Archive for May, 2014

Du kommer til å gni deg i øynene når regninga kommer

• Flere reisesaker på db.no/reise.

BUDAPEST (Dagbladet): Vi sitter på Bock Bizstro i Budapest og gnir oss i øynene. På bordet ligger regninga.

730 kroner for hovedrett, drikke og dessert for to personer, på en restaurant som i flere år har smykket seg med Michelin-utmerkelsen «Bib Gourmand».

Maten, vinen, servicen, stemningen, alt er fortreffelig. Vi kommer definitivt ikke til å klage på regninga.

Hovedrettene som bæres ut starter på under hundrelappen. Forrettene og dessertene koster mindre.

Rettene dufter av ambisiøst kjøkken og ser ut som kunstverk.

Prisfest

Stedet drives av den suksessrike vinbonden József Bock og kompanjonger. Men den ungarske prisfesten slutter ikke her.

Europas billigste Michelin-mat serveres noen steinkast unna.

Vil du ha valuta for pengene, sett kursen mot Øst-Europa. Det tamme, triste preget er borte. Nå er det gastronomi som gjelder.

På Michelins nettsider finner du 20 restaurantanbefalinger for Budapest, 21 for Warzsawa og 19 for Krakow.

Også i Polen får du hovedretter helt ned i hundre kroner.

Billig-gourmet

Europas billigste Michelin-restaurant heter «Onyx».

Restauranten har påkostet interiør, ambisiøse kokker og serverer tre-retters lunsj til 170 kroner.

Her er forklaringen:

- Lunsjen er en gest til folk som egentlig ikke har råd til Michelin-mat. Den er en del av vår markedsføring, en introduksjon til det vi står for. Middagen er mer sofistikert og koster mer, forteller junior markedssjef Erdösy Orsolya i en epost.

Går du inn på hjemmesiden og studerer menyen, er prisene langt fra avskrekkende om kvelden heller. Høy kvalitet og lav pris har gjort Onyx ettertraktet internasjonalt.

- Vi har mange norske og nordiske gjester, bekrefter Orsolya.

Enkle lokaler

Budapest, Praha, Krakow og Warszawa. Det er hit du skal dra om du drømmer om himmelske smaker og viner du husker lenge.

Mange av kokkene har fartstid fra prestisjerestauranter i utlandet. Hjemme serverer de en miks av lokale og internasjonale retter, ofte med en kreativ vri.

Restaurantlokalene kan være enkle, men la deg ikke skremme. Når du får rigget deg til og maten står på bordet, glemmer du det raskt. Bock Bizstro ser usjarmerende ut fra utsiden. Så snart du er inne, skjønner du at dette er et mat-tempel.

I Krakow kan du oppleve det samme, for eksempel på «Introligatornia Smaku Restaurant». Men folk lovpriser maten.

Restauranten ligger for øyeblikket på førsteplass i Krakow på Tripadvisor

Hotellluksus

Om du skal spise på første klasse, hvorfor ikke sove i samme stil? I Øst-Europa er det mulig.

De tre billigste hotellbyene i mai er Warszawa, Sofia og Bukurest. Her er gjennomsnittsprisen 500-600 kroner natta.

Budapest ligger på tiendeplass med en gjennomsnittspris på 799 kroner.

Man skulle tro luksushotellene lå høyt over gjennomsnittsprisen, men velger du den rette tilbyder får du femstjerners-hotellet «Boscolo» helt ned i 800 kroner natta for to – inkludert frokost og adgang til spa.

Luksushotellet Sofitel i samme by har like mange stjerner.

Dobbeltrom og spa

Hos enkelte tilbydere får du et dobbeltrom her for 700 kroner natta, med frokost og spa-adgang.

350 kroner natta pr person, inkludert frokost og spa, er en pris du må lete lenger etter i Vest-Europa.

Ungarn øker som turistdestinasjon. En fersk rapport fra analyseselskapet Horwath, Horwath HTL’s Global Hotel Market viser at det nettopp er i Ungarn og Polen hotelleierne er optimistiske i forhold til framtida.

Mens Norge i undersøkelsen scoret 18, er tilsvarende tall 48 for Ungarn og 59 for Polen.

