bilindustrien

(Dagbladet): Det var i november i fjor det ble meldt at en 24 Ã¥r gammel norskeritreer fra Bærum var blitt drept i Syria. Dødsfallet ble meldt Ã¥ ha inntruffet mÃ¥neden før – oktober 2014.

Dagbladet fÃ¥r bekreftet at 24-Ã¥ringen aldri var død. I realiteten ble han hardt skadd – men etter Ã¥ ha fÃ¥tt behandling pÃ¥ sykehusi en periode, der han klarte Ã¥ leve under radaren til vestlige lands myndigheter, fÃ¥r Dagbladet nÃ¥ bekreftet at 24-Ã¥ringen er skrevet ut fra sykehus, i live og i aktiv tjeneste for IS.

Betrodd rolle

Dagbladet fikk første gang informasjon før jul i fjor om at 24-åringen ikke var død. Den informasjonen får Dagbladet nå bekreftet fra flere kilder med god kjennskap til de norske IS-krigerne. Norske sikkerhetsmyndigheter ønsker ikke å bekrefte eller kommentere Dagbladet opplysninger.

24-Ã¥ringen, som kom til Norge som enslig mindreÃ¥rig asylsøker fra Eritrea i 2003, har vært etterforsket i en alvorlig kriminalsak i Norge – og reiste til Syria i 2012. Han er dermed en av nordmennene som har vært i IS’ rekker lengst. 24-Ã¥ringen er ogsÃ¥ en av nordmennene som har fÃ¥tt en spesielt betrodd rolle i organisasjonen, og som har rykket opp til et mellomledernivÃ¥ pÃ¥ linje med en militær sersjant i Norge.

Kilder i Syria opplyser til Dagbladet at 24-åringen fra Bærum er involvert i  innkreving av skatt på oljen som IS eksporterer ut fra Syria, via uformelle kanaler over grensa til Tyrkia. Han lyder i Syria navnet Abu Siddiq.

Oljeformue

Oljehandelen som 24-Ã¥ringen skal være involvert i er en svært lukrativ – og svært viktig – inntektskilde for IS.

Opposisjonspolitikeren Ali Ediboglu, som er folkevalgt i grenseprovinsen Hatay, sa allerede i fjor sommer til tyrkiske medier at IS allerede hadde omsatt olje over grensa fra Syria til Tyrkia for 800 millioner dollar.

- IS har vært økonomisk uavhengig i mange Ã¥r – gjennom inntekter fra olje, beslag og skatt og avgifter. Eksempelvis mÃ¥ lastebiler betale for Ã¥ passere gjennom deres omrÃ¥der, sier terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagbladet.

Motivasjon

- Hvor mange vestlige fremmedkrigere har rykket oppover i IS-hierarkiet?

- Det finnes ikke presise tall på dette, og vi vet lite om mellomsjiktet i IS. Vi vet mye om fotsoldatene og mye om ledelsen, men ikke så mye om de i mellom. Dette sjiktet er også i stadig endring ettersom folk blir drept. USA har drept 6000 fremmedkrigerne siden august, påpeker Hegghammer.

- Rekrutteringen av fremmedkrigere har vel så mye å si for kampmoralen og atmosfæren i organisasjonen, rekrutteringen tar med seg en følelse av optimisme, samhold og av å være i medvind, sier Hegghammer.

KØBENHAVN/OSLO(Dagbladet): To menn skal ifølge det danske politiet ha hjulpet den antatte gjerningsmannen Omar Abdel Hamid El-Hussein (22) under terroren i København i helgen, skriver danske Ekstra Bladet.

Mennene er siktet for medvirkning til drap og blir nå framstilt for et rettslig avhør. Begge har innvandrerbakgrunn, og de nekter skyld, skriver Ekstra Bladet.

Mennene skal ha blitt pågrepet klokka 8.14 og 14.50 i går. Retten føres nå for lukkede dører av hensyn til etterforskningen.

Kriminell bakgrunn

22-åringen er kjent for politiet fra flere kriminelle forhold, blant annet overtredelser av våpenloven og vold. 22-åringen er også kjent for politiet for å ha gjengtilknytning.

El-Hussein har tidligere vært etterlyst for knivstikking på et S-tog i København, hvor en 19 år gammel mann ble stukket flere ganger i beinet og i skrittet. I desember 2014 ble han El-Hussein dømt til to års fengsel for grov vold, skriver EkstraBladet.

Det var da Landsretten som besluttet at mannen skulle løslates.

