bilindustrien

fra norsk tipping

Tennisstjernen Caroline Wozniacki har seier i blikket i WTA-turneringen Miami Open. Dansken nærmer seg en plass blant de ti beste på verdensrankingen.

Wozniacki (26) er klar for kvartfinale i Miami etter seieren mot venezuelanske Garbiñe Muguruza (23). 26-åringen har blikket rettet mot trofeet.

– Når du er så nære, så vil du selvfølgelig vinne turneringen, sier Wozniacki til Ekstra Bladet.

Dansken har fortsatt til gode å vinne en tittel i 2017, selv om hun har tatt seg til finale i to WTA-turneringer. Finaletapene ergrer henne fortsatt litt.

– Spesielt siden jeg føler at jeg har hatt sjansene (til å vinne). Jeg mener selv at jeg kunne ha gjort det litt bedre. Det er skuffende. Men jeg kan ikke klage over to finaleplasser, sier hun.

26-åringen er foreløpig rangert som nummer 14 i verden, men en plass blant de ti beste nærmer seg stadig.

– Jeg spiller veldig godt om dagen. Fortsetter det slik, så får jeg flere sjanser til å vinne titler. Forhåpentligvis får jeg trofeet her i Miami, og så må jeg fortsette å gi meg selv muligheten til nye triumfer, sier Wozniacki.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Leder for Norges største muslimske menighet vil ut av Islamsk Råd etter ansettelsen av nikabkledde Leyla Hasic. Andre trossamfunn diskuterer hva de skal gjøre. Tirsdag kveld sier Norges største muslimske trossamfunn at de har besluttet å si takk og farvel til Islamsk Råd:

- Flere moskeer har gitt signal om utmeldingsprosess, men det som er sikkert er at Det Islamske Fellesskap Bosnia Herzegovina melder seg ut av Islamsk Råd, sier Senaid Kobilica til VG.

Ifølge TV 2 satt fem av de største muslimske trossamfunnene i Norge tirsdag kveld i krisemøte for å diskutere om de vil fortsette å være medlemmer av Islamsk Råd Norge (IRN) eller ikke. Nå har altså Det Islamske Fellesskap Bosnia Herzegovina bekreftet at de vil melde seg ut.

Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, ønsker ikke å kommentere saken før han har fått en direkte henvendelse fra Det Islamske Fellesskap Bosnia Herzegovina.

- Vi kan først kommentere en sak, når vi får en henvendelse direkte fra organisasjonen, sier han til Dagbladet.

Han legger likevel til følgende:

- Vi er en demokratisk organisasjon, der vi må tåle å leve med uenigheter og uenighetskultur.

Tirsdag ble det kjent at Hasic (32) er ansatt som Islamsk Råd Norges nye administrasjonskonsulent. Hun har markert seg i samfunnsdebatten som en sterk forsvarer av det ansiktsdekkende sløret som hun selv ikler seg.

Senaid Kobilica, sjefsimam for den største muslimske menigheten i landet, er opprørt etter ansettelsen av Hasic, skriver Filter Nyheter.

«Islamsk Råd Norge får fortsette videre uten Det islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge om bord! Uakseptabel vending!!!», skriver han på Facebook, og lenker til en lederartikkel i VG , der ansettelsen karakteriseres som en «bevisst provokasjon» fra Islamsk Råd.

fra norsk tipping

Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen, pluss over 800 andre har sørget for at det blir deltakerrekord under NM i langrenn del 2 på Gålå.

– Dette er svært gledelig. Vi ønsker alle sammen hjertelig velkommen til flotte dager på Gålå, sier rennleder Audun Skattebo.

Norgesmesterskapet åpner med lagsprint torsdag.

Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug og flere av de andre norske landslagsløperne har meldt sin ankomst.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Skottland går inn for å avholde en ny folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia, som et resultat av britenes brexit. Det melder nyhetsbyrået Reuters.

Skotske parlamentarikere stemte i dag over spørsmålet, og ga som ventet førsteminister Nicola Sturgeons støtte i hennes forslag om å holde en ny folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia.

69 medlemmer av forsamlingen stemte tirsdag for forslaget, mens 59 stemte mot. Dermed har de gitt Sturgeon et mandat til å søke tillatelse fra det britiske parlamentet i London, om å få holde en ny folkeavstemning.

Dagens avstemning i det skotske parlamentet skulle etter planen vært holdt sist onsdag, men ble utsatt etter angrepet utenfor parlamentet i London.

