bilindustrien

KONSERT: Det er noen år siden Trent Reznor la premissene for en industriell revolusjonen innen rocken, nærmere bestemt på begynnelsen av 90-tallet. Med plater som «Pretty Hate Machine» og «The Downward Spiral» fikk millioner av unge som søkte utløp for den bitende tenåringsangsten et lydspor de følte seg hjemme i. Og sammen med protesjeen Marilyn Manson ble Reznor frontfigur for den mørke scenen hvor metal og synth møttes i oppsiktsvekkende harmoni.

Spol frem tyve år. Oslo Spektrum er dunkelt belyst, tenåringene, nærmer seg 40 og er antakeligvis for det meste godt etablerte familiefolk med andre bekymringer enn å finne seg selv i denne «fucked up» tilværelsen Nine Inch Nails har som gjennomgangstema. Det er mandagskveld og helgen sitter fortsatt. Det kan bli vanskelig å få det til å skake i Spektrum.

Bandet har tatt oppstilling som de tyske elektronikapionerene Kraftwerk forran et stort lerret med hver sitt keyboard å pludre med. Trent Reznor har hatt pause fra moderbandet sitt i noen år, men meldte seg på igjen i fjor med plata «Hesitation Marks».

«Copy of A» fra sisteplata låter ulmende, hard og distansert mellom de kjølige betongveggene. Futuristisk på gamlemåten. Altså slik man på 90-tallet trodde at lyden av fremtiden kom til å være.

Reznor er bare delvis synlig i lysglipende der han på lett gjenkjennelig og manisk vis stolper seg over scenegulvet. Det spares ikke på decibel i lydbua og det første klimakset kommer i det teppet faller og resten av scenelandskapet åpenbarer seg og genitrommis Ilan Rubin sparker i gang grooven til «The Begining of the End».

Reznor ser uforskammet bra ut der han henger over mikrofonstativet. Han synger fremdeles med en måtelig troverdig besettelse – selv om setninger som «I wanna fuck you like an animal» nok er noe mer innstudert enn i hans impulsive ungdomsår. Reznor har en person fremme ved scenekanten som passer på å plukke opp etter seg dersom han kaster en tamburin eller en mikrofon i gulvet.

De teatralske elementene overlates heller ikke til tilfeldighetene. Under den lumske «Piggy» har han en kar som følger han med håndholdt lyskaster for å få det riktige demoniske skinnet i ansiktet. Så langt er egentlig det meste der det skal være. Nesten.

Bandet spiller plettfritt, enten det er snakk om de mer punka gitardrevne sangene, eller når tempoet skrus ned og øset veksles ut i stramme techno-innslag. Men det ligger i bandets natur at om man skal få full uttelling for det som serveres, må man slippe opp og gi seg hen til de suggererende elementene i musikken. En slags transetilstand må være målet.

Da kommer de tidligere nevnte kranglefaktorene inn i bildet og det er åpenbart lettere sagt enn gjort for brorparten av de fremmøtte. Det er tidvis nesten fascinerende stille i lokalet mellom slagene.

Høydepunktene kommer stykkevis. Tospannet «Sanctified» og «Closer» trykker på mimreknappen og det begynner å ligne på en rockekonsert i Spektrum. På scenen veksles det mellom å dele av med en led-skjerm som en glimrende stemningsmarkør og full rigg for de mer barduse innslaget.

Skikkelig fest blir det dog ikke før «The Hand That Feeds» og spesielt «Head Like a Hole» sender de fremmøtte inn i finalerunden. Lysriggen freser og gradestokken begynner å stige.

Kudos til Reznor for å levere en versjon av ihjeltolkede «Hurt» som fremdeles føles betydningsfull og viktig.

Hadde det bare vært fredag og kanskje det hadde vært lurt å valgt et hakket mer intimt sted enn Spektrum, er det nok stor sannsynlighet for at både publikum, sanger og musikere hadde gått opp i en høyere enhet.