Liker høy standard

Nye tall fra reisesøkesiden momondo viser at nordmenn søker mest etter 4-og 5-stjerners hoteller når de skal ha hotell.

- Nordmenn er vant med høy standard her hjemme. I tillegg føler vi på at vi har god økonomi i utlandet og kan få mye igjen ved å legge noen ekstra kroner i feriebudsjettet, sier Momondos markedssjef i Norge, Camilla Moe Bogen.

Høy standard er blitt viktig for feriefølelsen hos mange.

- Ferie handler ofte om å unne seg litt ekstra. Er du nøye med å sjekke mulighetene på forhånd, behøver heller ikke disse hotellene å koste skjorta, sier Bogen.

Bra og gunstig

På ærverdige Le Meridien Bristol i Warszawa kan du skjemme deg bort til spottpris.

John F. Kennedy, Bruce Springsteen og Yoko Ono har alle vært innom hotellet, som ligger vegg-i-vegg med presidentpalasset.

Luksushotellet fra 1899 regnes som byens beste, men prisene er ofte gunstige.

Vi gjorde en prissjekk og endte på 888 kroner for et dobbeltrom i helgen 24-25 mai. I andre perioder får du rommet enda billigere.

Polen seiler opp

Langs Østersjøen finner du enda mer «luksus på polsk». Rundt Gdansk kan du nyte lekre Sheraton- og Hilton hoteller.

I nordmenns favorittby Krakow finner du luksushoteller du andre steder må betale det dobbelte for. Stary Hotel i gamlebyen er et av dem.

Det ærverdige sentrumshotellet har nyoppussede rom, svømmebasseng under velvet kjellertak og lave priser i norsk målestokk.

– Mange nordmenn har oppdaget oss, forteller daglig leder Danuta Barcik på mail.

I mai og juni må du opp i 1200-1500 kroner natta, i vinterhalvåret får du luksusen til under tusenlappen.

Krakow har en rekke gode tilbud. Sjekk ut Radisson Blu Krakow og Senacki (fire stjerner).

Et søk på sistnevnte gir en pris på 1030 kroner for dobbeltrom, inkludert frokost 14-15 juni.

Engelsk kupp

Har du ikke tenkt deg til Øst-Europa, fortvil ikke. Hotellsammenliknerne tryller fram billig hotell-luksus i mange land. Spania er et av dem, og selv i England kan du finne billig Michelin-mat.

Nettstedet food.uk jaktet på lommebokvennlige britiske michelinopplevelser – og fant ut at du utover i landet (Bristol) kan få en gourmetlunsj for 2-300 kroner. Den prisen finner du ikke i London.

Er du storbyfrelst og matglad, sett heller kursen østover.

Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

Disse familiene blir milliardærer på nytt hvert eneste år

(Finansavisen): Mange av de store børsnoterte selskapene i Norge tjener mye, noen klarer ett godt år her og der, men Finansavisens seks utvalgte blir milliardærer på nytt hvert eneste år.

- Dette er en skikkelig juvel, sa Alfa Laval-sjef Lars Renström til Finansavisen etter å ha kjøpt familien Mohns selskap for 13 milliarder kroner.

I kjølvannet har de havnet i en familiefeide uten sidestykke, men de har tross alt muligheten til å investere smart og fortsatt tjene minst 1 milliard kroner i året.

Johan H. Andresens Ferd gjør det også skarpt. Han hevder at det er de lange linjene som opptar ham, og uttrykte glede over at den verdijusterte egenkapitalen er økt med 18 milliarder kroner til 24,3 milliarder.

Tjener stort på dagligvare

NorgesGruppen er landets desidert største dagligvaregruppering, og eies med rundt 70 prosent av den mediesky Johan Johannson og hans familie. Resultatene i konsernet øker pent for hvert år. I fjor tjente de 2,4 milliarder før skatt, og de siste fem årene har konsernet ifølge Finansavisen et samlet resultat før skatt på 10,3 milliarder kroner.

Den trønderske Reitangruppen ligger ikke langt unna. Med lavpriskonseptet Rema 1000 har familien festet grepet om dagligvaremarkedet i Norge og i Danmark. Resultatveksten hos Reitan er brattere enn hos NorgesGruppen, og i fjor slo de erkekonkurrenten med et resultat før skatt på 2,6 milliarder kroner. Samlet de siste fem årene har colonialmajor Reitan og sønner et resultat før skatt på 9,7 milliarder kroner.