Før en ny folkeavstemning kan bli en realitet, må også den britiske regjeringen i London gi grønt lys for folkeavstemningen. Bakgrunnen for Sturgeons ønske er den utbredte skotsk misnøyen med Storbritannias løsrivelse fra EU, skriver NTB.

fra norsk tipping

ZOTTEGEM (procycling.no): Alexander Kristoff gikk rett i lagbussen etter å ha blitt nummer syv på den første etappen av Driedaagse De Panne. Heller ikke denne gangen klarte han å bli med da det avgjørende bruddet gikk.

Da Philippe Gilbert og Luke Durbridge, som til slutt ble nummer én og to på etappen, støtet seg opp fra hans gruppe til bruddet i tet, var ikke Kristoff i stand til å følge. Så da avgjørelsen falt på De Muur i Geraardsbergen, var Katusha-rytteren allerede for langt bak.

- Jeg forsøkte å henge meg på Gilbert, men jeg klarte det ikke. Jeg var ikke god nok, erkjenner Kristoff overfor procycling.no.

- Håpet på en bedre plassering

I mange kilometer dro lagkameratene hans gruppe to i et håp om å hente inn bruddet, men jobben de la ned var forgjeves. Etter å ha holdt avstanden stabil på rundt et halvminutt, begynte de etter hvert å tape tid til Gilberts gruppe.

I et siste forsøk på å komme seg opp til tetgruppen, rykket Kristoff fra lagkameratene sine. Han fikk med seg fem-seks andre ryttere, men de klarte aldri å komme nærmere enn 25 sekunder.

- Samarbeidet var ikke perfekt, men alle var veldig slitne, sier Stavanger-syklisten.

Da Gilbert rykket opp muren i Geraardsbergen for andre gang, var alt håp ute.

- Vi hadde alle muligheter til å henge med, men jeg var ikke god nok. Da ble det som det ble. Gilbert var litt for sterk i dag, sier Kristoff, som innrømmer:

- Jeg hadde håpet på en bedre plassering.

- Resultatene taler for seg

Det hadde også sportsdirektør Torsten Schmidt, som ikke var særlig imponert over kjøringen til Katushas kaptein.

Etter tirsdagens syvendeplass, og skuffende resultater i både E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem, innrømmer tyskeren at han er bekymret for Kristoffs form.

- Jeg vet ikke hva som er galt med Alex, jeg er ikke treneren hans. Men når du ikke vinner sykkelritt, og du ikke har uhell, går det ikke på annet enn kapasitet. Resultatene i år taler for seg, sier Schmidt.

Sportsdirektøren er brutal, men ærlig, som Kristoff selv har for vane å være. Det var han også etter målgang i Zottegem.

- Jeg hadde håpet å kunne henge med de beste. Jeg har gjort det de to siste årene, men i år mangler jeg kanskje litt, sier Katusha-rytteren.

Usikker på formen

Fem dager før ett av sesongens hovedmål, Flandern rundt, vedgår 29-åringen at han er usikker på egen form.

- Jeg er ikke helt der jeg burde være, men det er fortsatt noen dager igjen til Flandern rundt, sier Kristoff.

- Hva skal du gjøre for å komme opp på det nivået du har vist i Flandern de siste årene? spør en NRK-journalist.

- Det er litt sent å gjøre så mye nå. Jeg får bare kjøre, så får vi se hvordan det går, sier Kristoff, som vant det belgiske monumentet i 2015 og ble nummer fire i fjor.

Skal toppe formen senere

Trener og stefar Stein Ørn, kan imidlertid røpe at man i år har forsøkt å toppe formen til stesønnen litt senere enn før.

- Så får vi se om vi rekker å toppe formen til rett tid, men jeg er usikker altså, vedgår Ørn overfor proycling.no.

- Hvorfor skal han være senere i form i år?

- Noen mente at det var nødvendig for at han skulle være freshere inn til disse løpene.

- Hvem mente det?

- Det er forskjellige meninger i ulike miljøer om hvordan man bør trene. Nå har vi prøvd dette, så får vi se om det går bra.

- Er du bekymret for formen før Flandern og Roubaix?

- Bekymret og bekymret. Man må huske litt på bakteppet her også. For to år siden vant han løp etter løp før Flandern rundt, før han vant det også. Men da var det et fravær av Fabian Cancellara. Peter Sagan var ikke i nærheten av den formen han er i nå, heller ikke Greg Van Avermaet. I tillegg er Philippe Gilbert tilbake som en av verdens beste, analyserer Ørn.

