bilindustrien

(Dagbladet): En kvinne måtte få behandling på sykehus etter at hun falt ned i et dypt hull i et fortau i London, melder BBC News.

Forbipasserende sier de hørte et høyt skrik og oppdaget at kvinnen hadde havnet i hullet, som er ca. 1 meter bredt og 2,5 meter dypt.

- Hadde hastverk

Ulykken skjedde i dag morges, utenfor kafeen Marrakech Express i Fulham sørvest i byen. Ifølge Daily Mail var det allerede et lite hull i fortauet fra før; kort tid før kvinnen falt nedi, trampet en mann oppi det. Han fortalte kaféieren om det, og sistnevnte sperret av hullet med bord og stoler.

Vitner forteller imidlertid at kvinnen, som skjøv ei handlevogn foran seg, tilsynelatende hadde hastverk og presset seg igjennom sperringene, på tross av at folk ropte for å advare henne.

- Jeg sa «Stopp, stopp!», uten at det hjalp. Det var bare et lite hull etter mannen som kom først, men da kvinnen trådte oppå der, raste alt, og hun falt, sier kaféeier Mohammed Atillah.

Gikk selv

Atillah forteller at han hjalp kvinnen inn i kafeens kjeller. Derfra gikk hun selv opp trappa. Ifølge ambulansepersonalet som hentet henne, var hun sjokkert, men ikke alvorlig skadd. Hun anslås til å være i 40-åra.

Kommunen har nå satt opp ordentlige sperringer rundt hullet. Kaféeieren forteller at han tidligere har lagt merke til at fortauet har sunket sammen på stedet der det til slutt raste sammen.

- Vi fortalte kommunen om det for nesten to år siden, men de har ikke gjort noe, sier han.

(Dagbladet): Landslagsdrakter for damer er i vinden om dagen. Det norske kvinnelandslaget er misfornøyde med at de må spille i drakter som de selv mener ser ut som telt - og som de bruker klyper på ryggen for å stramme inn.

At de nye draktene til det amerikanske kvinnelandslaget i fotball kommer i fargene svart og hvit, har satt sinnene i kok på andre siden av Atlanteren.

Grunnen? Fordi ingenting ved draktene minner om det amerikanske flagget.

Svarer på kritikken

- Nike lanserte de nye hjemmedraktene som USAs kvinnelandslag i fotball skal bære under sommerens VM. Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at det ble kjent at draktene ikke representerer noe ved det amerikanske flagget, skriver Usa Today.

Flagget er ikke å se noe sted, og verken rødt, hvit eller blått eksisterer ikke på draktene. I tillegg har fotballstrømpene fått et hint av neon-gult over seg.

Så sterk har kritikken mot de nye draktene vært at Nike har måttet gå ut med en forklaring på fargevalgene.

- Det er ikke alle land har en hyllest til flagget på sine drakter. Ta verdensmesterne, Tyskland, for eksempel, flagget deres er gult, rødt og svart, men draktene deres er hvite med svarte detaljer på. Jeg forstår at folk stiller spørsmål ved fargene, men det er mange landslag som ikke har drakter med flaggets farger, sier nestleder i Nikes kommunikasjonsavdeling, Charlie Brooks, til Usa Today.

Laget av plastflasker

Nike understreker at tilbakemeldingen de har fått fra kvinnelandslaget er kun positiv.

- De gleder seg, og de elsker draktene, sier Brooks.

Nike sier at det ikke er disse draktene herrelandslaget skal bære framover, og at de kun er ment for sommerens mesterskap.

Damelandslagets nye drakter er det første settet noensinne som også kan kjøpes i herrestørrelser. I tillegg er hver drakt laget av 18 resirkulerte plastikkflasker.

De nye norske landslagsdraktene ble presentert i mars, og ble vist fram av Martin Ødegaard og Caroline Graham Hansen. Hele 27 prosent av våre lesere mente da at det er Norges vakreste drakter gjennom tidende.

