bilindustrien

(Dagbladet): Alt tyder på at fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne, som foregår i Kairo, har strandet. Den israelske storavisa Haaretz skriver at Israels delegasjon har reist hjem.

Den siste 72-timers våpenhvilen mellom partene går ut ved midnatt lokal tid (kl. 23 i Norge), men allerede noen minutter før klokka 21 norsk tid lød rakettsirenene i den sørisraelske byen Ashkelon og andre steder i regionen.

Tidligere i dag har Israel kalt inn reservestyrker og forsterket bemanningen langs grensa til Gaza.

- Forberedt på å kjempe

- Vi er nå mellom «Operation Protective Edge»s militære offensiv og den diplomatiske offensiven. Det er ikke klart hva som vil skje, men én ting er klar: at det israelske forsvaret er oppegående og forberedt på å bekjempe enhver fiende som truer israelske borgere, sier generalmajor Nitzan Alon.

Til nå er over 2000 mennesker drept i den israelske storoffensiven «Operation Protective Edge», for en stor del palestinske sivile. Offensiven startet 8. juli, som svar på rakettangrep fra Gaza mot israelske byer.

Egypterne har febrilsk forsøkt å mekle mellom israelerne og den palestinske delegasjonen, som består av folk både fra president Mahmoud Abbas’ Fatah-parti og de militante gruppene Hamas og Islamsk hellig krig. Fordi israelerne nekter å forhandle direkte med Hamas, har delegasjonene sittet i hvert sitt rom.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ringte i kveld USAs president Barack Obama for å informere ham om fredsforhandlingenes gang.

Svakt håp

Partene har stått langt fra hverandre under forhandlingene, og håpet om at en mer permanent våpenhvile skulle komme i stand, har vært svakt. Dette til tross for at egypterne har meddelt at det har vært framgang i samtalene.

På den ene side kan ikke Israel gå med på palestinernes krav om bl.a. å få opprette ei havn på Gaza. Hamas på sin side nekter å la seg avvæpne.

Et hovedmål ved offensiven har vært å ødelegge tunnelene palestinske krigere bruker til å ta seg fra Gaza til Israel. 4. august erklærte Israel at alle kjente slike tunneler er ødelagt.

Kampene har gått hardt ut over boligstrøk på den tettbebygde Gazastripa; 17 000 boliger er ødelagt og 100 000 palestinere hjemløse.

Tidligere i dag ble seks mennesker, blant dem en italiensk journalist, drept på Gaza da en udetonert israelsk rakett skulle fraktes bort.

(Dagbladet): Joshua French ble 3. august pågrepet på åpen gate i Kongo etter det kongolesiske myndigheter betegner som et fluktforsøk.

French ble i våres overført til en leilighet med lettere soningsforhold, på grunn av helsetilstanden hans.

Dagbladet har i dag snakket med Kari Hilde French, Joshua Frenchs mor. Hun er i Kongo, men ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.

Kari Hilde French har i dag likevel valgt å skrive om episoden på freefrenchmoland.com.

- I dag har mediene skrevet nyheten om at Joshua er fanget etter «rømningsforsøk». Jeg vet ikke om det er det rette ordet for hva som skjedde. Han har sittet i et hus utenfor fengselet i en stund. Vaktene ved Ndolo-fengselet har ikke viet ham nok oppmerksomhet, derfor tok han en tur utenfor. Joshua har ikke vært ute i frisk luft og han har ikke sett solskinn på månedsvis, skriver Frenchs mor.

- Ikke funnet ved elven

Ifølge Frenchs advokat Hans Marius Graasvold tror kongoleserne at han forsøkte å komme seg til Kongo-elva, og videre til DR Kongos naboland Kongo Brazzaville.

Ifølge kilder Frenchs mor har snakket med, ble han ikke funnet nær noen elv.

- Ifølge det jeg har hørt i dag, ble han ikke funnet nær elven, men i byen, skriver Kari Hilde.

