bilindustrien

(Dagbladet): Arbeiderpartiets stortingsgruppe ble onsdag kort orientert om at Ap-leder Jens Stoltenberg er aktuell som ny generalsekretær i Nato. Stortingspolitikerne fikk ikke vite noe mer enn det pressen har fått vite, men alle regner med at Stoltenberg går av.

Tirsdag taler Jens Stoltenberg til Ap?s landsstyre. Det er en anledning til å gi partiet beskjed dersom Nato-jobben er innen rekkevidde.

Overfor Dagbladet peker noen på at det ikke er gunstig for Ap å ha slike spekulasjoner rundt lederen i altfor lang tid. Derfor venter mange at Stoltenberg avklarer situasjonen overfor partiorganisasjonen til uka.

Hvis Stoltenberg varsler at han trekker seg for å ta jobben i NATO, kan landsstyret innkalle til ekstraordinært landsmøte.

Støre favoritt

De fleste stortingspolitikerne Dagbladet har snakket med, er sikre på at Jonas Gahr Støre blir ny leder. Men nestleder Helga Pedersen sitter utrygt.

Hva som skjer, vil blant annet avhenge av prosessen framover. Etter det Dagbladet forstår er det to mulige scenarier dersom Stoltenberg går til Nato: 

• • Helga Pedersen rykker opp som leder i sju måneder, til det ordinære landsmøtet våren 2015 kan velge Jonas Gahr Støre til leder.
• • Det blir ekstraordinært landsmøte til høsten, og Støre blir valgt.

Én kilde mener den første løsningen er mest korrekt.

- Det å gi noen tillit til å lage programmet vår, men ikke til å lede i partiet i sju måneder, det skal man argumentere godt for, sier vedkommende.

- Klar for utskiftning

Men de fleste vil ha Jonas til topps med en gang.

- Helga rykker aldri opp. Det blir ekstraordinært landsmøte. Ingen andre enn Jonas er aktuell, sier en.

- Få ser for seg at nestlederen kan sitte helt til neste landsmøte. Vi trenger å bygge opp en ny leder så fort som mulig. Det er veldig åpenbart hvem som blir leder. Folk er innstilt på at vi ikke skal ha noen personkonflikt, mener en annen.

- Vi har ingen tradisjon for å velge en overgangsfigur. Den som blir valgt på ekstraordinært landsmøte, den blir det, sier en tredje. De fleste stortingsrepresentantene Dagbladet har snakket med, mener nestlederen bør byttes ut.

- Hun kan fortsette i to år til, men hun er klar for utskiftning, det mener alle, sier én.

- Hun står ikke så sterkt rundt forbi, sier en annen.

Andre igjen mener hun bør bli sittende, og at det er bra med minst mulig endringer nå.

Nye kandidater

Kilder peker på Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik som nye nestlederkandidater. Problemet er at de begge representerer Oslo-området. Det kan tale til Pedersens fordel, eller bane vei for nye. Ingvild Kjerkhol fra Sør-Trøndelag blir nå nevnt.

Helga Pedersen og Trond Giske har tidligere vært sett på som arvinger til Ap-tronen. Trond Giske kan fortsatt være aktuell, men må vente, mener kilder.

- Om Jonas sitter i ti år, er Trond Giske fortsatt aktuell etter det, sier en.

Giske ønsker ikke å kommentere dette.

Flere sier at Nato-saken kom overraskende, og at de helst ville ha beholdt Stoltenberg lenger. Ikke minst med tanke på kommunevalget neste år. Og selv om Støre er populær, finnes det de som tenker annerledes.

- Veldig mange Ap-folk mener at Jens, Jonas og Trond er litt like, og at det ikke bør bli noen av dem. Det blir en kamp om hva Ap skal være. Jens skulle være her. Nå vet vi ikke hvem vi skal være eller hva vi skal være, sier en.

Kildene sier de venter spent på en avklaring. Flere tror de kan få svar på landsstyremøtet førstkommende tirsdag og onsdag. Alle tror Stoltenberg vet hva han driver med.

- Jens har garantert kontroll på dette, sier en kilde.