Samtidig påpeker han at rittscenariene utspilles på en annen måte i år.

- Vi har fått en annen form for strategisk utvikling i rittene. Angrepene skjer mye tidligere, slik at de aller sterkeste blir sittende i fremste gruppe og kjøre. Da sier det seg selv at når de dårligere sitter i gruppene bak, blir det svært vanskelig å kjøre de inn.

Et klassisk eksempel kom i dag da første gruppe kom løs når det var 70 kilometer til mål. I denne gruppen satt ikke Kristoff, som måtte jage bak. Der gjorde nordmannen mye av jobben selv, men ble sjanseløs mot monsterkreftene til Gilbert som passerte målstreken et drøyt minutt før nordmannen.

Jakter etappeseirer

Men akkurat nå er Flandern rundt fortsatt et lite stykke unna. Det gjenstår forsatt tre etapper av Driedaagse De Panne, og Kristoff har et mål om å kjempe om seieren på to av dem.

- Det er jo to etapper som passer meg noenlunne bra. Men det pleier å bli samlet spurt og Kittel er jo her, så det blir vanskelig, men jeg skal prøve, sier han.

Etter å ha tapt 58 sekunder, pluss bonussekunder, til Philippe Gilbert på tirsdagens etappe, anser han kampen om sammendraget for å være kjørt.

- Jeg vinner jo ikke i sammendraget nå, så jeg bare prøve å få meg noen etappeseirer, sier Kristoff, som ligger ett minutt og elleve sekunder bak belgieren i sammendraget.

Sportsdirektør Schimdt er enig.

- I sammendraget er det for langt opp nå, så det vil nok bli fokus på etapper heretter, sier han.

Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!

fra norsk tipping

Det er mange som ser verden i rødt og blått, og som tror andre gjør det også. Som avislesere, tv-tittere og samtalepartnere ser de etter tegn og markører, etter noe som skal røpe hvor de andre hører hjemme. Det er de som er særskilt opptatt av å kunne plassere merkelappene «høyrevridd» og kanskje særlig «venstrevridd», som prismet folk skal forstås gjennom. I Facebook-polariseringens tid kan det virke som om denne gruppen er økende. Det blir vanligere å se på mediene som politisk part og propaganda, snarere enn reportere og analytikere. I samme gjeng finnes de som ser anerkjennende tilbake mot partipressen, ut fra en tanke om at den var «ærligere».

Dette er sinnelaget blant kravene om flere «høyrevridde», blant de som skriver allmennkringkastede vitser så vel som de som skriver aviskommentarer. Sist ut er Aftenpostens Frank Rossavik, som skriver om behovet for veie opp for ballasten mot babord i skuta som er den norske kommentatorstanden. Både Rossavik og partipressenostalgikerne synes å ha til felles at politisk ståsted er en definerende egenskap, at ideologi er området der det er viktigst å ha et mangfold.

Problemet med etterlysningene av et bestemt politisk ståsted, blant morofolk eller mediefolk, er at det baserer seg på et falsk premiss, nemlig at dette er mer styrende for hvordan den enkelte utfører jobben sin enn de andre egenskapene deres. Men det er ganske mange som har et politisk syn som er vagt og vinglete, som er drevet av noe helt annet i sin politiske interesse enn å støtte en side i en ideologisk kamp, og som er fascinert av helt andre sider ved styre og stell. For dem ville en flagging av politisk tilhørighet innebære en ubekvem stillingstagen, som ikke ville stemt overens med hvordan de så på verden eller jobben sin. I ideen om at noen skal hyres for å være en «høyresidekommentator» eller «høyresidekomiker» ligger dessuten en eim av forpliktelse, som er i strid med friheten man bør ha for å kunne gjøre en slik jobb godt. Det kan bli bindende. Og de som skal kritisere eller karikere makthavere, skal ikke være bundet. De skal stå fritt til å tenke sine egne tanker, påtale toskeskap hvorenn den finnes, sparke i alle retninger, ha ulike ståsteder i ulike saker og endre det mentale kartet sitt når terrenget forandrer seg. Idealet bør ikke være å få flere kommentatorer fra en bestemt politisk leir, men å få inn flere som er distanserte og uavhengige.