(Dagbladet): I kveld bekrefter Manchester United på sin egen hjemmeside at Rio Ferdinand er ferdig i klubben. Midtstopperen ble hentet for en rekordsum fra Leeds i 2002.

454 kamper fikk han for de røde djevlene.

-  Jeg har tenkt mye om framtida de siste månedene.  Etter 12 fantastiske år i det jeg mener er verdens beste klubb, har jeg bestemt meg for at tiden er moden for å gå videre, sier Ferdinand i en pressemelding på klubbens hjemmeside.

Gullgrossist

Den engelske midtstopperen har vunnet det som er å vinne med klubben. Premier League, Champions Leage, FA- og ligacup. 

Akkurat som han håpet på da han signerte for 345 millioner kroner i 2002.

- Jeg signerte for klubben for å vinne trofeer. Jeg kunne ikke tro vi skulle bli så suksessfulle i mine villeste drømmer. Det har vært så mange høydepunkter, men mitt første Premier League-trofe og den fantastiske natta i Moskva (Vant Champions League i 2008) er minner som vil prege meg for resten av livet, sier Ferdinand. 

Fortsetter

Det har lenge versert rykter om at Ferdinand er ferdig i klubben. I år har han bare spilt 14 kamper, og ungguttene Chris Smalling, Phil Jones og Jonny Evens har gitt han solid kamp om de to midtstopperplassene.

Rio Ferdinand er blitt linket tilbake til gamleklubben West Ham og klubber både i USA og midtøsten. Selv er han klar på at det blir fotball også i høst:

- Jeg føler meg frisk og i god form. Jeg er klar for en ny utfordring, og gleder meg til å se hva framtiden bringer, sier Ferdinand.

I en artikkel om NAV reformen, som onsdag publiseres i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, presenteres funn fra et forskningsprosjekt som har undersøkt om NAV-reformen har fungert etter hensikten.

Resultatet er nedslående.

Økonomiforskerne ved Frischsenteret konkluderer med at:

• NAV ikke har lykkes med å få flere i arbeid enn før reformen.

• Det var betydelige problemer med omstillingen, noe som førte til færre kom over i arbeid i omstillingsperioden.

• Blant unge mottakere av helserelaterte ytelser, kommer færre i arbeid enn før reformen.

• Små NAV-kontor har taklet overgangen bedre enn de store kontorene.

- Så langt kan vi ikke si at NAV har lykkes. I de bevisene vi legger fram er det ikke noe som tyder på det. Men det betyr ikke at de ikke kan lykkes i fremtiden, sier professor Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret til Dagbladet.

Da NAV-reformen ble vedtatt, var en av tre hovedmålsetninger å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Kaotisk omstilling

Artikkelen som publiseres onsdag er del av et omfattene studium på NAV, der forskere fra flere fagdisipliner bidrar. Artikkelforfatterne er, foruten Knut Røed, Elisabeth Fevang og Simen Markussen, alle økonomer ved Frischsenteret.

Datamaterialet de har studert omfatter i alt 821.522 forløp i trygdesystemene.

Fordi NAV-reformen ble gjenomført trinnvis, har forskerne kunnet sammenligne resultater fra kontorer som hadde gjennomført NAV-reformen, og kontorer som ikke hadde gjennomført reformen.

At omstillingen til NAV ikke gikk knirkefritt for de ansatte, er allerede kjent. Også for brukerne var omstillingen negativ.

«Vi ser at NAV har ført til lavere overgangssannsynligheter til arbeid, i hvert fall for arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Dette er åpenbart ikke i tråd med reformens ambisjon», heter det i artikkelen.

«De to første årene etter at kontoret er etablert er overgangssannsynlighetene til jobb redusert med opp mot 5 %. Deretter, etter to år er den negative effekten mindre…»

Artikkelforfatterne mener imidlertid at selve omstillingen må ta skylden.

«Det er nærliggende å anta at den negative effekten i noen grad kan ha vært forårsaket av en kaotisk omstillingsprosess, og at vi i så fall kan forvente at resultatene blir bedre over tid», heter det.

