bilindustrien

fra norsk tipping

Juventus – Real Madrid (1-1)

(Dagbladet): Det er få trofeer i internasjonal fotball det ligger så mye prestisje i som Champions League. I kveld kjemper Juventus og Real Madrid om det gjeve trofeet.

Real Madrid har vunnet to av de tre siste utgavene av turneringen. Juventus var på sin side i finalen i 2015, da de tapte mot Barcelona. Opta kan lørdag kveld melde at Juventus har vært i åtte finaler – men har bare vunnet to av dem.

Avspark var klokka 20.45. Slik startet lagene:

Juventus: Buffon – Barzagli, Bonucci, Chiellini – Dani Alves, Pjanic, Khedira, Alex Sandro, Higuain – Dybala, Mandzukic

Real Madrid: Navas – Carvajal, Sergio Ramos, Varane, Marcelo – Kroos, Casemiro, Modric – Isco, Benzema, Ronaldo

Denne saken oppdateres med hendelser underveis!

Ronaldo-scoring

Etter fem minutter hadde Juventus kampens første store sjanse. Ballen ble lagt ut til Pjanic ute ved 16 meter. Bosnieren brant til, og keeper Keylor Navas måtte ut med lankene for å avverge det som kunne blitt en pangstart for Juventus.

Ellers var det noen rolige innledende 20 minutter på Milennium Stadium i Wales.

Før Cristiano Ronaldo våknet, da. Portugiseren var selv sentral i angrepet, og la ballen ut til Daniel Carvajal, som igjen la ballen inn foran mål. Ronaldo prikket den ballen i mål.

- Et fantastisk angrep. De kommer så fort fra den sida der, sier Viasat-ekspert Vidar Davidsen.

Drømmescoring

Men det holdt ikke lenge. Juventus fortsatte der de slapp, og bare seks minutter senere utliknet Mario Mandzukic med en virkelig diamant av et mål.

Ballen ble lagt inn til Mandzukic, som sto feilvendt ved 18 meter. Han valgte å slå til med et brassespark – rett i mål.

Denne saken oppdateres med hendelser underveis!

fra norsk tipping

En mann mistet livet etter å ha havnet i klem i en karusell på et tivoli i Gnesta i Sverige, opplyser svensk politi.

Mannen jobbet på tivoliet, og ulykken skal ha skjedd da han ifølge øyenvitner forsøkte å hente en caps som hadde havnet under karusellen. Karusellen var i gang, og en av vognene traff først mannen i hodet før han havnet i klem under den.

Ulykken skjedde i Gnesta sørvest for Stockholm lørdag ettermiddag.

Mannen ble sendt til sykehus med livstruende skader og døde der senere på kvelden.

Mannen er av utenlandsk opprinnelse, og politiet opplyser at de er i kontakt med myndighetene i mannens hjemland for å få fastslått identiteten hans.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): En augustnatt i Paris for snart 20 år siden skulle livet til Trevor Rees-Jones endre seg for alltid.

Han er den siste personen som har sett prinsesse Diana i live, og var til stede da både hun, kjæresten hennes – milliardærsønn Dodi Fayed – og deres sjåfør Henri Paul omkom i en av historiens mest kjente trafikkulykker.

Den skjebnesvangre kvelden hadde prinsesse Diana og kjæresten spist middag sammen på Ritz Hotel i den franske hovedstaden. Intensjonen var at de da skulle bevege seg mot en fasjonabel leilighet ved Rue Arsène-Houssaye, og at de dagen etter skulle reise videre til London.

Bare minutter etter at de fire forlot hotellet i en sort Mercedes, skulle tre liv gå tapt. Bilen de satt i kjørte med stor fart inn i en betongstolpe i Pont de l’Alma-tunnelen i Paris.

Rekonstruerte ansiktet

Henri Paul og Dodi Fayed døde momentant 31. august 1997. Diana ble påført alvorlige skader i brystet og fikk store indre blødninger. Etter å ha blitt rammet av hjertestans ble hun erklært død klokka fire på morgenen.

En hel verden var i sorg.

- Man merker godt at det nå går mot 20-årsdagen for prinsesse Dianas brå og brutale bortgang på sensommeren 1997. Selv husker jeg dagene rundt Dianas brutale død som både vonde og vanskelige – også her hjemme. Verden har vel knapt sett maken til sjokk, sorg – og hysteri, sier TV 2s kongehusekspert Kjell Arne Totland til Dagbladet.

Spekulasjonene, ryktene og ikke minst spørsmålene om hendelsesforløpet, og hva som egentlig skjedde i prinsessens siste minutter, var mange.

Mannen som eventuelt kunne sitte på svar, den da 29 år gamle livvakten Trevor Rees-Jones, var imidlertid svært stygt skadet.

Han måtte gjennom flere omfattende operasjoner. Ansiktet ble blant annet rekonstruert ved hjelp av 150 titanium-plater, hvor det alene tok ti timer å bygge opp bare underkjeven. Kirurgen Luc Chikhani skal ha brukt familiefotografier som inspirasjon til å gjøre ansiktet så tilnærmet likt Rees-Jones’ opprinnelige utseende.

Mener å ha hørt Dianas siste ord

Etter omlag en måned på sykehuset, fikk verdenspressen sitt etterlengtede første glimt av 29-åringen.

Piers Morgan, som da var ansatt i avisa Mirror, omtalte ifølge Independent den tidligere så anonyme livvakten i disse ordelag: «Dette er ingen ordinær Trevor. Han er nå verdens mest kjente ved navnet Trevor».

Den omfattende ulykken hadde imidlertid preget Rees-Jones’ hukommelse i sterk grad.

I løpet av de 20 åra som er gått, har flere medier omtalt ulike detaljer som livvakten angivelig skal ha husket fra den natta. Deriblant at den daværende 29-åringen skal ha hørt Dianas siste ord.

- Jeg husker at jeg hørte noen som jamret seg og at navnet «Dodi» ble sagt, men jeg vet ikke hvem som sa det. På en annen side, om det ikke var noen andre der enn oss, så må jeg konkludere med at det var prinsesse Diana og at det var en kvinnelig røst, har han tidligere uttalt, ifølge The Telegraph.