Når det er sagt: Det har vært en utfordring for kommentatorstanden at en del har kommet inn i den ikke bare fra en bakgrunn som reportere, men fra forskjellige former for aktivisme. Dette preger nok fremdeles helhetsinntrykket, selv om yrkesgruppen har blitt mer mangfoldig etter hvert. Mediehus vil naturligvis også være preget av formålsparagrafene sine på lederplass.

Imidlertid er det høyst diskutabelt om «venstrevridd» er den mest presise beskrivelsen av noen samlet slagside. Om det er noe som forener kommentatorene, er det kanskje heller et slags urbant-liberalt grunnsyn, som gjør at de, selv om de er uenige seg imellom, sjelden forfekter tradisjonsorienterte, verdikonservative ståsteder. Mange mediehus var for sene til å forstå, og gi uttrykk for empati med, de intense grasrotopprørene, ofte fra mer grisgrendte strøk, som har satt slikt preg på den politiske debatten det siste året. Fremskrittspartiet er de som er mest høylydte i mediekritikken, men deres egne, rett-fra-milt-og-lever-stil er uhyre tabloidvennlig og har sikret dem oppslag etter oppslag i flere tiår. Antagelig har trofaste Krf’ere større grunn til å føle seg misfortått og feilrepresentert. De bråker bare mye mindre med det.

Mediene har helt klart noe å vinne på å spørre seg selv med jevne mellomrom om det er vesentlige perspektiver og stemmer de ikke behandler med tilstrekkelig alvor og empati. Det gjøres imidlertid ikke gjennom å bestille nye sett med skylapper, men gjennom å sikre at det er mulig å bevege hodet fra side til side.

fra norsk tipping

Svein-Erik Edvartsen får ikke dømme i norsk toppfotball før «tilliten» mellom ham og Norges Fotballforbund er gjenopprettet.

Det sier Nils Fisketjønn, leder for konkurranseavdelingen i Norges Fotballforbund (NFF), til Nettavisen.

– Vi har en situasjon der det har oppstått gjensidig manglende tillit mellom Svein-Erik Edvartsen og dommerseksjonen. Inntil den er etablert igjen, så dømmer ikke Svein-Erik Edvartsen i norsk toppfotball, sier Fisketjønn til Nettavisen.

Edvartsen, som debuterte som dommer i VM-kvalifiseringen forrige uke, ble overraskende nok ikke satt opp til å dømme første serierunde i Eliteserien som starter til helgen. Fisketjønn bekrefter at det er en pågående personalsak som ligger bak avgjørelsen. Han vil imidlertid ikke si noe til Nettavisen om hva denne «mistilliten» kommer av.

– Dette er noe som har oppstått inn mot seriestarten. Vi jobber daglig med å få gjenopprettet tilliten, sier Fisketjønn videre.

Edvartsen var selv til stede under mandagens kick-off for Eliteserien. Flere spillere og trenere har konfrontert ham med saken.

– Flere kapteiner og trenere kom bort til meg og spurte om hvorfor jeg ikke skal dømme serieåpningen. Samtidig ble det uttrykt at de håpet å se meg tilbake snart. Jeg så jo ikke det komme, men det er i hvert fall de hyggeligste tilbakemeldingene jeg kunne ha fått, sier Edvartsen til Nettavisen.

Nå er det også klart at Edvartsen mister sin mentor, tidligere toppdommer Rune Pedersen, etter et samarbeid som har vart i hele 13 år.

- Jeg synes det er synd, men jeg er alltid lojal mot de beslutninger som treffes, sier Edvartsen til Nettavisen, og bekrefter samtidig at Pedersen ikke lenger er hans oppsatte mentor.

(NTB)

fra norsk tipping

BELFAST (Dagbladet): Joshua King (25) er tilbake i Bournemouth etter en frustrerende landskamp med Norge. Han avviser overgang til West Ham.

De norske spillerne har slikket sårene de to siste døgnene og dratt hver til sitt.

Laget fikk en grundig leksjon i 0–2-tapet for Nord-Irland søndag. Nå blir det ikke VM-sluttspill i Russland neste år.

- Vi spilte ikke med aggressivitet og selvtillit. Når du slipper inn mål etter halvannet minutt – samtidig som du vet at du må vinne kampen – blir du rammet mentalt, sier King til Dagbladet.

Framstøt

Han kommer ikke til sin rett på samme måte som i Bournemouth, der han framstår som en potent cocktail i angrep. Så langt har han scoret elleve mål i Premier League.