Nå er Joshua French tilbake i Ndolo-fengselet, hvor han satt før han fikk lettere soningsvilkår.

- Nå er Joshua tilbake i Ndolo-fengselet. Han er plassert i samme celle, sammen med ti andre personer, som han har vært i tidligere. Da jeg ankom fengselet i går ble jeg hjertelig tatt imot av vakter og fanger jeg kjente fra før, og jeg hadde en langt besøk hos Joshua, forteller Frenchs mor.

Frykter for helsa

Nå frykter moren for helsa til sønnen.

- Både i går og i dag har jeg besøkt ham i cellen. Når jeg er her i Kongo gir jeg ham mat, noe som det betyr daglige besøk. Vi er redd for at hans helse vil bli verre igjen i et overbefolket fengsel.

Helt siden rettssaken mot ham i februar, der han ble dømt til livstid i fengsel for å ha drept Tjostolv Moland, har French hatt behov for tett oppfølging av helsepersonell. I flere perioder har han ikke fått dette.

Kontinuerlig vakthold

French skal ha hatt kontinuerlig vakthold av kongolesisk militært politi også i leiligheten som han var overført til.

Graasvold mener French ikke ville hatt noen reelle muligheter til å lykkes med et fluktforsøk. Etter det Dagbladet kjenner til gikk French ut av bygget, tuslet langs landeveien og ble plukket opp ikke langt unna huset.

- Helsetilstanden hans tilsier ikke at han vile vært i stand til å lykkes med det, sier advokaten til Dagbladet.

- Jeg har ikke inntrykk av at dette var noe som var planlagt. Meg bekjent hadde han eksempelvis ikke med seg noe utstyr.

- Negativt

Avtalen om at French skulle få lov å bo i privatboligen var etter det Dagbladet kjenner til ikke sanksjonert til topps i hos kongolesiske fengselsmyndigheter, og ble i UD vurdert som svært skjør.

- Hva betyr dette for framtiden?

- Det betyr at han er tilbake i fengselet. Det er negativt, da helsetilstanden hans tilsier at han trenger behandling utenfor fengselet. Jeg blir dessverre ikke overrasket hvis de nå ønsker å ha ham i fengselet framover, men jeg håper de vil forstå at han ikke er frisk og at dette kan ha vært et uttrykk for desperasjon.

Dinside Sør- og Østlandet opplevde et voldsomt regn- og tordenvær natt til tirsdag, og mer er i vente.

Med lyn- og tordenvær følger også lyn- og tordenskader på inventar. Og her er det spesielt datamaskiner som er mest utsatt.

En tidligere beregning fra Gjensidige viser at cirka 3000 PC-er årlig blir ødelagt på grunn av lyn.

– I tillegg til PC-er og utstyr tilknyttet disse er det kjøleskap, frysere, TV og musikkanlegg som er mest utsatt for skader. I år, som er en av de verste tordenværsesongene de siste ti årene, vil sannsynligvis dette øke, forteller Bjarne Aani Rysstad, informasjonssjef i Gjensidige Forsikring, til Dinside.

- Vil øke drastisk i årene fremover

Forsikringsbransjens fellesorganisasjon, Finans Norge, melder om en 20 prosents økning i lynskader i løpet av første halvår 2014, sammenliknet med samme periode i 2013. Erstatningsutbetalingene økte med 27 prosent, til 61 millioner kroner første halvdel av 2014, mot 48 millioner kroner etter samme periode i fjor.

Og det stopper ikke der.

– På grunn av klimaendringene forventes både hyppigere og kraftigere tordenvær i årene som kommer. Dette gjør at lynskadene vil øke drastisk i fremtiden, uttaler Bjarne Aani Rysstad, informasjonssjef i Gjensidige Forsikring, til Dinside.

Gjensidige har alene registrert 1.900 skader med erstatninger for 40 millioner kroner for perioden 1. juni og frem til 6. august, og det meste de har registrert på en dag, er 235 saker.

