Archive for January 3rd, 2014

Flere barn halshugget i Den sentralafrikanske republikk


(Dagbladet): Det siste året har det blitt dobbelt så mange barnesoldater i det krigsherjede landet Den sentralafrikanske republikk.

Før var det 3000 barnesoldater i landet. Nå er antallet ifølge Unicef oppe i 6000 soldater.

I tillegg melder de om økende vold mot barn, og at minst to barn har blitt halshugget under kampene den siste tiden.

- Aldri før har vi sett så høye nivå av vold mot barn. Flere og flere barn blir rekruttert til militsgrupper, og de blir også direkte mål for avskyelige hevnaksjoner, sier Unicef-representant Souleymane Diabate i en pressemelding.

Volden gjør at foreldre er redde for å la barn gå alene, da de kan bli rekruttert som barnesoldater.

Angriper barn

Det er først i desember at pressen har fått øynene opp for nøden i landet, selv om krisen har vært stor i lang tid, og særlig siden statskuppet. I mars i fjor tok den muslimske opprørsgruppen Seleka over makten fra den kristne presidenten Francois Bozize, og siden har det vært en rekke angrep mellom ulike religiøse militsgrupper.

Unicef har bekreftet drap på minst 16 barn, og skader på rundt 60, siden volden for alvor eskalerte den 5. desember i fjor. Dødsfallene blant den voksne befolkningen er også stigende, og nylig ble det funnet en massegrav med 30 døde, hvorav mange hadde torturskader.

Franske og afrikanske soldater har i det siste økt sitt nærvær i hovedstaden Bangui, for å stoppe kampene mellom kristne og muslimske militsgrupper. Men Den sentralafrikanske republikk holder likevel på å bukke under for vold og humanitær nød.

- Nøden er akutt

De langvarige kampene i landet har fordrevet flere millioner mennesker, og ifølge Leger uten Grenser er nøden i landet akutt.

- Jeg har aldri før opplevd så stor nød på et sted som er så lett å komme fram til. Akkurat nå står jeg i en flyktningeleir ved flyplassen i hovedstaden, og folk her har ikke fått noe hjelp i det hele tatt. De sover rett på bakken, og da det striregnet hele natten for noen døgn siden, måtte de stå oppreist hele natten gjennom. Det er uakseptabelt, sa Lindis Hurum i Leger uten grenser til Dagbladet i desember.

Da slaktet Leger uten grenser FNs innsats i det krigsherjede landet, fordi de mente folket ikke har fått den hjelpen de trenger. FN svarte på kritikken ved å si at de nå jobber på spreng for å få hjelp ut til de trengende.

- Vi deler jo den samme frustrasjonen som Leger uten grenser, da hjelpen ikke har holdt fart med den eskalerende konflikten. Men vi gjør det vi kan nå. Vi jobber på ulike steder utenfor hovedstaden, og også i hovedstaden, sa pressekontakt Amanda Pitt i OCHA til Dagbladet.

Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

Skandinaviske hjelpearbeidere bortført i Syria


Fem medarbeidere fra Leger Uten Grenser (MSF) er bortført av en ukjent gruppe nord i Syria, melder hjelpeorganisasjonen. Det er en danske og en svenske blant de bortførte.

Prøver å få dem fri

- Fem av våre folk ble kidnappet i Syria i går. Det er en danske, en svenske, en belgisk, en fra Peru og en sveitser. Av hensyn til deres sikkerhet, kan jeg ikke kommentere mer om dette på nåværende tidspunkt. Nå er vårt hovedfokus å forsøke å få våre folk fri, sier Dina Hovland, styreleder i Leger Uten Grenser til Dagbladet.

Leger Uten Grenser har flere prosjekter på flere steder i Syria.

- Vi gjør fortløpende sikkerhetsvurderinger i forhold til om folkene vi har der kan fortsette, eller om de bør evakueres, sier Hovland til Dagbladet.

Også sentralt bekrefter organisasjonen omstendighetene.

Bekrefter

- De ble bortført fra et MSF-hus nord i Syria av en gruppe, angivelig for å bli tatt inn til avhør, sier hjelpeorganisasjonens talskvinne, Samantha Maurin, i en kunngjøring fredag.

– I øyeblikket vil vi ikke si noe mer, det er av hensyn til deres sikkerhet. Vi arbeider for å løse situasjonen, og det kreves mye diskresjon i dette tilfellet, sier pressetalskvinne Karin Ekholm i Leger Uten Grenser i Sverige ifølge NTB.

