bilindustrien

(Dagbladet): Medier i land som Russland, Storbritannia, USA og Frankrike gir god plass til nyheten om at Israel har nektet den norske legen og Israel-kritikeren Mads Gilbert innreise til Gaza.

Kraftig kost

Etter at han i oktober ble nektet å passere grenseovergangen Erez med henvisning til sikkerhetsgrunner, omtales han nå som blant annet «anti-israelsk», «marxist» og «modig».

Men også denne gangen er det i Israel at det kraftigste skytset hentes fram.

Ifølge BBC beskriver Emmanuel Nahshon, talsmann for det israelske utenriksdepartementet, Gilbert som en «Jekyll and Hyde»-figur som gjemmer seg bak en kappe av å være en humanitær lege.

Nahshon sier at det skal gjøres undersøkelser omkring Gilbert, og at beslutningen om å stenge ham ute nå skal gjennomgås.

- Har behandlet 11000

Mange internasjonale medier gir samtidig en grundig forklaring på hvorfor Gilbert har blitt en internasjonalt kjent og omstridt person etter sine mange reiser til Gaza for å gi palestinerne legehjelp.

Den russisk-finansierte, internasjonale TV-kanalen RT skriver at Gilbert ifølge ham selv har behandlet rundt 11000 palestinere siden han først kom til regionen i 1981, og at han ble kjent under konflikten i 2008 da vestlige journalister ble nektet adgang.

Flere medier, blant annet britiske Independent, nevner brevet han skrev i Lancet i august i år, hvor han kalte de israelske angrepene mot Gaza denne sommeren for en «massakre». Omtrent 2200 palestinere mistet livet.

Brevet førte til ramaskrik spesielt i Israel, da det kom fram at to medforfattere hadde støttet publiseringen av en anti-semittisk video.

- Anti-israelsk aktivist

Det var VG som først meldte om utestengelsen av Gilbert. Senere har en talsperson for Israels hær sagt at utestengelsen ikke er for livstid.

Nå trekker en rekke internasjonale medier også fram Gilberts uttalelser til Dagbladet etter terrorangrepet mot World Trade Center i 2001, hvor han under visse omstendigheter støttet et terrorangrep mot USA.

Israelske Arutz Sheva, eller Israel National News, drar virkelig til og kaller Gilbert for en lege med en «lang historie som en anti-israelsk aktivist» som har besøkt den angivelige «terror-høyborgen» Gaza i 30 år.

(Dagbladet): – Foreldre bør ta utgangspunkt i at deres barn kan delta i mobbing. 

Det sier høyrepolitikeren Henrik Asheim (31) som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget.

Han viser til Utdanningsdirektortoratets Elevundersøkelse som komiteen hvert år får tilsendt.

- Elevundersøkelsen viser at det er mobbing på alles skoler. For hvert barn som mobbes, er det ganske mange barn som er med på denne mobbingen. Foreldre bør nesten ta utgangspunkt i at det kan hende ditt barn er med på den mobbingen, sier Asheim til Dagbladet.

Han tror det er veldig vanskelig for lærere og rektorer å ta opp dette med foreldrene.

– En av grunnene til at lærerne sliter med å ta tak i dette er at det ikke bare er snakk om å fortelle at ditt barn holdes utenfor, men også at ditt barn er med på å utestenge andre. Jeg tror mange lærere og rektorer kvier seg for å ta tak i dette fordi det er en ganske grov beskylding å komme med, sier han.

Tror det beste om sine barn

- Foreldre tror alltid det beste om sine barn, men jeg mener alle foreldre bør snakke med sine barn om dette.  De bør også være veldig bevisste på hvordan de snakker om andre mennesker. Måten du snakker hjemme kan være med på å oppdra til å mobbe, sier Asheim.

Han påpeker at mobbesakene som har vært framme i media de siste ukene har vært svært hjerteskjærende saker, der mobbingen har gått veldig langt.