Saken fortsetter under bildet:

Hans psykolog skal imidlertid ha advart mot at dette kunne være såkalte «falske minner», noe Rees-Jones har uttalt at han er innforstått med. Ifølge flere medier, deriblant Harpers Bazaar, har han ikke kommet med store detaljer eller konkrete minner fra ulykken i etterkant.

Mange mener også at fullstendige svar heller aldri vil bli gitt.

Sluttet som livvakt

Rees-Jones bar naturligvis på en enorm sorg etter ulykken. I flere intervjuer ga han uttrykk for stor sympati overfor de pårørende.

- Hvis alternativet var at de tre hadde overlevd, og jeg hadde dødd, så ville jeg valgt det, uttalte han i 2000, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I underkant av et år etter dødsulykken bestemte Rees-Jones – som i dag er 49 år gammel – å slutte i jobben som livvakt. Dette gjorde han offisielt 19. mai 1998, og ga en kort uttalelse om at dette var for å «gå videre med livet», ifølge BBC.

Han flyttet deretter til Shropshire i England, hvor han begynte å jobbe i en sportsbutikk. Der fant han også lykken med skolelærer Ann Scott, og paret giftet seg i februar 2003. Sammen har de en datter ved navn Nia.

- Paret er veldig lykkelig og ser fram til å leve som mann og kone, het det i en uttalelse den gang.

Han hadde tidligere vært gift med en kvinne ved navn Sue Jones, med de tok ut separasjon to måneder før ulykken med Diana.

- Sikkert tilbudt enorme summer

Tre år i forkant av bryllupet med Ann Scott ga han også ut boka «The Bodyguard’s Story: Diana, the Crash, and the Sole Survivor», hvor han åpnet opp om ulykken, mediepresset og tida etter.

En av årsakene for utgivelsen var også for å oppklare de mange usanne ryktene og spekulasjonene som skal ha kommet som følge av hendelsen.

I 2004 kunne The Guardian melde at 49-åringen hadde fått ny jobb som sikkerhetskonsulent for et europeisk teleselskap i Irak.

Rees-Jones har ellers levd et særdeles tilbaketrukket liv de siste åra. Han har ikke gitt noen intervjuer på årevis, og hvorvidt han vil stå fram med sin historie nok en gang når 20-årsmarkeringa nå nærmer seg, gjenstår å se.

- Jeg må innrømme at jeg synes det er flott at Trevor Rees-Jones har holdt stand i alle disse åra og ikke villet snakke i mediene om den fatale kvelden i Paris. Han er sikkert blitt tilbudt enorme summer for sin historie, men av respekt for Diana og hennes to sønner, har han kun villet uttale seg til de ulike granskningskommisjonene, forklarer Totland.

Selv håper kongehuseksperten at Rees-Jones heller ikke nå gir etter for presset.

- Rees-Jones ble selv vansiret og hardt skadd i ulykken – og har sikkert ikke hatt et lett liv siden den gang. Jeg unner ham virkelig å kunne leve et anonymt liv langt borte fra medienes søkelys.

fra norsk tipping

Stabæk – Lillestrøm 2-4 (1-1)

NADDERUD (Dagbladet): Snakk om lørdagsunderholdning mellom to lag som begge gikk for seieren på Nadderud i kveld.

Erling Knudtzon har tilsynelatende funnet scoringsformen den siste uka. Etter spissens tre scoringer mot Tromsø for seks dager siden, så fulgte han opp med to nye mot Stabæk.

Fem scoringer de to siste kampene har bragt Knudtzon opp i tetsjiktet på toppscorerlista, ikke dårlig etter at han sto uten nettsus på de ti første serierundene.

LSK-spissen var herlig grådig da han kranglet inn ledermålet 12 minutter ut i kampen.

Det er utrolig hva en scoring – eller tre – kan gjøre med selvtilliten, for etter ti strake kamper uten nettkjenning, så ser 28-åringen brått livsfarlig ut hver gang han er i nærheten av ballen. Han virket tent og offensiv, og utfordret Stabæk-forsvaret på fart så fort han fikk sjansen.

Fullt kjør

LSK-trener Arne Erlandsen hadde åpenbart lagt opp til at de skulle gå rett i strupen på vertene fra start – og gjestene hadde faktisk ballen i nettet allerede før Knudtzons sendte de gule i ledelsen:

Minuttet tidigere nikket Knudtzons spissmakker Chigozie Udoji et frispark fra Simen Kind Mikalsen i mål, men scoringen blir avblåst for offside.

Like etter brant Eliteseriens toppscorer Ohi Omoijuanfo en kjempesjanse. Fra fem meter skjøt han rett på keeper. Det bølget herlig på Nadderud fra tidlig i kampen.

Gjestene var farlig frampå flere ganger, og kunne med litt marginer ha doblet ledelsen før førsteomgangen var halvspilt. Ikke minst hadde Simen Rafn en gylden sjanse til å score, men vertene slapp med skrekken.

Stabæk-press

Stabæk kom seg etter det tidlige LSK-sjokket og spilte seg fint inn i kampen. Først fyrte Luc Kassi ballen i nettveggene, før Tonny Brochmann brant en god mulighet etter å ha blitt spilt fri.

Deretter burde nylig landslagsuttatte Omoijuanfo ha utlignet da LSK-keeper Arnold Origi satte seg selv ut av spill ved å snuble i beina på Simen Rafn da han skulle ut for å klarere en corner.

Med så mange sjanser – begge veier – var det besynderlig at den første halvtimen bare bragte med seg en scoring.

Mot gamle lagkamerater

Førsteomgangen så ut til å gå mot 1-0 til LSK da Luc Kassi slo en presis langpasning fra nesten midtbanen. Håkon Skogseid var på løp og nådde ballen rett før LSK-keeper Origi – og ga Stabæk en fortjent utligning til pause – mot gamle lagkamerater.

Stabæk scoret rett før pause, og fulgte opp bare 25 sekunder ut i andre omgang, da Tonny Brochmann sendte vertene i ledelsen med sin sjette scoring for sesongen.

