bilindustrien

(Dagbladet): Samtidig som det ble kjent at mannen som hadde tatt til seg et ukjent antall gisler og holdt dem fanget på en kafé i Sydney var muslim, satt australske Rachael Jacobs ved siden av en muslimsk kvinne på toget.

Stille og rolig tok kvinnen av seg hijaben sin.

«Jeg løp etter henne. Jeg sa «ta den på igjen. jeg skal gå med deg», sa Rachael etter å ha tatt igjen kvinnen på vei ut av toget.

Gråt

Kvinnen begynte å gråte. Hun klemte Rachael i ett minutt, før hun gikk sin vei.

På Facebook fortalte Rachael fortalte venner og kjente om det rørende møtet. Samtidig kjempet omlag 16 mennesker for livet og friheten inne på kafeen i den australske storbyen.

Det tok ikke lang tid før Rachaels historie startet en ny bevegelse i sosiale medier.

«Hva med å starte en hashtag?» foreslo Twitter-brukeren SirTessa.

#illridewithyou

Nå koker sosiale medier over med støtteerklæringer under hashtaggen, emneordet, #illridewithyou, til støtte for muslimer som føler seg utsatt, hetset eller utrygge som følge av gisselaksjonen mot den selverklærte sjeiken fra Iran.

Siden gisseltakeren forlangte et ISIL-flagg og det lenge ble spekulert i om han faktisk samarbeidet med terrororganisasjonen, skal mange muslimer ha fryktet for sin egen sikkerhet i den australske storbyen mens gisselsituasjonen pågikk.

Med ordene «jeg skal sitte med deg», tilbyr australierne nå å reise sammen med mennesker ikledd religiøse klær.

Flere har også limt en hvit lapp med #illridewithyou på veskene sine, slik at folk kan se at de ikke trenger å være alene eller engstelige.

Tre døde, også gisseltakeren

Etter over 16 timer gisselsituasjon, gikk politiet etter skuddlyder inn i kafeen. De kastet sjokkgranater inn i bygget, og flere skuddsalver ble avfyrt. Flere personer kom løpende ut like før, og noen hadde kommet seg ut flere timer tidligere.

19-tida mandag, norsk tid, ble tre personer, inkludert gisseltakeren, bekreftet omkommet.

På en pressekonferanse i 19.45-tida ble det stillt mange spørsmål rundt hvorfor politiet valgte å gå til væpna aksjon.

- Hadde ikke politiet gått inn da de gjorde det, ville flere liv ha gått tapt. De mente det var riktig tidspunkt å gå inn, og derfor gjorde de det. Politiet hadde hørt flere skudd, og det gjorde at de valgte å brukte nødplanen sin. Det betydde at de måtte gå inn. Nå er ikke tida til å spekulere eller kritisere avgjørelsene som ble tatt. Vi har fortsatt mye jobb å gjøre, sa North South Wales’s politisjef, Andrew Scipione.

(Dagbladet): En kinesisk domstol gikk i dag til det sjeldne skritt å innrømme en grov feil som fikk fatale konsekvenser, skriver britiske Daily Mail.

Hugjiltu, også kjent som Qoysiletu, var bare 18 år gammel da han ble funnet skyldig i å ha voldtatt og drept en kvinne i Hohhot i Indre Mongolia i 1996. 18-åringen ble dømt til døden, og han ble henrettet bare 61 dager etter at kvinnen ble funnet drept.

Dødsdommen mot tenåringen ble trukket i tvil da en annen mann, i 2005, tilsto å stå bak voldtekten og drapet på kvinnen. I forrige måned bestemte en domstol i Indre Mongolia at saken skulle gjenåpnes.

Protestmarkering

Etter at domstolen i dag gikk ut med at Hugjiltu ble uskyldig dømt, brente den henrettede tenåringens mor, far og bror en papirkopi av kjennelsen på graven hans i protest.

Domstolen skriver at dødsdommen mot Hugjiltu bygget på utilstrekkelige beviser og et sviktende faktagrunnlag. Domstolens leder, Zhao Jianping, kom med en uforbeholden unnskyldning til familien da han kom hjem til dem med rettens kjennelse.

Helt siden tenåringen ble henrettet i juni 1996, har familien kjempet for hans renvaskelse. Og det ble en svært følelsesladd familiemarkering ved Hugjiltus grav i dag. Mora Shang Aiyun måtte til slutt dras gråtende bort fra sønnens grav.

- Min mor sa hun vil han skal hvile i fred og håper han vil bli reinkarnert, sier broren Zhaoligetu til Sina.com.