Det danske politiet har foreløpig ikke offisielt bekreftet navnet på gjerningsmannen som slo til i København i helgen.

Dette skjedde

Cirka klokka 15.30 på lørdag startet Omar Abdel Hamid el-Hussein å skyte mot kulturhuset «Krudttønden» der debattmøtet «Kunst, blasfemi og ytringsfrihed» på Østerbro i København fant sted.

Der ble dokumentarfilmskaperen Finn Nørgaard drept av ett skudd i brystet. Gjerningsmannen skjøt så tre politifolk, før han stakk av fra stedet. Ingen av politifolkene ble kritisk skadet.

Deretter er det usikkert hvor gjerningsmannen har oppholdt seg fram til han igjen slår til ca. klokka 01 natt til søndag. Utenfor en synagoge i Krystalgade i København skyter og dreper han Dan Uzan (37), mens to politibetjenter blir skutt i henholdsvis armen og beinet.

Cirka klokka 05 søndag morgen slo politiet til mot en adresse i Nørrebro. Her blir Omar Abdel Hamid el-Hussein skutt og drept.

• Dagbladet oppdaterer saken.

(Dagbladet): 19 skip med radioaktivt avfall, 14 atomreaktorer, inkludert fem som fortsatt skal inneholde brukt kjernefysisk brennstoff, 735 andre deler med radioaktivt materiale, 17 000 beholdere med radioaktivt avfall Рog tre atomub̴ter.

Alt dette er blitt dumpet i Karahavet og Barentshavet av gamle Sovjetunionen, ifølge Bellona.

Fram til 1991 brukte nemlig Sovjetunionen havet som søppelplass for atomavfall, skriver Buisness Insider.

Bellona, som har Statens strålevern som kilde for informasjonen om atomsøppel som befinner seg på havbunnen, frykter at avfallet kan føre til en langsom kjernefysisk katastrofe i Arktis.

Tsjernobyl i sakte film

- Man frykter det man kaller Tsjernobyl i sakte film, der det radioaktive avfallet siver ut og forurenser havområdene, sier atomfysiker og daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer til Dagbladet.

Dumping av atomavfall ble vanlig praksis flere steder i verden så tidlig som på 1970-tallet. Av det Sovjetunionen har dumpet nær norskekysten, er det de tre atomubåtene «K-27», «K-278», og «K-159», som utgjør aller størst fare, skriver The Moscow Times.

Førstnevnte, «K-27» ble sjøsatt i 1962. Kort tid etter ble det påvist stråleskader blant mannskapet, og i 1981 ble ubåten senket i Karahavet på en dybde på 30 meter.

-«K-27» har det man kaller høyanriket uran i reaktorene. Man frykter at dersom det kommer for mye vann i disse, vil det kunne starte opp en kjedereaksjon, sier Bøhmer til Dagbladet.

Ti til femten år

UbÃ¥ten «K-159» ligger sÃ¥ nærme Norge at myndighetene er redd lekkasjer fra den kan pÃ¥virke fiskenæringen langs kysten. Â

- Strålevern har anslått at dette kan begynne å lekke om bare ti til femten år, sier Bøhmer.

Den første konsekvensen for nordmenn ved en eventuell lekkasje fra ubåtene, vil trolig være prisen på norsk fisk, tror han.

- Det er svært lite som skal til for å påvirke ryktet til norsk fisk, som igjen vil kunne gi en dramatisk effekt på prisene, sier atomfysikeren.

«K-159» ligger rett ved utløpet til Murmanskfjorden, og var ifølge Bøhmer «ganske gjennomrustet da den ble senket».

- Risikoen ved å skulle heve den er derfor stor, og norske og russiske myndigheter har snakket om en mulig tildekkingsoperasjon av ubåten på havbunnen, sier Bellona-sjefen.

- Har dårlig tid

Han forteller at man har en god oversikt over hvor mye atomavfall som er dumpet i havet, og noenlunde god oversikt over hvor pÃ¥ havbunnen det ligger. Norske myndigheter skal samarbeide med russerne i Ã¥ utarbeide risikoanalyser for atomsøppelet, men ifølge Bøhmer mÃ¥ man gÃ¥ langt mer effektivt til verks enn det – og det kjapt.

- Jeg mener tidshorisonten for å gjøre noe med dette problemet er kort. Atomavfallet må bli hevet og lagret på land der det er mulig, eller dekket til på havbunnen før det er for seint, sier atomfysikeren.

At politiet i Danmark er bevæpnet, reddet liv under terrorangrepene i København, mener Politiets Fellesforbund. De mener tiden er inne for permanent bevæpning av norsk politi.

