bilindustrien

(Dagbladet): – Det var rett og slett tragisk å høre på de triste og brutale historiene fra nordkoreanerne som hadde klart å rømme fra diktaturet i landet, sier Sveinung Stensland, stortingsrepresentant i Helse- og Omsorgskomiteen, til Dagbladet.

Han var tilstede på FNs hovedforsamling i New York da FNs undersøkelseskomite la fram en rystende rapport som skal ha avdekket tortur, politisk undertrykkelse og annen kriminalitet i landet, som påpekes i en rapport fra februar i år.

- Surrealistisk

Til stede på møtet var representanter fra 20 forskjellige land, blant annet fire politikere fra Norge, samt representanter fra Nord-Korea og nordkoreanske flyktninger.

- Det hele var en surrealistisk opplevelse. På den ene siden av bordet har du nordkoreanske flyktninger som fortalte om sine forferdelige opplevelser i fangeleirer, på den andre siden har du nordkoreanske representanter som totalt benekter alt som blir sagt, sier Stensland.

Han og resten av delegatene rundt bordet ble vitne til den rystende historien til Jeong Kwang-il og Kim Hye-Sook.

- Kwang-il fortalte at han ble fengslet og torturert fordi han hadde kontakt med Nord-Korea. At han ble torturert så mye at han tilsto noe han aldri hadde gjort. Blant annet gikk han ned fra 75 kg. til 35 kg. Til slutt ble han dømt for spionasje, forteller stortingsrepresentanten.

- Hye-Sook fortalte at hun ikke fikk mat, og at hun måtte drukne sine egne barn. Fullstendig tragisk, jeg har aldri vært så grepen i en situasjon noen gang. I tillegg ble det beskrevet hvordan det er å leve i disse fangeleirene, hevder Stensland.

- Avfeide alt

Han var ikke særlig imponert over svaret som kom fra de nordkoreanske representantene.

- Svaret fra nordkoreanerne var helt sinnssykt å høre på. De avfeide alt og mente at hele rapporten var en konspirasjon sammen med USA mot Nord-Korea. De fortalte i hovedtrekk at i Nord-Korea var det fint. Samtidig retta de sterk kritikk mot FN og undersøkelseskommisjonen.

- De fortalte også at menneskene som kom med disse historiene er «undermennesker», og at de ikke kan bli tatt på alvor, sier stortingsrepresentanten.

- Viktig med press

Slik Dagbladet skrev i går vil en komité i FN ha støtte fra Sikkerhetsrådet til å kunne føre Nord-Korea for den FN-uavhengige internasjonale straffedomstolen i Haag i Nederland.

Det er de gjentatte bruddene på menneskerettighetene i det landet som får komiteen til kreve at Kim Jong-un og hans regime skal etterforskes om de bør straffeforfølges for forbrytelser mot befolkninga i landet.

Det påpekes generelle menneskerettighetsbrudd og komiteen formaner Sikkerhetsrådet å sanksjonere mot det også.

- Det er viktig at vi gjør alt vi kan for å skape press mot Nord-Korea nå. At det blir oppmerksomhet rundt rapporten og at FN fortsetter sitt press mot landet, sier Stensland.

(Dagbladet): Norsk-kurdiske Erol Can (28) ble drept av terroristkrigerne i Den Islamske staten (IS, også kjent som ISIL) i utkanten av den beleirede byen Kobane på grensen mellom Syria og Tyrkia natt til tirsdag. Han skal være den første fra Norge som faller i kamp mot IS. 

Ifølge ABC Nyheter skal Can ha vært tilknyttet YPG-militsen. Ekstremistgruppa IS startet en offensiv mot Kobane i september. Det er nå to måneder siden USA startet bombingen mot IS i Syria og Irak.

Torsdag kveld holdt det kurdiske miljøet i Oslo minnestund for mannen de ser på som en martyr.

- Jeg vil minne ham som en helt og en martyr i kampen mot barbarisme. Jeg snakket med ham før han reiste. Han hadde et aktivt ønske om å delta i forsvaret av Kobane. Det respekterte vi, sier talsmann for Ungkurd Norge, Ciwan Maksut til Dagbladet.

Ifølge talsmannen døde Can etter at han ble skutt i bakhodet rundt klokka 04.00 mandag denne uka i utkanten av Kobane.

Oppfordrer ingen

- Han var en person som satte andre kamerater foran seg selv. Han hadde ikke så mye interesse for materielle ting. Han tenkte mer på verdier som vennskap, tillit, respekt og forståelse. Det tror jeg gjorde det enklere for ham å reise fra livet han har  – å forlate vår europeiske rosa boble, sier talsmannen.  

