Bil
- Brussel kan ta seg sjøl i rævva
ATEN / AYIA VARVARA (Dagbladet): Få av velgerne i Aten ser ut til å ha festet seg ved at EU-kreditorkravene det stemmes over har blitt utdatert gjennom forhandlingsutspillene før helga. Mange legger langt mer i folkeavstemningen, og noen er sikrere enn andre på hva de tenker om eurosamarbeidet.
- Gutta i Brussel kan ta seg sjøl i rævva. Fra Aten til Brussel: Et gigantisk «nei!», roper Antonis (som ikke oppgir etternavn) da Dagbladet spør ham på vei ut av valglokalet om hva han stemte.
Mannen i 60-årsalderen er beboer i bydelen Exarchia, der ellers myndighetshatende anarkister har bistått statsministerens støttespillere med å overklistre hver eneste husvegg med nei-plakater og euro-hatske slagordtagger.
I tvil til siste liten
Da Dagbladet besøkte en rekke valglokaler i morgentimene var det en jevn strøm av folk både i Atens mest velstående sentrumsstrøk og bydeler dominert av venstreradikale. De fleste som avla stemme tidlig på dagen var godt voksne.
Oppsiktsvekkende mange ga uttrykk for at de har vært i tvil helt fram til de trakk for gardinen i valgavlukket.
- Mens jeg gikk hit tenkte jeg «ja, nei, ja, nei» om hverandre. Jeg bestemte meg i siste liten. Jeg avla ikke stemme for å svare på det spesifikke spørsmålet som er stilt, jeg vil vise motstand mot budsjettkuttpolitikken de siste fem åra, sier Poltaskevi Kolozi (57) til Dagbladet.
Hun har vært arbeidsledig i hele femårsperioden med landets økonomiske utforbakke.
- Vi klarer det ikke lenger. Vi må ha jobber, å få arbeide er det eneste vi ber om. «Ja» i dag er synonymt med fortsatte budsjettkutt og arbeidsledighet. Vi vet ikke hvor et «nei» leder oss, men da har vi i hvert fall prøvd å gjøre noe, sier 57-åringen.
- Folket må gi et massivt nei. Vi lar oss ikke utpresse av Merkel og hallikene i Brussel. Vi har stolt sagt nei til Tyskland og Italia under krigen, og må gjøre det igjen nå, sier Nikol Kritikos (60) til Dagbladet etter å ha avlagt stemme.
Han har vært arbeidsledig i to år etter å ha jobbet som sikkerhetsvakt på en skole. 60-åringen er registrert medlem av Syriza-partiet og retter skylda mot greske politikere forut for regjeringsskiftet i januar i år.
- De tidligere regjeringene har ledet oss inn i denne katastrofen, mener han.
Utenfor valglokalene er flere ja-velgere tilbakeholdne med å fronte ståstedet med navn og bilde.
- Jeg stemte ja, sier en velkledd kvinne i 60-åra før hun haster videre.
- Hun liker det sånn, kommenterer ektemannen hennes.
Pessimist
- Det føles rart å gå til valglokalene igjen i dag, det er veldig nært forrige valg, sier en eldre Syriza-velger. Også hun stemte nei i morges.
I den tungt arbeiderdominerte forstaden Ayia Varvara en halvtimes kjøring fra Aten sentrum, er nei-dominansen enorm. Bryggesjauere og tidligere verftsarbeidere bemanner ennå valgkampbodene.
Men ikke alle tror valgresultatet vil hjelpe nevneverdig på framtidsutsiktene.
I en 450 personer stor valgkrets underlagt Skole nummer fem i bydelen møter Dagbladet den 59 år gamle tidligere bygningsarbeideren Sotirilos Michalis. Leiende på barnebarnet med senesterke, tatoverte sjauerarmer klarer han ikke å se noe lys i tunnelen.
- Økonomien vil aldri komme på fote igjen. Situasjonen blir bare verre og verre, sier pensjonisten.
Han deler oppgittheten også med mange av ja-velgerne.
- Jeg stemte ja, hva skal vi ellers gjøre? Vi kan ikke gå tilbake til drakmer. Med et ja må Tsipras gå til Brussel med en annen holdning, det gir oss noe i hvert fall. De siste seks månedene har vært helt ustabile, vi kan ikke ha en slik situasjon. Hvem vet hva som kan skje? Morgendagen blir bare verre, sier Kostas Karadimas (59) til Dagbladet, også han pensjonist.
Nei til både ja og nei
Mens Nei-sida ennå driver valgkamp fra boder like ved valglokalene mange steder, har aktivister fra kommunistpartiet KKE møtt opp mannsterke for å få valgdeltakelsen så lav som mulig – etter at parlamentet avviste et tredje alternativ i avstemningen. De kompromissløse marxist-leninistene deler ut protest-løpesedler de vil at velgerne skal legge i stemmeurnen i stedet for ja/nei-avkrysningen.