Organisasjonen arbeider på seks sykehus og fire helsesentre nord i Syria.

Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

Ronaldo like bak Sonja, Haakon, Mette-Marit og Märtha


(Dagbladet): Real Madrid-spiller Cristiano Ronaldo ble i dag utnevnt til storoffiser av Infante Dom Henriks orden for sin innsats for Portugal på diverse fotballbaner.

Ordenen har fått sitt navn fra Henrik Sjøfareren, eller på originalspråket Henrique o Navegador, en portugisisk prins som levde fra 1394 til 1460.

Det er president Cavaco Silva som har besluttet å tildele Ronaldo denne gjeve utmerkelsen.

- Han er et verdenskjent symbol fra Portugal. Han setter landet på kartet internasjonalt og er et eksempel for etterfølgelse for de yngre generasjoner, heter det i en uttalelse fra offisielt portugisisk hold.

- Det er med en ubeskrivelig følelse av stolthet og ære jeg blir utnevnt til storoffiser av Infante Dom Henriks orden, skriver Ronaldo på Twitter-kontoen sin.

Men Ronaldo må finne seg i å rangere under fem medlemmer av det norske kongehuset. Ifølge Wikipedia er nemlig kong Harald innehaver av storkjede, den øverste graden av Infante Dom Henriks orden.

Dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Märtha har alle storkors, som er nest høyeste grad. Ronaldos grad, storoffiser, er den tredje høyeste graden av ordenen.

Storkjedet tildeles kun utenlandske statsoverhoder, så om Ronaldo skal passere Norges konge innen denne ordenen, må han sikte seg inn på politikken etter endt fotballkarriere. Portugals president er nemlig ordenens stormester.

Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

- Vi ser at du sliter med ansiktsrykninger, og da kan du ikke jobbe hos oss


(Dagbladet): Jeanette Skoli fikk i november jobb som tilkallingsvikar på en klesbutikk i Sandefjord. Hun jobbet den første dagen hun var satt opp i butikken, men det ble også den siste, skriver Vestfold Blad.

- Jeg sa det hadde vært en fin dag, og at vi skulle sees neste uke. Jeg fikk en telefon søndagen før jeg skulle på jobb tirsdag. Jeg fikk under den samtalen beskjed om at jeg ikke skulle jobbe der lenger. Da jeg spurte hvorfor fikk jeg svaret: «vi ser at du sliter med ansiktsrykninger og da kan du ikke jobbe hos oss.», hevder Jeanette Skoli overfor Dagbladet.

- Helt sykt

I en e-post hun fikk i etterkant av telefonsamtalen, er det ikke oppgitt annen grunn for oppsigelsen enn at «kontrakten er regulert slik at arbeidsforholdet avsluttes uten forutgående oppsigelse og oppsigelsesfrist etter endt oppdrag». «Da det ikke foreligger noe annen kontrakt, ser vi oss ikke bundet til å fortsette arbeidsforholdet» står det i e-posten fra arbeidsgiveren.

Skoli står derimot på at hun fikk beskjed om at Tourettes var årsaken til at hun ikke fikk jobbe mer i butikken.

- Det var en ganske fæl beskjed å få. Jeg ble veldig lei meg og sinna.

Hun sier hun ble diagnostisert i sommer, og at hun har en mild form hvor hun får såkalte tics eller ansiktsrykninger.

- Jeg har vært i hjemmetjenesten siden 2008, og det har alltid vært noe, men det var ikke før i fjor jeg tok ordentlig tak i det og fant ut hva det er, sier hun.

Ifølge jemme har Tourettes aldri vært noe problem i oppveksten. Skoli forteller også at hun har begynt på medisiner. Og at hun ønsker å gå videre.

- Det går utover meg når jeg får sånne reaksjoner. Jeg synes det er helt sykt, men jeg velger å heve meg over det og komme videre i livet. Det er frustrerende og utrolig kjipt, og jeg blir lei meg når folk gjør opp sånne meninger på bakgrunn av fordommer. Sykdommen er ikke noe man kan noe for, sier hun til Dagbladet.

Tilbakeviser

Butikkinnehaver Knut Morten Andresen avviser overfor Dagbladet at ansiktstryktningene som følge av lidelsen var årsaken til at Jeanettes stillingsforhold ved klesbutikken ble avsluttet.

