bilindustrien

Statsadvokat Guro Hansson Bull har tatt ut tiltale mot moren (53), faren (67) og onkelen (56) til en ung kvinne som bor i Oslo. Oslokvinnen ble enke etter at hennes ektemann ifølge tiltalen ble skutt og drept i Pakistan natt til 18. mai i fjor, skriver Aftenposten.

Ifølge tiltalen ble den 24 år gamle mannen drept angivelig av sin egen onkel og bror, på grunn av at det unge paret hadde giftet seg mot hennes foreldres vilje.

Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld.
(NTB)

(Dagbladet): To rumenske menn (28 og 19 år) er siktet for 12 grove boliginnbrudd på Østlandet.

De to ble tatt på fersk gjerning da politiets spanere i mars fulgte etter dem da de kjørte fra Oslo og de nesten 29 milene til Otta i Gudbrandsdalen.

- Det ser ut til at de hadde spesialisert seg på å ta seg inn hos eldre mennesker. De har ofte gått inn der de har funnet en dør som har stått åpen. Da vi fulgte etter dem, virket det som de kjørte helt til de fant et hus hvor døra stod åpen. De kjørte gjennom flere områder på veien og var tydelig på utkikk, sier politioverbetjent Stig Vasbø, leder av Oslo-politiets etterretnings- og vinningsavsnitt som har som mål å etterforske og stoppe mobile vinningskriminelle.

Les også: Politiets egen oversikt – Disse utenlandske bandene herjer i Norge.

Stjal safe

Vasbø sier de to har stjålet smykker, penger og bankkort fra boligene. I sju av tilfellene har de de også fått med seg pinkodene til kortene, slik at de har kunnet ta ut penger.

- Fra en bolig stjal de en safe hvor det var nesten 200 000 kroner, sier Vasbø.

Mennene bodde i Oslo, men alle innbruddene er begått utenfor byen, blant annet i Larvik, Lillehammer, Telemark og Fagernes.

- De har kjørt mye rundt, sier Vasbø.

Dømt i Danmark

De to mennene er tidligere dømt for boliginnbrudd i Danmark. Politiet begynte spaningen på dem etter at politiet kom over dem i Oslo, og så skjønte hva de hadde vært involvert i tidligere.

- De har kynisk gått etter boligene til eldre mennesker. Enkelte av boligeierne har vært hjemme da de kom inn. Da har de sagt «toalett, toalett», før de ganske fort har kommet seg ut, sier Vasbø.

Han anbefaler ingen å gripe inn hvis de oppdager en innbruddstyv hjemme.

- Det er ofte snakk om hardbarkede kriminelle, sier politioverbetjenten.

Eldstemann erkjenner

Den eldste av de to siktede har erkjent straffskyld i avhør. Den andre nekter.

(Dagbladet): Med tv-serien «Inside Amy Schumer» på Comedy Central har stand up-komikeren raskt blitt en av USAs mest populære – endog med plass på Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike amerikanerne.

Etter sin takketale på Glamour Awards i starten av måneden har hun fått en høy stjerne blant feminister, og i sommer tar hun et nytt skritt opp karrierestigen med sin første filmhovedrolle i den Judd Apatow-regisserte «Trainwreck».

Men selv Amy Schumer (34) må forsvare seg fra folk som mener hun går over streken.

Blind flekk

Og det er særlig en rekke vitser om den latinamerikanske befolkninga i USA som har fått kommentatorer som Monica Heisey i The Guardian til å hevde at hun har en blind flekk på øyet når det gjelder rasisme:

- Schumers stand-up går regelmessig inn i raseterritoriet på en taktløs måte og uten noe åpenbart poeng. Vitser som «ingenting virker 100 prosent av tida, bortsett fra meksikanere» og mye av hennes dumme partyjente-figur er basert på at hun ligger med fargede. «Jeg pleide å like latinoer, men nå foretrekker jeg samtykkende sex», sier hun i en eldre stand up-rutine, skriver Heisey.