Før helga hevdet den engelske tabloidavisa The Sun at West Ham vil gjøre et framstøt overfor nordmannen til sommeren. Nyheten ble sitert andre steder og flittig diskutert i sosiale medier og på forum.

Konfrontert med avisartikkelen sier King til Dagbladet:

- Jeg trives der jeg er. Dette er bare rykter. Bournemouth ga meg sjansen da jeg satt på benken i Blackburn. Trener Eddie Howe har vært fantastisk mot meg. Jeg har ingen planer om å skifte klubb.

Store kamper

Bournemouth ligger på ellevte plass og står overfor massive kamper den nærmeste tida. Først Southampton, deretter venter Liverpool og Chelsea.

King har klart å bygge seg opp et navn i Storbritannia. Men det er ikke på grunn av det han gjør for Norge.

- Vi var ikke gode nok mot Nord-Irland. Nå skal vi tilbake til klubbene våre. Og så møtes vi igjen til landskamp i juni (mot Tsjekkia). De kampene vi har igjen i kvalifiseringen, blir treningskamper. Vi kan spille med lave skuldrer og se fram mot EM-kvalifiseringen. Vi må bli 110 prosent bedre i alle ledd.

Dårlig selskap

Tyskland leder gruppa suverent. Nord-Irland, Tsjekkia og Aserbajdsjan slåss om andreplassen og mulig playoff. Norge har havnet sist sammen med lilleputten San Marino.

King sier:

- Vi må bruke de neste kampene til å bygge opp laget. Vi må lære hverandre å kjenne.

Han bruker langballer som et eksempel.

- Å slå lange baller på Alexander Søderlund, Adama Diomandé og meg blir riktig. Men å slå dem mot Tarik Elyounoussi og Mohamed Elyounoussi er feil.

Ikke positivt

Trener Lars Lagerbäck har ikke mye positivt å si om første omgang. Litt bedre var det etter pause, men dette handlet også om at Nord-Irland ville trygge 2–0-ledelsen.

Irske papiraviser roser ikke akkurat Norge opp i sky:

- Det er kanskje verdens lykkeligste land. Men fotballfans er nok uenige, skriver lokalavisa Belfast Telegraph.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den 13. oktober i fjor annonserte Svenska Akademien at Nobelprisen i litteratur gikk til Bob Dylan, og den verdensberømte superstjerna ble dermed den første musikkartisten som har blitt tildelt den prestisjetunge prisen noensinne.

- Det var et sjokk og helt fantastisk, sa Dagbladets hovedanmelder i litteratur, Fredrik Wandrup, den gang.

I helga skal artisten holde to store konserter på Stockholm Waterfront i Sverige, men mye tyder på at Dylan ikke har lagt inn noen Nobel-tale som en av planene under det kommende Sverigebesøket.

Fast sekretær i Svenska Akademien, Sara Danius, skriver i en pressemelding at Dylan er fullt klar over at det må holdes en Nobel-tale innen 10. juni i år for at artisten skal få en utbetaling av premiepengene.

Pengesummen ligger på hele åtte millioner kroner.

- Konsertplanene var fastsatt lenge før Nobelprisen 2016 hadde blitt utnevnt, skriver Danius, som også meddeler at Svenska Akademien ikke har hatt noen kontakt med Bob Dylan i løpet av de siste månedene.

«Skulle liksom Svenska Akademien begynne å tolke begrepet Nobel-tale litt bredere, og godkjenne en lengre snakkepause mellom en av låtene som en tale? Nei, det er ikke aktuelt. Men hva Dylan etter hvert bestemmer seg for å gjøre, får være hans sak», står det videre i pressemeldingen.

Fraværende

I går ble det også kjent at Dylan hverken har fått diplomet eller medaljen for den gjeve prisen han har vunnet, ettersom han ikke var til stede under nobelfesten i desember – selv om Nobelprisvinneren den gang sa til The Telegraph at han «absolutt» vil være til stede på nobelseremonien – «hvis det overhodet lar seg gjøre».

Artisten har med andre ord vært fraværende i forbindelse med den gjeve prisen. Svenska Akademien fikk ikke engang kontakt med ham da de skulle overrekke den store æren.

- Vel, jeg er her

Da han fikk spørsmål fra The Telegraph om hvorfor han ikke hadde svart på henvendelser, fikk de også et kort svar.

- Vel, jeg er her, svarte han, uten å utdype noe ytterligere.