Tryg har ennå ikke tall klare for august, men kommunikasjonssjef Ole Irgens sier til Dinside at de regner med et par millioner kroner i ekstra utbetalinger som følge av lyn og torden i august.

Nei, du bør ikke bade når det lyner

Dra ut kontakter

Lyn kan skape ustabilitet og overspenning i det elektriske anlegget, og ved store overspenningsinnslag kan man til og med oppleve at det gnistrer i veggkontakten.

Overspenning kan skade alt som står tilkoblet i en stikkontakt, også ladere som står tilkoblet selv om de ikke er i bruk. Du bør derfor dra ut alt av elektronikk som kan skades.

Og det er ikke slik at lynet må slå ned eller i nærheten av huset ditt, for at overspenningen skal trenge inn i akkurat ditt hus. Overspenningene søker nemlig til jord, og vil vandre langs ledningsnettet til de kommer inn i husinstallasjoner og finner en vei til jord der.

– I de fleste tilfeller medfører overspenningen at det gnistrer ut av stikkontakter og at elektrisk utstyr får skader. Det er verdt å merke seg at hver gang en overspenning raser gjennom et hus vil ledninger, kontakter og koblingsbokser bli svekket. Dette kan føre til brann uker eller måneder etter at anlegget ble utsatt for overspenningen, forteller Rysstad i Gjensidige.

Og det hjelper altså ikke å skru av apparatene, de må fysisk kobles fra.

– Det beste rådet er å trekke ut alle kabler når tordenværet nærmer seg;

Både strømledninger og eventuelle nettverkskabler bør trekkes ut. Også antennekabler til TV og telefonledninger bør kobles fra, oppfordrer Ole Irgens i Tryg.

Vær også oppmerksom på lading av elbiler. Disse skal riktignok lades fra uttak som har overspenningsvern, men ifølge forsikringsbransjen er nok det tryggeste å trekke ut kontakten til elbilen også.

Rysstad i Gjensidige sier til Dinside at de ikke kjenner til skade på bilens motor som følge av dette.

– Men ladeenheten er langt mer utsatt og kan få skade. Dette er så langt sjeldent, forteller Rysstad.

Overspenning- og pluggvern

Det er påbudt med overspenningsvern i alle nye boliger, men det kom først i 2010. Bor du i en eldre bolig, er det altså ikke sikkert at dette er installert i ditt hus.

Det kan imidlertid etterinstalleres.

– Overspenningsvern i sikringsskap, i tillegg til pluggvern foran fintfølende elektronikk som PC, TV/dekodere er det viktigste, forteller Odd Rød, fagdirektør brann i Gjensidige. Ett eller to pluggvern i tillegg til vernet i sikringsskapet er det optimale for en husinstallasjon.

Ifølge Gjensidige, er flere hundre tusener norske hjem uten overspenningsvern – og er dermed sårbare for lynskader. De hevder at samfunnet årlig kunne spart store verdier hvis dette var på plass.

– Pluggvern bør være forsikringsgodkjent, men dessverre er flertallet ikke det, sier Rød. Mange vern som ikke er godkjent vil fungere dårlig i det norske strømnettet. De kan faktisk virke mot sin hensikt; de kan starte en brann, uttaler han.

Les også: Advarer mot ubrukelige overspenningsvern

Flest skader i Hordaland

Det er i Hordaland de har fått de mest omfattende materielle skadene, fulgt av Akershus, Rogaland og Østfold.

Ifølge Rysstad i Gjensidige, er Oslo, Bergen og Rakkestad kommunene med flest skader.

– Enda er tordenværsesongen ikke over, og dette er “prisen” vi må betale for det utrolig varme og fine været vi har. Det kulminerer som regel med kraftige tordenvær, uttaler Rysstad.

For det er altså sommermånedene som tradisjonelt har stått for flest lynskader her i landet.

