bilindustrien

(Dagbladet): – Jeg var naiv. Jeg stolte på ham. Men jeg trodde aldri han kom til å lure meg for alle pengene, sier nepalske Sharma Maneswori (35). Siden september har hun vært ansatt i Tveita Renhold og vasket for blant annet Rimi på Haugerud og ved Rema 1000-butikken i Universitetsgata i Oslo.

Nå bekrefter selskapet at Maneswori ikke er alene, og at flere av de nærmere 30 ansatte som har jobbet for de 22 Rema 1000-butikker har jobbet for ulovlig lav lønn.

Maneswori jobbet først på Rimi og rett før i fjor jul begynte hun å vaske for Rema 1000. Ifølge arbeidskontrakten skulle hun få betalt 152 kroner i timen. Men ifølge en konkursbegjæring mot Tveita Renhold har hun aldri fått ei eneste krone utbetalt i lønn.

Maneswori vasket for Rema 1000 to timer per dag, seks dager i uka. Tveita Renhold skylder ifølge konkursbegjæringen den nepalske dama rundt 100 000 kroner.

- Dette er mye penger for min familie, sier Maneswori. Hun har oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

- Ført bak lyset

- Vi har blitt ført bak lyset av denne leverandøren og setter pris på at dette blir avdekket, sier Per Åge Dahl, regiondirektør for Rema 1000 Oslo.

Kjøpmann Ole Sagvold fra Rema 1000 bekrefter at Maneswori ikke fikk betalt av Tveita Renhold, og han sier at det var grunnen til at de sa opp kontrakten.

«Straks jeg fikk vite at Maneswori ikke hadde fått lønnen hun hadde krav på over lengre tid, sa jeg umiddelbart opp kontrakten med Tveita Renhold. Dette er ikke noe jeg ønsker å bidra til, og som jeg tar sterk avstand fra», skriver Sagvold i en e-post til Dagbladet.

Nå bekrefter også Yogathas Rasmanikcam (43) fra Tveita Renhold at Maneswori ikke hadde fått betalt, men han sier dette skyldtes at Maneswori ikke har levert inn skattekort.

Kona drev selskap

Hos Brønnøysundregistrene er det kona til Rasmanikcam som står oppført som daglig leder og styreleder, men ovenfor Dagbladet bekrefter Rasmanikcam at det er han som driver selskapet. Dette på tross av at Rasmanikcam ble ilagt toårig konkurskarantene juni 2012. Det har ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra Rasmanikcams kone.

Rasmanikcam gikk seinest konkurs med Elegance Renhold i 2011. Dette firmaet har på et tidspunkt vasket hos cirka 20 Rema-butikker i Oslo, bekrefter Rema 1000.

Rasmanikcam ble anmeldt for blant annet underslag og brudd på skattelovverket og saken ble avgjort ved at Rasmanikcam har vedtatt et forelegg.

Ett år seinere var Rasmanikcam tilbake og leverte vasketjenester til Rema 1000-butikkene. Ifølge Rema 1000 har Tveita Renhold levert vasketjenester til 22 butikker.

- Vi vil ikke akseptere at de som står bak disse firmaene jobber i våre butikker igjen, sier Per Åge Dahl, regiondirektør for Rema 1000 Oslo. Han forteller at alt samarbeid ble avsluttet med Elegance Renhold.

- De butikker som seinere har gjort avtale med Tveita Renhold, hadde ikke muligheten til å se forbindelsen mellom disse firmaene, sier Dahl til Dagbladet.

Ulovlig lav lønn

Rasmanikcam forteller at Tveita Renhold ikke har betalt timelønn, men at de heller har gitt hver ansatt en fast sum hver måned. Ifølge ham har Tveita Renhold cirka 30 ansatte.

Rasmanikcam forteller at de ansatte jobbet 26 dager i måneden ved hver butikk. Hver jobb pleide å ta to timer. For denne jobben fikk de 6000 kroner. Med 52 timer i måneden tilsier det en timelønn på 115 kroner – noe Rasmanikcam bekrefter. Dette er langt lavere enn den lovpålagt minstelønnen som er 161,17 kroner i timen.

- Det er ikke mulig for oss å betale mer. Rema 1000 presser ned prisene, og hvis jeg hadde betalt mer hadde jeg mistet anbudet, sier Rasmanikcam til Dagbladet. Han mener Rema 1000 aldri sjekket hvor mye de ansatte fikk betalt.