- Hovedårsaken var at dette var en veldig stor omstilling som skulle skje ganske raskt, samtidig som de skulle holde all aktivitet gående. De hadde datasystemer som ikke kommuniserte med hverandre, og de skulle smelte organisasjonskulturer. Noe av det kom samtidig med finanskrisen, sier Røed.

Svikter unge

For gruppen som gjerne kalles «unge uføre» har omstillingen ikke fungert.

«Blant de yngste med en helserelatert ytelse ser det heller ikke ut til å gå seg til, mer enn to år etter at NAV-reformen ble innført er det 9,4 prosent lavere sannsynlighet for at de gjør overgang til jobb», heter det i artikkelen.

Dette beskrives som det «mest alarmerende» funnet i artikkelen.

«Det kan se ut som om denne gruppen og dens jobbutsikter har vært mest skadelidende av overgangen til NAV. Veksten i antall unge mottakere av helserelaterte ytelser har lenge vært en bekymring, og det ser altså ikke ut til at etableringen av NAV har bedret situasjonen – heller tvert i mot», heter det.

NAV: – Vi blir bedre

NAV mener situasjonen er annerledes nå enn i 2011, som er de ferskeste tallene i undersøkelsen.

- Vi er bedre enn vi var i 2011, og klarer å få flere personer tilbake til jobb nå enn da, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV, til Dagbladet.

- Vi klarte ikke å gjøre en så god jobb som vi ønsket de første årene. Det var store omstillingsproblemer ved innføringen av NAV-reformen, og problemene vedvarte over tid, sier Åsholt.

Kunnskapsdirektøren sier de har hatt en «opprydningsjobb» med å prøve å få mange personer som hadde gått lenge på passive ytelser tilbake til arbeid.

- Vi begynner nå å se slutten på det, og vi vil i større grad kunne konsentrere oss om personer som har fått en mer kontinuerlig oppfølging fra NAV, sier Åsholt.

Han er enig i at gruppen med unge mottakere av helserelaterte ytelser, som ifølge rapporten er blitt rammet negativt av endringene, burde fått bedre bistand de første årene.

- Det er personer som har behov for omfattende bistand. En gruppe som vi samtidig mener har fått et bedre tjenestetilbud, er de som har hatt behov for tjenester fra både stat og kommune. Vi mener vi har redusert kasteball-problematikken for disse ganske vesentlig, sier Åsholt.

- Hva er de største utfordringene deres på dette området nå?

- Vi må få tettere kontakt med arbeidsgiverne. Vi trenger ytterligere kunnskap og kompetanse om hva som er effektive grep for å få folk tilbake til jobb. Og vi må finne ut mer av hvordan vi over tid kan frigjøre ressurser internt slik at vi kan styrke tilbudet overfor de som trenger mest bistand for å komme i arbeid, sier Åsholt.

Den kontroversielle filmen der stjerneskuespiller Gerard Depardieu spiller rollen som den skandaliserte, franske politikeren Dominique Strauss-Kahn skal vises for første gang under filmfestivalen i Cannes, skriver BBC News.

Det er nervøse forventninger til «Welcome to New York», men filmen vil likevel ikke vises i det offisielle programmet.

I stedet vil den bli vist fredag rundt midnatt på en privat filmvisning på stranda. Filmen forteller historien om hvordan en fransk politiker blir beskyldt for forsøk på voldtekt på et hotellrom i New York.

Mektig mann

I 2011 var Strauss-Kahn den mektige sjefen i IMF – Det Internasjonale Pengefondet – og var favoritt til å bli den franske venstresidas kandidat i presidentvalget.
Men et hotell-opphold i New York ødela som kjent alle ambisiøse planer.

I mai 2011 ble Strauss-Kahn arrestert, anklaget for å ha voldtatt værelsespiken Nafissatou Diallo (32) på et hotell på Manhattan.

Saken om den mektige finanstoppen og innvandrerkvinnen skapte overskrifter verden rundt i flere uker, men Strauss-Kahn ble til slutt frikjent for voldtektsanklagene. Strauss-Kahns sædflekker ble imidlertid funnet på Diallos bluse, og han innrømmet «et seksuelt tilfelle» med Diallo.

