bilindustrien

(Dagbladet): I morges ble det klart for alle landets lærere at den omstridte arbeidstidsavtalen, slik lærere i dag kjenner den, står for fall. Det betyr at lærere får fast arbeidstid og må finne seg i å forhandle lokalt om bruk av skoleferien til ting som planlegging og etterutdanning.
På mange av landets lærerværelser er det opprørstemning.

- Jeg er rasende. Dette var litt av en mandag å våkne til. Hvis det er sant det som skrives i avisene nå så er det fullstendig utmelding av utdanningsforbundet, sier Else Marie Klæboe Haga, som er lærer på Jåttå videregående skole i Stavanger.

Hun mener at Ragnhild Lied og Utdanningforbundet har gått langt ut over de fullmaktene de hadde fra medlemmene da de forhandlet årets lønnsoppgjør.

- Dette hadde de ikke mandat til. Mandatet var at de ikke fikk røre arbeidstidsavtalen. Hvis de ikke har tatt de tegnene har de ingenting der å gjøre. Utdanningsforbundet har ingen verdi lenger. Noen må ta hatten og gå, sier hun.

Knusing

Det er Utdanningsforbundets Ragnhild Lied som har ledet forhandlingene på vegne av Unio. Hun mener de har klart å redde avtalen opp mot kommunenes ønsker om ytterligere innstramming.

- Kampen om lærernes arbeidstidsavtale har stått om helt grunnleggende prinsipper for hvordan den gode skolen skal drives og organiseres. Vi har klart å bevare grunnmuren, sier Lied.

Slik ser ikke Haga på det:

- Hun driver jo fagforeningsknusing selv. Vi trenger jo ikke KS til dette.

Norsk lektorlag anbefaler ikke den skissen til avtale som Unio har gått med på.

- Norsk Lektorlag er svært kritiske til den arbeidstidsavtalen KS har klart å presse frem. Derfor har vi valgt å ikke anbefale den skissen riksmekleren la frem, sier Otto Kristiansen, forhandlingsleder for Norsk Lektorlag.

Lektorlaget forhandler gjennom Akademikerne og ikke gjennom Unio, slik Utdanningsforbundet gjør. Heller ikke LO-forbundet Skolenes Landsforbund går inn for avtalen.

7,5 timers dag

Den nye avtalen innebærer at lærerne skal være til stede på skolen 7,5 timer per dag i skoleåret. Lærerne skal undervise samme antall timer som i dag og de samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor samme årsverk som i dag.

De skal bruke mer av tiden sin på oppgaver de selv mener er til beste for elevene. Der de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, skal lærerne bruke mer av arbeidstiden sin på skolen.

- Denne tiden skal skjermes, slik at det blir mer tid til lærernes for- og etterarbeid og til samarbeid, understreker Lied.

Arbeidsårets lengde skal forhandles lokalt med utgangspunkt i elevenes skoleår slik det er i dag, sier Lied og legger klar vekt på det skal forhandles.

Tragisk

Disse lokale forhandlingene opprører Haga. Hun tror det kan bety større forskjeller mellom skoletilbudet i rike og fattige kommuner.
 
- Det at så mye skal bestemmes lokalt er slutten på fellesskolen. Det er jo mange kommuner med dårlig råd og der vil dette gå ut over skolen. Dette er tragisk for skolen.

Hun tror den nye avtalen særlig vil gå ut over norsklærere.

- Særlig tenker jeg på norsklærere som har masse retting og karaktersetting. Dette skal de gjøre på et lite arbeidsrom med andre lærere rundt seg.

Det er et voldsomt engasjement for lærernes arbeidstidsavtale, som regulerer lærernes fleksible arbeidsår. Kveldsarbeid og foreldrekontakt utliknes av lengre friperioder mens elevene har skoleferie. Det er enighet om lærernes totale arbeidsmengde. Det er hvor og når dette arbeidet skal gjøres som er blitt forhandlet i dette lønnsoppgjøret.

