bilindustrien

(Dagbladet): – Ris/ros? skrev Ingrid Bjørneset (19) fra Bodø da hun la ut revebildet på Facebook i går.

Responsen hun fikk var overveldende positiv.

Etter kort tid hadde bildet fått 2000 likes, og etter An.no la ut saken, fikk det enda flere.

- Jeg blir helt overveldet. Bildet har over 7000 likes på Facebook nå, sier Bjørneset til Dagbladet.

Bildet er hele tre år gammelt og printet på lerret, men det har aldri falt 19-åringen inn å dele det med noen.

- Jeg drev litt med foto før i tiden, og tenkte jeg skulle gå og se om jeg fant noe å ta bilde av. Og der lå den en rev og sov, forteller Bjørneset.

Hun snek seg innpå reven og fikk tatt blinkskuddet.

- Jeg satt en halvmeter unna reven da den våkna. Jeg ville legge det ut for å se om folk hadde noe positivt om det, sier Bjørneset.

Bildet ble lagt ut på gruppa Unge fotografer Norge og kan nå altså skilte med 7000 likes og over 90 kommentarer på under ett døgn.

(Bramat.no): I mai kan det ofte bli mye pølser både til barn og voksne.

Hvis du bare spiser pølser en gang iblant, er det ikke så nøye hvilken type du velger.

Spiser du derimot pølser til middag jevnlig, kan det være lurt for både barn og voksne å velge de sunneste variantene.

Ingredienser som påvirker næringsinnholdet

Rene fileter av kjøtt er helt klart sunnere enn farseprodukter som pølser, kjøttkaker og kjøttdeig.

Jo mer kjøttet er spedd ut, desto dårligere sammensatt blir det.

Farseprodukter inneholder derfor mer stivelse og mindre protein, jern og vitaminer enn rent kjøtt.

Innholdet av kalorier og fett kan også være høyere.

Stivelse og flesk er to av ingrediensene som forringer den ernæringsmessige kvaliteten på pølser.

Spis rå løk til wieneren!

Pølser til middag trenger ikke være så usunt, så lenge du samtidig spiser grønnsaker, for eksempel oppkuttete grønnsaker med dipp, ved siden av.

Det er også forskjell på hvor mange pølser du spiser, og hvor ofte det er pølser til middag.

Noen pølser en gang iblant er helt greit.

Litt rå løk til pølse med lompe gjør det hele litt sunnere.

Dette har vi testet

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av wienerpølsene i denne testen, har vi sett på hvor mye kalorier, karbohydrater, protein, fett, salt og andel kjøtt de inneholder per 100 g (pølsene er omtrent like store).

Mye kjøtt og protein har trukket opp, mens mye kalorier, karbohydrater, fett og salt har trukket ned.

Vi har latt andel kjøtt, salt og protein telle mest.

Vi har ikke tatt hensyn til om kjøttet i pølsene er maskinelt utbeinet kjøtt (MUK) eller ikke, ettersom dette tilnærmet likt næringsinnhold som annet kjøtt.

Smak er ikke en faktor i testen, men du kan stemme på din favoritt.
  

Rangering

I testen er produktene rangert fra terningkast 2 til 5.

Produktene er rangert i forhold til hverandre.

Det betyr at det beste får terningkast 5 og det dårligste terningkast 2.

Et produkt som får terningkast 5 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter og matvarer.

Slik er testen utført

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat.

Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig, henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdatert forpakningen.

Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til, og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Testresultater

Les mer på Bramat.no:
Nok protein med vegetarisk kosthold?
Kan du puste riktig?
Lavkarbo for diabetikere

(Dagbladet): Hjertet hos mennesker begynner å slå allerede når fosteret er mellom fem og seks uker gammelt.

På størrelse med et valmuefrø pumper det blod gjennom blodårene. Slik skal det fortsette til den dagen vi dør.

Hjertets opprinnelse

Nevrobiolog Timothy Jegla ved The Huck institutes ved Penn State University kan ha funnet opprinnelsen til prinsippet som får hjertet til å banke.

Som du kan se i videoen øverst i saken, oppfører en type sjøanemoner seg på samme måte som hjertet.

Stjerne-sjøanemoner, på fagspråket kalt nematostella vectensis, er mellom 700 millioner og en milliard år gammel. Mennesker har eksistert i rundt 2,5 millioner år.

Jegla har studert de godt bevarte egenskapene, de molekylære gangstiene og genene i den lille krabaten.

Sjøanemonenes gener er i familie med gener som han ansvar for de langsomme bølgesammentrekningene i menneskehjertet.