- Vi hadde rett og slett ikke behov for mer ekstrahjelp. Hun fikk en ringehjelpavtale med noen datoer cirka to uker fram i tid. Hun kunne ikke jobbe mer enn én dag den første uka, og det at hun har fått sparken er en feil framtstilling, mener Andresen.

Han innrømmer imidlertid å ha tatt opp Tourettes syndromet i telefonsamtalen.

- Jeg har ikke sagt at det er grunnen til at hun ikke lenger skulle jobbe hos oss. Jeg sa bare at hun burde opplyst om det på jobbintervjuet, sier han til Dagbladet.

Andresen mener fremstillingen om at hun ble oppsagt på grunn av Tourettes syndrom, er feil, og skadelig for hans firma.

- Den gale fremstillingen har også medført store mengder med hets og usaklige kommentarer på sosiale medier og dette har også vært svært belastende for oss, skriver Andresen i en e-post.

Kan hjelpe andre

Skoli forteller at jobben i butikken var en drømmejobb for henne, og at hun nå bare står med ekstravakter i hjemmetjenesten, og derfor kommer til å søke om nye jobber.

- Da kommer jeg nok til å informere om sykdommen min på intervju. Den har aldri vært noe sånt problem at jeg hadde tenkt å si det. Når folk er sammen med meg, så ser dem rykningene, men heretter kommer jeg nok til å nevne det på jobbintervju. Jeg vet ikke hvor fordomsfulle folk er, og jeg vil ikke gå på den smellen der en gang til, sier hun.

Hun forteller at hun har fått massiv støtte etter hun gikk ut med saken, men at hun egentlig ikke var ute etter oppmerksomhet.

- Det kan kanskje hjelpe andre mennesker som er er i samme situasjon, og at vi blir kvitt noen av fordommene mot Tourettes i samfunnet, sier Skoli.

Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

- Det største offeret har vært at jeg ikke kunne leve et vanlig liv

- Jeg gruer meg til å se det på tv. Jeg er så innmari barnslig i konkurranser, så det blir nok pinlig, sier Kjersti Grini til Dagbladet.

Hun er en av de elleve norske idrettsprofilene i NRK-programmet «Mesterenes Mester» denne våren, der tidligere mestere i ulike idretter konkurrerer i ulike fysiske øvelser. Blant deltakerne er også Grinis tidligere håndballkollega Susann Goksør Bjerkrheim.

- Vi hadde det veldig gøy med å dele rom igjen. Jeg ble tryggere og mer avslappa av å ha henne der, sier hun.

Grini har de siste årene jobbet som trener og sportslig leder i Gjøvik, men er nå på jakt etter nye utfordringer. I sommer kom nyheten om at det var slutt med forloveden Vegard Hjelleset. De har to barn, og har bodd sammen i Gjøvik inntil nå. Grini flytter i disse dager i nytt hus på Gjøvik, men ønsker ikke å utdype det nærmere av hensyn til familien.

- Vegard og jeg er fortsatt veldig gode venner og det har vært uproblematisk med tanke på «Mesterens Mester», sier hun.

Grini beskriver innspillingen som en svært positiv opplevelse. Hun har tidligere takket nei til å være med, på grunn av skader i knærne, men denne gangen klarte hun ikke si nei.

- Jeg måtte ta noen forbehold underveis med tanke på knærne, men totalt sett var det en fantastisk opplevelse med en veldig bra gjeng. Jeg er glad jeg takket ja denne gangen, sier hun.

Kjersti Grini (42), håndballspiller

Sivilstatus: Samboer, har barna Fillip Alexander (6) og Sara Elisabeth (5) med eksmannen Vegard Hjelleseth.

Fysiske forberedelser: Jeg hadde mange planer for hvordan jeg skulle trene meg opp, men det endte med at jeg ikke gjorde noen ting. Det eneste jeg gjorde av forberedelser var å øve litt på pil og bue og se noen gamle episoder av programmet.

Største idrettsminne: Det må bli da vi vant VM i 1999. Det var fantastisk å vinne VM og det føltes veldig stort der og da.

Skader: Jeg har slitt med skader i knærne, og det er fortsatt sånn at jeg ikke bare kan ta meg en joggetur når jeg har lyst. Det har resultert i at jeg ikke har kunnet holde meg i form slik jeg kanskje hadde tenkt, men jeg har måttet innfinne meg med det.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten? Foruten å være mye borte fra venner og familie, må jeg nesten peke ut helsa. Jeg sitter igjen med to ødelagte knær og det har vært tøft til tider. Men det er ikke sånn at jeg angrer. Jeg ville nok gjort alt det samme om igjen.  

