bilindustrien

(Dagbladet): 19 skip med radioaktivt avfall, 14 atomreaktorer, inkludert fem som fortsatt skal inneholde brukt kjernefysisk brennstoff, 735 andre deler med radioaktivt materiale, 17 000 beholdere med radioaktivt avfall – og tre atomubåter.

Alt dette er blitt dumpet i Karahavet og Barentshavet av gamle Sovjetunionen, ifølge Bellona.

Fram til 1991 brukte nemlig Sovjetunionen havet som søppelplass for atomavfall, skriver Buisness Insider.

Bellona, som har Statens strålevern som kilde for informasjonen om atomsøppel som befinner seg på havbunnen, frykter at avfallet kan føre til en langsom kjernefysisk katastrofe i Arktis.

Tsjernobyl i sakte film

- Man frykter det man kaller Tsjernobyl i sakte film, der det radioaktive avfallet siver ut og forurenser havområdene, sier atomfysiker og daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer til Dagbladet.

Dumping av atomavfall ble vanlig praksis flere steder i verden så tidlig som på 1970-tallet. Av det Sovjetunionen har dumpet nær norskekysten, er det de tre atomubåtene «K-27», «K-278», og «K-159», som utgjør aller størst fare, skriver The Moscow Times.

Førstnevnte, «K-27» ble sjøsatt i 1962. Kort tid etter ble det påvist stråleskader blant mannskapet, og i 1981 ble ubåten senket i Karahavet på en dybde på 30 meter.

-«K-27» har det man kaller høyanriket uran i reaktorene. Man frykter at dersom det kommer for mye vann i disse, vil det kunne starte opp en kjedereaksjon, sier Bøhmer til Dagbladet.

Ti til femten år

Ubåten «K-159» ligger så nærme Norge at myndighetene er redd lekkasjer fra den kan påvirke fiskenæringen langs kysten.  

- Strålevern har anslått at dette kan begynne å lekke om bare ti til femten år, sier Bøhmer.

Den første konsekvensen for nordmenn ved en eventuell lekkasje fra ubåtene, vil trolig være prisen på norsk fisk, tror han.

- Det er svært lite som skal til for å påvirke ryktet til norsk fisk, som igjen vil kunne gi en dramatisk effekt på prisene, sier atomfysikeren.

«K-159» ligger rett ved utløpet til Murmanskfjorden, og var ifølge Bøhmer «ganske gjennomrustet da den ble senket».

- Risikoen ved å skulle heve den er derfor stor, og norske og russiske myndigheter har snakket om en mulig tildekkingsoperasjon av ubåten på havbunnen, sier Bellona-sjefen.

- Har dårlig tid

Han forteller at man har en god oversikt over hvor mye atomavfall som er dumpet i havet, og noenlunde god oversikt over hvor på havbunnen det ligger. Norske myndigheter skal samarbeide med russerne i å utarbeide risikoanalyser for atomsøppelet, men ifølge Bøhmer må man gå langt mer effektivt til verks enn det – og det kjapt.

- Jeg mener tidshorisonten for å gjøre noe med dette problemet er kort. Atomavfallet må bli hevet og lagret på land der det er mulig, eller dekket til på havbunnen før det er for seint, sier atomfysikeren.