- Dette er ikke riktig. Prismessig var de verken billigst eller dyrest. Det klart mest avgjørende for oss er den daglige kvaliteten på jobben og samarbeidet. Da vi selv avdekket forholdet sa vi umiddelbart opp kontrakten, sier Dahl fra Rema 1000. Hver enkelt kjøpmann står fritt til å bruke det renholdsfirmaet de ønsker, forteller Dahl.

- Men etiske retningslinjer gjelder uansett for alle våre butikker. Våre rutiner og retningslinjer vil bli ytterligere skjerpet, sier Dahl.

Rimi reagerer også på Dagbladets opplysninger.

«Alle våre leverandører skal naturligvis følge alle lover og regler. Vi følger også regelverket rundt allmenngjøring av tariffavtaler for rengjøringsbedrifter. Vi har utarbeidet en instruks som vil brukes for å kontrollere dette. Brudd på dette er helt uakseptabelt. Vi takker Dagbladet for at dere har avdekket dette», skriver Lise Mette Kjellberg fra ICA Norge, som eier Rimi, til Dagbladet.

«Vi vil ta kontakt med bedriften hun jobbet for, for å finne ut som har skjedd her, slik at hun kan få lønnen hun har rett på», skriver Kjellberg fra ICA.

Yogathas Rasmanikcam (43) har siden onsdag ikke svart på Dagbladets henvendelser.

(Dagbladet): Tidligere i dag skrev Dagbladet om Sharma Maneswori (35), som vasket i Rema 1000-butikk og Rimi uten å få betalt.

Nå bekrefter selskapet at Maneswori ikke er alene, og at flere av de nærmere 30 ansatte som har jobbet for de 22 Rema 1000-butikker har jobbet for ulovlig lav lønn. Rema 1000 sier de er «ført bak lyset».

Renholdsselskapet Maneswori jobbet for, Tveita Renhold, er nå slått konkurs, og advokat Erik Råd Herlofsen er oppnevnt som bobestyrer.

Får ikke tak i eieren

- Konkursen ble åpnet i forrige uke og vi er således fortsatt i bobehandlingens innledende fase, hvor vi forsøker å innhente mest mulig informasjon om virksomheten. Vi har foreløpig ikke lykkes i å få kontakt med ledelsen og har derfor ikke fått tilgang til regnskaper eller oversikter over ansatte eller eventuelle eiendeler, sier Herlofsen til Dagbladet.

Advokaten forteller at de også behandlet konkursen til Elegance Renhold, som Yogathas Rasmanikcam (43) drev og eide. Overfor Dagbladet bekrefter Rasmanikcam at han også har drevet Tveita Renhold, som står oppført på Rasmanikcams kone. Det har ikke lyktes Dagbladet i å komme i kontakt med kona.  

Frykter lovbrudd

- Vårt kontor behandlet også konkursen i Elegance Renhold som medførte politianmeldelse og konkurskarantene. Dersom det er samme ledelse som fortsatt driver virksomheten, og som kun benytter familiemedlemmer som «stråmenn», er dette alvorlige brudd på regelverket, sier Herlofsen, som mener det grunn til å tro at det også foreligger brudd på en rekke skatte- og regnskapsregler.

- Jeg frykter at det kan foreligge unndragelse av selskaps verdier, sier Herlofsen, som nå ønsker å komme i kontakt med ansatte i Tveita Renhold.

Herlofsen forteller at de har sendt oppsigelser til de ansatte som de har funnet gjennom arbeidstakerregisteret. Han håper de vil møte opp på advokatkontoret 11. oktober for å bli orientert om rettigheter og Nav lønnsgaranti.

Useriøse aktører

- Basert på de opplysninger som fremkommer blant annet i Dagbladets reportasje og vår egen erfaring fra bransjen og de involverte personer, er det nærliggende å anta at både påtale- og skattemyndigheter vil bli involvert, sier Herlofsen. Han mener vaskebransjen sliter med mange useriøse aktører.

- Vi ser dessverre at det innen vaskebransjen er flere useriøse aktører som unnlater å betale lønn, skatt og avgifter og spekulerer i en konkurs, for deretter kort tid etter å oppstå med nye selskapsnavn som fortsetter på samme måten. Dette er et stort samfunnsproblem og en utfordring for seriøse aktører og jeg vil anbefale oppdragsgivere å undersøke bedre hvem de inngår vaskeavtaler med, sier Herlofsen.

