreplass.

Frankrike mottok prisen for beste fiskerett, mens Finland mottok prisen for beste kjøttrett.