- Helga Pedersen kommenterer ikke eventualiteter, sier hennes rådgiver Jon Reidar Øyan.

(Dagbladet): Fire angripere er drept og to vakter såret etter kveldens angrep på luksushotellet Serena i Kabul, opplyser Sediq Sediqqi, talsmann for Afghanistans innenriksdepartement, ifølge nyhetsbyrået AP.

Ingen gjester ble skadd i angrepet, som startet i 18-tida. Sammen med ansatte ble gjestene straks geleidet ned i kjelleren, der de ble værede til angrepet var over.

Sa de skulle spise

Ifølge talsmann Sediqqi var alle de fire angriperne i 18-årsalderen, og kom seg inn på det svært godt bevoktede hotellet ved å utgi seg for å være middagsgjester. Håndvåpnene gjemte de i sokkene.

Ifølge vitnebeskrivelser startet skytingen i hotellets restaurant. Afghanske sikkerhetsstyrker, støttet av norske Isaf-soldater, rykket straks ut til hotellet. Tre av angriperne ble drept ganske fort, mens den fjerde forskanset seg inne på et baderom, ifølge det afghanske forsvaret. Også han er nå drept, ifølge myndighetene.

Serena Hotel, som ligger kort vei unna presidentpalasset i Kabul, er hyppig frekventert blant utenlandske politikere, diplomater, journalister og hjelpearbeidere. Hotellet er dermed et yndet mål for Taliban, som tre ganger tidligere har gått til angrep.

Under et angrep i januar 2008 bodde daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans delegasjon på hotellet. Dagbladets journalist Carsten Thomassen, som reiste med Støre, ble drept, mens UD-ansatte Bjørn Svenungsen ble såret.

Neppe tilfeldig

Taliban har tatt på seg ansvaret også for dagens angrep. Organisasjonens talsmann Zabihullah Mujahid hevder «et stort antall krigere» angrep hotellet og kjempet mot politiet.

- Angrepet viser at våre folk kan angripe ethvert mål dersom de ønsker det, skriver han i en e-post til journalister.

Mange spør seg nå hvordan Taliban-krigerne kunne komme seg forbi det strenge sikkerhetsoppbudet, der folk som skal inn og ut, bl.a. blir sjekket med metalldetektor.

Tidspunktet for angrepet er neppe tilfeldig. 5. april skal afghanerne velge president Hamid Karzais etterfølger, og Taliban har truet med en rekke angrep for å lage problemer for gjennomføringen. Serena ligger bare noen hundre meter unna presidentpalasset, og skulle i kveld være åsted for et arrangement i forbindelse med den persiske nyttårsaftenen (nouruz).

Tidligere på dagen angrep sju væpnede menn en politistasjon i den østafghanske byen Jalalabad og drepte ti politimenn og en sivil. Taliban har tatt på seg ansvaret også for denne aksjonen. Tirsdag døde 16 personer i et bombeangrep mot et marked i Faryab-provinsen i nord; ingen har tatt på seg ansvaret, melder nyhetsbyrået AFP.

7000 personer i Norge får såkalt LAR-behandling. Disse får medikamenter som Subutex og Metadon mot sin narkotika-avhengighet. Bare i Bergen er det nærmere 1000 pasienter som får LAR-behandling.

- 3500 av 7000 pasienter får metadon. Rundt en tredjedel av disse igjen, omtrent 1000 personer, har fått Metadon Martindale, sier overlege ved Statens Legemiddelverk, Sigurd Hortemo, til Bergensavisen.

Sannsynligvis er tre personer døde og 13 pasienter alvorlig syke som følge av å injisere stoffet Metadon Martindale.

LAR-pasientene skal drikke miksturen, men flere har altså satt det med sprøyte.

- Metadon Martindale er laget for å drikkes. Det er ikke farlig. Men noen pasienter har likevel injisert stoffet med sprøyte. Hvis Metadon Martindale-mikstur settes med sprøyte i en åre, kan hjelpestoffet povidon hope seg opp i kroppen og gi alvorlige skader i skjelettet, beinmargen, nyrene, leveren og hjertet, sier han og legger til:

- Risikoen for skade øker ved gjentatte injeksjoner, stoffet lagres i kroppen over lengre tid og kan føre til organsvikt.