– Det begynner gjerne med at noen holdes utenfor eller oppleves som litt annerledes. Det trenger ikke være ondskapsfullt ment. Barna kan selv være ignorantert til at de er med på å holde noen utenfor. Det er summen av disse tingene som etter hvert skaper de store vanskene. Vi som politikere kan lage handlingsplaner og styre på, men det som skjer hjemme er noe av det aller viktigste for å hindre at det utarter seg til disse grusomme historiene vi har hørt nå, sier han.

Skal gå i fakkeltog

Asheim avviser ikke at også politikerne har et ansvar i mobbearbeidet.

– En viktig ting er at vi nå får et utvalg som skal fortelle oss hva som faktisk fungerer. En feil som har blitt gjort er å sette i gang tiltak i panikk, som senere har vist seg å ikke fungere eller til og med gjøre ting verre, sier han.

– Elevundersøkelsen viser at 10 prosent av elever i norsk ungdomskoler opplyser at de ikke har noen venner. De blir ikke nødvendigvis mobbet, men holdes utenfor og er ensomme. Jeg mener vi må sørge for at skolene tar tak i dette. Vi på Stortinget kan ikke gå inn i disse sakene, men det må lærere og rektorer ta tak i, sier Aaasheim.

Søndag vil han gå i fakkeltoget mot mobbing i Oslo, som er startet av 14 år gamle Villemo Hatland og moren hennes.

– Noen ganger samler vi oss i det norske samfunnet mot rasisme eller andre ting som vi som samfunn ikke vil ha. Dette ble til og med satt i gang av ei jente som selv hadde blitt mobbet. Det er veldig flott. Det er viktig å vise at vi ikke aksepterer mobbing, sier han.

Søttes av psykolog

Psykolog og stipendiat Erling W. Rognli gir Asheim rett i at foreldre bør ta utgangspunkt i at det kan hende at deres barn deltar i mobbing.

«Å erkjenne at ens egne barn har mobbet andre gjør at man som forelder kan gi et avgjørende bidrag til endring av situasjonen. Når vi snakker om mobbere som en slags spesiell og avskyelig gruppe gjør vi det veldig vanskelig for foreldre å åpne opp for denne erkjennelsen», skriver han i en kommentar hos NRK Ytring i dag.

– Noe av det jeg prøver å si, er at når den offentlige debatten blir preget av at mobbing er noe annerledes og avvikende, så blir det vanskeligere å gjøre noe med det. Fra forskningen vet vi at det er forebygging som hjelper, det er før det skjer at vi virkelig kan gjøre noe. Vi vet at foreldreinvolvering er veldig viktig. Vi må nettopp godta at vanlige barn med høy selvfølelse også kan mobbe ander barn, sier han til Dagbladet, og legger til:

– Men kanskje vi ikke skulle omtale dem som mobbere. Da høres det som en spesiell klasse. Vi vet at mobbing er noe som veldig mange under gale omstendigheter kan komme til å gjøre og under gale omstendigheter kan bli utsatt for.

Jørn Trollebø Kvalheim (23) fra Måløy synger «Walk» (Foo Fighters) fra filmen «Thor» 
Det er ikke mer enn to uker siden Jørn sang Foo Fighters sist. Det løftet han opp på en ny hylle. Han er ikke like overbevisende denne gangen. Det oppleves kanskje slik fordi låten han gjør i kveld ikke hører med blant de mest minneverdige Foo  Fighters-øyeblikkene. Han er også litt famlende i starten, både tonalt og dynamisk. Men han kommer alltid hjem til slutt når stemmebåndene blir varme og trøkket tiltar.

Anniken Høve (29) fra Sortland synger «9 to 5» (Dolly Parton) fra filmen «9 to 5»
Bra. Endelig får Anniken vist seg fra en annen side en de typiske gammelrockerne hun for lengst har bevist at hun mestrer. Hun har en stemme som både er litt skjør, men samtidig bestemt og kontrollert. Det låter sprettent og humørfylt, selv om det blir ørlite granne snublete til tider. Det er mye tekst som skal ut her.