Ingrid Kristiansen (57), langdistanseløper

Sivilstatus: - Jeg er fortsatt gift med Arve Kristiansen, og har tre voksne barn.

Fysiske forberedelser: – Jeg gjorde ingenting, utover det jeg vanligvis gjør. På grunn av jobben min er jeg i fysisk aktivitet hver dag. Jeg driver mitt eget firma, hvor jeg jobber med personlig trening, fysisk motivasjon og helse. Jeg skulle vært mer allsidig, men det er for seint å begynne med balltrening i en alder av 57 år.

Største idrettsminne: – Det må være da jeg satte verdensrekord på 10 000 meter på Bislett i 1986. Jeg husker det som en ganske vanlig dag. Jeg syltet ti kilo jordbær før jeg dro ned. Det var masse folk, god stemning, og jeg tok igjen alle med en eller flere runder. Jeg var ikke en utøver som satt og gruet meg, men prøvde å leve så normalt som mulig.

Skader: - Jeg har ingen skader nå, men jeg har hatt én fatal skade. Det var under OL i Seoul i 1988 på 10 000 meter. Da røk senen i fotbuen, og jeg måtte bryte løpet. Det var min sjanse til å få OL-gull, men det gikk ikke. Slik er idretten.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten?  – Jeg har ikke ofret noe. Det var et valg jeg gjorde, og syns jeg fikk mye ut av det. Jeg var aktiv fra jeg var 15 til 40 år, og fikk tre barn og utdannelse underveis. Min filosofi har hele veien vært å leve så normalt som mulig, og ikke bli for ensporet i idretten. 

Marco Elsafadi (37), baskettspiller

Sivilstatus: - Samboer med Solveig Robberstad Næss, far til Sarah (4).

Fysiske forberedelser: - Jeg trente styrke, svømte, spilte basket — og gikk ned åtte-ti kilo i vekt. Det er ikke verst! Jeg trengte å omdanne noe fett til muskler, og fikk opp farta da jeg fikk «Mesternes Mester»-invitasjon.

Største idrettsminne: - Det er flere, på ulike måter. Den ene er da vi gikk ubeseiret gjennom sesongen i 1999, og tok NM-gull. Det andre var å bli kåret til årets forbilde i 2006, og det tredje var da jeg var lam i 2009, og ble fløyet til Harstad for å være med laget på kamp. Jeg skulle sitte på benken og se på, men også jeg ble ropt opp. Jeg rullet ut på banen, alle reiste seg og klappet. Det er mitt mest inkluderende idrettsminne.

Skader: - Jeg har hatt fem kneoperasjoner og en albueoperasjon. I tillegg har jeg vært rammet av en nervesykdom. Den gjorde meg lam i en periode, og har etterlatt en nummenhet i føttene mine, noe som gjør at jeg har dårlig balanse.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten?  – Om 15 år vil jeg nok si knærne mine, men i dag syns jeg ikke jeg har ofret noe. I senere tid har jeg gjort noen prioriteringer, slik at jeg kan gjøre jobben min og være med på å legge datteren min. Jeg sa til laget at jeg ikke rakk kveldstreningene, og da flyttet de tidspunktet, slik at jeg både kan legge datteren min og være med på trening.

Stine Brun Kjeldaas (38), snøbrettkjører

Sivilstatus: Gift

Hvilke fysiske forberedelser gjorde du før mesternes mester? - Jeg trente en del på treningsstudio og tok noen joggeturer. Følte at jeg var i bedre form enn på lenge da jeg ble med på «Mesternes Mester». Det var deilig! Det var litt vanskelig å komme skikkelig i gang med trening etter jeg fødte i 2011, men dette var en super motivasjon!
 
Hva er ditt største idrettsminne? – Det var fantastisk å ta sølv i OL! Tror det var ekstra spesielt i og med at det var det første året snowboard var med i OL. Det var stort å få delta i en konkurranse for Norge.  

Har du skader fra du var aktiv, og i så fall hvilke? – Nei.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten? – Jeg tror de fleste som driver med toppidrett ofrer mye hele tida, men for meg var det bagateller i forhold til det jeg har fått igjen. Ville gjort alt igjen!

Gro Espeseth (41), fotballspiller

Sivilstatus: – Gift, tre egne barn, tre bonusbarn.