(Dagbladet): Ordførerne i Stavanger og Kristiansand støtter seg på rikspolitikerne og regjeringa i kampen mot kjempesmellen Skatteetaten sendte deres vei etter momsfritaket kommunene fikk da de bygget sine nye kulturhus. 

Trolig står flere titalls kommuner i fare for å få lignende baksmell etter momsfritaket som EØS-reglementet kaller ulovlig statsstøtte. 

- Har en god sak
- Vi har stor tro på at vi får drahjelp fra rikspolitikere og regjering, og har jurister som mener vi har en god sak, sier likevel Kristansands-ordfører Arvid Grundekjøn til Dagbladet.

- Eksperter på EU-jus sier staten trolig ikke har annet valg enn å kreve inn pengene?

- Vi har ikke oppfattet det på samme måte. I forhold til konkurransekriteriene i EØS så mener vi at momsfritaket ikke er et brudd, og at dette er en sak med stort rom for tolkning, sier han.

Kulturbudsjettet i Kristiansand var i 2014 på 210 millioner kroner, altså 84 millioner mindre enn regninga fra Statteetaten. Grundekjøn, som ikke har noen planer om å betale summen, innrømmer likevel at det er mye penger.

Hamar ryddigere enn resten

- Det er klart det en veldig stor sum. Men vi er også en stor kommune, med et stort budsjett, og vi kan alltids finne penger, sier han, uten å ville spekulere i hva han vil kunne for å dekke inn momsblemma.

Rådmannen på Hamar tror regninga han få blir langt mindre enn andres.

- Vi har et mer tradisjonelt kulturhus, med bibliotek og kulturskole og sånt, og har vært nøye på å kontrollere den kommersielle bruken av kultursalen. Vi på Hamar har nok vært mer ryddige enn mange av de andre, sier han, og legger til:

- Men det kan fint komme en regning i posten her også, men langt mindre enn den de har fått i Kristiansand iallefall. 

- Svært alvorlig

Sortland ferdigstilte sin Kulturfabrikk i 2014 til 225 millioner kroner. De kan få krav om å tilbakebetale flere titalls millioner Der har man enda ikke hørt noe fra Skatteetaten, men ordfører Grethe Ellingsen er på alerten.

- Jeg har ikke fått noe konkret informasjon om et krav til oss på Sortland, men jeg har selvsagt registrert denne saken og har full forståelse for den kampen som nå tas. Det er foreløpig ren spekulasjon, men skulle vi fått et krav på 25 prosent av byggesum, så sier det seg selv at det ville vært svært alvorlig for oss, sier Ellingsen.

- I Bodø har vi vært avventende til dette, og vært kjent til spørsmålene momsrefusjon en god stund, så dette kom ikke som noe bombe for oss. Det kan hende vi også må refundere noe av momsfritaket vi har fått, sier Bodø-ordfører Ole-Henrik Hjartøy og legger til:

- Men det er snakk om langt mindre summer enn andre steder.

(Dagbladet): – Det er flaut. Jeg tror neppe de som har pensjon i Tine er klar over at pensjonskassa har investert i det som kommer til å bli den største forurensningsskandalen i nyere tid. Vi oppfordrer Tine til å trekke seg ut, sier leder Arnstein Vestre i Natur og Ungdom til Dagbladet.

Miljøbevegelsen har sett rødt siden Klima- og miljødepartementet forrige fredag ga gruveselskapet Nordic Mining grønt lys for utslipp av gruveavfall til et sjødeponi i Førdefjorden.

Natur og Ungdom opplyser om at lista over folk som er villige til å bryte loven for å «stanse raseringa av Førdefjorden» nå teller rundt 1300 mennesker.

Tines pensjonskasse

På Nordic Minings hjemmeside er det lagt ut ei liste over selskapets 20 største aksjonærer.

Der troner de Tine-ansattes pensjonskasse, MP Pensjon PK, som tredje største aksjonær.