Men så var det denne Erling Knudtzon da. I en periode hvor Stabæk så ut til å ha god kontroll, så utlignet han med sin andre for dagen da LSK holdt presset oppe etter at Stabæk-keeper Gurpreet Singh Sandhu ikke fikk bokset en klarering langt nok ut.

Åtte på to siste

Og nå var LSK i dytten. Midtstopperveteran Frode Kippe nikket gjestene i ledelsen 20 minutter før slutt på en dødball. Spesielt overraskende kan det ikke ha vært at Stabæk skulle bli overlistet på nettopp en dødball. Dette var nemlig det 10. baklengsmålet på dødball denne sesongen.

Da blir det vanskelig å vinne fotballkamper.

Stabæk forsøkte å spille seg inn i kampen igjen, men nå var det LSK som var farligst frampå.

Fem minutter før slutt punkterte Simen Rafn den morsomme målfesten på Nadderud da han tok vare på returen etter lagkamerat Mathews skudd.

Dermed har LSK scoret fire mål i begge sine to siste kamper – mens Stabæk bør bekymre seg for sju baklengs på sine to siste kamper.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Petter Solberg (42) har i en årrekke vært en av verdens aller beste rallykjørere. De siste årene har han herjet i rallycross.

Nå ser det ut til at sønnen Oliver (15) følger etter.

Unggutten tok nemlig i dag sin aller første seier i rallycross, supercar, på vanskelig og sølete føre i svenske Arvika. Det var NRK som først omtalte saken.

- Helt vilt, sier en stolt pappa Solberg til Dagbladet.

Nervøs

Oliver bedyrer overfor Dagbladet at han ikke har kjørt på sølete føre før, og derfor var veldig nervøs foran starten lørdag.

- Jeg var nervøs, men det gikk jo bra. Det var veldig gøy å vinne, sier Oliver.

I tillegg er unggutten inne i sin første sesong i sporten, men viser et tydelig talent. Man skal ikke utelukke at det kommer fra faren. Tidligere denne sesongen vant 15-åringen også et løp i Latvia.

- Drømmen er å bli en av de beste. Det er langt dit, og jeg mangler erfaring og det er mye å gjøre, men det er drømmen, sier Oliver, som vet hva han må gjøre for å komme dit:

- Jeg må jobbe hardt, trene fysisk og psykisk. Jeg må bare jobbe hardt, kjøre og kjøre og kjøre, sier han.

Stolt pappa

I ryggen har han altså en stolt og meget merritert rallykjører. Men selv prøver Petter Solberg å holde seg litt i skyggen.

- Jeg har vært pappa i hele dag og ikke gjort noen ting, og det mener jeg er det mest riktige – å la unga få gjøre det sjøl. Han spør om råd når han trenger råd, men nå har Tommy Rustad vært her og bidratt. Jeg vil ikke være den faren som pusher og ordner. Mutter’n og fatter’n holdt seg også litt unna det jeg og Henning (Solberg, bror, journ. anm) drev med, og det tror jeg var lurt, sier Solberg til Dagbladet.

Selv er han imponert over sønnens prestasjon.

- Jeg har bare grått. Jeg har ikke ord. Man skal være ganske tøff for å gjøre det der, og ha hodet på rett plass. Han har sin egen målsetting og vei, og det er jeg veldig, veldig glad for. Men det er helt sykt å se på, sier Solberg.

fra norsk tipping

OBS: DENNE SPOILERADVARSELEN HAR VÆRT DER DU ER. SÅ FØR DU BEGYNNER Å LETE ETTER SPOILERE, SÅ FINNER DU DET, ASS. OG NÅR DU FINNER SPOILERE, SÅ BEGYNNER DU Å SPOILE SELV.

LØRDAG 15:09

Sana spretter ball i bakgården, men har fullstendig mistet teken. Hvert skudd hun prøver på bommer på kurven.

Ballen spretter unna, og før hun rekker å hente den har den blitt plukket opp. Av Yousef.

Han prøver å egge henne til å ta den fra ham, klar for en ny runde med flørtebasket. Men denne gangen er hun ikke med på leken. «Seriøst, jeg gidder ikke», sier hun, oppgitt over teite spill og leker, med teite regler, som hun føler er rigget for at hun skal tape.

Hun prøver å ta den tilbake, men han finter henne. Til slutt klarer han å få henne motvillig med på en slags kamp, men den er preget av ekte agg og frustrasjon.

Hva vil Yousef her? Vil han gjenopprette relasjonen de hadde, men nå med henne kun som kompisens lillesøster i stedet for en han setter dådyrøynene i? Eller vil han noe mer? Og hva med Noora? Var det bare en ensidig og betydningsløs rebound-hook igangsatt av henne, eller har vi feiltolket alle signalene han har sendt til Sana? Eller er det Sana som har gjort en så god jobb med å virke lukket og uinteressert at Yousef til slutt trodde på det? For å si det med Kurt Vonnegut: «We are what we pretend to be, so we must be careful about what we pretend to be.»

Det er i det hele tatt ikke godt å si, siden den emosjonelle kommunikasjonen dem i mellom stort sett har foregått på gulrotsk og basketballsk.

Så med fare for å høres ut som jeg har fått hakk i plata: HVA MED Å SNAKKE SAMMEN? Djis.

Sana scorer, og smiler på tross av seg selv. Men i det skallet er i ferd med å bryte opp litt, kommer Elias og vil være med å spille, og Sana lukker seg igjen. Hun vil spille alene, at basket, akkurat som så mange andre ting i livet, er en lagsport, virker å ha gått henne hus forbi.

«Hvor lenge skal du være sur, Sana? Jeg visste ikke at Isak var kompisen din», sier storebror.

SØNDAG 17:29

Oppe på rommet kikker Sana gjennom screenshot’ene med drittslenging hun tok hos Isak. I disse digitale talismanene ligger enorm makt. Enn så lenge virker det som hun er tilfreds med bare å vite at hun har dem.

Fra vinduet hører hun gutta til Elias ligge på gresset i den frodige hagen og le og fleipe om hvor sultne de er, nå som det er ramadan.