Hvilke fysiske forberedelser gjorde du før mesternes mester? Jeg har nesten ikke trent etter at jeg la opp. Som seksbarnsmor måtte jeg bare bestemme meg for å prioritere det nå, så jeg jogget en tur annenhver kveld etter at barna hadde lagt seg. I tillegg trente jeg enkle styrkeøvelser hjemme på stuegulvet. Det begynte jeg med rundt fire måneder før innspillingen.
 
Hva er ditt største idrettsminne? Det er sikkert mange som blir overraska om jeg ikke sier OL i Sydney, men jeg må faktisk si VM i 1995. Vi vant så utrolig fortjent det året og det føltes som om alt stemte, spillerne og hele apparatet rundt – alt var på plass.

Har du skader fra du var aktiv, og i så fall hvilke? Jeg har pådratt meg mange skader og til slutt var det kneet som gjorde at jeg måtte legge opp som fotballspiller, da jeg røk korsbåndet. Jeg har 15 prosent invaliditetsprosent og kunne aldri spilt fotball i dag. Det er klart det er litt hemmende, men jeg lever godt med det i hverdagen.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten? Jeg har alltid vært veldig familiemenneske og det har vært en utfordring å reise såpass mye og ha mindre tid til venner og familie. Men både familien og jeg har alltid vært klar over hvilke prioriteringer som skulle til for å satse, og jeg føler jeg har gjort opp for det etter at jeg la opp.

Johan Remen Evensen (28), skihopper

Sivilstatus: Gift, datter på tre år.

Hvilke fysiske forberedelser gjorde du før mesternes mester? Jeg trente veldig lite, og har holdt meg langt unna treningsstudioer. Men jeg holdt meg i aktivitet ved blant annet å pusse opp huset. Jeg liker å ta ting på sparket, og ofte er det vel så viktig å ha med seg hodet, som den fysiske styrken. Og jeg føler hodet var på plass, spøker Evensen.
 
Hva er ditt største idrettsminne? Det må bli da jeg satte verdensrekord i Vikersund. Den er vanskelig å komme unna der.

Har du skader fra du var aktiv, og i så fall hvilke? Jeg har vært veldig heldig der, og den eneste skaden jeg har pådratt meg var da jeg som 16-åring falt forkjært og punkterte en lunge. Jeg kom meg raskt tilbake fra det, og har ellers vært skadefri.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten? Det er vanskelig å beskrive, men det største offeret har vært at jeg ikke kunne leve et vanlig liv. Jeg kunne ikke ha venner utenom miljøet, fordi jeg alltid måtte prioritere idretten. De kunne ikke bare ringe meg og spørre om jeg ville bli med på kino, som med de andre.

Susann Goksør Bjerkrheim (43), håndballspiller

Sivilstatus: Gift, har to barn

Hvilke fysiske forberedelser gjorde du før mesternes mester? Jeg trente litt kjernemuskulatur for at kroppen skulle henge sammen, og gjorde litt forebyggende øvelser for de svake knærne mine, men ellers gjorde jeg veldig lite. Kondisjonen var helt forferdelig.
 
Hva er ditt største idrettsminne? Det største må bli da vi vant VM på hjemmebane.

Har du skader fra du var aktiv, og i så fall hvilke? Jeg røyk korsbåndet i kneet i 1998, og har slitt med kneet siden da. Det var kneet som gjorde at jeg måtte gi meg med håndballen, og det er klart jeg merket at kneet var slitent under innspillingen.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten?  Jeg har fått mange spørsmål om jeg har følt at jeg måtte gi opp ungdomstida, men jeg har aldri tenkt sånn. Allerede som 18-åring var jeg med på mesterskap med fantastiske folk – noe ikke mange får oppleve. Jeg synes ikke jeg har ofret noe, snarere fått mange muligheter.

Erik Solér (53), fotballspiller

Sivilstatus: Samboer

Hvilke fysiske forberedelser gjorde du før mesternes mester?  Jeg gjorde ingen spesielle forberedelser.
 
Hva er ditt største idrettsminne? Det må bli mitt første Norgesmesterskap med Lillestrøm sportsklubb som ung gutt.

Har du skader fra du var aktiv, og i så fall hvilke? Jeg har hatt noen operasjoner i achillessenene, men ellers har det bare vært småtteri.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten? Jeg kan ikke se at jeg har ofret noe underveis. Jeg droppet festing og alkohol i store perioder, men det har ikke akkurat vært noe offer. Jeg fikk meg god utdannelse og levde ganske normalt.