- For mange i Tine ville det nok skurre om de visste hvor pengene er plassert, sier stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn i Venstre og legger til:

- På en fin vårdag i Vevring i Førdefjorden ser det ut som i Tine-reklamene med flotte kyr som gresser og blått hav i bakgrunnen. Jeg tviler på at Tine i framtida vil putte et sjødeponi for gruveavfall i bakgrunnen. Vi i Venstre mener planene i Førdefjorden står i skarp kontrast til viktige miljømål og bærekraft. Vi oppfatter Tine som et selskap som er opptatt av bærekraft.

- Vurderer fortløpende

Investeringsdirektør Nils-Erling Ødegaard i MP Pensjon PK, sier de er en stiftelse for Tines ansatte og pensjonister med en forvaltningskapital på hele 15 milliarder kroner. I denne sammenheng blir deres investering i Nordic Mining, til en nåverdi på rundt 15 millioner kroner, marginal, ifølge direktøren.

– Jeg tror ikke Tine har visst om vår investering i Nordic Mining. Beslutningen om en såvidt liten investering blir ikke luftet i styret, hvor halvparten av medlemmene er fra Tine, men blir tatt her. Vi har registrert kritikken mot dette prosjektet som myndighetene nå har gitt sin tillatelse til. Vi kommer til å vurdere det fortløpende, og vi gjør stadig endringer i vår portefølje, sier Ødegaard.

Tines pensjonskasse har vært eier i Nordic Mining siden 2007.

- MP Pensjons mandat er å øke verdien på pensjonkassa, men skal bare investere i selskaper som følger lover og regler og ikke er på kollisjonskurs med etiske normer. Tine har også et ansvar for å se til og følge opp at de investeringer som foretas er riktige, sier direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Tine, Lars Galtung, til Dagbladet.

Galtung sier Tine har fått med seg kritikken mot prosjektet i Førdefjorden, samtidig som de registrerer at myndighetene har gitt Nordic Mining de nødvendige tillatelser med påfølgende krav. Nordic Mining er ett av rundt 400 selskap Tines pensjonkasse investerer i.

- Det gjøres fortløpende vurderinger av de investeringer man har, sier Galtung.

Skagen også investor

Nordic Minings nest største aksjonær er Skagen Vekst som også har vært investor i selskapet siden 2007.

Natur og Undom oppfordrer også Skagen-fondene til å flytte sine investeringer annensteds.

- De bør ikke investere i forurensningen av en nasjonal laksefjord, en av de reneste fjordene vi har langs kysten, sier leder Arnstein Vestre.

- Skagen vurderer fortløpende alle investeringer i fondet ut i fra om de gir kundene best mulig risikojustert avkastning og om de er på linje med våre etiske retningslinjer. For å sikre kundenes beste interesser, kan vi ikke kommentere hva vi gjør med enkelt-investeringer, før etter at vi eventuelt har agert, sier kommunikasjonsleder Margrethe Vika i Skagenfondene.

Fy-liste

På Skagen-fondenes hjemmeside står det ei liste over hva selskapene «ikke bevisst» skal investere i. Det aktuelle punktet i denne sammenheng lyder:

Skagen vil ikke bevisst investere i «selskaper som gjennom en vesentlig del av sin virksomhet kan pådra seg betydelige forpliktelser eller uberegnelige tap fra bevisst påførte helseskader eller miljøovergrep».

Margrethe Vika mener investeringen Skagen Vekst har gjort i Nordic Mining er innenfor de etiske retningslinjene Skagen har.

- Som investor må vi kunne stole på at myndigheter og fagmiljøer gjør de rette vurderingene. Tillatelsene til utslipp av gruveavfall i Førdefjorden er gitt på premisser de kan stå inne for, sier Vika til Dagbladet og legger til:

- Dersom det likevel skulle skje noe som bryter med våre retningslinjer, så må vi vurdere situasjonen på ny.

Vika understreker at investeringen i Nordic Mining bare utgjør en liten del av den totale forvaltningskapitalen i Skagen Vekst, rundt 0,3 prosent.

(Dagbladet): Etter 16 år og 442 episoder er det slutt. Knut Nærum (54) har bestemt seg for å forlate NRKs «Nytt på nytt».