Avhørt i 48 timer

Ifølge det offisielle nyhetsbyrået Xinhua, ga Jianping familien rundt 36 000 kroner i erstatning da han kom med nyheten om Hugjiltus uskyld. Dette skal være en personlig donasjon fra domstolslederen, ikke en offisiell kompensasjonsutbetaling fra rettsinstansen.

- Det er forbløffende av retten å innrømme at de tok feil. Dette sender også en klar beskjed til politi og påtalemyndigheter rundt om i landet – hvis ikke bevisene holder, kom ikke med feilaktige domfellelser, sier Wang Gongyi i landets justisdepartement.

Hugjilyu satt i avhør i 48 timer før han tilsto å ha voldtatt og kvalt en kvinne på toalettet i en tekstilfabrikk, skrev China Daily forrige måned.

Politiet i Hohhot, hovedstaden i Indre Mongolia, sier de har åpnet etterforskning av saken og betjentene som var ansvarlige for saksgangen som endte med Hugjiltus henrettelse, ifølge Legal Evening News.

2400 henrettet

I fjor skal rundt 2400 mennesker ha blitt henrettet i Kina.

- Sentraladministrasjonen vil bruke denne saken og sende en klar beskjed til politi og domstoler om at de må gjøre en bedre jobb. Men uten fullt innsyn i dødsstraffsaker, vil det bli vanskelig å se om situasjonen bedrer seg, sier kinaforsker William Nee i Amnesty International.

ALBUM: Det skal en egen type menneske til for å kunne bære vekten av verdens forventninger. Eksemplene på musikalske helter som bikker under for presset i etterkant av egne monumentale karrierebegynnelser er mange. Det narrende spillet hvor scenens fan-pumpende selvtillit møter veggen, og tanker rundt egen dødelighet begynner å gnage i vei på fokus, kvalitet og vilje.  

Helt siden utgivelsen av 1995-debuten «Brown Sugar» har Michael «D’angelo» Archer framstått som den afroamerikanske musikkens kanskje største, moderne redningsmann. En gamechanger av dimensjoner, som blandet datidens kontemporære hiphop med et pensumsikret arsenal av vellagret funk, R&B og soul.  

Marvin, Al, Sam, Donny, Sly, Stevie og selvfølgelig Prince i én og samme troverdige reinkarnasjon.  

Oppfølgeren «Voodoo» fem år senere skulle raskt vise seg å bli hans ubestridte mesterverk, og forandret ikke bare synet på hva soul kunne være, men også Archers syn på seg selv. Den enorme reponsen på artistens sexsymbol-image, i stor grad bygget rundt den stadig sagnomsuste musikkvideoen til singelen «Untitled (How Does It Feel?)» – kun bestående av en kliss naken D’angelo som synger forførerisk inn i kamera – skulle vise seg å bli en større forbannelse enn velsignelse for den nye superstjernen.  

Torturert av eget kroppspress

«D’angelo følte seg torturert av presset om å måtte gi publikum det de ville ha. Urolig for at han ikke så like trent ut som i videoen, forsinket han konserter for å gjøre situps. Han ga ofte etter og tok av seg skjorta, men han mislikte å bli redusert til det. Var han ikke en artist? Kunne ikke publikum høre makten av musikken hans og verdsette ham for det?»  

Ordene tilhører The Roots-sjef og «Voodoo»-trommis Ahmir «Questlove» Thompson, som sammen med døden til D’angelos gamle Soulquarians-venn J Dilla var en av hovedårsakene til at hjulene endelig begynte å rulle igjen etter en musikalsk pause på 12 år.  

I mellomtiden hadde den én gang så hyllede artisten ikke bare trukket seg tilbake fra rampelyset, men også blitt en latterliggjort skygge av seg selv. Som regel bare i overskriftene når det dukket opp nye historier om trøbbel med lovens lange arm, og ikke minst fornedrende mug-shots av en overvektig, rusmisbrukende eks-legende.  

Ekstatisk comeback-glede

Gleden var derfor stor – eller skal vi si ekstatisk – da nyheten om et mulig comeback til slutt ble realitet, og til og med spilte seg ut foran et utsolgt og bergtatt Sentrum Scene i februar 2012. En sunn, energisk og fortstatt enestående artist, som ikke bare knocket ut klassiker etter klassiker, men dessuten viste fram lovende, nytt materiale.  