Knut Holmann (45), kajakkpadler

Sivilstatus: Samboer med Vår Staude, ett felles barn og to bonusbarn.

Hvilke fysiske forberedelser gjorde du før mesternes mester?  Jeg trente litt i forkant og prøvde å være litt sprek. Jeg løp litt, gikk litt på ski og kjørte styrketrening slik jeg pleier. Jeg la ikke om treninga for å være med i «Mesternes Mester».
 
Hva er ditt største idrettsminne? Da jeg vant gull på 1000 meter i OL i Atlanta i 1996. Jeg hadde mislyktes med å vinne i Barcelona i 1992, og det var en stor skuffelse. Derfor ble det desto bedre å lykkes fire år etter.

Har du skader fra du var aktiv, og i så fall hvilke? Litt overbelastning og skuldertrøbbel i enkelte perioder, men ingen alvorlige skader.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten? Offer? Nei, jeg tror ikke det. Jeg har gjort det jeg har trivdes med å gjøre. Men jeg kunne kanskje hatt en litt kulere studietid.
 

Kim Rygel (46), sportsdanser

Sivilstatus: Gift med Cecilie, har to barn.

Hvilke fysiske forberedelser gjorde du før mesternes mester?  Jeg var i utgangspunktet i dårlig form dessverre og prøvde å få opp formen de drøye to månedene jeg hadde fra jeg sa ja. Det ble hovedsakelig løping og litt styrketrening.
 
Hva er ditt største idrettsminne? Sportsdans har ikke OL, så å vinne VM er naturligvis et høydepunkt. Største idrettsminne må være første gang vi vant VM-gull i 1989 i 10-dans. Det var spesielt fordi vi var de første som vant alle ti dansene i et VM og det var vårt aller første VM-gull av åtte totalt.

Har du skader fra du var aktiv, og i så fall hvilke? Jeg har problemer med en kneskade og slitasje på knærne generelt. Men det skaper lite problemer med tanke på hverdagslig trimming.

Hva er det største ofret du har gjort for idretten?  Jeg var kjæreste med Cecilie fra vi var 15, så vi var alltid sammen både hjemme, på trening og på reise, så kjæreste og barn ble ikke et offer, utenom planlegging fordi vi var aktive. Det kan hende vi har gått glipp av noen vennskap hjemme, men samtidig var de fleste vennene våre i dansemiljøet. Så det største offeret må være utdannelse. Vi hadde ikke noe team, forbund eller økonomisk støtte – men vi hadde fantastiske foreldre som støttet økonomisk og tok opp lån for å nå våre idrettslige mål.
 
Roger Ruud (50), skihopper og roadracing

Sivilstatus: Singel, tre barn

Hvilke fysiske forberedelser gjorde du før mesternes mester? Jeg fikk ikke tid til å trene så mye. Jeg svømte, løp og syklet en del. Jeg følte meg i bedre form, men ikke i god form. I utgangspunktet var jeg i veldig dårlig form. Men jeg lærte meg å svømme.

Største idrettsminne? Roger Ruud har ikke svart på spørsmålet, men han vant nyttårshopprennet i 1982 og ble nummer to i hoppuka samme år. Han er norgesmester og vant til sammen ni verdenscuprenn.

Har du skader fra du var aktiv, og i så fall hvilke? Det har vært en del fall og smell opp gjennom årene.

 

Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

Over 1000 trenes for å bo og dø på Mars

  • Å gjøre kriminelle ut av folk som ikke gjør noe galt

    Hva er så forferdelig med cannabis, som gjør at noen kan fortelle meg at jeg ikke får lov til å benytte meg av det, og tar fra meg rettigheter? (6398 innlegg) Les mer

    • Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

    Bardal om Hilde: Det blir vondt å møte ham igjen

  • Å gjøre kriminelle ut av folk som ikke gjør noe galt

    Hva er så forferdelig med cannabis, som gjør at noen kan fortelle meg at jeg ikke får lov til å benytte meg av det, og tar fra meg rettigheter? (6398 innlegg) Les mer

    • Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

    - Jeg får prøve å bygge opp en sparekonto som er helt tom

  • Å gjøre kriminelle ut av folk som ikke gjør noe galt

    Hva er så forferdelig med cannabis, som gjør at noen kan fortelle meg at jeg ikke får lov til å benytte meg av det, og tar fra meg rettigheter? (6398 innlegg) Les mer

    • Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

    Norwegians taushet er arroganse uten sidestykke

    Mer fra Dagbladet Meninger:


    Satsingen på lærerne

    Statsminister Erna Solbergs nyttårsønske om å satse på lærerne er utvilsomt

    oppriktig ment. Men det kan fort ende i streik, skriver Stein Aabø.


    Russefeiringstyranniet

    Flatfylla har aldri vore rekna som verdig livsutfalding, og russefeiring er i første rekke fyll og anna ulivnad.


    Drømmen om den perfekte fortid

    Det er vanskelig å sammenlikne «før» og «nå». Vi tenker ofte på nåtiden som infisert av onder, mens fortiden var vakker. Slik er det ikke.


    Kvinner må jobbe mindre!

    Skal jordas framtid spille en rolle i valgene vi tar, passer det bra å jobbe mindre – det gir mindre kjøpekraft og lavere materielt forbruk.

    Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!

    Se hvordan »

    ALLE SOM TAR FLY, tog eller buss — og det er praktisk talt alle av oss — har opplevd det samme. Når flyet står på bakken, toget har gått av sporet eller bussen ikke kommer, så inntreffer den store informasjonstausheten. Hvis forsinkelsen rammer hundre personer, så finnes det også hundre grunner til at de er urolige for situasjonen. Planer kullkastes, avtaler må endres, arbeidsgivere skal ha beskjed, omsorgsoppgaver må overlates til andre. Virkningene av slike forsinkelser er ulike, men behovet er det samme: Informasjon som forteller hva som har skjedd, og når problemet vil være løst. Alle vet dette. Og alle opplever det samme: Informasjon som ikke kommer, som er mangelfull eller vanskelig å få tak i.  

    SETT UTENFRA VIRKER det som om transportselskapene får akutt nevrose når tjenestene de skal levere ikke blir levert. Det må stå i enhver informasjonsmanual at publikum så langt det er mulig skal ha rask og pålitelig opplysning om situasjonen. Likevel blir det bare unntaksvis levert. Det skaper en helt forutsigbar reaksjon: Et kollektivt raseri blant de reisende. Alle skjønner at været kan skape forsinkelser, ikke minst i et land som Norge. Eller at mekaniske feil kan oppstå. Men ingen aksepterer den taushet, eller den motvillige og ufullstendige informasjonen, som ofte er selskapenes form for krisehåndtering.  

    DE SISTE UKENE HAR dette vært synlig for alle. Flyselskapet med det stadig mer misvisende navnet Norwegian, har skutt seg selv i foten hver dag i flere uker. Problemer med nye fly og nye ruter har ført til omfattende forsinkelser og strandede passasjerer i ulike verdensdeler. Fra disse har det steget opp et samlet hyl av forbitrelse over situasjonen. Det er ille å tilbringe døgn på flyplasser eller annenklasses hoteller, og det blir ikke bedre når ingen kan fortelle når reisen hjem kan starte.  

    DETTE HAR GITT OPPHAV til et nyord: Å være Kjos-fast. En fortsettelse av ordet askefast som ble til da verdens flytrafikk ble rammet av asken fra et utbrudd fra den islandske vulkanen Eyjafjallajökull i 2010. Det nye begrepet plasserer ansvaret akkurat der det hører hjemme: Hos toppsjef Bjørn Kjos i Norwegian. Kjos er en person som liker å boltre seg i det offentlige rom med et bredt smil og et vinnende vesen. Han snakker mye og ofte om det høye kostnadsnivået her i landet, og om behovet for å gjøre Norwegian mindre norsk. Under selskapets største krise i forhold til sine kunder, har han derimot ikke vært å se. Mest oppsiktsvekkende har likevel forklaringen på tausheten vært. Norwegians PR-folk har forklart at Kjos er på reise og derfor ikke tilgjengelig. At en toppsjef i et stort flyselskap i 2014 ikke kan kommunisere fordi han er på reise, er ikke til å tro. Selv Phileas Fogg hadde telegrafisk kontakt med omverdenen da han reiste jorda rundt på rekordtid (80 dager).  