- Vårt hovedargument går på responstid. Ekstreme episoder og hendelser har sjelden noe forvarsel. Situasjonen i Danmark hadde ikke tillatt at man hadde et våpen nedlåst i et skrin i en politibil som sto utenfor, sier leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til Adresseavisen.

Norges politilederforbund er uenig i Bolstads argumenter.

– Det er sjelden at politiet er pÃ¥ rett plass for Ã¥ ta vÃ¥penet fra hofta nÃ¥r det skjer noe. Ofte har du tid til Ã¥ bevæpne deg. SÃ¥ er det fare for at bevæpning kan føre til at ogsÃ¥ kriminelle bevæpner seg, sier leder Jonny Nauste.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyste fredag at våpeninstruksen for politiet endres midlertidig slik at Politidirektoratet kan beslutte bevæpning i inntil tre måneder. Samtidig forlenges den gjeldende bevæpningen fram til 12. april.

Det er den nye trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som ligger bak den midlertidige bevæpningen. I den framheves politifolk som et spesielt utsatt terrormål.

(NTB)

BEAVER CREEK (Dagbladet): Med den andre omgangen kom også snødrevet i Beaver Creek, og med snøværet kom Henrik Kristoffersen.

20-åringen fra Rælingen kjøre inn til bestetid. Medalje ble det derimot ikke, men det var ikke langt unna.

Da Felix Neureuther slo nordmannen med to hundredeler, var det alt som holdt Kristoffersen ute fra pallen.

- Det blir mer og mer bittert for hvert sekund som går. Og det blir ikke mindre bittert av at folk spør meg om det, sier han i målområdet etter rennet.

Mange år igjen

Bare gullvinner Jean-Baptiste Grange og svenske Markus Larsson var raskere enn nordmannen i den andre omgangen. Det var med andre ord førsteomgangen som ødela medaljesjansene.

- Jeg taper noen steder i den andre omgangen også, men nå føler jeg for alvor at jeg er tilbake der jeg var i fjor. Det er der jeg bør være. Bortsett fra et lite parti i den første omgangen leverer jeg veldig bra skikjøring, sier han til Dagbladet.

Han gjentar det han har sagt tidligere – at progresjonen er der den skal være.

- Jeg har tatt nye steg, og jeg tror selv at jeg har knekt koden. Det kan bli morsomt i årene framover. Jeg er jo ikke sånn altfor gammel ennå. Jeg har sagt jeg skal stå på ski til jeg er 35 og da har jeg fortsatt 14-15 år igjen, humrer han.

Svenskene misset

Svenskeduoen Mattias Hargin og Andre Myhrer lå meget godt an etter 1. omgang. Men svenskene fikk det ikke til å stemme i omgang to. Begge to tapte mye til Jean-Baptiste Grange underveis, og kjørte i mål bak Henrik Kristoffersen.

Alexander Khoroshilov leverte en kruttsterk 1. omgang, og kjørte for medalje. Det presset taklet ikke russeren som bare kjørte inn til en 8. plass.

Bare Marcel Hirscher kunne hindre fransk gull. Men storfavoritten hektet like før mål. Dermed kunne Grange, som ikke har vunnet noe på fire år, juble for seier.

- Grange var bra hele veien. Han har vært forbildet mitt lenge. Det er kult at han er tilbake, sier Kristoffersen.

Kjørte seg opp

Sebastian Foss-Solevåg lå på en 17. plass etter 1. omgangen. Omgang nummer to startet også trått for nordmannen, men mot slutten fikk han virkelig opp dampen. I mål var 0,07 foran tyske Linus Strasser. Tre utøvere utfordret nordmannens ledertid uten å lykkes, før svenske Markus Larsson gruset tiden.

Foss-Solevåg kunne likevel koste på seg et smil etter å ha sett resultatlista. Den viste nemlig en sterk 9. plass.

- Nå har jeg en niendeplass fra VM og OL. Jeg og henrik er de yngste i topp 15 så vi har mange år igjen. Vi får ta med oss det, sier han.

Espen Lysdahl var femtemann ut i 2. omgang. Også han hadde store problemer i den norsksatte-løypa i 1. omgang, men i den italiensksatte-løypa i 2. omgang, gikk det bedre for Lysdahl, som kjørte inn til ledertid. Det skulle vise seg å være nok til å kjøre seg opp ti plasser.

- Jeg er ganske fornøyd. Jeg kan mer og jeg vet det sitter enda mer inne, så jeg er brukbart fornøyd, sier han.