Låter som nå endelig ser dagens lys på «Black Messiah» – det myteomspunne tredjealbumet han i dag tidlig slapp sammen med sitt band av latterlig legendariske musikere, The Vanguard, og som til min store lettelse ikke har blitt den funk-dominerte jam-sessionen jeg fryktet. Istedet serveres vi på alle måter en klar oppfølger til «Voodoo», dynket i både deilige og utfordrende lag av sexualitet, kjærlighet og et brennende samfunnsengasjement.  

«All we wanted was a chance to talk, instead we only got outlined in chalk,» synger han med hint til afroamerikas yrende protestbevegelse på fantastiske «The Charade». Den første smakebiten som tente håpet om en D’angelo av gammel standard, og med såpass utpregede Prince-vibrasjoner, at enkelte har kalt den «the best song Prince never wrote».  

Oppstykket i to deler

Albumets «Del 1» begynner derimot gammel funk-saftig med «Ain’t That Easy», båret av Pino Palladinos utenomjordiske bass, og hovedpersonens egne gitarplukk og mange lag med vokal, før albumets mest eksperimentelle spor «1000 Deaths» tar oss med inn i et støykaos bygget rundt hovedpersonens fjerne sang.  

Humørsprederen «Sugah Daddy» inneholder drypp fra «Chicken Grease», men høres samtidig ut som en flørten, blåserforsterket Ummah-produksjon fra «Beats, Rhymes And Life», og viser at D’angelo på ingen måte har mistet potensen siden sitt forrige, sex-dampende album («She needs a spankin’ to shake her up»).  

Koselige «Really Love» er albumets første kjærlighetsserenade, og klarer kunsten å blande rimshots med spansk gitarspill uten å være i nærheten av cheesy, før «Del 2» sparkes i gang av bass-pumpende «Back to the Future (Part I)». En låt som med litt godvilje kan minne om Sly and The Family Stones klassiske «If You Want Me To Stay».  

«Sons and fathers die, soldiers, daughters killed/Question ain’t do we have resources to rebuild/Do we have the will?» undres det på drømmende «Till It’s Done (Tutu)», og sender en oppgitt D’angelo til høyere soul-makter i «Prayer» sin forvrengte vokal.  

«I know that you will make it to the promised land/But you got to pray, you got pray/Oh you got to pray for redemption/Lord, keep me away from temptation.»  

«Betray My Heart» bærer spor av både «Devil?s Pie» og «Spanish Joint» til tross for sitt jazz-tempo, og fungerer som en myk og gjenkjennelig overgang til plystringen og blues-gitarene på oppgjøret «The Door» («I?ve told you once but twice, you wasn’t very nice»).  

Deretter tar D det til kirka med «Back to the Future (Part II)», før tre allerede fortreffelige kvarter blir avløst av albumets udiskutable juvel «Another Life». En grimaseframkallende roligdans-affære, spekket av magien fra en svunnen, musikalsk verden, og den perfekte slutten på comebacket til en musikalsk frelser som endelig har fått tilbake troen på seg selv.

Norge har vunnet gruppen allerede. Kampen mellom danskene og Spania onsdag blir en finale om å gå videre til cuprunden.

Danmark klarer seg med uavgjort. Ungarn er ute av kampen om semifinale etter nederlaget i en fullsatt Fönix Arena mandag.

Skulle ungarerne (mot Norge onsdag) havne a poeng med Danmark eller Spania vil Ungarn gå bak på innbyrdes oppgjør.

I den andre gruppen kjemper fire lag om to semifinaleplasser: Nederland, Sverige, Montenegro og Frankrike.

De to siste rundene der spilles tirsdag og onsdag.

(NTB)

(Dagbladet/NTB): 16 timer etter at mannen som kalles «hatets sjeik» tok til seg et foreløpig ukjent antall gisler på Lindt-kafeen i Sydney, er gisselaksjonen over.

Følg situasjonen direkte i vårt nyhetsstudio.

Vitner forteller at flere ble såret da politiet gikk til aksjon like etter klokka 16 norsk tid.

Enkelte medier, blant dem CNN, som siterer den australske nyhetskanalen 7 News, melder at to er drept og tre alvorlig såret i gisselaksjonen.

Ifølge den britiske avisen The Guardian kan ikke politiet i New South Wales bekrefte dette. Politiet bekrefter imidlertid på Twitter at gisselaksjonen er over.

Det ble hørt flere serier med skudd og høye smell da politiet aksjonerte. Flere titalls helsepersonell, brann- og politifolk løp inn med bårer, og kom ut med flere personer.

Gisler flyktet

Den australske avisen Sydney Morning Herald skriver at den siste fasen i dramaet begynte da et mannlig gissel løp fra Lindt Cafe rundt klokka 02.06 lokal tid, i 16-tida norsk tid. Deretter fulgte en gruppe gisler, og det ble hørt et skudd.