Ingvar Olsen synger «Little Green Bag» (The George Baker Selection) fra filmen «Reservoir Dogs»  
Det må påpekes at det går litt i surr for Ingvar i et lite parti her, noe som går lutover fokuset og konsentrasjonen hans i starten. Men det gjør ingenting som helst, all den tid han synger som en gud når han først er på plass. Stemmen hans er som skreddersydd for låten, og det er nesten komisk bra når han går opp på de lyse partiene. God stil og kul kis, som det heter.

Chinook Lamers (16) fra Sør-Fron synger «Oblivion» (M83 og Susanne Sundfør) fra filmen «Oblivion»  
Jepp, Chinook beviser en gang for alle at hun er den som har vokst mest med oppgaven. Det er en tøff nøtt å knekke å gi denne låten den monumentale kraften den krever. Du kunne se at hun virkelig måtte fokusere for å legge seg riktig i forhold til de voldsomme korene, men hun klarte å bryte gjennom og ro det hele trygt i land. Chinook har både teft, karakter og en stadig bedre mestringsevne – det kan føre henne til topps.

Jesper Jenset (17) fra Molde synger «Johnny B. Goode» (Marty McFly) fra filmen «Tilbake til fremtiden» 
Jesper hadde vært en fremragende sanger på et skoleball på 60-tallet, det er i alle fall helt sikkert. Han synger som alltid helt brukbart. Turne gjør han også – og smiler like bredt hele veien. Med andre topp stemning i riktig ramme. Men er han popstjernemateriale? Det er nok et spørsmål som må henge i luften en stund til. Musikalsk er han nok den som trekker det korteste strået i dette finaleheatet, men til gjengjeld er han en underholdende krabat å se på.

(Dagbladet): Etter en gymnastikktime i Haraldshallen i Haugesund reagerte en av jentene i 9.klasse på et grønt lys fra en av klesknaggene.

Dette lyset viste seg å være et spionkamera, melder Haugesund Avis som først omtalte saken.

- Kameraet skal kunne ta bilder og film, sier leder for etterforskningsseksjonen ved politiet i Haugesund, Torbjørn Nervik til lokalavisa.

Ingen funn

Politiet skal ikke ha funnet noe på minnekortet tilhørende kameraet, det er også lite som tyder på at bildemateriale har havnet på avveie, melder politiet. H-avis har snakket med faren til jenta som oppdaget kamera.

- Like før min datter skulle dusje, oppdaget hun en klesknagg som lyste grønt. Det viste seg å være et kamera, sier mannen, som ikke ønsker å stå fram med navn.

Rektor ved skolen bekrefter hendelsen, og kommunen anmelder rutinemessig forholdet.

Nå varsler idrettssjef i Haugesund, Kjell Einar Bergsager, sier til H-avis at kommunen skal skjerpe rutinene.

- Vi vil være ekstra på vakt mot slike ting. Det gjelder ikke bare for Haraldshallen, men alle anlegg med dusj- og garderobesett, sier han.

Komplisert etterforskning

Leder for etterforskningsseksjonen ved politiet i Haugesund, Torbjørn Nervik, sier til Dagbladet at det blir vanskelig å finne ut hvem som har gjort dette.

- Vi har gjort de tekniske undersøkelser som det er mulig å gjøre, men har ikke funnet noe som kan føre oss nærmere en løsning. Vi har nå sendt kameraet avgårde for å få DNA og fingeravtrykk, sier Nervik til Dagbladet.

- Noe som gjør dette mer komplisert er at denne hallen brukes både av voksne og barn. Så det kan være hvem som helst som har gjort dette, og vi har foreløpig ingen formening om hvem som kan ha gjort dette, sier etterforskningslederen.