(Dagbladet): Omar Abdel Hamid El-Hussein (22) antas å være mannen bak terroren i København i helga.

Den angivelige gjerningsmannen spilte beruset for å kunne nærme seg synagogen hvor han skjøt og drepte en jødisk mann. Det melder danske Politiken.

Drepte vakt

Kilder forteller til avisa at den væpnede mannen på den måten klarte å komme helt tett på den 37-årige jødiske mannen, som holdt vakt utenfor synagogen, og to politimenn, som skulle hjelpe til med sikkerheten, skriver NTB.

Plutselig trakk mannen en pistol, drepte 37-åringen og såret politimennene, ifølge avisas kilder.

En klassekamerat av 22-åringen forteller at «gjerningsmannen hatet jøder». Denne situasjonen oppsto flere timer etter et angrep mot et kulturhus lørdag ettermiddag der én person mistet livet.

Tidligere fengslet

Etter det Ekstra Bladet erfarer ble 22-åringen løslatt fra fengsel for kun to uker siden. El-Hussein har tidligere vært etterlyst for knivstikking på et tog i København, hvor en 19 år gammel mann ble stukket flere ganger i beinet og i skrittet.

I desember 2014 ble han El-Hussein dømt til to års fengsel for grov vold, skriver Ekstra Bladet

Politiet har ennå ikke gått ut med mannens navn, men opplyste tidligere i kveld at den antatte gjerningsmannen er en 22 år gammel mann født i Danmark.

I desember 2014 ble El-Hussein dømt til to års fengsel for grov vold. Bare to måneder etter at dommen falt var han en fri mann, skriver den danske avisa BT.

(Dagbladet): Debatten etter fødselen til deres yngste sønn har skremt foreldrene til vesle Rikardo (1 mnd.).

- Vi er veldig redde, sier Sylvia og Peter Rasz til Dagbladet via en talsperson.

Sønnen deres ble født ett minutt over midnatt, 1. januar i år, og bilder av ham prydet ungarske aviser. Men det at årets nyttårsbarn er rom, fikk nestlederen i det høyreradikale partiet Jobbik til å reagere.

«Som rotter»

På sin offisielle Facebook-side lenket Elod Novak til en artikkel om Rikardo, og påpekte at gutten var det tredje barnet til den 23 år gamle mora.

- Antallet ungarere faller ikke bare drastisk, men snart så vil vi bli en minoritet i vårt eget hjem. Når vil dagen komme når de bestemmer å forandre Ungarns navn? Og når vil vi endelig takle vårt lands største problem?, skrev han i Facebook-innlegget.

Det første til et voldsomt rabalder. På den ene siden mobiliserte Novaks Facebook-innlegg motstandere av romfolket, som har fyrt seg kraftig opp. «De formerer seg som rotter», var en typisk kommentar under innlegget hans, ifølge BBC.

Høyt på dagsordenen

Lektor Eva Sarfi ved Sentral-Europa og Balkan-studier ved Universitetet i Oslo sier til Dagbladet at hun ikke er overrasket over at familien møter motstand.

- Romfolk-utfordringene står høyt på dagsordenen i Ungarn. De er veldig underprivilegerte og det er mye vold og kriminalitet i deres miljøer, sier hun til Dagbladet.

Samtidig har også Sylvia og Peter Rasz opplevd en enorm støtte.

- Det er vi veldig glade for, sier de til Dagbladet.

Deres talsperson påpeker at det har vært en stor framvekst av nynazistiske gjenger i Ungarn. Helsingforskomiteen er blant dem som er svært bekymret for romfolkets situasjon i landet.

Fremmedfrykt

- Vi ser med stor bekymring på utviklingen i Ungarn, etter at Viktor Orbán kom til makten. For med ham fikk nasjonalismen medvind. Vi ser at partier som Jobbik vinner fram, sier Engesland i Helsingforskomiteen til Dagbladet.

I fjor stanset Norge utbetalingen av EØS-midler til Ungarn på grunn av myndighetenes innskrenking av demokratiske rettigheter og inngripen overfor frivillige organisasjoner.

- At regjeringen ikke tar sterk nok avstand fra Jobbiks holdninger, gjør at de får fotfeste, sier Engeland

Jobbik selv beskriver seg som et radikalpatriotisk og kristent parti.

- Jeg oppfatter Jobbik som antijødisk, anti-innvandrer og anti-rom. Det at Orban ikke tar et tydelig oppgjør med dem, gjør at det bygges opp under fremmedfrykten, sier Engesland til Dagbladet.