Har du forsikringen i orden?

En forsikringsskade som følge av overspenning etter lyn- og tordenvær, vil gå på den ordinære hus- og innboforsikringen, og har altså ingenting med naturskadeforsikringen å gjøre.

Og det er bra for deg, ettersom egenandelen på skader etter naturskader kan være opptil det dobbelte av egenandelen på din vanlige hus- og innboforsikring.
Saken ble opprinnelig publisert på DinSide Les her.

DE dystre bildene fra et forlatt Sotsji eller et Aten i olympisk ruin, er det som mest av alt presser den internasjonale olympiske komite (IOC) til å få vinterlekene 2022 på plass i Oslo/Lillehammer. Nå trenger olympiavennene anlegg som fungerer.

Vårt eget spørsmål er derimot om Norge trenger anlegg finansiert på olympisk vis.

Avstanden er stor mellom en budsjettert anleggsinvestering i lekene for Lillehammer og Oslo på rundt 3,8 milliarder kroner opp til en netto samfunnsøkonomisk kostnad for hele moroa satt til 15,9 milliarder.

Da blir det uansett ja -eller nei-side i OL-debatten vrient å argumentere med særlig styrke på etterbruken av selve anleggene.

FOR i vintersportlandet Norge blir de helst brukt. Selv utenfor den totalt nedslitte Jordal Ishall øst i Oslo er de olympiske ringene fra 1952 på plass, og skiparadiset Lillehammer 1994 står tross mye debatt om finansiering av etterbruken, fortsatt som prakteksempelet på hvordan anlegg blir omdannet fra scene for verdenseliten til daglig mosjonsglede.

Nettopp den erfaringen var en av årsakene til at Oslo vant suverent over konkurrentene Almaty og Beijing i IOC sin egen evalueringsrapport for søkerbyene til 2022. Der fikk de norske anleggene målt i både bruk og etterbruk opp mot toppscore. Dette henger selvsagt sammen med den norske vintersporttradisjonen. Den ble satt til karakteren 10 av IOC sin ekspertgruppe på en skala som ikke gikk høyere. 

HADDE rapporten fra denne evalueringsgruppa avgjort valget av OL-arrangør, ville Norge vunnet greit. Slik er det ikke. Riktignok har en av IOC sine egne reformutvalg nå foreslått at ekspertenes rangering skal telle like mye som stemmegivningen i valget av 2022-arrangør på IOC-kongressen neste sommer, men en slik rask endring av valgprosedyren for søkerbyene er lite trolig. IOC-medlemmene gir neppe fra seg denne innflytelsen frivillig.

Derfor viser også den ferske historien at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom evnen til å arrangere vintersport og selve valget av arrangør. Sotsji tapte for eksempel klart hos de samme olympiske ekspertene, men vant likevel avstemningen om lekene i 2014.

Forøvrig på samme vis som Tromsø i sin tid tapte både mot Oslo og Trondheim hos våre nasjonale eksperter i det såkalte “Martinsen-utvalget”, i det forrige forsøket på å få vinter-OL til Norge. Likevel valgte den hjemlige idrettsbevegelsen under et tydelig politisk press først å satse på Tromsø. Det forteller at det selv nasjonalt er vanskelig å vurdere et så kostbart og komplekst arrangement som OL bare ut fra  anleggsituasjonen.

DER er forøvrig den olympiske galskapen i en viss bedring. Mens det er mulig å forstå at Atens innbyggere i årene etter 2004 ikke har flokket seg på tribunene ved strandkanten for å se på seiling eller har spilt softball rett innenfor, har erkjennelsen av etterbruk nådd makta i IOC.