En av årsakene til at stoffet settes med sprøyte i en blodåre, er at flere brukere får med seg metadonen hvis de for eksempel skal på tur eller lignende. Pasientene kommer fra ulike deler av landet. En av de døde kommer fra Vestlandet, en fra Østlandet og en fra Nord-Norge.

- Miksturen har vært i bruk siden 2005 og har blitt gitt til svært mange pasienter, hvorfor har dere ikke forsket på dette før?

- Kunnskapen om de store organskadene ved injeksjon av povidon er ny – og vi tar nå konsekvensen av denne nye kunnskapen.

Han påpeker at det er alvorlige funn Haukeland har kommet med.

- Vi vet ikke sikkert hvilke legemidler pasientene med skadene har brukt, men det er nærliggende å mistenke at Metadon Martindale er en av kildene. Derfor trekker vi dette legemiddelet fra markedet. Vi har andre metadonalternativer som kan brukes, sier han til Bergensavisen.no.

(Dagbladet): I et klipp som ikke kom med på «Trygdekontoret» i går kom PR- og presserådgiver Elisabeth Nordheim med en uttalelse om jøder som har møtt sterke reaksjoner i sosiale medier.

«Trygdekontoret» har lagt ut klippet som ikke kom med i sendinga på Youtube.

Temaet for samtalen var lidelsesmonopol, og programleder Thomas Seltzer viser i samtalen til en undersøkelse om nordmenns forhold til jøder som Holocaustsenteret gjorde i 2012. Deretter spør han Norheim om jødene har vært flinkere til å formidle sin lidelseshistorie i forhold til folk med afrikansk bakgrunn. Det er svaret fra Norheim som har fått mange til å reagere:

«Jeg er dritsjalu på jødene. De ble gassa, og så kjøpte de alt. De er dritrike. Vi har liksom Oprah».

Antisemittisk og rasistisk

Nestleder ved Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, mener kommentaren til Norheim er farlig.

- Hun går i baret og bruker en klassisk antisemittisk konspirasjonsteori, nemlig at jøder er gode forretningsfolk. Det er et stigma, det er støtende og det er rasistisk. I tillegg er det svært farlig å bedrive den slags gruppetenkning som hun gjør, sier Kohn.

Samtidig gir Kohn støtte til Norheim i hennes kritikk av «Kongolandsbyen» som skal settes opp i Frognerparken, og som var en del av debatten i «Trygdekontoret»

- Det var en dårlig ide å sette opp en kongolandsby i 1914, og det er en dårlig ide å sette den opp i 2014, sier Kohn.

Drapstruet

Elisabeth Norheim er på jobbreise utenlands og sier følgende til kritikken:

- På grunn av flere drapstrusler mot meg og min sønn ønsker jeg ikke å uttale meg til media før jeg og advokaten min har rådført oss med politiet.

Kunstneren Mohamed Ali Fadlabi havnet i heftig debatt med Norheim i programmet. Fadlabi sa selv til Dagbladet tidligere i dag at han ble kastet ut av panelet under opptaket, fordi Norheim ikke ønsket å delta videre om han også skulle sitte i panelet.

– Vi har en plan som gjør det mulig for oss å trekke tilbake ikke bare tjenestemenn, men også deres familier fra Krim. slik at de raskt og effektivt kan flytte til Ukrainas fastland, sier Andrij Parunij, sjefen for Ukrainas Nasjonale sikkerhets og forsvarsråd. Det skal være snakk om 25 000 militære og deres familier.

Håpløs situasjon

Det betyr at Ukraina går til det ydmykende skritt å gi opp sin militære tilstedeværelse på Krim. Det skjer etter at det ukrainske militære hovedkvarteret på Krim, i den regionale hovedstaden Simferopol, i går ble stormt og overtatt av det som ble oppgitt å være væpnet russisk milits.

Situasjonen for de ukrainske militære på Krim har lenge vært håpløs. Basene deres har de siste ukene vært omringet av russisk milits.