(Dagbladet): Torsdag ble det meldt om skudd utenfor kongressen i USA.

Skuddene kom fra politibetjenter som forsøkte å uskadeliggjøre sjåføren av en bil som satte andres liv i fare. Etter å ha forsøkt å ta seg inn til president Obama med sin svarte Lexus, kjørte Miriam Carey ned en politimann ved sperringene utenfor det hvite hus.

Deretter fortsatte ferden mot kongressen hvor hun til slutt ble stanset av politiets kuler.

- «Kommuniserte» med Obama

En politikilde forteller til nyhetsbyrået AP at kvinnen led av vrangforestillinger og trodde at Barack Obama kommuniserte med henne.

Stephen M. Strakowski, en professor og ekspert på psykiatri hevder at kvinnen var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Kilder ABC News  har snakket med hevder kvinnen gikk på medisiner og at det er flere i hennes slekt som er diagnostisert med schizofreni.

TV-stasjonen NBC skriver på sin nettside at kvinnen trodde Obama fulgte etter henne og overvåket henne.

Familien kritiserer politiet

Den 34 år gamle kvinnen kommer fra Stamford i Connecticut.

Familien beskriver det som har skjedd som utenkelig. I dag går de ut og kritiserer politiet for måten de løste situasjonen på.

- Vi vet ikke hva som foregikk i hodet hennes på det tidspunktet. Jeg føler at politiet kunne løst situasjonen på en helt annen måte, sier Miriam Careys søster Amy på en pressekonferanse.

- De følte at det var en konkret trussel. Men Miriam avfyrte ingen skudd, og det var ingen våpen. Så som familie er vi fortsatt veldig forvirret med tanke på hvorfor hun ikke fortsatt er i live, sier hun.

Miriam Carey jobbet som tannlege, hadde fullført tannlegehøyskolen, og blir av politiet beskrevet som helt ordinær person som på papiret ikke skilte seg spesielt ut, skriver Washington Post.

- Slet med depresjon

Kvinnen var ubevæpnet under raseriferden hvor hun blant annet smadret flere politibiler. I baksetet i bilen satt hennes ett år gamle datter, Erica.

Den lille jenta, med fletter i håret, kom uskadd fra hendelsen og ble båret ut av bilen av politiet. Barnefaren er hennes ekskjæreste, en 54 år gammel mann.

Familien hevder det ikke var noe ved kvinnens personlighet som skulle tilsi at hun skulle bli hovedpersonen i et voldelig drama. Ifølge familiemedlemmer var hun en rolig person.

Fjernsynskanalen ABC har intervjuet moren til Miriam Carey og får vite at hun slet med depresjon etter fødselen.

Kvinnens søster snakket med kvinnen bare to dager før hendelsen. Hun syntes det var rart at hun befant seg i Washington D.C. fordi hun bor i Stamford i Connecticut, en fire timer lang kjøretur unna.

Stormet leiligheten

I går kveld og i dag evakuerte politiet bygården til kvinnen og finkjemmet leiligheten hennes. Politiet tok alle forholdsregler da de tok seg inn i leiligheten.

Utstyrt med bomberobot, gassmasker og verneutstyr konfiskerte politiet blant annet datamaskin og flere andre gjenstander. En talsmann i politiet beskriver leiligheten som en helt ordinær ettromsleilighet.

Det er imidlertid ikke første gang politiet er på besøk. Etter at Carey fødte sin datter Erica, ble ekskjæresten og barnefaren så bekymret for omsorgssvikt at han ringte politiet ved flere anledningen. Han mente, ifølge ABC News sin kilde, at hun var så psykisk ustabil at hun ikke var skikket til å ta seg av barnet.

Carey slet også med å betale ned på boliglånet og felleskostnadene til borettslaget. I februar i år ble hun ble saksøkt av borettslagsstyret for å ha unnlatt å betale flere ganger på rad.

(Dagbladet:) «Proffboksing og segway i dag. Lakrispiper i morgen? Viktig å prioritere de store sakene! #nyregjering» skrev statssekretær i Kulturdepartementet, Mina Gerhardsen, på Twitter torsdag kveld.

Hun er ikke alene om å le av de få nyhetene Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) har sluppet fra sine forhandlinger på Sundvollen.