Det melder NRK på sine nettsider.

- Det er fin gjeng og en flott redaksjon. Jeg har gjort dette så lenge at det blir trist å slutte, enten jeg vil det eller ikke. Men det skal jeg takle. Jeg har kommet frem til at det er flere fordeler enn ulemper ved å slutte, sier han til kanalen.

Egne prosjekter

Nærum har medvirket i det populære satireprogrammet siden første sending i 1999.

Nå vil han bruke mer tid på egne prosjekter.

- Jeg har tenkt til å skrive bøker, tegneserier og teater. Det er jeg allerede godt i gang med, sier han.

54-åringen har sin siste sending under sesongavslutningen neste uke.

Til å fylle Nærums sko har NRK hentet inn komiker Johan Golden.

Golden jobber for tida i P4-programmet Misjonen med Atle Antonsen, og med TV 2s «Golden Goal».

Linn Skåber, som tidligere har vært fast medlem i programmet, sier til Dagbladet at nyheten er «et sjokk for Norge».

- Nå blir det litt sånn «Hvor var du da Knut Nærum slutta i Nytt på nytt?»

- Nei, men til og med jeg synes dette er litt trist. Men jeg digger Johan Golden, så det kommer til å bli bra videre også, sier hun.

«Nytt på nytt?» er et av NRKs mest sette TV-program, og har gått på NRK hver fredag kveld siden 1999.

Dagbladet kommer med mer.

Tidligere i kveld ble det kjent at Knut Nærum slutter som fast makker til Jon Almaas i «Nytt på nytt».

Etter 16 år og 442 fredagskvelder (riktignok spilt inn på torsdager), er moroa over.

- Jeg har jobbet på kort sikt i 25 år. Nå skal jeg jeg jobbe mer langsiktig. Jeg skal leve et mer stille, mer tilbaketrukket og mindre synlig liv. Jeg har tenkt til å skrive bøker, tegneserier og teater, sier Nærum.

Terningkast 1

Satireprogrammet, som ser på ukas nyheter med et lekent skråblikk, kom på TV-skjermene før de ble flate, høsten 1999.

Det ble ingen braksuksess fra start.

Terningen til Dagbladets anmelder viste bare ett øye.

«Heretter er det bare å holde seg langt unna NRK1 på en sein fredagskveld. Underholdningsavdelingens nye “Nytt på nytt”-satsing må være noe av det mest oppkonstruerte og famlende konseptet som kanalen har sendt på lang tid. Skrekk og gru (…) Hele “Nytt på nytt” bør tas opp til vurdering etter gårsdagens mageplask av en premiere,» skrev Håkon Moslet – som nå jobber i NRK.

Han ba rett og slett ledelsen på Marienlyst revurdere hele konseptet.

«Om vi ante uro etter Jon Almaas’ plumpe 9. april-vits helt i børjan, skulle fortsettelsen bli enda verre. Gjetteleken rundt avisoverskrifter, kjente medietryner og hendelser framsto som uforløst, stiv og usedvanlig lite engasjerende. »

- Ville gitt sekser

«Det er ingen tvil om at de er to artikulerte fyrer, men som tv-underholdere virker de malplasserte og selvopptatte. Send dem over i NRK P1; de er i alle fall ikke i nærheten av å redde et stillestående studiokonsept.»

Anne Kat. Hærland ble tidlig omtalt som showets stjerne, men heller ikke hun imponerte Moslet.

«For Anne-Kat. Hærland, showets stjerne, må nå tida som talentfull tv-dame erklæres for over. Hun er bare ytterst sjelden morsom og poengtert, og det begynner å bli alvorlig lenge siden man opplevde direkte lykke ved å se henne på skjermen.»

Da Dagbladet snakket med Moslet i forbindelse med programmets 15-årsjubileum for et år siden, innrømmer han at han var for raskt i avtrekkeren.