Skandaler i kø

Flere voldtektsanklager dukket opp etter den første saken, og beskyldninger om at han skulle ha vært sentral i å organisere gruppesex der prostituerte fikk betalt for å delta, ble også forelagt en domstol.

Han har innrømt sexfester, men sier at han ikke visste at noen av kvinnene var betalte prostituerte.

I juli i fjor kom melding om at han hadde fått jobb som rådgiver i Russlands regionale utviklingsbank, som eies av det statlige russiske oljeselskapet Rosneft.

Film om skandalen

I 2012 ble det kjent at Gérard Depardieu skulle spille Dominique Strauss-Kahn i filmen om sexskandalen som kostet IMF-sjefen jobben.

Depardieu spiller riktignok en karakter kalt Deveraux, men ingen er i tvil hvem man her snakker om.

Amerikansk finansiert

Filmen er hovedsakelig amerikansk finansiert. Og selv om filmen er fransktalende, regnes den som en amerikansk film.

Utenfor Frankrike vil den bli sluppet på normalt kinovis, blant annet i Storbritannia, men i Frankrike skal den pikante filmen bare være tilgjengelig på en betalings webside.

- Vi innså at dette var den perfekte filmen til å eksperimentere med denne typen lansering, sier produsenten Vincent Maraval til det amerikanske magasinet Variety.

- Vi har målsetning om et størst mulig publikum på kortest mulig tid, med en mindre investering, og ta vare på noe av nysgjerrigheten rundt filmen før pressen avslører for mye om hva som skjer.

Ble advart

I det samme intervjuer, kritiserte også Maraval også at ingen fransk politiker, TV-kanal eller filmselskap ville finansiere filmen.

- Alle advarte oss mot å lage denne filmen, både våre venner og våre fiender, fortalte han Variety og uttrykte at det var «et incestiøst forhold» mellom «media og den politiske eliten» i Frankrike, som gjør det umulig å lage film om aktuelle forhold.

Investerte i filmen

Stjerneskuespiller Depardieu investerte penger i filmen og skal ha tatt et mindre honorar enn vanlig.

Hans kone i filmen er spilt at britiske Jacqueline Bisset, kjent som sexsymbol på 80-tallet.

«Welcome to New York» forteller historien om hvordan en fransk økonomiprofessor blir politiker, godt hjulpet av sin hustrus millioner, hans berømmelse og framgang som får en brå slutt når han blir beskyldt for voldtekt. 

Flyttet til Russland

Den mektige IMF-sjefen har lagt politikken bak seg for godt.

- Politikken hører til fortiden for meg, sier Strauss-Kahn i et intervju med den russiske fjernsynskanalen Rossija 24.

Dinside: Med innvilget lån fra den kroatiske staten og store investorer fra Hong Kong og Colombia, kan eventyret snart starte for fullt.

Det var på bilutstillingen i Frankfurt i 2011 kroaten Mate Rimac for første gang lot publikum få se dette vidunderet av en elbil. Rimac Concept One, het den.

Der og da var det kanskje ikke så mange som ville veddet noen større sum på at bilen noensinne skulle komme i produksjon.

Begynte med el-BMW 

Men Rimac er en standhaftig fyr som vet hva han driver med. Han hadde tidligere bevist at han kunne et og annet om utnyttelse av elektrisk kraft som alternativ til bensin eller diesel.

Han utviklet i sin tid Green Monster, en (grønn, ja) elektrisk versjon av BMW 3-serie på 600 hester, som gjorde 0-100 på 3,3 sekunder!

Mye tyder for øvrig på at batteriteknologien kan utvikle seg i retning av mye høyere energitetthet til lavere pris, og det i en ikke altfor fjern framtid. Vi snakker om det vi i dag kaller «superbatterier».

Vi klarer ikke å dy oss: Her i Dinside har vi lenge spådd at du også en dag kommer til å kjøre elektrisk bil …

Men antakelig ikke denne.