Erol Can kom til Norge i 1996 – og har tilbrakt ungdomstiden og voksenlivet i Oslo. Ifølge talsmann Maksut var det ingen som hadde noe kontakt med Can etter at han dro til Syria i sommer.

- Vet du om andre som har dratt til Syria for å kjempe mot IS?
- Nei. Vi oppfordrer ingen til å reise. Det er opp til hver enkelt hva de vil gjøre, sier Maksut.

- Tror du det er mange fra det kurdiske miljøet som ønsker å dra?
- Ja, hvis det blir nødvendig så drar vi alle sammen, sier Ciwan Maksut.

- En modig person

Både venner og familie møtte fram i lokalene til den kurdiske kulturforeningen i kveld.
Sinan Secci (27) er fetteren til Can – og de har kjent hverandre siden de var fem-seks år gamle.
- Han var en modig person. Både hjelpsom og følsom. Han var en god venn, sier Sinan Secci til Dagbladet. 
- Dette er veldig trist. Ubeskrivelig. Vi hører nesten hver dag om at noen blir martyrer. Det er annerledes når det er noen en kjenner. Han ga sitt liv.
- Jeg er stolt over det han har gjort, sier fetteren. 

- Har du tenkt på å reise selv?

- Ja, selvfølgelig. Når tida kommer, så reiser vi uten å tenke, forteller Secci.

Han mener IS er noe helt annet enn det kurderne har kjempet mot tidligere.
- Denne gangen er det enda verre. Motstanderne er ikke mennesker. De kidnapper og voldtar våre kvinner. Vi har opplevd mange massakre. Men denne gangen er det annerledes, sier 27-årigen.

- Jeg er stolt

En av Cans beste venner, Nurdan Algynerhan, holdt en følelsesladd minnetale foran de drøyt 100 frammøtte.
- Det var veldig sterkt å være her på denne minnestunden. Men samtidig var det ærefullt. Jeg er stolt. Jeg har kjent ham i 10 år.  Jeg har mange minner. Vi jobbet sammen i Kurdernes kulturforening – og var med i ungdomskomiteen. Han var min «lillebror» og min venn, sier hun til Dagbladet.

- Han var aldri i tvil om at han skulle dra. Det var det riktige for ham. Det han ønsket. Erol har alltid hatt tankene sine hos geriljaen som kjemper i Kurdistan. Og har alltid ønsket å være med dem. Å være med i frihetsbevegelsen. Han har snakket om å dra nesten så lenge jeg har kjent ham, sier Algynerhan.

BEITOSTØLEN (Dagbladet): 6. desember i fjor tok Lars Berger (35) sin første verdenscupseier i skiskyting på nesten tre år da han gikk til topps i østerrikske Hochfilzen.

Resten av sesongen ble imidlertid ikke like festlig for mannen som er verdensmester i både langrenn og skiskyting.

De gode resultatene uteble, og da han nok en gang ble oversett av skiskytterlandslaget, valgte han å tenke annerledes før denne sesongen.

Satser på to fronter

Valget falt på Thomas Alsgaards kombinerte langløp- og allround-lag Team Leaseplan Go. Og som Berger røpet overfor Dagbladet allerede i mai, satser han for fullt på både langrenn og skiskyting denne sesongen.

I ettermiddag presenterte privatlaget løperne sine på Beitostølen, og Berger forteller til Dagbladet at målet denne vinteren er ganske klart:

To VM rett etter hverandre – og helst et god resultat i begge to.

- Jeg håper å gjøre det bra i både ski-VM og skiskytter-VM, men vi får se hvordan det går. Det er vanskelig å kvalifisere seg til to mesterskap, men jeg må ha en sånn målsetting for å gidde å gjøre treningsjobben, sier han.

To øvelser – elleve dager

Den våte – og nesten umulige – drømmen er langrennsgull på 15-kilometeren i ski-VM i Falun 25. februar og skiskyttergull på VM-sprinten i Kontiolahti elleve dager seinere.

- Det er mulig å få en formtopp som gjør at jeg treffer på begge. Norge har tittelforsvarer pluss fire utøvere på begge distansene, og det er også de to øvelsene jeg har mest sjans på, sier 35-åringen.

I 2007 ble Lesja-mannen både verdensmester i langrenn (15 km fristil) og sølvvinner på stafett under VM i skiskyting. Mye skal til for å overgå det, men Berger føler seg sterkere nå enn han har gjort på lenge, kanskje noensinne.

- Jeg håper faktisk å være raskere i sporet enn jeg har vært før. Jeg har i hvert fall tatt steg teknisk, og har blant annet tatt steg i dobbeldans. Samtidig har det vært en problemfri oppkjøring, så det bør ligge til rette for noen gode løp, sier han.

- Hvis du kommer til å gå enda raskere enn før, lover det veldig godt?