Der er “bærekraftig” blitt det nye nøkkelbegrepet i vurderingen av søkerbyene. Selv om det også hos IOC er en viss avstand mellom liv og lære, preger det kravene til anlegg mer enn tidligere. Nå kommer presset på nye, fine anlegg ikke lenger fra den olympiske bevegelsen. Der prioriteres derimot gjenbruk, samtidig som IOC diskuterer å lempe kravene om avstand mellom de olympiske anleggene for å sikre en effektiv utnyttelse for hverdagsidretten.

FOR Norges søknad betyr dette i praksis at de foreslåtte anleggene eventuelt blir stående. Der er 64% allerede bygd, mens skøyte -og flerbrukshallene på Valle Hovin og Stubberud, ishallen på Lørenskog, skiskytterarenaen på den renoverte søppelplassen Grønmo samt oppgraderinger av alpinbakker rundt Oslo og Lillehammer, går rett inn i tenkningen om at den olympiske investeringen skal være rettet mot hverdagsbruk.

Det gir i hvert fall et bra grunnlag for å diskutere OL-kostnadene i et langt bredere perspektiv enn det gamle skandalebilder legger opp til.

Men bildene er uansett viktige for om mulig å forstå mer av den feilslåtte olympiske historien.

Og ikke tabbe seg ut igjen.

(Dagbladet): Et jord- og steinras skal ha forårsaket at et passasjertog sporet av ved Tiefencastel øst i Sveits klokka 12.45 i dag. Flere av vognene skal ha endt utenfor fjellsida, og politiet beskriver hendelsen som alvorlig.

- Alle passasjerer er nå reddet ut av toget, sier talsmann Daniel Zinsli fra politiet i kantonen Graubünden til nyhetsbyrået SDA rett før klokka 16.  

En annen polititalsmann bekrefter overfor 20 Minuten at myndighetene til nå har oversikt over totalt syv skadde – hvorav fem befinner seg i kritisk tilstand.

Voldsomt regn

Det hadde regnet voldsomt og et jord- og steinras ble utløst over skinnegangen. Tre av passasjervognene på toget fra selskapet Thätische Bahn sporet av. Den ene vogna skal ifølge avisa blick.ch ha falt flere hundre meter ned i avgrunnen, mens en annen vogn henger mer eller mindre i løse lufta.  

Mens myndighetene fortsatt bare bekrefter at en vogn har forsvunnet ned dalsida, hevder øynevitner overfor 20 Minuten at det skal dreie seg om to vogner.

- 200 om bord

Polititalsmann Daniel Zinsli sier til avisa at minst 200 passasjerer var ombord i toget, som var på vei fra St.Moritz til Chur. 
 
En kvinnelig talsmann fra det lokale politiet, sier på den tyske tv-kanalen n-tv at det er helt uvisst, hvor mange mennesker som eventuelt befant seg i den vogna som raste ut.

- Det går ikke vei i nærheten, og hjelpemannskapene har en ekstremt vanskelig oppgave. Vi overveier nå å sette inn fjellklatrere, for å komme ned til vogna – men vi vet ikke en gang hvor langt nede i dalen den ligger, uttalte talskvinnen.

Ifølge 24 Heures skal politidykkere også være på stedet, fordi den ene vogna risikerer å havne i elva under kløfta. Til sammen tre vogner skal ha sporet av.

Svært preget

Nettstedet 20 Minuten rapporterer at omlag 100 passasjerer er på vei fra ulykkesstedet til fots. Mange av dem skal være sterkt preget av situasjonen, og kommer på jernbanestasjonen i Tiefencastel til å bli tatt hånd om av kristeteam.   

En polititalskvinne sier til nettstedet at den ene vogna fortsatt bare henger fast i tretoppene, og at mannskapene på stedet nå forsøker å sikre vogna, samtidig som de må forvisse seg om at det ikke finnes folk i den.

Flere skadd

Flere personer skal være skadd. Talsmann Martin Vincenz sier til Tagesanzeiger at disse er fraktet til sykehus. Det er ikke klart om noen av dem har alvorlige eller livstruende skader. Mange av passasjerene har også fått sjokkskader.