Da gikk politiet til aksjon, og det lød flere omganger med skuddsalver og høye smell.

To skadde personer skal ifølge TV-kanalen ABC ha fått livreddende førstehjelp etter politiets aksjon. Ambulanser med blålys har tatt med seg et ukjent antall personer fra stedet. Nyhetsbyrået DPA melder at fire bårer ble fraktet bort fra stedet.

Om de skadde er gisler eller politifolk, er ikke kjent. Hva som er skjedd med gisseltakeren, er heller ikke klart.

– De skyndet seg inn i ambulansen og er nå på vei ut fra Martin Place. Jeg antar at det er sårede. Dette var en svært plutselig utvikling, sier ABCs journalist Nick Dole.

- Var alene

En bomberobot og en bombetekniker har vært inne i bygningen flere ganger etter at gislene kom seg ut.

Australsk sat i 17-tida en politibil på siden av kafeen. Den blokkerer utsikten til det som foregår utenfor kafeen, der flere gisler kom ut og der helsepersonell løp inn for å få ut gjenværende gisler.

Iraneren Man Haron Monis er mannen politiet tror står bak gisselaksjonen, ifølge ABC News. Han er en iransk flyktning med en kriminell fortid.

Gisseltakeren ble identifisert som «hatets sjeik», en drapsdømt selverklært «spirituell healer» dømt for medvirkning til drap på ekskona.

Mannens tidligere advokat, Manny Conditsis, beskriver Monis som en isolert person som han antar har handlet alene. Han sier også at offentligheten kan være sikre på at en organisert terroristgruppe ikke står bak gisseltakingen.

• Norge – Polen, klokka 18.15.

DEBRECEN (Dagbladet): Polen tapte bronsefinalen mot Danmark i VM i Serbia i fjor, men er ikke i nærheten av å lukte på medalje under dette europamesterskapet.

Før kveldens hovedrundekamp mot Norge står polakkene med null poeng, og er sjanseløse på å kvalifisere seg til fredagens semifinaler i Budapest.

Polakkenes skytterstjerne, Larvik-spiller Alina Wojtas, mener dårlige forberedelser må ta mye av skylden for at de ikke har klart å følge opp fjorårets VM-suksess.

- I en læringsfase

- Før dette mesterskapet hadde vi bare fem dager sammen. Det er veldig liten tid. Vi er heldige som er i hovedrunden, og vi er fortsatt i en læringsfase, sier Alina Wojtas til Dagbladet.

På sitt beste spiller polakkene feiende flott håndball. De var også nære på å ta versnasjonen Ungarn i forrige kamp, men ramlet sammen det siste kvarteret. Det siste mener hun har vært typisk for laget i dette mesterskapet.

- I hver kamp har vi mellom ti og 20 minutter hvor ingen ting funker. Det kan vi ikke ha mot Norge, om vi skal ha en sjanse til å vinne. Men det blir uansett tøft; for meg er Norge den største gullfavoritten i EM. Dere har gode spillere i alle posisjoner, sier Wojtas til Dagbladet.

Hyller Nora

- Hva kan dere ta Norge på?

- Om vi skal ha sjanse, så må vi spille hardt i forsvar, fra første til siste minutt – ikke bare i 45 minutter. Og vi må ha fokus og konsentrasjon i angrep. Det vil være nøkkelen til suksess, sier hun.

Hun gleder seg spesielt til å møte lagvenninnene i Larvik i kveld.

- Norge er en stor håndballnasjon, og Nora Mørk er en av de beste spillerne i verden. Jeg lærer mye av henne, og er heldig som spiller sammen med henne i Larvik.

Nora: – Nøkkelspiller

Nora Mørk ser også fram til å møte klubbvenninna i Larvik, og mener at nøkkelen til å ta Polen ligger i å stoppe Alina Wojtas. Den polske skytteren har scoret 17 mål på 34 skudd så langt i EM – seks mål mer enn Norges toppscorer Heidi Løke.

- Alina er en nøkkelspiller for Polen, og for oss i Larvik. Hun er en utrolig god spiller som man må langt fram på, samtidig som hun også er bra bakover.

- Det går kanskje ikke så fort mellom nimeterne, men det blir viktig å stoppe henne. Og så er hun i tillegg en utrolig søt og snill person. Jeg er blitt veldiig godt kjent med henne, og synes hun er fantastisk. Det blir veldig hyggelig å se henne igjen, sier Nora Mørk til Dagbladet.