- Nå går ja-sida framover på meningsmålingene fordi folk er redde, sier en av aktivistene, Boudoukis Panayiotis (59).
Han viser fram en tabell distribuert gjennom partiavisa «Radikaleren» der både myndighetenes og EUs forhandlingsutspill er sammenlignet i kategoriene skatt, privatisering, forsikring, inntekter og pengepolitikk.
- Se her, begge resultat vil ende med de samme budsjettkuttene, sier Panayiotis til Dagbladet.
Valgresultatet er ventet rundt klokka 20 i kveld norsk tid, to timer etter at valglokalene stenger.
Dette bildet gikk verden rundt. Nå forteller Giorgos (77) hvorfor han brast i gråt
(Dagbladet): Dagbladet omtalte lørdag bildene av den eldre mannen som brast i gråt utenfor en av filialene til Hellas nasjonalbank som følge av den greske økonomikrisa.
Bildet, fra Hellas’ nest største by – Thessaloniki – var et av de som best illustrerte håpløsheten mange i Hellas føler som følge av den usikre økonomiske situasjonen.
På andre bilder, tatt øyeblikk etter hverandre, kan man se sikkerhetsvakter nærme seg mannen, før han etter hvert blir hjulpet opp på beina igjen.
Historien bak bildet
Nå er mannens identitet blitt kjent. Det samme er historien bak bildene.
Det var 77 år gamle Giorgos Chatzifotiadis som ble avbildet av en av nyhetsbyrået AFPs fotografer. De har også klart å spore opp mannen.
Til nyhetsbyrået forteller 77-åringen at han rett og slett kollapset etter at han ikke fikk hevet sin kones pensjon på vegne av henne.
De 120 euroene hun skulle ha fått, ble holdt tilbake. Det var tungen på vektskålen for Chatzifotiadis del, forklarer han.
- Jeg orker ikke se landet mitt i slik nød. Det er mer nedslående enn mine egne problemer, sier Chatzifotiadis.
Får pensjon fra Berlin
Bildet av Chatzifotiadis ble tatt 3. juli. Timer etter de var foreviget, gikk de verden rundt.
77-åringen forklarer at han hadde vært på en rundtur til flere av Thessalonikis banker i samme ærend, heve konas pensjon.
Hvert eneste bankbesøk var imidlertid forgjeves.
Han og kona jobbet mange i år i Tyskland, og det er fra Berlin, som mange mener stiller for krasse krav til grekerne i den foreslåtte låneavtalen, at ekteparet Chatzifotiadis får sin pensjon.
- Vi har gjort feil
- Jeg ser mine landsmenn tigge om et par cent for å kjøpe brød. Jeg orker ikke å se landet mitt i denne situasjonen. Europa og Hellas har gjort feil. Vi må finne en løsning, sier Chatzifotiadis.
I dag morges åpnet stemmelokalene i Hellas. Grekerne skal i dag selv stemme over den foreslåtte låneavtalen. Hvorfor Hellas er i krise, og hva følgende av den er, kan du lese i denne saken.
- Min datter er tre år. Hun har ikke pupper
(Dagbladet): Da Mariann Tvedt Eråk (29) skulle på sommerferie i forrige uke, ville hun kjøpe nye badebukser til sønnen på fem år og dattera på tre år.
Det var ikke så enkelt som hun hadde trodd.
- Skjønner ikke poenget
- Første gangen jeg gikk inn på Cubus så tenkte jeg ikke så mye over at det ikke gikk an å kjøpe bare badebukse til dattera mi, men at man måtte kjøpe et sett med bikinitruse og overdel. Da jeg gikk innom en annen butikk på et seinere tidspunkt, og det var det samme der, fikk jeg lyst til å si i fra til kjeden, sier hun til Dagbladet.
Hun tok et bilde av bikiniene som var tilgjengelige for sin tre år gamle datter, og postet det på Cubus’ Facebookside, sammen med teksten:
«Cubus.. Min datter er tre år. Hun har ikke pupper. Hvorfor kan jeg ikke finne en eneste badetruse hos dere uten å måtte kjøpe en bh?»
- I utgangspunktet så trenger ikke dattera mi badebukse en gang, sier hun, og legger til:
- Barn, både gutter og jenter, er helt like på overkroppen. Det er ingenting som er annerledes. Jeg skjønner virkelig ikke poenget med at man må kjøpe både topp og truse til jenter.
- Dårlig svar
Ikke lenge etter at Eråk postet innlegget på Facebook, svarte Cubus.