Evolusjon

Selv om sjøanemonen evolusjonsmessig er så lagt fra mennesket som vi kan komme, deler vi likevel det nevromuskulære signalsystemet. Nesledyrene har ingen hjerne eller andre såkalt analoge organer.

- Når vi sammenligner mennesker og sjøanemoner studerer vi et evolusjonært skille på 700 millioner og en millard år. Det vi har til felles ligger i nevesystemet. Dette forteller oss en del om historien om hvordan dyr utvikler seg, sier Jegla i en pressemelding.

Studien er nylig publisert i Proceedings og the National Academy of Sciences.

Egner seg

Kaliumkanalen er den mest utbredte ionekanalen som finnes stort sett i alle levende organismer. Denne ionekanalen, genet, kalles hERG og er mest kjent for å bidra til den elektiske aktiviteten som får hjertet til å banke.

Forskerne vil se nærmere på om typen ionekanal er avgjørende for å få den samme bølgesammentrekningen hos alle dyr, og om det er det den er utviklet for.

Sjøanemonen egner seg svært godt til å forske på, siden den ikke har et sentralisert nervesystem.

Den har et diffust nervenettverk som viser synapsene som beveger seg i to retninger, og er en utmerket organisme for å studere de fundamentale prinsippene for hvordan nerveceller er sammensatt.

(Dagbladet): Rådgiveren til Tyrkias statsminister er sykmeldt på grunn av skader i sin høyre fot – den samme foten han sparket en sørgende demonstrant med forrige uke.

Bildene av Yusuf Yerkel, som iført slips, pensko og dress sparker løs på en demonstrant som gjorde opprør etter gruveulykka i Soma, ble raskt spredt på nettet.

«Hadde falt»

Umiddelbart etter sparkingen skal rådgiveren ha klaget på smerter i sitt høyre kne, og dro til et sykehus i Ankara. De ble han sykmeldt i sju dager etter hendelsen, skriver den tyrkiske avisa Hurryiet News.

Under legebesøket skal rådgiveren ha forklart smertene med «at han hadde falt», ifølge avisa.

Legen diagnostiserte ham med bløtvevsskader.

«Det er 10×10 cm ødem (opphopning av væske utenfor blodkar i et kroppsvev, red.journ.), blåmerker og bløtvevskader i høyre kne, og blåmerker og hevelse av bløtvev i venstre skulder og foran på brystet. Pasienten er diagnostisert med bløtvevsskader, har vondt for å bevege bein og armer og har vanskelig for å gå», heter det i rapporten.

- Ordentlig lei meg

Episoden skjedde like etter at statsminister Tayyip Erdogan måtte flykte fra mobben, etter at landet reagerte med sinne på grunn av den dårlige sikkerheten og oppfølgingen av gruveulykken.

Rådgiveren innrømmet raskt at det var ham på bildet, men skal i ettertid ha hevdet at mannen han sparket hadde angrepet ham først.

- Jeg har vært ordentlig lei meg etter det som skjedde i Soma 14. mai. Jeg beklager at jeg ikke klarte å holde meg rolig til tross for all provokasjonen, fornærmelsene og angrepene jeg ble utsatt for den dagen, sier han, ifølge Anadolu Agency.

Hans kollega – og Erdogans hovedrådgiver – Yalcin Akdogan har derimot kritisert medias dekning av det hele.

- Gjengitt annerledes

16. mai skrev han et innlegg i Daily Star, hvor han argumenterte for at det «ikke var nok med ett bilde».

«Måten Yerkel forsøkte å forsvare seg selv på, mot de som sparket bilen til Erdogan har blitt gjengitt veldig annerledes enn realiteten. Det er ikke mulig å forstå hva som skjedde på bakgrunn av bare ett bilde», skrev han.

I ettertid er det derimot publisert en hel bildeserie, som du kan se øverst i denne saken, som viser hvordan Yerkel sparker demonstranten gjentatte ganger.

Over 300 mennesker mistet livet i det som er den verste gruveulykka i Tyrkias historie. 

- Skjer hele tida

Regjeringen hadde så seint som i slutten av april valgt å ikke gå med på å undersøke sikkerheten i gruva, noe som har utløst store protester i landet.

I tillegg har den kontroversielle statsministeren har uttalt at «slike ulykker er vanlige», ifølge Time Magazine. 

- Slike eksplosjoner i gruver skjer hele tida. Det er ikke som om det aldri skjer andre steder i verden, sa lederen under en pressekonferanse etter ulykka. 

Deretter leste han opp ei liste over gruveulykker siden 1862.