El-superbilen

Concept One er en superbil som skal være der oppe med det aller råeste.

Dem begynner det for øvrig å bli en del av – vi kan nevne i farten: McLaren P1, Ferrari LaFerrari, Lamborghini Veneno, Pagani Huayra, Koenigsegg Agera – og denne råtassen vi testet for ikke så lenge siden: Superhybriden Porsche 918 Spyder.

For ikke å glemme ærverdige og fortsatt konge på haugen, Bugatti Veyron.

Rimac Concept One er utstyrt med én elmotor per hjul – som kan kontrolleres individuelt – og total effekt er hårreisende 1088 hestekrefter. 0-100 skal den klare på 2,8 sekunder. Ja, det er superbil vi snakker om.

God rekkevidde

Batteripakken er av typen litium-jernfosfat, har en kapasitet på 91 kWt og skal, under gode forhold, kunne gi en «realistisk» rekkevidde på 50 mil.

Selvsagt ikke hvis man prøver å realisere de ovenfor nevnte ytelsene …

Fra proto til produksjon

Rimac har altså ikke moderert seg siden Concept One ble vist første gang for to og et halvt år siden.

Han har vært på promo-turné med bilen og jobbet hardt for å skaffe de nødvendige midlene for å få satt bilen i (begrenset) produksjon.

Dette skal altså nå være på plass, og neste skritt er å få typegodkjent bilen så den går fra å være Rimac Concept One til bare …One. Eller hva den nå skal hete.

Ex-Pininfarina

Designet er det ingen amatører som står bak: Det dreier seg om folk som jobbet for Pininfarina.

Den velbalanserte linjeføringen uten unødvendige vinkler eller designmessig kreative påfunn, er klassisk elegant og uttrykker på en relativt tilbakeholden måte bilens potensial.

Veier to tonn

Den velproporsjonerte sportsbilen har kompakte dimensjoner – den er 455 centimeter lang og er hele to meter bred, men bare 120 centimeter høy. Akselavstanden er 275 centimeter.

Det som tradisjonelt er sportsbilenes fiende – vekten – er selvsagt utfordringen når man medbringer en stor batteripakke, og Rimac er intet unntak. Hele 1950 kilo, altså rett under to tonn, er bilens tørrvekt. ifølge produsenten selv.

Og prisen? Vel, regn med i overkant av seks millioner kroner.

Og det er med avgiftsfritak.

Det er ingen vei utenom: Superbil betyr superpris…

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

(Dagbladet): Anita Cecilie Øya fra Sundebru i Aust-Agder våknet natt til søndag av en bil som kjørte fram og tilbake utenfor huset hennes, og at noen snakket sammen og lo.

Hun sier hun så flere menn i en eldre sølvgrå SUV. Hun skjønte ikke hva de drev med.

- Jeg hørte masse banneord og barnslig latter. Da de kjørte derfra, så vi at katten lå der, sier Øya til Dagbladet.

Perseren Krystall (2) lå livløs i veibanen.

- Jeg løp ut. Den var død, sier hun.

Øya tror mennene i SUV-en kjørte på katten.

- Den var fortsatt varm da jeg kom ut, sier hun.

Øya anmeldte saken i dag. Ifølge Aust-Agder Blad, som først omtalte saken, har også den lokale Dyrebeskyttelsen engasjert seg.

De to år gamle perseren var gravid. Øya sier datteren hennes (10) er utrøstelig. Kort tid etter at de fant katten, la Øya ut en Facebook-oppdatering som i skrivende stund er blitt delt over 5700 ganger. Der skrev hun blant annet:

- Til dere jævler som nettopp kjørte over katten til vår datter, rygget tilbake for å filme, le og dra videre – dere anmeldes mandag morgen! Vi så dere, vet hvilken bil dere kjørte, og vi skal sørge for at alle får vite hva slags syke dyremishandlere dere er!

Familien bor rett ved en fylkesvei. Øya sier de ikke kan vite om katten ble påkjørt ved et uhell først, og at katten etterpå ble avlivet fordi den var skadet.