«Hei Mariann. Vi har bikinisett til salgs for liten jente, slik at man selv kan velge om man vil benytte den medfølgende toppen. Vi har også badedrakter tilgjengelig, for de som ønsker dette. Vi skal absolutt ta ditt innspill med oss videre i utviklingen av vår kolleksjon, og takker for at du skrev til oss ang. dette».
Eråk er ikke fornøyd med svaret hun fikk.
- Jeg syns det var et dårlig svar. Man burde få lov til å kjøpe badebukse uten topp. Jeg har ikke lyst til å kjøpe noe jeg ikke trenger, sier hun.
- Noe å tenke på
Presseansvarlig for Cubus Norge, Julie Bragli Eckhardt, forklarer at kjeden i år har valgt å satse på bikinisett fordi at de har opplevd at det er det kundene først og fremst har etterspurt.
For voksne derimot selger de overdel og bikinibukse seperat.
- Det er absolutt noe å tenke på til neste års sesong, sier hun om å ha det samme tilbudet for barn.
- Vi tar alle tilbakemeldingene vi har fått på alvor, både positive og negative. De vil selvfølgelig veie inn når vi planlegger neste års kolleksjon til høsten, fortsetter hun.
Eckhardt understreker at de tar alle kommentarer de får fra kunder på alvor.
- Vi setter pris på engasjementet. Vi har svart Mariann på Facebook, og hun må gjerne kan også ta kontakt med oss på vår kundetelefon eller mail hvis hun ønsker å diskutere dette ytterligere, sier hun.
Slik gikk det med «Paradise»-parene
(Dagbladet): Vi hører det hvert år. Deltakere fra realityserien «Paradise Hotel» som finner tonen etter oppholdet.
Bare etter årets sesong har hele tre par blitt kjærester.
Og det har vært langt flere enn det.
Samboere
Foruten om kjæresteparene fra årets sesong, er det – etter det Dagbladet kjenner til – bare ett par som fremdeles holder sammen.
Dennis Poppe Thorsen og Kristin Gjelsvik (nå en av Norges største bloggere) møttes da de begge deltok i den fjerde sesongen i 2012, og ble raskt kjærester etter det.
Til tross for en turbulent start har paret holdt sammen, og er i dag samboere i nyinnkjøpt leilighet.
- Ja, vi er kanskje de eneste. Hehe, det er jo ganske gøy da, sier Gjelsvik og Thorsen når Dagbladet ringer.
- Vi måtte lære hverandre å kjenne på nytt etter «Paradise Hotel», sier Gjelsvik og fortsetter:
- Man er i en boble inne på hotellet, og virkeligheten er gjerne en helt annen. Hvis man kommer seg ut av bobla etterpå, og fortsatt kjenner på de samme følelsene, så er det en god start.
Fikk barn
Men slik har det altså ikke vært for alle.
Det første forholdet som muligens fikk mest oppmerksomhet i «Paradise»-historien dukket opp etter sesong to i 2010. Da annonserte Skedsmo-jenta Thea Bråten Christensen og meddeltaker Emil Løvstad at de var blitt et par.
Ikke lenge etter at programmet var ferdigsendt, kom nyheten om at paret ventet sitt første barn sammen.
Sønnen Nemo, som i dag er blitt fire år gammel, ble altså Norges første, og foreløpig eneste «Paradise Hotel»-baby.
Året etter, i 2012, brast imidlertid lykken for realityparet.
- Du er ung og singel, og man blir godt kjent når man går oppå hverandre 24 timer i to måneder. Ei boble, sier Bråten Christensen til Dagbladet og legger til at hun fortsatt har god kontakt med Løvstad i dag.
- Emil har blitt en venn for livet, og han er en fantastisk far. Sønnen vår er sikkert en «Paradise»-baby, men han er vår gullgutt, sier hun.
Kortvarig
I forbindelse med samme sesong avslørte for øvrig deltakerne Mari Heggen og Petter Holmbakken overfor Seher.no at de også hadde funnet kjærligheten etter oppholdet.
Men bare én uke etterpå kom kontrabeskjeden: «Vi skilles som venner».
Året etter, i 2011, skulle nok et kortvarig «Paradise»-forhold dukke opp i mediene.
Deltakerne Maren Kallhovd og Joachim Bekkevold var sammen i to måneder før de gikk hvert til sitt.
Slutt, sammen, slutt
I 2012, etter at fjerde sesong hadde rullet over skjermen, kom det nye kjærestepar.
Andreas Bolme Akselsen og Camilla Karlsen Bøvollen var blant dem, men forholdet tok slutt etter åtte måneder, skriver Seher.no
For meddeltakerne Iselin Michelsen og Are B. Schanke sin del ble det først slutt etter fem måneder – før det igjen ble slutt to år etterpå.
Heller ikke parene fra 2013-sesongen, deriblant Pia Sandersen og Birger Dahl, er sammen i dag.