Fjerning av forbudene mot proffboksing og segway har fått mest oppmerksomhet, i tillegg til at staten fra nå av skal la kommunene få styre bestemmelsene for snøcooterferdsel.

Får PR-ros

Før gårsdagens pressekonferanse var det bebudet tyngre nyheter. Det som kom, var kjente Høyre-tanker om å heve kompetansen blant norske lærere.

Mens Norge i spenning venter på de store, viktige avklaringene, slår Mina Gerhardsen og flere med henne vitser på Twitter:

«#lampedusa En verden ufattelig full av urettferdighet. Vår tids store utfordring. Større enn snøscooter og proffboksing», skrev for eksempel Ap?s tidligere justisminister Knut Storberget.

Men fra PR-bransjen får Solberg og Jensen ros:

- Dette er kommunikasjonsmessig dyktig gjort. Mens både mediene og vi andre spent venter på et 60-70 siders langt dokument med alle avklaringene, porsjonerer de ut nyheter. De utnytter alles nysgjerrighet, sier partner og seniorrådgiver i First House, Torbjørn Giæver Eriksen, til Dagbladet.

Ber om tålmodighet

Ifølge Eriksen, som tidligere var statssekretær for Jens Stoltenberg, opererer de blåblå lederne slik den kjente italienske filosofen og statsmannen Machiavelli (1469-1527) ville ha likt.

- I «Fyrsten» skrev Machiavelli at en god fyrste skal porsjonere ut nyhetene. Det er når det bare er dårlige nyheter at alle bør komme på én gang. Hvis de skulle lagt fram alt samtidig, ville mange småsaker druknet.

Hans Geelmuyden, sjef og styreleder i Geelmuyden Kiese, maner folk til tålmodighet:

- Som politisk nerd er ikke de sakene vi nå har sett, det som opptar meg. Vi må være tålmodige, så får vi viktigere svar, sier Geelmuyden.

- Kontakt meg gjerne igjen 18. oktober, når alt er klart. Hvis de bare er kommet med snøscootere og proffboksing da, skal jeg nok ha andre meninger.

Han tror også det er riktig å slippe nyheter som den med fjerning av segwayforbud, lenge før hovedavklaringen.

- Sånn sett kan dette være ganske klokt. De eier mediene litt lenger med en sånn strategi, sier Geelmuyden.

- Vært enige lenge

- Det Høyre og Frp nå gjør, er ikke så idiotisk som mange skal ha det til, mener partner i kommunikasjonsbyrået Zynk, Sigurd Grytten.

- Det er helt åpenbart at de diskuterer andre ting enn segway og proffboksing der ute. Men mye av prosjektet til en borgerlig regjering er å forenkle og rydde opp i tullete regler, og fjerne dumme forbud, sier Grytten.
 
- De interessante sakene er de gjerne uenige om. Det er disse de forhandler om. Nyheter om at de fjerner de såkalte tulleforbudene – og dette har de vært enig om lenge – kan de slippe underveis i forhandlingene. Med dette vil de også kommunisere at det er et nytt styresett, som ikke ønsker at staten skal blande seg opp i alle mulige detaljer, sier Grytten.

- Vitsingen på rødgrønn side tyder på at ikke alle motstanderne har forstått dette.

- En bommert

Beate Nossum, som i likhet med Torbjørn Giæver Eriksen er partner og seniorrådgiver i First House, mener på sin side Solberg og Jensen ikke har lyktes helt med å få fram sitt budskap.

- Spesielt Frp har ivret etter å få bort regelrytteriet og forbudslinja. Fjerningen av de forbudene skulle være symboler på en ideologisk endring, men de klarte ikke å kommunisere dette godt nok, sier Nossum til Dagbladet.

- De slurvet med å fortelle folk denne sammenhengen. Det var en PR-messig bommert. Dermed forsvant ideologien, og bare symbolene sto igjen. Nyhetene framsto dermed tommere enn de burde ha gjort.

For en tid tilbake leste jeg et intervju med en filmregissør som fortalte om hvor farlig det er å forveksle skuespillere med figurene de spiller. Hvor lett det er å bli skuffet når det viser seg at førsteelskeren fra utallige Hollywood-filmer er fullstendig sjarmløs i virkeligheten. Når den fantastiske karakterskuespillerinnen, berømmet for sin evne til å sette seg inn i andre menneskers liv og vesen, i virkeligheten bare er opptatt av seg sjøl.
Og hvor skuffende det er når du, i møte med et idol, kommer med en naken betroelse om hvor mye vedkommende har betydd for deg personlig, og får et — i beste fall — uinteressert skuldertrekk i retur.