Klær og hotell

Varner-Gruppen, med brødrene Petter, Marius og Joakim på eiersiden har stort sett lagt minst 1 milliard kroner på bordet hvert eneste år i klesimperiet.

I fjor endte resultatet på 1,3 milliarder kroner. De siste fem årene har de tre brødrene tjent 5,9 milliarder kroner før skatt, skriver Finansavisen.

Olav Thon har gjort det meste alene, men det er blitt mye penger likefullt. De siste årene har resultatet før skatt ligget rundt 1,5 milliarder kroner.

Flere nyheter

Opp for Kjos, Røkke og Hagen – ned for Fredriksen
Kiwi og Rema krangler om hvem som er billigst
Reitan jr utløste razziaen

Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

Bioteknologinemnda roper varsko: Lovløse tilstander i tarmen din

Bioteknologiloven skal revideres. Ett sentralt spørsmål er hvilke gener som faktisk tilhører individet.

Vårt arvestoff (genomet) finnes på 23 kromosompar og har stor betydning for vår fysiske og mentale helse. Nyere forskning og kunnskap viser at mikroorganismer (bakterier, sopp, virus, med mer) som finnes i kroppen også spiller svært viktige roller. Disse mikrobene omtales samlet som mikrobiotaen, og genene i mikrobiotaen som mikrobiomet.

Mikroorganismene utgjør ti ganger så mange celler som resten av kroppen vår. De finnes hovedsakelig i mage-tarmsystemet vårt, bidrar aktivt til nedbrytning av maten, og produserer en rekke stoffer som har betydning for kroppen.

Det er dokumentert sammenhenger mellom mikrobiomet og alvorlige sykdommer som allergi, cøliaki, magekreft, type 2 diabetes, Crohns sykdom, multippel sklerose, fedme, anoreksi og autisme.

Man vet nå at mikrobiomet har stor betydning for regulering av atferd og biokjemien i hjernen, og for sårbarhet for angst og depresjon.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Et foster har få eller ingen bakterier, men allerede ved fødselen tilføres kroppen de første helt nødvendige mikroorganismene. Mikrobiotaen vår endres over tid, og det første leveåret har særlig stor betydning for sammensetningen videre i livet. Kosthold, livstil, infeksjoner, antibiotikakurer og en rekke andre forhold påvirker mikrobiomet kortvarig eller mer permanent. Effektene på vår helsetilstand er ennå dårlig undersøkt, og avhenger av samspill med arv og miljø. Mikrobiotaen er ganske lik i medlemmer av samme husstand. Familier deler altså både gener og mikrobiom. Det gjør studier av arv og miljø enda mer komplisert.

Hvem som skal ha tilgang til informasjon om genene våre er avgrenset i Bioteknologiloven. For eksempel kan ikke arbeidsgivere eller forsikringsselskaper be om eller bruke slik informasjon. Med ny innsikt i betydningen av mikrobiomet åpner det seg nye muligheter for bruk og misbruk av informasjon om mikrobiomet til enkeltindivider eller deres nærmeste familie. Det viktige kapittelet om gentester definerer genetiske opplysninger slik at et individs mikrobiota og mikrobiom faller utenfor. Det er heller ikke vurdert i forarbeidene. Vi synes det er naturlig at Bioteknologinemnda diskuterer om loven skal omfatte mikrobiomet, og hvordan dette i så fall skal reguleres.

Spørsmålet har også relevans for Europarådets konvensjon om biomedisin og menneskerettigheter, og for Europarådets pågående behandling av spørsmålet om forsikringsselskapers tilgang til informasjon om helserelatert informasjon av genetisk og prediktiv natur.

Private og kommersielle aktører utenfor Norge tilbyr allerede «gode tarmfloraer» for «transplantasjon». Slik virksomhet må reguleres slik at den kvalitetssikres og ikke representerer en helsefare.

Det er derfor også naturlig å se på bioteknologilovens bestemmelser om genterapi og godkjenning av virksomheter.

Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

Her ankommer Petter og Gunhild i matchende mariusgenser-antrekk

Tips oss hele døgnet på 2400

Er du på stedet når noe dramatisk skjer, kan du sende MMS-bilder til 2400. Vet du om store nyhetssaker vi bør undersøke eller skjevheter som bør granskes?

Tips oss 2400

Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

«Det er bedre å ta ølen fra pappaen enn å ødelegge for ungene»

Melkebonde Knut Emil Olimstad var så misfornøyd med tilbudet i landbruksoppgjøret at han fikk med seg et tjuetalls bønder og prøvde å kjøpe opp alt ølet på Coop Obs Arendal.

- Vi ville ikke ramme ungene med å ta fra dem is eller pølser på 17. mai. Det er bedre å ta ølen fra pappaen enn å ødelegge for ungene. Dessuten var tilbudet så dårlig at det var til å drikke seg full av, sier melkebonde Knut Emil Olimstad i Arendal, som koordinerte aksjonen.

Ville ikke provosere KrF og V

Rundt 20 bønder fra Froland, Grimstad, Tvedestrand og Arendal deltok i aksjonen i Arendal onsdag ettermiddag.

En luksusvare

- Formålet med aksjonen er å vise at det ikke er en selvfølge at folk finner alle varer i butikken til enhver tid. Ved å ta ølet, tar vi en vare som ikke er så viktig for den store majoriteten av folket – det er en luksusvare, sier Olimstad til Agderposten, som innrømmer at de ikke ville hisse på seg KrF og Venstre.

- De første kjøper ikke øl og Venstre-folk drikker vin og kjører elbil!

Han er usikker på hvor mye øl de kjøpte, men de gjorde et alvorlig innhugg i butikkhyllene.

- Jeg tror nok at vi kjøpte øl for rundt 100 000 kroner. Butikksjefen var ihvertfall veldig fornøyd, sier Olimstad til Dagbladet.

Over hele landet har rasende bønder det siste døgnet aksjonert på ulike måter for å vise sin misnøye med landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) og statsbudsjettet. Han er ikke veldig imponert over landbruksministeren.

- Sylvi Listhaug er veldig blond.

- Kan du utdype det?

- Nei, det trengs ikke. Det får leserne tolke som de selv vil, sier Olimstad.

Utradisjonelt

Fylkesleder i Frp og varaordfører i Arendal, Anders Kylland, kaller aksjonen «en underlig affære».

- Det er jo veldig utradisjonelt å gå inn på butikken og hamstre øl. Arendal kommer jo ikke til å gå tom for øl ettersom landets nest eldste bryggeri ligger bare noen hundre meter unna den aktuelle butikken, sier varaordføreren til Dagbladet.

Kylland viser til Arendals bryggeri, som feirer 175 år i år.

Han lurer på om det kan ligge andre motiver bak enn bruddet i landbruksoppgjøret.

- Bøndene som står bak er godt forankret i andre partier, og noen er profilerte i avholdsbevegelsen, sier han.

Selv planlegger han en edruelig kveld før den store dagen. Som fylkesleder i partiet og varaordfører blir det et stramt nasjonaldagsprogram fra tidlig om morgenen når grunnloven skal feire sine 200 år.

- Ja det blir opp klokka 06.00. Jeg ser frem til finværet som er meldt, og et stort barnetog med mange folk i sentrum. Selv skal jeg gå i bunad og ha det hyggelig.

- Når kvelden kommer, skal du ikke se bort i fra at det blir en kald Arendals. Men jeg skal ikke hamstre, forsikrer han.

Flere av bøndene som står bak aksjonen, bor ifølge varaordføreren i samme nabolag.

- Jeg lurer litt på hva de planlegger å gjøre med alt ølet. Det blir spennende om jeg blir invitert på fest, sier han og ler.

Lystige lag

Melkebonden Knut Emil Olimstad forsikrer om at ølet ikke blir helt ut på jordene igjen.

- Vi har brukt lommepengene våre på å kjøpe alt dette ølet, og det kommer til å bli noen lystige lag i framtida. Om Anders Kylland blir innvitert på fest? Ja, selvfølgelig. Han er herved invitert til å stikke innom på ettermiddagen på 17 mai, sier Knut Emil Olimstad til Dagbladet.

Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

Bildene som kobler østfolding til beryktede, tsjetsjenske krigere i Syria

Informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ikke kommentere norske enkeltpersoner som har vært eller er i Syria og slåss sammen med opprørerne.

- Vi er kjent med at det er spredd groteske bilder fra Syria, og at det er personer med tilknytning til Norge som kan knyttes til al-Qaida-nære organisasjoner.

Overfor Dagbladet bekrefter Bernsen at et femti talls personer med tilknytning til Norge, har vært eller er i Syria for å kjempe. Mange av dem som har reist fra Norge har sluttet seg til de fryktede jihadist-gruppene Al Nusra og ISIL i Syria.

- Vi følger nøye med, søker og samler inn informasjon om dem som har reist til Syria for å slåss i terrorgrupper. PST har et spesielt fokus på dem som har hos ISIL og al-Nusra, sier Martin Bernsen.

Konvertitter

- Hvem er nordmennene som har reist til Syria for å slutte seg til terrororganisasjoner som al-Nusra og ISIL?

- Flere av dem kommer fra et multikulturelt ekstremistisk islamsk miljø i Norge, i dette miljøet er det også konvertitter som har reist fra Norge for å slutte seg til terrorgruppene. I den seinere tid har vi sett at flere som har vært i Syria har kommet tilbake til Norge.

Bernsen bekrefter at flere nordmenn har oppholdt seg i Syria over lengre tid.

- Noen reiser til Syria, og blir der en kort periode. Andre har vært der over en lengre tidsperiode. Flere har slåss sammen med terroristene i over et år, sier Bernsen.

Samtidig understreker Bernsen at PST ikke ser på alle som har reist til Syria for å slåss sammen med Al-Nusra og ISIL som farlige i Norge.

- Vi vurderer hver person, det betyr ikke at alle utgjør en trussel når de kommer tilbake til Norge.

Forsker bekrefter

Forsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) bekrefter at personer tilknyttet Norge har blitt rekruttert og sluttet seg til terrorgrupper som ISIL og Al Nusra i Syria.

- De fleste av dem som har reist har tilhørt et ekstremistisk miljø i Norge. De har reist gjennom rekrutteringsnettverk som og blitt knyttet opp til opprørsgrupper som ISIL og Al Nusra, sier forsker Petter Nesser til Dagbladet.

Nesser utelukker ikke at andre personer med tilknytning til Norge kan ha sluttet seg til andre ikkejihadistiske organisasjoner i Syria.
 

Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

- Coop har tilbudt Djupvik jobben som Northugs trener

  • Kasta på gata

    Ashley og barna på ett, tre og fem er blant de 60 000 hjemløse i New York. Aldri har situasjonen vært mer akutt i verdensmetropolen. (381 innlegg) Les mer

  • Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

    - Denne mannen bør bli Northugs nye trener

    • NRK: Coop har tilbudt Morten Aa Djupvik jobben som trener for Petter Northug.

    (Dagbladet): I natt ble det kjent at Petter Northug sier opp avtalen med Nye Høyder, noe som betyr at han sparker hele støtteapparatet slik Coop krevde av ham.

    Blant de som ikke lenger får jobbe med Northug er trener og barndomskamerat Eirik Myhr Nossum og manager Are Sørum Langås.

    Dermed er jakten på blant annet ny trener i full gang. Ekspertene mener rollen som Petter Northugs trener er så attraktiv at eventuelle kandidater vil kaste det de har i hendene for å kunne trene skikongen.

    Djupvik neste

    Dagbladets langrennseksperter, Tormod Brenna og John Rasmussen, er enige i at rollen er attraktiv. Og de lanserer samme kandidat som Northugs neste private trener:

    - Den som umiddelbart slår meg som en god kandidat er Morten Aa Djupvik. Han var trener for Petter på landslaget  da han presterte som aller best. De hadde et godt samarbeid og en god tone. I tillegg kjenner Morten Petters behov veldig godt, sier Tormod Brenna.

    Djupvik var landslagstrener fra 2006 og ut 2011-sesongen. Petter Northug tok det svært tungt da 39-åringen ga seg som trener.

    Djupvik beskrev telefonsamtalen med Northug slik, overfor NRK:

    - Først ble det ekkelt lenge stille i den andre enden. Så spurte han om dette bare var noe jeg tenkte på eller om det var bestemt. Da jeg sa at jeg hadde bestemt meg ble han skuffet.