- Vi har befridd fangene som var inne i denne basen. Dette er russisk territorium. Moskva har godtatt Krim, sier Vladimir Melnik, sjefen for militsgruppa som tok over det ukrainske militære hovedkvarteret på Krim i går ettermiddag. Ifølge Melnik var det flere såkalte selvforsvarsgrupper som deltok i stormingen, flere hadde på seg kosakk-uniformer.

- Vi er fredelige mennesker, men vi er militære mennesker og når vi får ordre om å storme så vil vi følge dem, sier Melnik til telegrambyrået Reuters. Uten at han forteller hvem som ga ordren om storming.

Marinesjefen satt fri

Samtidig satt de nye myndighetene på Krim fri sjefen for den ukrainaks marinen, Sergei Gaiduk, i dag. Det skjedde etter at han sammen med sju andre offiserer ble anholdt i går. Det var den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigu grep inn og ba de regiolale myndighetene om å slippe den ukrainske marinesjefen fri, ifølge nyhetsbyrået RIA novosti.

Det var på tirsdag den russiske presidenten Vladimir Putin signerte avtalen som ifølge russisk lov gjør Krim til en del av Russland. Annekteringen skjedde til høylydte protester fra Ukraina og vestlige land, som nå planlegger forsterkede straffereaksjoner mot Russland.

Desillusjonerte soldater

De ukrainske soldatene og offiserene som nå kommer ut av de ukrainske militerleirene er desillusjonerte, og på ingen måte i kamphumør.

- Vi har ikke hørt et ord fra Kiev om hva som skal skje nå. Selvsagt var det ingen motstand (da leiren ble stormet). Hva var det meningen vi skulle gjøre, i undertall og uten våpen, spør Sergei, ukrainsk offiser i 21 år, ifølge Reuters.

Utenfor leieren ble Sergei møtt av sin kone, som ga ham en klem.

- Det har vært en vensklig tid, Jeg har vært veldig engstlig for hans sikkerhet, sier kona til Reuters.

DinSide: Veldig mange av oss har i dag en smarttelefon. Men ikke alle vet hvilke muligheter den byr på, og bruker den stort sett bare til å ringe og sende tekstmeldinger med.

Smarttelefonen kan imidlertid brukes til så mye mer enn det. Og vi i DinSide tar oppdraget!

Vi har allerede startet med 7 ting du må gjøre med din nye mobil, men fortsetter her vår tipsserie for smartmobil-nybegynnere med et tema som angår alle, nemlig hjemskjermen.

Hjem, kjære hjem

Hjemskjermen er utgangspunktet for nesten all bruk av telefonen din. Du kan tilpasse hjemskjermen med apper, mapper og bakgrunnsbilder, slik at den fungerer på nøyaktig den måten som passer deg best.

Du gjør lurt i å gjøre det, for en ryddig og godt organisert hjemskjerm vil gjøre deg til en mye mer effektiv mobilbruker i hverdagen.

Hvordan man tilpasser hjemskjermen på de ulike smartmobil-plattformene, varierer riktignok. I denne guiden viser vi deg hvordan du går fram på en Android-telefon.

Vi tar utgangspunkt i Samsung Galaxy S4. Nøyaktig framgangsmåte varierer mellom de ulike Android-produsentene, men prinsippene er stort sett de samme over hele fjøla.

Det grunnleggende

Hjemskjermen på en Android-telefon er lagt opp som et rutenett med ikoner, men det fungerer ikke på samme måte som på Iphone.

Du kan legge tre typer elementer på Android-hjemskjermen, apper, widgets (småprogrammer) og mapper.  (Tips: Se bildespesialen)

Småprogrammene kan benytte seg av dynamisk innhold fra sosiale verktøy som Facebook og Twitter eller værvarsel og kalenderavtaler, og disse kan du gjerne også plassere over flere ruter, ikke bare én.

I motsetning til på iPhone, viser ikke Android alle installerte apper på hjemskjermen. De ligger i en egen såkalt appskuff, som er et av de faste ikonene nederst på skjermen.

Den nederste raden på hjemskjermen kalles for «dock». Hvis du har prøvd å bla mellom de ulike hjemskjermene, vil du se at ikonene her alltid forblir de samme.