De har en ubekymret tilnærming til både livet og religionen sin. Yousef er ikke der. Han er og møter Noora, får Elias vite, til sin store overraskelse og overdrevne misnøye. Også selveste Noora, da. Hun som er konemateriale og alt.

Sana må høre på dette, gjennom gardinsløret som skiller gutta som ligger ute i det fri, og det lille rommet hun bor i.

Etterpå sitter hun på sengen, mens tunge tårer triller ned kinnene. Hun tørker dem sint vekk, og kikker ned mot notatboken sin. Hun får øye på et kort ord, rablet ned for noen uker og en evighet siden, i et annet liv: exper5.

Nooras mailpassord.

TIRSDAG 14:15

Som i forrige scene sitter Sana ved et vindu, denne gangen i trappeoppgangen på skolen, og følger med på verden og fellesskapet som bekymringsløst farer forbi utenfor.

I skolegården står jentene, intetanende om hva som er i ferd med å skje. For Sana har bestemt seg. Hun har opprettet en instaprofil under pseudonym, og lagt ut Saras drittslening om venninnene.

Først tagger hun Sara.

Fra vinduet ser hun henne sjekke mobilen. Og prøve å late som ingenting.

Så er det Ingrids tur til å tagges. Hun ser indignert på Sara.

Fisken har slukt agnet med søkk og snøre. Krigen er i gaaa- nei, der kom Noora og ville prate. Typisk, akkurat nå som mini-Machiavelli drev og briljerte her.

Sana er avvisende, men Noora har noe å fortelle. Sana sier det ikke trengs, hun vet det allerede. Det med Yousef.

Jeg skal innrømme at det meste tyder på at denne samtalen handler om at Noora vil fortelle at det er noe mellom henne og Yousef. Men la det også understrekes at det ikke er én replikk i denne dialogen som ikke kan tolkes på minst to måter. Det er ganske lekkert, både skrevet og spilt, ikke minst Nooras halvbedrøvede og medlidende spørsmål om Sana er helt sikker på at hun ikke liker Yousef. Er hun bedrøvet fordi hun har dårlig samvittighet, eller fordi hun prøver å bane vei for the dawning of the age of Yousana, men skjønner at den stolte og forknytte venninnen er sin egen verste fiende?

Så hva enn vi og Sana tror vi vet, er fortsatt bare antagelser, basert på omtrent like tynt grunnlag som våre (og hennes) konklusjoner om hva som var grunnen til at Elias slo ned Isak utenfor Syng. Men som vanlig vil Sana heller omfavne worst case scenario enn å oppklare.

Sana konfronterer Sara i skolegården, og ber henne fjerne det hun har skrevet om henne. Hun har nemlig lagt ut et bilde om seg selv også, for å heve seg over mistanke.

Snedig.

Fullstendig forkastelig og korttenkt, så klart.

Men snedig.

Det er det som er så farlig med hevn, den er akkurat som en ekstra stor macern-meny, som virker så fortjent og tilfredsstillende i øyeblikket, men med en gang rushet er over står du igjen med en diger klump i magen og en uggen fornemmelse av at en shitstorm er på vei.

ONSDAG 10:49

Sana står ved skapet sitt, og overhører et lite, gresk kor av noen sladrejenter som sjokkartet snakker om at Flawless-jentene har brukt 300 000 på buss, og nå er de splitta, og de hadde faen meg dødd hvis noe sånt hadde skjedd med dem, og nå har de sjekket egne chat’er for å se hvor mye dritt de har skrevet om folk, og fått seg en real vekker.

Ingrid er på telefonen og prøver å få tak i Sara. Hun har ikke gitt lyd fra seg, hverken analogt eller digitalt, og nå begynner folk å bli bekymret. Først og fremst for Sara, bortsett fra Vilde, som engster seg for at Ingrid bruker for mye mobildata.

Gjengen er frynsete. For tingene som er skrevet virker ekte, Sara har tross alt sendt tilsvarende meldinger til mange av dem. Noen spekulerer i om de er hacket. Noen synes det er creepy. Vilde synes det er mest creepy at de har en bussjef som snakker sånn om de andre jentene. Eva vil melde seg av.

Flawless-gjengen er i ferd med å rakne innenfra, og instagram-terrorens hensikt blir tydelig: å skape usikkerhet, frykt, mistanke og steile fronter, og vende venner mot hverandre. Ingrid sier det er dritviktig at de ikke lar dette ødelegge dem. «Noen angriper oss. Da må vi stå samlet som én buss.»

Sana blir stående igjen alene. Det var altfor lett i hennes selvrettferdige harme å glemme at Sara er et menneske oppi alt dette, samme hvor kjip hun har vært mot Sana. Hun begynner å innse at dette er i ferd med å eskalere ut av hennes kontroll.

En Red Bull-rusa Isak dukker opp og spør om det er drama. «Tro meg, du vil ikke vite», svarer hun.

«Det vil jeg faen ikke».

Han lurer på om hun er klar for tentamen, og til tross for at hun nikker virker det som om tankene hennes er alle andre steder.

Hun tar frem mobilen og sletter instakontoen.

I MELLOMTIDEN, PÅ INTERNETT…

Det sladres videre, i det som sikkert er en av mange identiske småchat’er i Flawless-gjengen i kveld. Irriterende nok har ikke Noora fått med seg hva som har skjedd, og paranoid og masochistisk anlagte seere (og protagonister) kan pine seg selv med å tenke seg at det skyldes at hun har hatt tungen ned i halsen på en viss midtskill.

TORSDAG 15:45

I det hun kommer hjem fra skolen tikker det inn en melding på Sanas mobil. Ingrid har meldt henne inn i sin nyopprettede støttegruppe for nettmobbeofrene til Nissens ukjente vigilant. Hun forteller at Sara har dratt på hytta, og er sykt deppa, og at hun både sier unnskyld og sverger å finne synderen. Sara er faktisk så knust at hun må droppe tentamen i dag. Og den som hun hadde gledet seg sånn til.