    Ledig på markedet

    Etter det Dagbladet kjenner til jobber Djupvik nå for Aker. Han har ikke noe treneransvar på høyt nivå ved siden av.

    - Djupvik er en type landslagsgutta hadde stor respekt for da han var trener. Han hadde gode resultater. I tillegg er han hyggelig, omgjengelig og kunnskapstung, sier Brenna.

    - Hvordan bør Northug nå gå fram i rekrutteringen av ny trener?

    - Jeg håper at han vil hente noen som kan utfordre ham og noen han kan slåss med, som kan ta upopulære avgjørelser og være litt sjef.

    Må kjøre eget opplegg

    Også Dagbladets langrennsreporter John Rasmussen trekker fram Morten Aa Djupvik på spørsmål om hvem han ser for seg som Northug-trener.

    - Jeg tror fortsatt han er sin egen beste trener, men Morten Aa Djupvik har vært treneren hans før med suksess. Det som er avgjørende for Petter er at han får kjørt sitt eget opplegg, og da må han ha en trener som vil være sparringspartner og ikke kjøre et låst treningsopplegg, sier han.

    Rasmussen peker i tillegg på at Northug må hente inn en trener som ikke kommer til å snu opp ned på opplegget han vanligvis kjører.

    - Når de allerede har mistet to uker av sesongoppkjøringen må poenget være å hente en trener som ikke står med blanke ark, sier han.

    Ingen svenske kandidater

    Tomas Pettersson, langrennsekspert i den svenske avisa Expressen, nevner i likhet med sine norske kolleger, Morten Aa Djupvik, på spørsmål om hvem som kan ta over treneransvaret for Northug.

    - Djupvik er det første navnet jeg tenker på med tanke på hvordan de fungerte sammen. I landslagstida var Djupvik en kapasitet som Petter stolte på og respekterte, sier Pettersson.

    - Kan det bli aktuelt med en svensk trener?

    - Ingen som jeg kommer på her og nå.

    • Morten Aa Djupvik har ikke besvart Dagbladets henvendelser i dag.

    Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

    SJOKKREGNINGEN: Bare tre minutters surfing på danske­båten koster deg 1440 kroner

    • Flere reisesaker på db.no/reise.

    Dinside: Mobilsurfing i utlandet kan bli en kostbar fornøyelse, noe Dinside nylig kunne vise flere eksempler på.

    Samtidig er prisene innenfor Europa blitt stadig mer overkommelige.

    Likevel kan mobilbruken og ikke minst surfingen koste deg langt over det normale, om du drar på ferjetur med for eksempel Kiel-ferja eller danskebåten.

    Et par minutters surfing på mobilen vil fort koste deg en tusenlapp.

    Over tusen på tre minutter

    Generelt koster all mobilbruk mer om du befinner deg til sjøs. Både å ringe og å sende sms koster langt over normalen. Også mottak av samtaler koster cirka like mye som å ringe selv, nærmere bestemt rundt 10 kroner per minutt.

    Det aller dyreste er å surfe via mobilen. Vi har selv surfet på Facebook og DinSide, og lastet ned en kort videosak på VG-nett, for å sjekke mengden datatrafikk dette utgjør.

    Etter tre til fire minutters surfing har du brukt rundt 12 megabyte (MB).

    Tro det eller ei: Tilsvarende surfing på en av ferjene med eksempelvis et Tele2-abonnement, koster deg 1439,52 kroner.

    Skru av dataroaming

    I tillegg til å sjekke priser før avreise med en av ferjene, bør du passe på å skru av dataroaming på mobilen din.

    Slik unngår du også at det tikker inn e-poster på jobbmailen, som også bruker datatrafikk.

    Når roaming er skrudd av, blir du bare møtt av en feilmelding om du forsøker å bruke telefonen til surfing på mobilnettet.

    Bruker du derimot gratis trådløse nettverk, kan du surfe uten at det koster deg noe.

    Derfor er det dyrt

    Årsaken til at det koster flesk å bruke mobilen på ferjene, er at mobilforbindelsen går via satellitt.

    Dermed gjelder ikke mobilprisene for Europa, selv om ferja befinner seg i europeisk farvann.