Vil ikke lage trygge vitser

Nå har imidlertid Schumer tatt til motmæle, ved å publisere en lang tekst som bildevedlegg på Twitter. Hovedbudskapet er at som komiker forbeholder hun seg retten med å vitse med det folk måtte le av.

- Du kan kalle det en blind flekk for rasisme, eller latskap, men du tar feil. Det er vitsing og det er morsomt. det vet jeg fordi folk ler av det, skriver hun.

- Jeg kommer ikke til å begynne å vitse med trygt materiale. Ikke engang be meg om det. Jeg elsker det jeg gjør og kommer ikke til å la noen ta det fra meg, skriver Schumer og understreker at hun «elsker alle mennesker» og stiller seg bak kampen for at alle skal behandles likeverdig.

(Dagbladet): Etter nesten halvspilt Tippeliga-sesong, har det totalt blitt utdelt 14 røde kort.

Bare tre av årets røde kort har blitt delt ut til hjemmelagets spillere – altså har hele elleve av kortene gått til det gjestende laget.

I sju av bortekampene hvor det ble delt ut rødt kort, har bortelaget gått av banen med tap.

To av de røde kortene som ble delt ut til hjemmelaget skjedde i kamper hvor hjemmelaget tapte. Den siste endte uavgjort (Frode Kippe i første serierunde mot Start, 1-1).

- Ganske stor forskjell

Terje Hauge, dommersjef i Norges Fotballforbund (NFF), synes forskjellen på hvor mange røde kort som har blitt utdelt til hjemme- og bortelagene er overraskende.

- Ofte er det jo tilfeldigheter. Hjemmelaget er ofte det laget som fører og har mest ballinnehav, mens det ofte er flest gule kort og frispark til bortelaget. Likevel er 3 – 11 en ganske stor forskjell, sier Hauge.

Den tidligere dommeren sier til Dagbladet at slike tall ofte svinger seg fra sesong til sesong, avhengig av spillertypene i Tippeligaen og måten lagene spiller på.

- Enkelte går kanskje igjen på disse statistikkene, men det er ikke noe jeg har analysert.

Skal være rettferdige

I utgangspunktet skal dommerne være nøytrale under kampene, men en ting supportere og bortelag snakker om, er at hjemmelaget har fått flere fordeler enn bortelaget.

- Det skal jo ikke være sånn, og mentalt skal det være 50/50. Men det kan jo slå til bedre for hjemmelaget, sier Hauge.

Dommerne skal være rettferdige, og ifølge sjefen er dette noe de jobber hardt og bevisst med.

- Det skal ikke være noen forskjell på hjemme- og bortelagene, men hjemmesupporterne kan muligens påvirke dommerne mer enn man kanskje er klar over selv. Da blir jo jevnheten fort tre mot elleve som her, sier han.

- Burde vært flere kort

Til sammenligning ble det i hele fjorårssesongen delt ut 14 røde kort, altså det samme som antallet etter 14 serierunder i år.

Likevel mener Hauge det burde vært delt ut flere kort i år – både gule og røde.

- I forrige runde så man at Dusan Cvetinovic (Haugesund) slapp unna med gult kort etter å ha sparket en Mjøndalen-spiller i ryggen, tror du dette var et tegn på hjemmebanefordel?

- Det er vanskelig å si om det var en hjemmebanefordel her, men det skulle jo helt klart ha vært rødt kort i hvert fall, sier Hauge.

Forholder seg til retningslinjene

Svein-Erik Edvartsen har dømt åtte kamper så langt i årets serie, og har delt ut ett av de 14 røde kortene. Han mener ikke det finnes noen hjemmebanefordel – i hvert fall ikke når det gjelder fra dommeravgjørelser.

- Som dommer forholder jeg med til retningslinjene, ikke antall supportere på stadion, sier Edvartsen til Dagbladet.

Dommerne har ifølge ham hatt et stort fokus på å beskytte spillet, dommerne selv og ikke minst spillerne, og at det derfor har blitt 14 røde kort så langt i år.

Samtidig tror Edvartsen at man også vil se et mønster på de røde kortene om man går dypere inn i statistikken.