- Jeg står for anmeldelsen som nå nesten er blitt like berømt som programmet selv. Men jeg tok så klart veldig feil. Som anmelder blir du litt sta, det tok i hvertfall et halvt år før jeg firte på meningen min, jeg var nok litt tøff i trynet da, innrømmer han.

Og hva ville han gitt dem i dag?

- Nå ville jeg gitt det en klar sekser.

MANDAL (Dagbladet): Drapet på Joakim Ophaug Røksland (19) har truffet elevene ved Mandal videregående skole som et sjokk. For russepresidenten er drapet fullstendig uforståelig. 

- Dette er et sjokk. Jeg døpte begge i russedåpen på mandag, forteller Selmer Justus til Dagbladet.  

Men han raser ikke mot medeleven og skolevennen (19) som sto bak drapet. 19-åringen er fengslet med brev-, besøks- og medieforbud, og PST har i dag bekreftet overfor Dagbladet at de kjente til 19-åringen. 

Kompis med Joakim

På spørsmål om det lå noe i fortida som kunne forklare drapet svarer han at det ikke var noen signaler der som han visste om. Snarere tvert imot. Alt tydet på at de var gode og nære venner.
Gjerningsmannen var imidlertid ikke personlig venn av russepresidenten.  

- Hvor lenge har du kjent Joakim?  

- Rundt fem år. Vi gikk på forskjellige ungdomsskoler, men spilte fotball sammen i Mandalskameratene. Han var en fantastisk kar. Nå strålte han og gledet seg til russetida. 

Selmer Justus kikker utover parkeringsområdet ved den videregående skolen. Det er tydelig at minnene om kameraten trenger seg kraftig på. Han fortsetter. Joakim (19) døde av stikkskader.

- Joakim gledet seg til framtida. Han hadde planlagt alt, studier og livet sitt.  

- Vi må la det synke inn

Russepresidenten tar det tungt. Likevel må ting gjøres. Russetida stopper ikke opp, selv om enkelte innslag endres.  

- Hvordan blir det å være russepresident nå?  

- Jeg har et flott russestyre, der alle kan jobbene sine. De stiller opp hvis det trengs, forklarer han.  

- Og de nærmeste dagene, hva skjer da?  

- Nå må vi bare la dette få synke inn. Vi skulle ha russerebus med bil. Det blir avlyst. I stedet samles vi på lørdag her på skolen, slik at alle får noen å være sammen med. Ingen skal være alene på den kvelden, sier Selmer Justus.  

- Hvordan er forholdet og holdningen til eleven som har utført drapet?  

- Den er delt. Alle tar det forskjellig, men han får også omtanke fra mange. 

- God håndtering

Russepresident Selmer Justus avrunder samtalen med å berømme rektor Oddvar Haaland, for hans måte å håndtere det dramatiske døgnet på. Han er også fornøyd med Mandal kommune, som kom raskt på banen med kriseteam.

- Det er en forferdelig hendelse for skolen. Dette påvirker en hel by og en hel kommune, og ikke minst skolemiljøene, sier rektor Oddvar Haaland til Dagbladet.

Holbek i politiet ønsker ikke å kommentere relasjonen mellom den avdøde og siktede, men ordføreren i Mandal kommune sier de var del av det samme ungdomsmiljøet.

- Dette er fryktelig tragisk for hele byen, for ungdomsmiljøene og for familiene som ble berørt av dette. Vi i kommunen gjør alt vi kan for å støtte opp om familiene og det ungdomsmiljøet som både den drepte og den pågrepne var en del av, sier ordfører Tore Askildsen i Mandal kommune til Dagbladet.

Politiet ønsker ikke å gå ut med identiteten til den avdøde, da personen ikke er hundre prosent identifisert ennå.

- Dette er fryktelig tragisk for hele byen, for ungdomsmiljøene og for familiene som ble berørt av dette. Vi i kommunen gjør alt vi kan for å støtte opp om familiene og det ungdomsmiljøet som både den drepte og den pågrepne var en del av, sier ordfører Tore Askildsen i Mandal kommune til Dagbladet.