Jentene slår jernring om Sara i chat’en. Sånt skjer, alle snakker jo dritt om alle, hjertehjerte, osv. Til og med Sana hiver seg på med hjerte og greier.

Så retter lynsjemobben fokus mot å finne synderen, og selvsagt er det stakkars Vilde som havner som uskyldig offer i jentegjengens intrigekryssild.

For Vilde hadde jo tilgang på Saras facebook, hun facerapa henne sågar i forrige uke! Og hun er sikkert bitter fordi hun ble avsatt som bussjef i første!

Sana prøver å protestere med rasjonelle argumenter, men de preller selvsagt av som vann på hylekoret. De har allerede bestemt seg for at det er Vilde. Renkespillet hennes har begynt å leve sitt eget liv.

Hun dras ut av den digitale virkeligheten og inn på kjøkkenet, der Jamilla er på besøk.

De sitter i husken. Stille først, praten går treigt. Er det en liten elefant her i bakgården, eller?

Etter hvert nærmer det seg hverandre. De snakker om lærere, om fasting. Kanskje det er dette Sana trengte? Å være nær noen med samme utgangspunkt, å snakke med noen som forstår henne, selv om de ikke prater om noe som helst?

Det kan jo også være greit å huske på at denne jenta – som Sana tydelig har hatt et nært bånd med før – og Sana røk i tottene på hverandre beroende på en misforståelse og forhastede konklusjoner, en konflikt Sana gjorde sitt for å eskalere. Dette er med andre ord ikke første gangen revolverkvinnen Sana trekker raskere enn sin egen skygge når hun ser spøkelser på høylys dag

«Men det går bra med deg, ikke sant?» spør Jamilla.

«Ja», svarer Sana spakt.

FREDAG 15:34

Sana finner en gråtende Vilde som får trøst av venninnene. Mens maskaraen renner i en enslig svart tåre sier hun med desperat overbevisning at Magnus kommer til å slå opp. Noen har laget instakontoen @ellevillevilde2, og postet inkriminerende SoMe-dirt om henne, blant annet chaten der hun ikke var så altfor avvisende da Elias på «spøk» ba om nudes. (Elias’ meldinger er i blått på bildet, så som internettmesterdetektiv velger jeg å konkludere at bildene er tatt fra noen som har vært inne på hans Facebook. Elementært.)

Så Sanas korttenkte selvtekt er allerede ute av kontroll. Uskyldige er rammet, og falske fiendebilder oppkonstruert. Hva forventet hun egentlig? Når har hat noensinne ikke vokst ut av hat, og begynt å leve sitt eget liv? Når har hevnaksjoner noensinne ikke resultert i en hevn-reaksjon?

Og om du himler med voksenøynene dine og avfeier dette som trivielle og oppblåste skolegårdskonflikter, vil jeg så aller høfligst anmode deg om å ta deg en aldri så liten bolle. Det er liksom litt av poenget. At noe så dust som en maktkamp over en russebuss kan eskalere og bli til en clusterfuck som dette. For vær ikke tvil: dette er blodig alvor, disse tingene betyr noe, de kan rive liv i filler. Med fare for å være litt overdramatisk: dette er sånt det blir krig av. Og virker ikke alles relasjonelle konflikter trivielle og unødvendige når man ser dem utenfra? Det betyr ikke at de ikke oppleves reelle, altoppslukende og dypt traumatiske for dem det gjelder, det betyr bare at du beleilig har glemt hvordan det var å være fanget i en skolegård og prisgitt jungelloven der i tre år, og hvor skjør sosial status kan være.

Og om det mot formodning skulle ha gått deg hus forbi, så er det ganske mange paralleller i denne historien til hvordan konflikter, både på mikro- og makronivå, eskalerer og løper løpsk gjennom gjensidig mistro, selvrettferdig harme, fordommer, manglende kommunikasjon og forhastede konklusjoner, og gjeng- og mobbmentaliteten får ta overhånd. Et øye for øye, og hele verdens skolegård blir blind. Å tro at vi «voksne» behandler våre neste bedre enn dette er i beste fall naivt. «Skam» bør ikke bare være pensum på norskeksamen, det bør være obligatorisk for alle som mener å ha noe å mene om hvordan landet vårt bør styres, som tror de har forstått hvordan verden henger sammen, eller som til enhver tid er mer ivrige på å toe sine hender og se splinten i andres øyne enn bjelken i sitt eget.

Av og til kan vi faktisk lære noe av en krangel om en russebuss.

«Hvem lager hatkontoer og publiserer chatter? Hvor jævlig kan folk bli?» spør Eva.

Som om Sana trengte mer for å kjenne på den dårlige samvittigheten sin. Det er bare noen uker siden broren hennes snakket om forskjellen på ikke-religiøse Yousef som likevel alltid valgte den smale vei, og andre venner som påberopte seg en tro, men ikke etterlevde den i gjerninger. Sana er på full fart inn i den sistnevnte kategorien. Så fort kan man altså miste seg selv, så fort kan man få tunnelsyn og skade alt og alle rundt seg.

Nå gjør hun et siste desperat forsøk på å tøyle inn villdyret hun har sluppet løs. Hun sender melding at det ikke var Vilde. Men de andre vet det. For de vet hvem det er.

Det var Isak, skriver de.

Sana prøver å protestere, men jo, han har allerede innrømmet at det var ham. Visstnok fordi Sara såret ham for lenge siden. Og lynsjemobben virker tilfreds med den tynne forklaringen der.

Sana har sluppet unna. Men plutselig står Isak foran henne.

«Hva er det du tror du driver med?»

OG SÅ, PÅ EN BENK I PARKEN

Så sitter de i Uranienborgparken og prater, den falne Sana og sjelesørgeren hennes, som hun nå har brukt på nedrigste vis for å få en billig, utilfredsstillende fastfood-hevn.

Skjønt, til sjelesørger å være er Isak rimelig konfronterende.

Sana prøver spakt å beklage. Det var virkelig ikke meningen at det skulle gå ut over ham.

«Hvordan skulle det ikke gå ut over meg?» spør han vantro.