    NORWEGIAN ER PÅ ingen måte alene om å skade sitt omdømme i situasjoner som dette. SAS hadde ikke mye å meddele oss som satt askefaste i Kina for tre år siden. Vi som togpendler vet at NSB kan være seig som sirup når det gjelder å få ut informasjon. En årsak er trolig kravet til at all informasjon skal være pålitelig eller endelig. Det er et flott prinsipp, men alle som har håndtert vanskelige situasjoner, vet at virkelighetsbildet ofte er komplekst og flytende. Da er det viktigst å gi folk sann informasjon selv om den ikke er komplett. Det er lov å opplyse at flyavgangen er utsatt på ubestemt tid fordi den mekaniske feilen er kompleks, og at det er uklart hvor lang tid det tar å rette opp skaden. Fremfor alt er det lov å være rask og oppdaterende på nett. Nesten alle har i dag mobiltelefoner med nettilgang. De teknologiske informasjonssperrene er opphevet.  

    DET SIES MYE FLOTT om forbrukernes makt i markedets tidsalder. For ikke å snakke om valgfrihetens velsignelser. Selvsagt kan Norwegians kunder straffe selskapet ved å bruke en annen transportør neste gang. Problemet er at alle billigselskaper har samme behandling, og samme forakt, for sine kunder. Vil du ha markedsmakt og valgfrihet må du betale dyrt for det.   

    Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments

    Solskjær imponerte Cardiff-kapteinen


    CARDIFF/OSLO (Dagbladet): Ole Gunnar Solskjær har rukket en rolig kveld og en god natts søvn etter sin første pressekonferanse som Cardiff-manager, men allerede i dag morges er han på plass foran mikrofonene igjen.

    Cardiff skal til Newcastle og spille tredje runde i FA-cupen i morgen, i det som blir nordmannens første test som Premier League-trener.

    - Det første som gjelder er å få en følelse av klubben og folkene her, og jeg er veldig imponert. De har hatt en del å stri med i det siste, men alle smiler, sier Solskjær.

    - Jeg har også fått snakket med en del av spillerne, og innstillingen deres er strålende. Det har vært mange inntrykk, nå ser jeg fram til å komme i gang med fotballen. Jeg har vært på St. James’ Park før, og Newcastle har mange gode spillere. Det blir en tøff kamp for oss, sier nordmannen.

    Pustepause

    Etter flere dagers spekulasjoner ble Solskjær presentert som Vincent Tans nye mann i går, og 40-åringen har store ambisjoner med sin første trenerjobb på øverste nivå i England.

    Topp ti er det langsiktige målet med den walisiske klubben, som i år foreløpig har mer enn nok med å unngå nedrykk. Men først er det cup.

    - En kamp er en kamp. Cardiff var veldig nære å løfte en pokal for noen år tilbake, så vi går inn med mål om å gå videre. Det er en pustepause fra Premier League, men vi skal prøve å få i gang et momentum. FA-cupen er viktig for meg, og det er viktig for meg å se spillerne i aksjon, sier Ole Gunnar Solskjær, og gjentar at han håper på en attraktiv spillestil med laget.

    - Alle har et ønske om å spille offensiv fotball, men du må først ha det fundamentet som gir deg «tillatelse» til å gjøre det. Vi trenger ikke forsiktige spillere i Premier League, de må være på tå hev, sier nordmannen.

    I ligaen venter et tøft program for Solskjærs nye gjeng, Cardiff skal møte både bunnrivalene West Ham og Norwich, samt erkerival Swansea og begge de to Manchester-klubbene i løpet av de neste fem rundene.

    Spent kaptein

    Mark Hudson har vært kaptein i Cardiff, men har slitt noe med spilletid under midlertidig manager David Kerslake i det siste, med både Steven Caulker og Ben Turner i god form.

    - Jeg håper jeg får spille mer, men det er opp til meg å vise manageren at jeg fortjener det, sier den store forsvareren.

    - Vi møtte ham i går, og han snakket godt for seg. Dette er spennende tider, og han ser fram til det. Han er en ung og ambisiøs trener med klare ideer om hvordan han vil lede laget. Han må få sette opp laget som han ønsker, og han vil nok prøve å sette sitt stempel på det allerede i morgendagens cupkamp, sier Hudson.

    Ole Gunnar Solskjær merker allerede forskjellen fra norsk tippeliga, som han mener er en annen virkelighet enn Premier League-universet.

    - Det er på et helt annet nivå. Spillerne er på et høyere nivå. Medieinteressen er så mye større, det er vanskelig å sammenlikne. Det er den største ligaen i verden, sier Solskjær.

    Friday, January 3rd, 2014 Bil No Comments
    « Previous Entries
     

    Recent Comments

      bil