- De skadde er fraktet til sykehuset i Chur med helikopter og ambulanse, sier han.

Jordraset hadde tatt med seg skinnegangen som fulgte umiddelbart etter en tunnel. Dermed hadde ikke togføreren mulighet til – tidsnok – å få bremset ned.

- Nødbremsen på toget ble plutselig satt på, sier passasjer Steven B. til avisa.

Et øyenvitne hevder overfor blick.ch at det befant seg mellom fem og 10 mennesker i den ene av vognene som forsvant.

Fire helikoptre skal være på stedet. Jernbanen mellom Chur og St. Moritz er stengt inntil videre.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): Blant de mange Robin Williams-hyllestene som i går flommet over sosiale medier etter at det ble kjent at skuespilleren hadde tatt sitt eget liv, ble knapt noen delt av så mange som den det amerikanske filmakademiet la ut på Twitter.

Twitter-meldinga, med et bilde av Williams’ rollefigur «Genie» (ånden i lampen) i animasjonsfilmen «Aladdin» (1992) under en stjernehimmel og sammen med teksten «Genie, you’re free», er delt over 317 000 ganger og har fått over 220 000 favorittmarkeringer.

Ifølge Sydney Morning Herald innebærer det at meldinga er lest av over 70 millioner mennesker.

Men amerikanske selvmordseksperter mener (den helt sikkert velmente) twitringen er problematisk, fordi den framstiller Williams’ selvmord i et positivt lys, som en frigjøring og en løsning.

- Om den ikke går over streken, er den veldig, veldig nære. Selvmord bør aldri framstilles som en mulighet. Det er formelen for mulig smitte, sier Christine Moutier i den amerikanske stiftelsen for selvmordsforebygging til Sydney Morning Herald.

Kan gi inspirasjon til andre

Professor Lars Mehlum ved Universitetet i Oslo, som er leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, er enig.

- Når slike meldinger i sosiale medier framstiller selvmord som en løsning og en befrielse, kan det gi andre som plages av tunge problemer inspirasjon til å velge samme løsning, sier han, og påpeker at ingen selvsagt kan vite om selvmord faktisk utgjør en forbedring for den som tar sitt eget liv.

- Det eneste vi vet, er at det skaper enorme problemer for berørte og etterlatte. Jeg har svært sjelden opplevd at etterlatte oppfatter selvmord som en god løsning – tvert imot skaper det store problemer de etterlatte må leve med, sier Mehlum.

Det amerikanske Academy of Motion Picture Arts and Sciences, som la ut den kontroversielle Williams-hyllesten, og for øvrig er mest kjent for sin årlige utdeling av Oscar-prisene, har ikke kommentert kritikken fra selvmordseksperter.

Profilerte selvmord gir smitteeffekt

Norske medier har i sine omtaler av dødsfallet mandag ikke lagt skjul på årsaken, men med enkelte unntak vært tilbakeholdne med detaljer om metode og omstendigheter. Store amerikanske og britiske medier har gått vesentlig lenger.

Mehlum sier det er dokumentert at det foreligger en smitteeffekt ved medieomtale av selvmord hos profilerte mennesker, men ikke ubetinget:

- Det avhenger av hvordan selvmordet omtales i media. Fagmiljøene mener det er viktig at selvmord omtales og informeres om, men på en slik måte at det ikke får smitteeffekt. Smitteeffekten er høyest når selvmord fremstilles på en dramatiserende og sensasjonspreget måte. Det kan gi sårbare mennesker trang til å gjøre likedan, ved at selvmordet fremstilles som en løsning på problemer, snarere enn et problem i seg selv, sier professoren.

Derfor advarer fagfolk mot å offentliggjøre selvmordsmetode og detaljer omkring selvmordshandlingen.

- Slike detaljer er lite relevant for dekningen av en slik hendelse, og kan skape en modell for andre som kan velge samme metode, sier Lars Mehlum.