Diskusjonen som følger er nok en av disse merkverdige tryllekunstene «Skam» greier å trekke opp av hatten, der det som i praksis er en kronikk i dialogs form lagt i munnen på tenåringer, ikke bare fremmer dramaet, men blir både innsiktsfull, gripende og ikke minst et eksempel til etterfølgelse på alle plan.

Isak lar henne på ingen måte slippe billig unna, men han prøver å forstå, og ikke minst få henne til å forstå. Forstå at verden ikke er en krigssone, at man er nødt til å stoppe opp og tenke over konsekvensene av sine handlinger, at to minus ikke gir pluss, at hat avler hat, og skaper uskyldige ofre.

Sana får anledning til å forsvare seg, først selvrettferdig, over alt Sara har gjort mot henne, at hun ville skvise henne av bussen.

Men Isak biter ikke på. «Kanskje hun bare ville kaste deg av bussen fordi du er en nedlatende, bossy bitch? Hvorfor er du så hard mot folk, Sana?»

Sana legitimerer piggene sine med hvor vanskelig det er å vokse opp som muslim i dette landet. Isak forsøker å si at han, som homofil ungdom, vet hva vanskelig innebærer. Men det er ikke det samme. Hans legning synes ikke utenpå. For Sana er hennes ytre, og blikkene og aggresjonen det fremprovoserer hos andre, en konstant påminner om sløret som skiller mellom den frie, norske hagen og Sanas trange handlingsrom.

Folk tar for gitt at hun er tvunget til å gå med hijab, og sier hun at det er frivillig blir hun bare stemplet som hjernevasket. «Vet du hvor slitsomt det er å gå ut hver dag og måtte bevise for en hel befolkning at du ikke er undertrykket? Prøv å gå én dag med hijab, så skjønner du at de fleste nordmenn er rasister.»

Isak arresterer henne på den bastante påstanden. Alle er ikke rasister. Noen, ja, men de fleste er forvirret og uopplyste, og får all informasjonen sin fra polariserende krigsoverskrifter i media, som gjør dem redde. De vet ikke hva de skal si, så de ender opp med å ikke spørre om noe.

«Greit, for jeg har fått mange dumme spørsmål.»

«Nei, de dumme spørsmålene er jævlig viktige. For hvis folk slutter å stille dem, så finner de på egne svar. Dét er farlig det.»

Det er kjipt, det er slitsomt, det kjennes ekstremt urettferdig, men noen er nødt til å ta det første skrittet ut av hatet. Nødt til å konfrontere vår iboende ryggmargsrefleks om å ta igjen, om å straffe, om å hevne, om å få, ta og tviholde på det vi mener vi har gjort oss fortjent til. Hvor den onde sirkelen startet er ikke lenger viktig, – eller engang mulig å få øye på, det er det som er så vrient med rundinger – det som er viktig er hvor den slutter.

Som for å understreke Isaks poeng, og gi Sana en siste oppvekker på at hun har vært langt flinkere til å finne på egne svar enn å stille dumme spørsmål, får vi vite at det ikke var homofobi som lå bak slagene på Syng. Det var Isak som slo Mikael først, i sjalusi. Og så kom Elias og forsvarte vennen sin.

Forhåpentlig får det Sana til å lure på hvilke andre svar hun kan ha diktet opp selv. Om bestevenninnen, for eksempel.

Hvis hun fortsatt har en.

«Hvem faen er du, egentlig? Du høres ut som imamen min, ellerno.»

«Jeg har vært der du er. Så fort du begynner å lete etter hat, så finner du det, ass. Og når du finner hat, så begynner du å hate selv.»

Tenk så mange andre måter Isak kunne løst dette på. Han kunne kastet Sana til ulvene, erklært krig mot henne selv. Men i stedet velger han å gå i dialog.

Denne gangen stopper hatspiralen på en benk på Uranienborg.

—

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

• Episode 8
• Episode 9
• Episode 10
• Episode 11
• Episode 12

Sesong 3:

• Episode 1
• Episode 2
• Episode 3
• Episode 4
• Episode 5
• Episode 6
• Episode 7
• Episode 8
• Episode 9
• Episode 10

Sesong 4:

• Episode 1
• Episode 2
• Episode 3
• Episode 4
• Episode 5
• Episode 6

fra norsk tipping

(Dagbladet): I snart en menneskealder har Ingrid Espelid Hovig vært vant til å skape matglede rundt seg. I dag er det hun som blir gjort stas på, når nære venner og familie kommer til Frognerhjemmet i Oslo for å gratulere legenden på sin 93-års dag.

- Jeg er så veldig takknemlig for all den fine responsen jeg har fått og fremdeles får på min vei gjennom livet, men det er en tid for alt – og nå er min tid i rampelyset over, hilser Ingrid Espelid Hovig via sin nære venn Lars Røtterud (53).

Hele Norges matmor har levd et dramatisk og eventyrlig liv. Hun mistet sin store kjærlighet i livet, ektemannen Jan Inge Hovig, bare ni dager etter at det giftet seg i 1977. De møttes på en fest fire år tidligere. En av gjestene på festen var i overkant tørst, og da han frekt og freidig spurte Ingrid om hennes mann var til stede, lød det høyt og klart i bakgrunnen: «JEG er hennes mann!», forteller Ingrid til sin biograf Ingar Sletten Kolloen.

- Arbeid ble både min velsignelse og medisin

- Det var Jan Inge, og sånn møttes vi. Han var den mest fantastiske mannen jeg noen sinne har møtt. Han var arkitekt, og jeg har mange ganger beundret bygningene hans og særlig Ishavskatedralen, fortalte Ingrid i tv-programmet «Mitt liv» på NRK. Bare ni dager etter bryllupet døde Jan – samme dag som paret skulle ha dratt på bryllupsreise.

- Jeg måtte bare ta opp igjen arbeidet mitt i NRK, og sånn er det blitt resten av livet. Arbeid ble både min velsignelse og medisin, har Ingrid fortalt.

Damen – som egenhendig fant opp konseptet Fjernsynskjøkkenet på NRK TV – har sittet på universalnøkkelen til det norske folks hjerter, uansett alder og bakgrunn.