- Jeg er ganske sikker på at de fleste røde kortene som har blitt gitt er for å frata åpenbar målsjanse eller to gule kort til samme spiller, sier Edvartsen.

HAMMAM SOUSSE (Dagbladet): – Det er bra for alle at de stenger dem, for de er et arnested for slike angrep. Innen en uke er alle moskeer som ikke er kontrollert av myndighetene stengt, sier Ahmed Jeghan til Dagbladet.

Han står utenfor en av Hamman Sousse sine vakreste moskeer, Hamza-moskeen. Det er en time før byen skal vende hjertet mot Mekka i bønn, og dagen etter tunisiernes hovedreligion ble misbrukt for å rettferdiggjøre drap.

- Angrepet kom som en stor overraskelse på oss. Det er bra at de stenger disse moskeene, det er bra for oss alle, sier Jeghan.

Under statens kontroll

Myndighetene har varslet at de vil stenge 80 moskeer innen de neste to ukene, etter en 23-årig student drepte 38 mennesker i strandparadiset Port el Kantaoui, som ligger rett ved byen Sousse. Terrorgruppa IS hevder de stod bak angrepet.

- Daesh (arabisk navn for IS red.anm.) møtes gjerne i små moskeer. Det er mye at vi har hele 80 ukontrollerte moskeer, sier Jeghan til Dagbladet.

Han fyller snart 50 og har valgt å vie den siste delen av livet sitt til bønn mellom Hamza-moskeens sirlig dekorerte søyler. Deres imam er utvalgt av myndighetene, mye på samme måte som en norsk biskop. Hamza er derfor ikke en av «de ukontrollerte» som myndighetene nå vil stenge.

- Moskeene som opererer utenfor statlig kontroll, sprer gift og vil være stengt innen én uke, opplyste Tunisias statsminister Habib Essid i helga.

- Grunnleggende moderate

Som i Norge er rekrutteringen til IS en konstant bekymring og Tunisia har mistet flere tusen av sine unge til terrorgruppas forvridde ideologi. I dag ble det holdt demonstrasjoner mot terror i både Sousse og Tunis.

- Tunisiere er grunnleggende moderate, og ekstreme krefter har så og si ingen folkelig støtte, sa førsteamanuensis Marit Tjomsland ved Universitetet i Bergen til Dagbladet lørdag.

Før den arabiske våren feide over Nord-Afrika, måtte ikke bare imamene godkjennes av staten, men det måtte også alle taler som skulle holdes i moskeen.

- Imamene velges av regjeringa og ikke hvem som helst kan være imam. Du må være vennlig og ren. Under Ben Ali (president fra 1987 til 2011 red. anm.) kunne imamene kontrolleres. Nå kan de si hva de vil. Men på én betingelse: At det er høflig, logisk og ærlig, sier Jeghan til Dagbladet.  

To terrorangrep

Etter Ben Alis fall under den arabiske våren, var det de religiøse som dannet regjering. Men i fjorårets valg mistet de mye av oppslutningen. Nå er de bare en liten del av en koalisjonsregjering med sekulære.

I det siste har det imidlertid blitt stilt spørsmål ved den nye regjeringens evne til å beskytte landet. Det fordi strandmassakren kom bare måneder etter en massakre på det kjente Bardo-museet i Tunis, hvor 22 mennesker ble drept. De fleste var turister, også der.

Men sammenlignet med terrorgruppa IS’ fotfeste i det krigsherjede nabolandet Libya, har det gått bra med Tunisia etter revolusjonen.

En ny vår

Nå forbereder strandparadiset Port el Kantoui seg på å vende tilbake til hverdagen. På turisthotellene har folk så smått returnert til den organiserte kveldsunderholdningen. Folk våger seg ut i vannet. Imens er det 80 moskeer rundt om i landet som må belage seg på å stenge.

- De ekstreme gruppene fikk veldig fritt spillerom under den religiøse regjeringen. Den nye regjeringen har brukt mye ressurser på å få bukt med problemet, fortalte Tjomsland til Dagbladet.