- Ja, ja, det kommer til å gå sjukt fort, he-he. Jeg har gått ok de siste årene, men jeg håper å heve meg et hakk i forhold til den siste femårsperioden.

Fokus på overkropp

Berger har fokusert mer på overkroppstrening når han har vært på treningsleir med stakemaskinene i Team Leaseplan Go. Det er han overbevist om at han får igjen for.

- Jeg har fått mer kjøtt på kroppen opp gjennom årene. Jeg er nok sterkere nå enn før, men tyngre også. Jeg har å prøvd å koble inn mer og mer overkroppsbruk i teknikken. Tidligere har jeg vært en veldig beinstyrt skiløper som ikke har brukt armene og overkroppen godt nok. Det har jeg tatt tak i i sommer og høst, sier han, og takker sitt nye lag for framgangen.

35-åringen står utenfor både langrenns- og skiskytterlandslaget, men håper altså å kvalifisere seg til to VM som «frilanser». Det betinger at han leverer fra dag én.

- Jeg må nesten gå maks fra starten av. Hvis ikke jeg henger med, så er det ikke vits. Jeg gjør det jeg kan for å gå så fort som mulig, sier han.

Svak start

Forrige helg ble det 11. og 9. plass under skiskytteråpningen på Sjusjøen, typisk nok med litt for dårlig skyting. På lørdag langrennsåpner han under 15-kilometeren på Beitostølen, og neste helg er det IBU-cup i skiskyting samme sted.

- Jeg må egentlig klinke til hver helg framover. Det blir nok mest skiskyting før jul, og så får vi se etter nyttår, sier han.

Berger skrev en toårskontrakt med privatlaget i sommer. Da Dagbladet konstaterer at han ikke har tenkt til å gjøre som lillesøster Tora helt ennå – som har lagt opp og venter barn – er svaret.

- Jeg blir i hvert fall ikke gravid, haha.

(Dagbladet): – Vi ser konturene av noe som kan være med på å få til en enighet. Jeg synes vi har kommet veldig langt i forhandlingene, ikke minst på den sosiale profilen som har vært veldig viktig for KrF, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da han ankom budsjettforhandlingene i statsrådssalen i Stortinget nå i kveld.

Han gjorde det likevel klart at kveldens forhandlingsmøte – det andre i dag – langt på vei er avgjørende for hvorvidt regjeringspartiene og støttepartiene i det hele tatt makter å komme til enighet om neste års statsbudsjett.

- Jeg tror møtet som vi nå går inn i vil avgjøre om vi når den fristen som vi alle ønsker å nå. Hvis vi ikke når den fristen i morgen klokka 18, da trenger vi egentlig  å avklare om vi får til en enighet eller ikke, sa Hareide, og la til:

- Vi kan bli sittende relativt lenge i kveld. Jeg tror vi trenger en del tid sammen.

KrF-lederen understreket at det fortsatt er saker som gjenstår, og at det er «avgjørende hvordan regjeringspartiene forholder seg til det».

- Og det har de visst så og si i to uker. Men nå nærmer deadline seg.

Venstre-leder Trine Skei Grande var langt mindre snakkesalig:

- Jeg har store forventninger, for jeg tror vi har vært veldige klare på det som er våre prioriteringer, og hva vi må komme  mål med. Og gruppa til Venstre har vært veldig klar, så jeg tror de har et veldig greit spørsmål og svar, sa hun.

- Det viktigste er at vi nå får et budsjett som inneholder profilsaker for alle partier, understreket Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyre.

Felles kravliste

I formiddag ble det varslet at dagens budsjettforhandlinger ville strekke seg utover dagen, men etter bare 45 minutter kom budsjett-kameratene ut av statsrådssalen igjen.

Partene tok da en pause før altså møttes igjen ved forhandlingsbordet nå i kveld. Det som utløste forhandlingspausen tidligere i dag, var en ny felles liste med krav fra KrF og Venstre.

Frp’s parlamentariske leder, Harald T. Nesvik, sa til pressen etter møtet at de nå «ser konturene av de endelige kravene».

Parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, la til at det var ingen nye krav på lista, men at lista hadde blitt kortere og noen krav hadde blitt tydeligere.

TV 2 meldte i ettermiddag at det blant annet skal ligge et tilbud på bordet om en nedgang i avgifter for hybridbiler på 300 millioner kroner, innføring av en el-avgift på 1 øre per kilowatt time, innføring av en avgift på plast- og papirposer, samt en økning i flyavgiften.

- Mange punkter er avklart

- Vi har gjort ytterlige prioriteringer, i tråd med det stortingsgruppene våre formidlet i går. Det var og regjeringspartiene kjent med ville komme i dag, sa KrF-leder Knut Arild Hareide.

- Det er relativt stor enighet mellom Venstre og KrF på de sakene som gjenstår, la han til.