På Ingrids 90-årsdag i 2014 sto Arne Hjeltnes bak boka «90 retter til Ingrid Espelid Hovig», hvor norske mesterkokker sto i kø for å hedre jubilanten med velsmakende hyllest.

- Ingrid har inspirert veldig mange til å bli kokker og lært opp flere generasjoner til å lage god hverdagsmat. For alle som har vært så heldig å møte Ingrid er det noe du ikke glemmer. En dame som er varmere, mer nysgjerrig eller mer positiv skal du lete lenge etter. I forbindelse med boka i anledning jubileet hennes var det utrolig å se hvor høyt elsket og populær hun er, sier Hjeltnes til Dagbladet.

Marsipankake

I dag trilles det inn en stor marsipankake til Ingrid Espelid Hovig, slik at både bursdagsbarnet og beboerne i hennes etasje på Frognerhjemmet kan kose seg med noe søtt til kaffen. Den beskjedne damen med sølv i håret har i årenes løp solgt over én million kokebøker, hvor av halvparten er «Den rutede kokeboken».

- I år er det faktisk 50 år siden Ingrid debuterte med sin første bok, «Mat frå tv-kjøkenet». Boka ble gitt ut på Samlaget, og selvsagt på nynorsk. Hun har alltid vært en eminent representant for målsaken, konstaterer Lars Røtterud.

I tillegg til å være blant hennes fortrolige, har han også vært mat-personlighetens forlegger gjennom mange år.

- En god dose sjarm

- Jeg tror hennes suksess er summen av å ha et godt hode, et klart og enkelt språk, et klart budskap, solid matkunnskap og en god dose sjarm. Ingrid har alltid hatt en genuin interesse for å formidle enkel og sunn hverdagsmat som alle har nytte av, fremholder Røtterud.

- Av alle programmene og kokebøkene hun har laget: Hvilken enkeltoppskrift har hun fått mest respons på?

- Hun får fortsatt det samme spørsmålet, og svaret er så kjedelig som den hvite sausen hennes! Det er de aller enkleste tingene folk spør om og om igjen. Hvis Ingrid hadde vært 70 år senere enn tilfellet ble, hadde hun i dag vært Norges største blogger. Gjennom bøkene og Fjernsynskjøkkenet har Ingrid vært som en mor for alle som ikke lært å lage mat av sin egen mor eller far. Hvis du ikke hadde en mor som var god på kjøkkenet, kunne du alltid ty til den rutede kokeboka. Ingrid er derfor reservemor for veldig mange, noe hun er superfornøyd med. Etter at min egen mor døde i 2007, takket Ingrid ja til å overta denne rollen for meg, så vi er mye sammen, men dessverre tar ikke Ingrid oppvasken lenger. Min partner Scott besøker Ingrid nesten hver eneste dag, og vi ser på hverandre som å være i familie alle tre, sier Lars Røtterud.

- Hva kan du si om tilstanden til 93-åringen?

- At alderen dessverre har tatt henne igjen. Hun var en gang den sprekeste 80-åringen du hadde sett. Nå er hun mindre mobil og sliter med evnen til å snakke like lett som før. Men både glimtet i øyet og latteren har hun intakt. Ingrid er inneforstått med at jeg snakker med dere i Dagbladet, og hun ber meg hilse så mye til alle rundt omkring i landet, sier Røtterud.

Les også:

Fedme blant barn: – Advarer mot å mate med skje

Aldri mer tørr langpannekake med denne oppskriften (vi lover!)

Det beste tilbehøret til grillmaten

fra norsk tipping

(Dagbladet): Donald Trumps Hvite hus har ikke bestemt seg for om de vil forsøke å stoppe den tidligere FBI-sjefen James Comey fra å vitne i Senatet neste uke.

Det bekrefter Donald Trumps pressesjef Sean Spicer overfor nyhetsbyrået Reuters.

«Executive privilege»

Som president har nemlig Donald Trump makt til å i utgangspunktet forhindre offentlig ansatte fra å dele informasjon under vitnemål.

Denne egenskapen ved presidentembete kalles «executive privilege».

Hvorvidt Det hvite hus skal forsøke å benytte seg av denne juridiske muligheten, vurderer nå Trump og juristene hans, ifølge Reuters.

Om det lar seg gjøre, er et helt annet spørsmål, skriver nyhetsbyrået videre.

Juseksperter mener det er uklart hvorvidt «executive privilege» kan brukes om samtaler mellom Trump og Comey, som Trump siden har snakket om i offentligheten.

Skulle Trump forsøke å blokkere Comeys planlagte vitnemål, tror de samme ekspertene at det vil bli påklaget til rettsvesenet, ifølge Reuters.

Etterforsket Trump

Politisk er det også problematisk for Trump å forsøke og stoppe Comey fra å vitne overfor Kongressen.

Comey fikk sparken av president Trump 9. mai etter anbefaling fra USAs justisminister Jeff Sessions. I avskjedigelsesbrevet fra Trump til Comey het det at presidenten ikke lenger vurderte det slik at han var i stand til å lede FBI på en effektiv måte.

Da Comey fikk sparken ledet han FBIs etterforskning av den angivelige russiske innblandingen i det amerikanske valget, og mulig samordning mellom Trump-laget og Russland. Avskjedigelsen ble derfor viden kritisert i USA.

Seinere avslørte New York Times at Trump skal ha bedt daværende FBI-sjef Comey om å stanse deler av etterforskningen.

- Trump er veldig svekket

Comey ventes å vitne om at president Donald Trump prøvde å presse ham til å avslutte etterforskningen av angivelige bånd mellom hans valgkampapparat og Russland, meldte CNN tidligere denne uka.

Samtidig meldte NBC at spesialetterforsker Robert Mueller, som leder justisdepartementets etterforskning av de angivelige båndene, har gitt Comey klarsignal til å forklare seg.

Mueller ble utnevnt til spesialetterforsker uka etter Comey fikk sparken.

- Reint politisk er det ganske ødeleggende. Trump er veldig svekket på hjemmebane nå, sa Svein Melby, seniorforsker og USA-ekspert ved Institutt for Forsvarsstudier da.