Det eiendommelige er at denne regissøren, til tross for sin profesjonelle holdning, også hadde gått i den samme fella. Hadde opplevd å bli skuffet, eller overrasket, over forskjellen mellom glansbildet og den virkelige personen.

Uansett hvor mye man vet at det ikke er sånn, forveksles likevel den virkelige personen med illusjonen.

Jeg har også opplevd det.

En vårdag i en suite på et luksushotell i New York for snart tjue år siden. Jeg var på jobb, sendt ut fra Dagbladet for å gjøre et filmstjerneintervju.
Jeg hadde intervjuet store stjerner før, men akkurat dette var spesielt for meg. Jeg oppførte meg kanskje proft og så ut som en voksen mann, men på innsida var jeg den samme pubertale jyplingen som hadde sett storøyd på «Star Wars» og tenkt at stort kulere enn dette, nei, dett går det ikke an å bli. Og nå skulle jeg møte ham i virkeligheten. Han Solo. Indiana Jones. Harrison Ford.

Wow!

En assistent skjenket vann i et glass, børstet bort noen usynlige smuler fra stolen på den andre siden av bordet, før hun annonserte høytidelig at nå, ja, nå kommer han snart.
Og det gjorde han.
Men det var ikke den ironiske kjekkasen Han Solo som kom inn i rommet. Heller ikke tøffingen Indiana Jones. Det var en gråhåret, middels høy fyr som så dumt på hånda jeg hadde strukket fram, gryntet noe til assistenten og satte seg.

Han pustet tungt, foldet hendene foran seg på bordet og kikket trøtt opp. Det var helt tydelig hva han mente om hele situasjonen — og ganske snart om meg. Til tross for at jeg hadde forberedt meg godt, og stilte det jeg sjøl mente var både gjennomtenkte og velformulerte spørsmål, var det ikke så mye annet enn sure grynt og enstavelsesord å få ut av ham. Selv de utenatlærte frasene om det høyst forglemmelige dramaet han nå gjorde reklame for, var knappe og uinspirerte.

Vriene intervjuobjekter hører med til jobben. Det som skilte ham fra andre surpomper, var at jeg hadde forventet noe helt annet. Og at dette var et menneske jeg hadde et slags personlig forhold til.

«Last question», sa assistenten. Og det var ikke et øyeblikk for tidlig. Det eneste spørsmålet jeg hadde igjen var: «Er du alltid et like stort rasshøl?» Men selv om det var veldig fristende — og høyst fortjent — holdt jeg kjeft.

Det verste med slike møter er ikke bare at de ødelegger det forutinntatte inntrykket. De ødelegger også forholdet du har til det de har laget. Jeg skal ikke klage, mitt største «tap» er at jeg ikke lenger gleder meg på samme måte over filmer jeg satte veldig høyt da jeg var yngre. Det er nok mye verre for blodfans som møter sitt idol, ber om en autograf og blir bedt om å dra til helvete.

Så da jeg for noen år siden fikk i oppdrag å intervjue en annen gammel helt, var jeg forberedt på det verste. Clint Eastwood har spilt i en hel rekke drittfilmer, men han har også medvirket i — og regissert — noen mesterverk. Filmer jeg har sett mange ganger, ja, nærmest studert bilde for bilde. Det hadde ført til at mitt forhold til Eastwood føltes ganske nært.

Jeg møtte ham i Paris, var godt forberedt og stilte det jeg sjøl mente var både gjennomtenkte og velformulerte spørsmål. Syntes «Clintern» også det? Han svarte i hvert fall villig vekk.

Jeg er ikke dum, for ham var jeg nok bare et nummer i rekka. Nok en journalist som stilte varianter av de samme spørsmålene han hadde svart på i flere tiår. Når du har vært i gamet så lenge som ham, finnes det neppe det spørsmål du ikke er blitt stilt. Men i motsetning til Harrison Ford, er kanskje Eastwood bare rett og slett en høflig og hyggelig fyr, som akkurat denne dagen hadde bestemt seg for å være ekstra hyggelig.

Samma det. Poenget er at det er farlig å forveksle filmfiksjon med virkelighet. Og at noen folk er hyggeligere enn andre. Stjerner eller ei.