Den statiske dock-linjen blir derfor stedet du plasserer de appene du bruker aller mest. På Galaxy S5 er det plass til fem stykker her. Resten av hjemskjermen er på 4×4 ruter.

Rydd opp først

Når du starter opp en Android-telefon som Galaxy S4 for første gang, vil du se at hjemskjermen er fylt opp med en rekke apper og småprogrammer, både fra Google og produsenten selv. Spesielt småprogrammene tar opp mye plass.

Før du begynner å fylle opp telefonen din med apper fra Google Play, lønner det seg derfor å rydde opp og starte med så blanke ark som mulig.

Trykk og hold det du vil fjerne, og dra det opp øverst til skjermen hvor det står Fjern.

Deretter legg opp bare det du trenger

Når du skal legge til en app eller widget igjen, har du gjerne to alternativer på en Android-telefon. Du kan åpne appskuffen, trykke og holde på det du vil legge til, og dra det til ønsket plassering.
 
Du kan også trykke og holde fingeren på et tomt område på hjemskjermen til en dialogboks spretter opp, og så trykke Apper og widgeter under Legg til på startskjerm, og så gjentar du prosessen ovenfor.

Se også: 11 anbefalte Android-widgets du kan sprite opp hjemskjermen med

Når du slipper en app eller widget på hjemskjermen, vil ikonene rundt flytte seg hvis det er plass. Hvis siden er full, vil elementet legges på en annen side i stedet.

For å flytte en app over på en annen hjemskjerm-side, dra ikonet til kanten av skjermen. Du kan flytte apper inn og ut fra Dock-linjen på samme måte.

Legg til flere sider

Har du fylt opp en hjemskjerm-side med apper og småprogrammer, trenger du kanskje en ny side. Det oppretter du enkelt ved å knipe med to fingre på skjermen. Da får du opp et egen skjerm hvor du kan legge til og slette sider, eller endre rekkefølgen på dem om du vil.

Bruk mapper!

Har du mange apper, er også mapper løsningen. Ved å rydde disse vekk, vil de bli enklere å finne, og du kan samtidig spare verdifull plass på hjemskjermen.

For å opprette en mappe, trykk og hold fingeren på en app, og dra den over på Opprett mappe som dukker opp øverst til venstre på skjermen. Når du slipper, vil det dukke opp en dialogboks hvor du må oppgi mappenavn. Trykk på OK.

Skal du legge flere apper i den opprettede mappen, drar du den bare over på mappeikonet.

Ønsker du å slette en mappe igjen, trykk og hold, og dra den opp øverst til skjermen hvor det står Fjern.

Til slutt

Er du nå fornøyd med oppsettet på hjemskjermen, men synes bakgrunnsbildet er blitt fryktelig kjedelig? Trykk og hold på et tomt område på hjemskjermen, og velg Angi bakgrunn for å bytte det ut.

Du kan også gå til Innstillinger >Min enhet > Skjerm > Bakgrunnsbilde > Startskjerm.

PS: Vi kommer med lignende guide for Windows Phone. Følg med!

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide Les her.

Flere mobilsaker får du her:
Gi Android-telefonen nytt utseende
Slik lager du et stilig bakgrunnsbilde til mobilen
DashClock – den ultimate Android-låseskjermen

(Allers): Ostekaker gjør alltid lykke! Den klassiske ­ostekaka skal stekes i ovnen, men mange av dem kan lages med gelatin og derfor stivne i kjøleskapet. Felles for dem alle er en sprø bunn og kremete ostefyll med ulike smaker.

Bringebærostekake

(8-10 porsjoner)

Bunn:
• 200 g Digestive kjeks
• 200 g Maryland cookies
• 125 g smør

Fyll:
• 200 g kremost naturell
• 2 dl sukker
• 3 ts vaniljesukker
• 3 eggeplommer
• 3 dl kremfløte
• 2 dl moste bringebær

Pynt:
• bringebær
• sitronmelisse

1. Sett ovnen på 175°. Knus kjeks i en mikser. Smelt smør og bland med kjekssmulene.

2. Legg bakepapir i bunnen av en kakeform, 24 i diameter. Pensle papiret og formen med smør, og trykk ut smulene.

3. Stek bunnen midt i ovnen i ca. 10 minutter og la den avkjøles.

4. Pisk sammen ost, sukker og vaniljesukker til en glatt røre. Rør i eggeplommene en av gangen, og rør mellom hver plomme. Pisk fløten til krem og vend i sammen med bringebærene.