Russland-trøbbel

Uavhengig av det faktiske utfallet av etterforskningen – og vitnemålet til Comey neste uke – koster det negative inntrykket som har blitt skapt omkring Trumps valgseier politisk kapital, mener Melby.

Helt siden Trump ble valgt har spørsmål om Trump-leirens forbindelser til Russland oppstått i kjølvannet av flere avsløringer og anklager:

• Et samlet amerikansk etterretningsvesen har gått ut og anklaget Russland for å ha påvirket det amerikanske valget. De mener russerne vippet valget i Trumps favør blant annet gjennom hackerangrep i forkant av valget.
• En rekke personer i Trump-leiren har hatt ikke-offentlige møter med russiske embetsmenn. Det har blant annet kostet én Trump-rådgiver – Michael Flynn – jobben og justisministeren vervet som øverstkommanderende for etterforskning av Russland-innblandingen.

fra norsk tipping

Stratolaunch heter det, og er konstruert for å kunne skyte ut raketter som skal sende satellitter ut i verdensrommet.

Denne uka ble det gigantiske flyet rullet ut av hangaren i Mojave-ørkenen i California for aller første gang, melder CNN.

- De neste ukene og månedene skal vi utføre grundige tester på bakken, sier Paul Allen, initiativtageren bak prosjektet. Nettopp Paul Allen har for øvrig hatt suksess med tidligere prosjekter, han var med på å starte Microsoft i sin tid.

Med et vingespenn på over 117 meter er Stratolaunch størst i klassen. Riktignok er den flygende russiske kjempen Antonov An-225 lengre. Antonov-flyet er 84 meter fra snute til stuss, Stratolauch «bare» 72,5.

- Dette er en flygende utskytingsplattform som i betydelig grad vil redusere de lange ventetidene som tradisjonelt oppleves mellom bygging av en satellitt og muligheten til å sende den ut i verdensrommet, sier Allen.

- Stratolaunch vil ta av fra en rullebane og stige til omtrent samme høyde som kommersielle rutefly benytter. Der vil utskytingsmekanismen aktiveres og raketten avfyres. Deretter vil flyet lande, klar for å tankes opp og brukes på nytt, sier Allen, som for øvrig er dollarmilliardær.

Planen er at den første testutskytingen skal finne sted i 2019.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Hvis vi ikke våger å si fakta, da synes jeg vi er på feil spor.

Det sier landslagstrener Lars Lagerbäck (68) til Dagbladet etter antydningen til debatt rundt Eliteseriens status denne uka. Odd-trener Dag-Eilev Fagermo mener landslagssjefen snakker ned ligaen, og stempler Lagerbäcks uttalelse som «feil» og «trist».

Det hele startet da Lagerbäck sa følgende til NRK:

- Jeg synes ikke det var mange gode kamper i starten av Eliteserien, men det har tatt seg litt opp. Vi ligger der vi ligger, og det kan vi ikke snakke bort.

Disse uttalelsene fikk Fagermo til å reagere overfor kanalen:

- Det synes jeg er trist, og det er feil. For det første kan vi ikke prate ned det viktigste fotballproduktet vi har, som er umåtelig populært. For det andre er jeg helt uenig i det. Norske lag har vist i europaligakvalik at de har slått ut gode lag. Jeg synes ikke vi bør ha den type prat i norsk fotball.

Oppfatning

Lagerbäck forbereder for tida to landskamper mot Tsjekkia og Sverige. Han har sett mange kamper «live» de siste ukene, og har dannet seg et bedre bilde av Eliteserien.

- Hva tenker du om Fagermos reaksjon på dine uttalelser?

- Hvordan han tolker det, får stå for ham. Men vi ligger jo der vi ligger. Det er fakta. Det ville være feil å si noe annet, påpeker han.

Og fakta er altså som følger: Denne uka falt det norske fotballandslaget ned på et historisk lavt nivå på FIFA-rankingen, 87. plass. Det er for eksempel sju plasser bak Færøyene, som har 50 000 innbyggere.

En oversikt fra UEFA viser at Eliteserien er den 25. beste ligaen i Europa.

Grensene åpnet seg

Til Dagbladet serverer Lagerbäck denne historiske bakgrunnen:

- Hvis vi går tilbake til 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, klarte danske, norske og svenske lag seg bra. Så kom Bosman-dommen (i 1995), og grensene åpnet seg for hele verden. Det kom inn mye penger.

Han fortsetter:

- Jeg tror Eliteserien er bedre i dag enn på 90-tallet. Men de andre ligaene er blitt mye bedre. Avstanden er mye større i dag enn den var på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Der har du forklaringen. Det er ikke å prate ned Eliteserien. Det er bare at vi må være realister og forsøke å forbedre oss hele tida.

Svart-hvitt

- Opplever du at det er vanskelig å være ærlig, spesielt når du kommer utenifra?

- Det blir litt svart-hvitt i media. Det er ikke alltid bakgrunnen for hvorfor du sier en sak, kommer med. Det er alltid en risiko for at noen tolker det du sier som fanden leser bibelen. Men det er viktig at vi våger å ha en debatt. At det er vanskelig å være ærlig, synes ikke jeg. Jeg tror det er viktig å være ærlig. Ellers kan vi ikke bli bedre.

- Har Fagermo misforstått deg?

- Både óg. Men det sitatet får du ikke fra meg. Jeg forstår at han må verne om det han gjør. Men det er jo ren fakta at vi ligger på den plassen vi ligger. Hvis vi ikke våger å si fakta, da synes jeg vi er på feil spor.

I ruiner

Lagerbäck er fast bestemt på hvordan han skal reise et norsk landslag mange mener ligger i ruiner etter Per-Mathias Høgmo. Han påpeker at det handler om organisering.

- Jo bedre organisert vi er, jo bedre er sjansene våre.

Norge møter Tsjekkia i VM-kvaliken neste lørdag. Tre dager seinere venter privatlandskamp mot Sverige. Norge er sjanseløse med tanke på VM-sluttspillet i Russland neste sommer.