    Det er Maritime Communications Partner (MCP) som leverer dekning på båtene som reiser ut fra Norge.

    De kjøper tilgang til satellitt fra egne leverandører for å tilby mobilkundene dekning.

    150 små antenner

    Markedsdirektør Roar Walderhaug i MCP har tidligere uttalt til Dinside at det er tunge investeringer som skal til for å kunne gi mobildekning på en båt.

    Blant annet har hvert skip et radionett som består av basestasjon og et kabelsystem som knytter opp til 150 små antenner spredt omkring på skipet for å skape full mobildekning om bord.

    Signalene blir sendt fra skipet via satellitt til en av mange satellittstasjoner på land og videre til MCP.

    I Arendal har MCP mobilnettet som er koblet til offentlig nett på land, slik at man kan ringe til og fra skipene fra hele verden.

    Høye utenlandspriser

    Også andre steder enn på danskebåten kan mobilsurfingen koste skjorta.

    I populære ferieland som Tyrkia og Thailand ligger prisene eksempelvis på 40 kroner per MB om du har Telenor-abonnement.

    Mobilsurfing i land enda lenger borte, som Australia, Japan og Fiji, koster deg 112,50 per MB med samme leverandør.

    Altså lønner det seg alltid å sjekke priser før du reiser til utlandet.

    Da vil du forhåpentlig unngå å surfe for 150 000 kroner, slik tilfellet var for denne mannen.

    Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

    Les også:

    Slik slår du av roaming

    Derfor er det dyrt med mobil på danskebåten

    • Appene som bruker mest datatrafikk

    Her er Norges billigste mobilabonnementer

    Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments

    Her er bildene som dokumenterer at norske Syria-krigere slåss sammen med noen av verdens farligste terrorister

    - Vi er kjent med at det er spredd groteske bilder fra Syria, og at det er personer med tilknytning til Norge som kan knyttes til al-Qaida-nære organisasjoner, sier informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

    PST vil ikke kommentere norske enkeltpersoner som har vært eller er i Syria og slåss sammen med opprørerne.

    Overfor Dagbladet bekrefter Bernsen at et femtitalls personer med tilknytning til Norge, har vært eller er i Syria for å kjempe. Mange av dem som har reist fra Norge har sluttet seg til de fryktede jihadist-gruppene Al Nusra og ISIL i Syria.

    - Vi følger nøye med, søker og samler inn informasjon om dem som har reist til Syria for å slåss i terrorgrupper. PST har et spesielt fokus på dem som har hos ISIL og al-Nusra, sier Martin Bernsen.

    Konvertitter

    - Hvem er nordmennene som har reist til Syria for å slutte seg til terrororganisasjoner som al-Nusra og ISIL?

    - Flere av dem kommer fra et multikulturelt ekstremistisk islamsk miljø i Norge, i dette miljøet er det også konvertitter som har reist fra Norge for å slutte seg til terrorgruppene. I den seinere tid har vi sett at flere som har vært i Syria har kommet tilbake til Norge.

    Bernsen bekrefter at flere nordmenn har oppholdt seg i Syria over lengre tid.

    - Noen reiser til Syria, og blir der en kort periode. Andre har vært der over en lengre tidsperiode. Flere har slåss sammen med terroristene i over et år, sier Bernsen.

    Samtidig understreker Bernsen at PST ikke ser på alle som har reist til Syria for å slåss sammen med Al-Nusra og ISIL som farlige i Norge.

    - Vi vurderer hver person, det betyr ikke at alle utgjør en trussel når de kommer tilbake til Norge.

    Forsker bekrefter

    Forsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) bekrefter at personer tilknyttet Norge har blitt rekruttert og sluttet seg til terrorgrupper som ISIL og al-Nusra i Syria.

    - De fleste av dem som har reist har tilhørt et ekstremistisk miljø i Norge. De har reist gjennom rekrutteringsnettverk som og blitt knyttet opp til opprørsgrupper som ISIL og Al Nusra, sier Nesser til Dagbladet.

    Nesser utelukker ikke at andre personer med tilknytning til Norge kan ha sluttet seg til andre ikkejihadistiske organisasjoner i Syria.

    Friday, May 16th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments