bilindustrien

(Dagbladet): USAs etterretningstopper advarer mot at budsjettkrisa som rammet landet etter at Kongressen ikke kom fram til en løsning i går kan gå hardt utover landets evne til å beskytte landet, melder ABC News.

- Jeg har vært i etterretningsmiljøet i rundt 50 år. Jeg har aldri sett noe liknende. Dette skader i stor grad vår evne til å sikre tryggheten til vår nasjon og våre borgere. Skadene kan være skumle, sier James Clapper.

Drømmeland for spion-rekruttering

Han er USAs nasjonale etterretningsdirektør, og har som jobb å lede USAs 16 etterretningsetater. Forøvrig ble han tildelt Den Kongelige Norske Fortjenstorden i april i år, for «fortjenstfullt virke for fremme av norsk-amerikansk forsvarssamarbeid».

Ifølge Clapper skaper krisa «et drømmeland» for utenlandske etterretningsmyndigheter. For 70 prosent av de ansatte i USAs etterretning har nemlig blitt permittert, og han mener dette kan gjøre det gunstig for andre land å rekruttere spioner i landet.

- Dette er et drømmeland for utenlandske etterretningstjenester å rekruttere spioner i, spesielt når ansatte i permisjon står overfor store økonomiske utfordringer, sier Clapper.

Må prioritere terrortruslene

Økonomiske utfordringer og gjeld er svakheter som etterretningstjenester kan benytte seg av. Derfor er gjeld eller liknendene svakheter være grunn nok til å ikke få sikkerhetsklarering. Dette gjelder også i Norge.

For å forhindre slik rekruttering, forteller Clapper at de har opprettet en egen rådgivningstjeneste for ansatte for å hjelpe dem med økonomien.

En annen utfordring, ifølge Clapper, er at kontraterror-agenter må prioritere potensielle trusler mot landet, og bare får bruke arbeidskraft på de aller mest spesifikke truslene.

De 30 prosent ansatte som sitter igjen på jobb, skal bare være dem som er høyst nødvendig for å beskytte USA mot en umiddelbar fare for liv og eiendom.

Stjernekamp»- og «Skal vi danse»-artister reklamerer for antrekk og smykker de mottar. Det er i strid med kanalenes regelverk.

- Deltakerne må ansvarliggjøres. Dersom de bryter regler om produktplassering og reklame for produkter, må de kastes ut av programmet.

Det sier Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen.

Lindex og Helly Hansen

Statskanalen NRK har ikke lov til å bedrive produktplassering i sine programmer. Hos mer kommersielle TV 2 er det nettopp åpnet for produktplassering, mot at dette merkes tydelig i forkant av sending. Men høstens «Skal vi danse»-sendinger er ikke merket. Det skyldes at kanalen sier de ikke har inngått noen avtaler om produktplassering.

Likevel har både Helly Hansen og Lindex fått attraktiv oppmerksomhet i beste sendetid på Tv2. Og flere smykkemerker er svært synlige i NRKs «Stjernekamp»-sendinger og på deltakernes profiler på sosiale medier.

Kathrines truse

Sist helg viste «Skal vi danse»-deltaker Kathrine Sørland behørig fram sin spesielle truse med rumpeinnlegg i programmet.

Hun fortalte at trusa kommer fra Lindex og hva den koster, men lot være å fortelle at kleskjeden siden 2010 har hatt Sørland på sin lønningsliste som motekonsulent.

Fikk Helly Hansen-klær

Og det stopper ikke her. Tre eller fire av deltakerne i «Skal vi danse» har dessuten fått treningsklær fra Helly Hansen. Disse er godt synlige i programmet.

Christian Erga, skandinavisk markedssjef i Helly Hansen, sier til Dagbladet at Helly Hansen-bruken i programmet ikke skyldes noen avtale inngått med TV 2.

- Denne muligheten kom ut av personlig bekjentskap, hvor vi ble spurt om vi hadde anledning til å gi bort noen klær. Vi ga treningsprodukter til 3-4 personer, sier han.

TV2 vil undersøke

- Det er ikke avtale om produktplassering i «Skal vi danse», sier Tv2s kommunikasjonsrådgiver Unn Grethe Berge.

- Hvis det nå viser seg at det er slik at noen av våre deltagere har drevet egen produktplassering på trening eller direktesendinger finner vi dette uheldig og vi vil se nærmere på dette internt i produksjonen, opplyser hun.

Husker truseprisen

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen så selv «Skal vi danse» på lørdag, og reagerte på at Kathrine Sørland fikk fortelle så mye om den spesielle trusa.

Når Dagbladet intervjuer rektoren flere dager etter programmet, husker han fortsatt prisen på trusa.

- Ut fra journalistiske betraktninger er det problematisk å blande sammen radaksjonelt innhold og reklame. Dette er en sammenblanding som kan svekke trovedigheten til mediet. De går på akkord med egen seriøsitet når de blander som dette, sier Blindheim.

Smykker seg med klær

Artist Elisabeth Andreassen er deltaker i NRKs «Stjernekamp». Hun pynter seg med smykker fra designeren Børre Olsen og klær fra forskjellige merker som forhandles av agenturet Trendgruppen Norge når hun står på scenen.

Smykkene og klærne fotograferer hun og legger ut på bildedelingstjenesten Instagram, der hun forteller sine følgere hvor de kan få tak i produktene.

NRKs regler sier at deltakere i deres programmer kan bruke private klær og smykker, men det må være produkter de enten har «betalt for selv eller lånt av en venn».

- Ingen kontrollspørsmål

Prosjektsjef  for «Stjernekamp» på NRK, Pia Basberg, sier at Elisabeth Andreassen og de andre artistene må følge NRKs regelverk, som sier at klærne må være deres egne.

- Artistene kan bruke private klær, sier hun.

- Vi stiller ingen kontrollspørsmål om hvor de har antrekket fra, så lenge de ikke får betalt eller mottar andre godtgjørelser for å bruke det, sier Basberg.

Intet regelbrudd

- Elisabeth Andreassen låner klær fra et agentur og gir produktinfo på sosiale medier. Er det OK?

- Vi er glade for at våre deltakere er aktive i sosiale medier.

- Jeg forholder meg til at antrekket hun bruker, er hennes eget. Om hun låner, ja vel. Så lenge hun ikke mottar noen form for ytelse, kan jeg ikke se at Bettan har overskredet noen regler, sier Basberg.

Låner og leverer

Andreassens produkter er lånt av Trendgruppen Norge og blir levert tilbake etter at hun har brukt dem.

Andreassen, som ikke ønsker å kommentere denne saken, skal ikke ha inngått noen avtale med designer eller agentur om å motta godtgjørelse.

Også «Stjernekamp»-deltaker Helene Bøksle har brukt Instagram til å vise fram og fortelle om smykker hun bruker foran kamera, men dette er smykker hun sier hun har kjøpt og betalt selv.

- Må kastes ut

Trond Blindheim etterlyser klarere kjøreregler fra tv-kanalene og sterkere ansvarsforhold fra deltakere og artister.

- Deltakerne som bryter regler om produktplassering og reklame for produkter, må de kastes ut av programmet, sier Blindheim.

Han mener at dette som vi er vitne til i «Stjernekamp» og «Skal vi danse» svekker kanalenes seriøsitet og troverdighet.

- Mediekanaler smelter sammen og vi får en lapskaus av massekultur og kommers. Derfor blir det stadig viktigere å ha helt klare kjøreregler slik at man ikke bryter og tøyer de redaksjonelle linjene, sier Blindheim.

(Dagbladet): Høsten er her og magasinene har side opp og side ned om hva det er vi kvinner skal ikle oss i den nye sesongen. Det det imidlertid ikke snakkes like mye om, er hva menn skal velge i høst.

Noe mange lurer på, er hvilken høst- og vinterjakke det er man skal gå for.

Gå for klassikerne

Ifølge stylist og makeupartist Storm Pedersen, har gutta mange valgmuligheter i år.

- Denne høsten er sesongen for klassikerne. Trenchen, duffelcoaten, parkasen, overcoaten, bikerjakka, jakker foret med lammeskinn, enkeltspent og dobbelspent , langt og kort – det er mye å velge mellom, sier Pedersen til Dagbladet.

Farge- og kvalitetsmessig råder stylisten gutta til å gå for kamelfarger, storrutede mønstre og gode ullkvaliteter.

- Ytterjakker er som regel litt dyrere enn andre plagg. Men det er jo et plagg man bruker daglig, så da er det like greit å investere i en god jakke. I og med at klassikerne regjerer denne høsten, så er det også jakker som vil vare flere sesonger, om man tar godt vare på dem, sier han.

- Unngå disse

Det betyr imidlertid ikke at man må punge ut titusenvis for å holde varmen i høst.

- Man trenger ikke drepe seg selv økonomisk. Man kan gjøre gode funn på bruktforretninger, og lavpriskjedene har også veldig gode alternativer til dyre designjakker. Her gjør man som man selv vil, og ikke for å imponere noen andre. Velkledd kan du bli uansett, sier Pedersen.

- Er det noe gutta skal styre unna i høst?

- Om jeg skal gi ett råd om innkjøp av ny vinterjakke, så er det å unngå Canada Goose-jakker. Det er kanskje noe av det kjedeligste jeg ser på vinteren. Ja, den er nok varm og god, men den signaliserer null personlighet. Det finnes andre varme jakker som er mye kulere enn dissse masseproduserte gåsejakkene og som faktisk gjør deg mer «sharp» og som gjør at du virker mer oppdatert.

DRAMMEN (Dagbladet): Utelivsbaronene bak Vulkan, Nox og Stravinsky har spredt suksessoppskriften fra Oslo til Klubbteateret i Drammen. Men vernet av gjestenes privatliv har de ikke vært like heldige med.

Via nattklubbens eget kamera har hvem som helst kunnet følge med på hvem som er på byen, hvem de er sammen og hvem som for anledningen kliner med hvem.

Kan føle seg krenket

Utestedets overvåkningskamera er ett av 2048 norske overvåkingskameraer Dagbladet fant på nett i forbindelse med en artikkelserie om datasikkerhet. Videostrømmen lå på Internett uten noen form for passordbeskyttelse. Det opprører Datatilsynet:

- Det er skremmende, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Dagbladet har vært i kontakt med ungdommer fra overvåkningsvideoen som føler det svært ubehagelig å bli filmet på denne måten, og som ønsker å være anonyme.

Thon mener både gjester og ansatte som filmes på denne måten med rette kan føle seg krenket.

- Det kan være avslørende informasjon. Det er bilder av gjester og av ansatte, og det er klart at dette er jo noe som absolutt ikke har noenting på et offentlig nett å gjøre, sier Thon.

- Burlesk og teater

Hvor lenge gjestene på Klubbteatret er blitt filmet «live» er uvisst. Nattklubben åpnet i fjor høst. Lokalavisa Drammens Tidende skrev da at utestedet i «bråkmakergata» var den største satsingen der på denne siden av 2000-tallet.

- Dette må være et av landets råeste nattklubblokaler, uttalte medeier Bo Vivike til dt.no.

Medinvestor og tidligere sandvolleyballstjerne Jørre Kjemperud sa bare «Au» på spørsmål om hva det hadde kostet å pusse opp stedet.

- Vi blander mange stilarter, her oppe er det en krysning av burlesk og teater, sa Vivike.

- En glipp

Men at gjestene skulle vises på nett, sekund for sekund i hele åpningstida, var aldri meningen.

- Nei. Dette er en glipp. Og den skal vi ta tak i med en gang, sier markedsansvarlig Martin Hellström ved Klubbteateret til Dagbladet

Overfor Dagbladet er han opptatt av at vi ikke skal filme ham.

- Jeg vil ikke på TV, sier Hellström.

- Så det er bare gjestene dine som skal på TV?

- Jeg ønsker ikke å være med på det, så det får dere bare respektere. Men jeg svarer på spørsmål, sier Hellström.

Det tekniske opplegget kjenner ikke Hellström til, men lover å ringe vedkommende som er ansvarlig for datasikkerheten.

- Løssluppent og privat

Seniorrådgiver Vidar Sandland ved Norsk senter for informasjonssikring (Norsis) er ikke imponert:

- Dette er absolutt ikke bra, for det går jo på personvernet til kundene. Det her er jo ikke lov engang, sier han.

Filmingen av gjestene skjer med lyd. Når musikken ikke overdøver alt, har man kunne høre samtalene som pågår i rommet.

- Konsekvensene av at dette ligger åpent er jo at personer som ikke ønsker å informere at de har vært på de stedene, eller at personlige samtaler blir spredt overalt på internett… Dette kan være ganske katastrofalt for den enkelte, sier Sandland.

Og legger til:

- Det er jo på et utested, hvor det sannsynligvis drikkes alkohol, folk blir litt løsslupne, de gjør kanskje ting som de ikke vil at andre skal se, de snakker om ting som kanskje ikke noen andre enn de to som snakker sammen burde vite om. Det her kan faktisk talt få katastrofale konsekvenser for den enkelte hvis disse filmene og lydopptakene kommer på avveie.

- Ikke akseptabelt

- Det skal veldig mye til for at overføring av lyd tillates, spesielt i kombinasjon med levende bilder. Og at det er mulig å gå inn og se hvem som er på en nattklubb er på ingen måte akseptabelt. Det er veldig alvorlig, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til Dagbladet.

Han reagerer også sterkt på at det er mulig for hvem som helst å gjøre opptak av bilder og lyd via det åpne styringspanelet.

- Det er helt klart at ingen som er på en nattklubb regner med å bli overvåket, og dette er jo et overvåkingsinstrument. Det er en krenkelse av personlig integritet, sier han.

- Innbrudd
Det avanserte overvåkningskameraet ble tatt vekk fra nett samme dag Dagbladet oppsøkte Klubbteateret. Ifølge nattklubbens tekniker er det ikke gjort feil under installeringen av overvåkningskameraet.

I stedet oppgis det at manglende sikkerhet kan skyldes en PC som skal ha blitt stjålet fra utestedet for en tid tilbake, og at informasjon fra den maskinen kan ha blitt brukt til å hacke kamerasystemet.

(Dagbladet): En liten baby ligger og sover søtt blant suttekluter og kosedyr et sted på Østlandet. Over senga har foreldrene satt opp et overvåkingskamera som filmer kontinuerlig, trolig så de kan holde et øye med ungen til enhver tid.

Det de sannsynligvis ikke vet, er at hvem som helst kan følge med på barnet deres når det ligger i senga.

Overvåkingskameraet er nemlig koblet til Internett – uten beskyttelse av brukernavn eller passord – noe som betyr at alle med internettilgang kan se kamerabildene.

Og dette er ikke det eneste.

Vidåpent

I forbindelse med en artikkelserie om datasikkerhet har Dagbladet funnet 2048 norske overvåkingskameraer som ligger ute på Internett, og har vært inne på over 250 av disse.

Mange overvåkingskameraer blir levert uten noen som helst form for passordbeskyttelse, så dersom ikke brukeren selv installerer dette, er kameraet i prinsippet like tilgjengelig som en norsk nettavis.

Lydoverføring

Uten å taste noen form for passord, har Dagbladet derfor fått tilgang til livebilder fra en nattklubb, barer, restauranter, butikker – og private hjem. Mange av kameraene kan styres via panelet som kommer opp i nettleseren, og flere har lydoverføring.

Det betyr i praksis at hvem som helst kan snakke til intetanende privatpersoner hjemme i stua via deres eget webkamera.

I tillegg er det mulig å opprette passord som midlertidig sperrer deg ute fra ditt eget kamerasystemet.

Solsenger og badestamp

Det er mange eksempler på videobilder som kringkastes rett ut på nett, fritt for alle.

Noen overvåker badestampen eller solstolene ute på terrassen, andre lysekronene og de persiske teppene hjemme i stua. I tillegg finner du lysthus, fjøs, hytter, kjøkken og parkeringshus. Kiosker, bensinstasjoner, en kinosal og undervisningsrom på skoler.

En Joker-butikk hadde et kamera hvor du via et nettbasert kontrollpanel kunne zoome inn på ansatte som taster adgangskoden til ytterdøra.

- Dette i strid med våre sikkerhetsrutiner. Vi har vært i kontakt med butikken det gjelder og gjort dem oppmerksomme på at dette ikke er akseptabelt. Vi har nå sørget for at butikken har koblet fra kameraet, og vi skal påse at det ikke gjentar seg, skriver informasjonsansvarlig Anette Grønby Rein i Kjøpmannshuset Norge i en e-post til Dagbladet.  

Sikkerhetsbrudd

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet reagerer kraftig på alle de åpne kameraene.

- Det som filmes er ikke noe offentligheten har noe med. Dette er noe som skjer på arbeidsplasser og i private hjem, og da er det veldig viktig at tilgangen til de bildene som vi her har sett er begrenset til et fåtall personer, sier han etter at Dagbladet har vist ham noen av kameraene som ligger åpne på nettet. 

Thon påpeker at noe av informasjonen som filmes kan være svært avslørende for den enkelte, særlig når det er mulig å høre lyd.

I tillegg kan de åpne kameraene innebære en sikkerhetsrisiko, blant annet fordi tyver kan se hvor verdisaker befinner seg.

- Her er det et helt klart sikkerhetsbrudd som har skjedd hos en del av disse bedriftene — og for så vidt privatpersonene, sier han.

Ulovlig overvåkning

Dagbladet har i forkant av publisering sendt varsel om alle de sensitive kameraene til de ulike internettleverandørene. Seniorrådgiver Vidar Sandland i Norsk Senter for Informasjonssikring (Norsis) tror problemet med de åpne kameraene skyldes manglende teknisk kunnskap.

- Folk vet ikke hva de driver med, og plutselig er kameraet tilgjengelig for millioner av mennesker der ute, sier han til Dagbladet.

Flere av kameraene Dagbladet har funnet viser harmløse bilder fra offentlige steder, hvor ingen mennesker kan identifiseres. Mange er imidlertid av en helt annen art, både når det gjelder teknisk kvalitet og motiv, enn kameraene på lister over offentlig tilgjengelige overvåkingskameraer i Norge.

I tillegg er bruken av slike kameraer omfattet av strenge reguleringer, og Sandland påpeker at flere av de kameraene Dagbladet har funnet ikke engang er lovlig satt opp.