Økonomisk får lærerne i snitt 18 000 kroner i lønnsøkning. Lektorene får 25 000 kroner i snitt. I tillegg er det en lokal pott på én prosent. Samlet sett er hele lønnsoppgjøret i kommuneoppgjøret 3,3 prosent – det samme som de såkalte frontfagene fikk tidligere i vår.

- Pengene er greit nok det, men vi hadde ingen ting å gi på arbeidstidsavtalen. Jeg hadde foretrukket arbeidstidsavtalen framfor lønnsøkning. Det er den som er viktig både for oss og for elevene. Jeg er bare så lei meg. Det er lærerne som taper over hele linja, sier Haga.

(Dagbladet): To menn er pågrepet og siktet i forbindelse med saken der Romeriks-mannen Frank André Gundersen (31) er savnet.

- Begge vil bli framstilt for fengsling i dag, opplyser Haris Hrenovica, politiadvokat ved Romerike politidistrikt, til Dagbladet.

Hrenovica vil ikke utdype hva de to er siktet for. Den ene siktedes forsvarer, Linda Ellefsen Eide, opplyser imidlertid til Romerikes Blad at hennes klient er siktet etter straffelovens paragraf 233 – dvs. drap.

Tarjei Ræder Breivoll, forsvarer for den andre siktede, en 29-åring, vil ikke kommentere saken overfor Dagbladet før han har snakket med sin klient.

Gundersen forsvant fra en adresse i Skogbygda i Nes kommune for 20 dager siden. Politiet har tidligere gått ut med at de leter etter en omkommet person. Søket etter 31-åringen ble først innstilt, for så å bli gjenopptatt.

31-åringen ble sist sett 5. eller 6. mai., da han forlot et hus i Skogbygda til fots. Politiet gjennomførte i går tekniske undersøkelser i det aktuelle huset, og tok med seg gjenstander derfra, ifølge Romerikes Blad.

Hos Ålgård Energy System i Rogaland tok røykepausene så lang tid at sjefen valgte å gi ikke-røykerne en ekstra klapp på skulderen: En ekstra ferieuke i året.

LO-sjef Gerd Kristiansen mener dette er feil vei å gå.

- Ikke moraliser

- Det er mange forhold knyttet til livsstil som påvirker helse, sykefravær og arbeidsinnsats. Hva med de som holder seg i god form fordi de spiser sunt og er fysisk aktive? Det ville bli en helt uholdbar situasjon i arbeidslivet hvis arbeidsgiver skal forskjellsbehandle folk ut fra egne meninger om livsstil. Hvis bedriften er bundet av tariffavtale, er det i tillegg tariffstridig, sier Kristiansen til Dagbladet.

Hun mener at arbeidsgiverne heller bør hjelpe sine ansatte til å slutte å røyke.

- Det kan gjøres uten å «straffe» røykerne med dårligere vilkår enn ikke-røykerne, for eksempel ved å arrangere røykesluttkurs, sier Kristiansen. 

Hun viser til at Norge har gått foran andre land når det gjelder å innføre regler mot røyking, og at LO i sin tid støttet røykeloven.

- Dette gjorde vi for å bedre helse og arbeidsmiljø for de som jobber i utelivsbransjen og ikke for å moralisere over eller forskjellsbehandle de som røyker, sier hun.

Tre av fire sluttet

Ålgård Energy System er en liten bedrift med 14 ansatte. Sjefen, Morten Eide, var sjøl en storrøyker inntil han ble hypnotisert i 1999. Han oppdaget at røykinga tok for mye tid av arbeidsdagen, og tok medarbeiderne med på samtale: Synes dere det er en god løsning å få en ekstra ferieuke for de som ikke røyker på jobb? Svaret var rungende ja, ifølge Eide.

- Det har aldri slått meg at dette var en negativ ting. De synes det var glimrende. Nå har også tre av de fire røykerne sluttet, sier han.

Nå er det tre år siden Eide innførte en ekstra ferieuke for ikke-røykerne.

- LO-sjefen må kanskje tenke annerledes enn meg, men dette fungerer veldig bra hos oss, sier Eide.

Stadig færre nordmenn røyker. I 2013 røykte 15 prosent daglig, mens 9 prosent røykte av og til, ifølge Statistisk sentralbyrås tall for 2013.