På spørsmål om hvordan han tror det blir å følge i fotsporene til litterære storheter som Ernest Hemingway og Harold Pinter, svarer musikklegenden at «han ikke aner hva han skal forvente».

«Om det er verdt åtte millioner kroner for å slippe å holde en Nobel-tale kommer tydeligvis an på om man heter Bob Dylan eller ikke», står det skrevet helt i starten av pressemeldingen til Svenska Akademien.

Utmerkelse

Prisen i litteratur skal ifølge Nobels testamente gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning».

Utmerkelsen er blitt delt ut av det svenske litterære selskapet Svenska Akademien hvert år siden 1901.

Vinnerne de siste åra er Svetlana Aleksijevitsj, Mo Yan, Tomas Tranströmer, Mario Vargas Llosa, Herta Müller, J.M.G. Le Clézio, Alice Munro og Patrick Modiano. Tre norske forfattere har også fått prisen, nemlig Bjørnstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920) og Sigrid Undset (1928).

fra norsk tipping

(Dagbladet): En 31 år gammel mann fra Sandnes er dømt til 90 dager i fengsel etter at han gikk til angrep på konas elsker med et bordbein. Det skriver Rogalands Avis.

Mannen ble dømt «under formildende omstendigheter» fordi det dreier seg om «berettighet harme».

Fant elskeren

Mannen kom i oktober i fjor hjem fra en tur på byen, og fant en fremmed bil i oppkjørselen til huset han delte med sin kone. Inne i huset fant han også konas elsker naken på soverommet.

I utgangspunktet forholdt 31-åringen seg rolig, og ba den fornærmede mannen om å gå. Den fornærmede kledde på seg, men etter å ha forlatt huset måtte han inn igjen da han hadde glemt telefonen sin.

Etter å ha forlatt huset en andre gang, ble han engstelig for at kvinnen skulle få gjennomgå for det som hadde skjedd, og ble stående utenfor huset.

Da 31-åringen så dette, svartnet det for ham. Han tok med seg et bordbein av plast, gikk ut på gårdsplassen og slo den andre mannen i hodet tre ganger. Han måtte sy 22 sting.

Berettiget harme

Ifølge Rogalands Avis kom Jæren tingrett fram til at det var formildende omstendigheter i saken, og peker på at det her dreier seg om «berettiget harme».

«Av særlig betydning i så henseende er foranledningen til voldsutøvelsen. De fleste vil mene at ens samboer/ektefelle ikke skal være utro. Når det motsatte viser seg å være tilfelle, er det naturlig at det gir grunnlag for harme som således må anses berettiget». I tillegg skriver de at fornærmede provoserte tiltalte ved å ikke forlate området.

Det ble samtidig presisert at det var 31-åringens opplevelse av harme som var berettiget, og at voldsutøvelsen var uakseptabel.

I tillegg til en fengselsstraff ble tiltalte dømt til å betale 18 735 kroner i oppreisning til fornærmede, og 16 000 kroner i saksomkostninger.

Slo og sparket kjæresten

I 2015 fikk en 18 år gammel mann strafferabatt etter at han slo og sparket sin gravide kjæreste da han hørte hun hadde vært sammen med en annen mann.

Kristiansand tingrett mente at 18-åringen handlet i berettighet harme, og sa samtidig at hans unge alder og lang behandlingstid talte til hans fordel.

Aktor ba om 45 dagers betinget fengsel, mens tingretten mente 30 timers samfunnstjeneste var mer passende.

Spørsmål i Stortinget

Den 8. mars i år stilte Hadia Tajik, Arbeiderpartiets nestleder og leder i justiskomiteen, et spørsmål til justisminister Per-Willy Amundsen knyttet til definisjonen av berettiget harme.

Hun påpekte at det «ikke finnes berettiget harme i en partnerrelasjon», og at det «finnes ikke noe raseri som gjør det greit å banke kona di».

Hun trakk også blant annet opp saken fra Kristiansand.

Amundsen svarte at han ikke finner det riktig å ta initiativ til å endre loven på bakgrunn av en enkeltsak og viste til at domstolen har stor frihet når det gjelder straffeutmåling.

- Men lovgiver har plikt til å se om loven er i pakt med den alminnelige rettsoppfatning. Å bekjempe partnervold er en prioritert oppgave for regjeringen. Men vi kan ikke på bakgrunn av en enkeltsak endre loven, sa han.