5. Hell røren over bunnen og glatt til. Dekk formen med folie, og frys kaka i minst 4 timer.

6. Ta kaka fram ca. 25 minutter før servering. Pynt med bringebær og sitronmelisse.

Lakrisostekake med bær

(10-12 porsjoner)

Lakris er en trendy ingrediens i kakebakemiljøer. Sammen med masse bær får du en spennende smakskombinasjon. Kaka er perfekt stekt når den er litt løs på midten når du rører på formen.

Bunn:
• 150 g smør
• 250 g Digestive kjeks

Fyll:
• 8 gelatinplater
• 400 g kremost naturell
• ca. 5-5 ½ dl crème fraîche
• 4 dl sukker
• ca. 6 ts lakrispulver (finnes i hobby­butikker og noen dagligvarebutikker)
• 2 ts lakrispulver til dryss
• 6 egg
• 125 g friske bjørnebær

Pynt:
• ca. 500 g blandede bær

1. Sett ovnen på 135°, gjerne varmluft.

2. Smelt smøret til kakebunnen. Knus kjeksene i en kjøkkenmaskin (kan også knuses i pose med et kjevle). Bland kjekssmulene med smøret.

3. Kle en form, ca. 26-28 cm i diameter, med bakepapir. Trykk kjeksmassen ut i formen og sett i kjøleskap.

4. Legg gelatinplater i kaldt vann. Rør sammen kremost, crème fraîche, sukker og lakrispulver til en glatt røre. Smak til med lakris. Tilsett eggene og bland godt.

5. Smelt gelatinplatene i en kjele med litt av ostekakerøra. Når gelatinen er smeltet, blandes den med resten av røra.

6. Ta formen ut av kjøleskapet, og smør kantene med litt smør. Hell ostemassen i formen. Del bjørnebærene i to, og legg dem i røra.

7. Sikt 1-2 ts lakrispulver på toppen av kaka. Stek den på nederste rille i ovnen i ca. 1 time og 45 minutter.

8. La kaka avkjøles før den tas ut av ­formen. Pynt kaka med friske bær.

Tips! Kaka kan med fordel lages dagen før, for da rekker den å sette seg ordentlig.

Ostekake med bringebær og sjokolade

(6 porsjoner)

I denne kaka er det brukt ­sjokoladekjeks i bunnen.

Bunn:
• 150 g kjeks med sjokoladebiter
• 60 g smeltet smør

Fyll:
• 4 plater gelatin
• 375 g kremost naturell
• 50 g sukker
• revet skall av ½ sitron
• 3 dl kremfløte
• 50 g grovrevet mørk sjokolade
• 1 ½ ss kokende vann
• 300 g friske bringebær

1. Knus sjokoladekjeksen, enten ved å legge dem i doble plastposer og knuse med et kjevle, eller kjøre i en kjøkkenmaskin med kniven.

2. Bland kjekssmulene med smeltet smør. Kle en form, ca. 22 cm i diameter, med bakepapir. Fordel de knuste kjeksene i bunnen. Sett formen i kjøleskapet mens du forbereder fyllet.

3. Legg gelatinplater i kaldt vann i ca. 7 minutter.

4. Pisk ost med sukker og sitronskall. Tilsett pisket krem og halvparten av sjokoladen, og rør godt sammen.

5. Press vannet ut av gelatinplat­ene, og rør dem ut i kokende vann. Rør dette i ostekremen, og tilsett 250 g bringebær.

6. Ta formen ut av kjøleskapet, og fordel ostefyllet over. Dekk kaka med plastfolie eller aluminiumsfolie, og sett i kjøleskapet natta over.

7. Dryss resten av bringebærene og sjokoladen over ved servering.