Også Remi Osnes og Charlotta Hedlund måtte se slaget tapt. Det samme måtte Kristian René Johansen og Tina Skovdal – som til og med ble forlovet i kjærlighetsrusen.
- Vi var vant til å være sammen 24/7 inne på hotellet. Det sa bare pang og så var det ferdig, sa Johansen i etterkant.
- Dynamikk i gruppa
I år har disse deltakerne funnet sammen:
Pierre Olsson og Martine Sjøhaug (årets vinnere), Elin Bergius og Christian Fredrik Trelnæs, samt Isabel S. Raad og Mathias Alexander Pettersen.
Vertskanalen TV3 tror forholdsbonanzaen på «Paradise Hotel» handler om en blanding av intensitet og dynamikk i gruppa.
- Kanskje det er fordi oppholdet er så intenst – man blir fort veldig godt kjent og deltakerne deler en helt unik opplevelse. Dessuten er castingen gjort med tanke på å få til en fin dynamikk i gruppa, sier pressesjef Line Vee Hanum til Dagbladet.
Blir du forvirra av gjeldskrisa i Hellas? Her er 10 ting du trenger å vite
Den økonomiske krisa i Hellas og den politiske maktkampen mellom EU og Hellas er omfattende og vanskelig å forstå seg på.
Her er 10 spørsmål som prøver å besvare hva som foregår i Hellas og i EUs maktkorridorer:
1. Hvorfor er Hellas i økonomisk krise?
Den økonomiske krisa i Hellas starta for alvor i 2009, men landet har hatt økonomiske problemer siden etter de arrangerte sommer-OL i 2004. Gjeldskrisa, eller den såkalte greske depresjonen, har sin årsak i landets strukturelle svakheter i økonomien, kombinert med mange års gjeldssetning som følge av konstante underskudd i statsbudsjettet.
- Hellas har i flere tiår glemt prinsippet om tæring etter næring. På 90-tallet var de europamestere i velferdsutvikling, uten å ha økonomisk dekning for det, sier Helge Hveem, professor i statsvitenskap ved UiO.
Kravene den såkalte EU-troikaen har stilt til Hellas, har skapt rekordhøy arbeidsledighet, fattigdom og fortvilelse. Tsipras gikk på valg på å snu trenden med anti EU-politikk. Men han har ikke klart å hoste opp penger.
- Tsipras ble valgt på populisme. Nå som han ikke klarer å gjennomføre løftene, er hans eneste mulighet å minimere sin makt overfor EU, ved å få et nei fra folket i avstemningen på søndag, sier Matlary til Dagbladet.
Landet sliter også med korrupsjon.
2. Hvorfor kniver Hellas og EU?
Hellas vil og kan ikke betale gjeld og renter de skylder kreditorene. Dette har mildt sagt skapt dårlig stemning, og stemninga ble ikke noe bedre når statsminister Tsipras brøt forhandlinger med EU sist helg og utlyste folkeavstemning.
Nå er dette blitt personlig. EU-toppene vil ikke la seg pirke på nesa av Hellas, men de må behandle situasjonen politisk riktig. Hvis de trår feil politisk og lar Hellas i stikken, kan følgene bli dramatiske.
3. Hvor stor gjeld har Hellas?
Ifølge Eurostat skyldte Hellas 317 milliarder euro ved utgangen av 2014. Hovedsakelig til kreditorene Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet.
Tirsdag 30. juni bekreftet Hellas’ finansminister, Yanis Varoufakis, at landet ikke kom til å betale 1,6 euro avdrag til betaling hos IMF. Hellas prøvde seg med en ny avtale i siste time mandag kveld, men kreditorene aksepterte ikke dette.
4. Hva skjer hvis Hellas ikke betaler gjelda?
Det finnes ingen internasjonale regler for hvordan en slik gjeld skal tilbakebetales, og i realiteten kan Hellas selv bestemme om de vil tilbakebetale gjelden eller ei.
Men gjelda vil i utgangspunktet stå hos Det internasjonale pengefondet. Utveien for Hellas er hvis gjelda slettes. Flere eksperter mener at dette er eneste utvei, fordi Hellas umulig kan klare å betjene den enorme gjelda og samtidig innføre reformer og innfri på krav som EU stiller til dem de kommende åra.
5. Kan et land gå konkurs?
Et land kan gå konkurs, men ikke på samme måte som en privat person eller en bedrift.
- Vi sier jo at det er en konkurs, men det betyr ikke det samme som hvis en bedrift går konkurs. Da er det bobestyrer og kreditorer som får tilgang på verdiene. Det er ikke slik med et land. Men noen eiendeler kan de risikere at blir tatt, sier Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.
6. Hva skal det greske folk stemme over?
Det greske folk skal søndag gå til valgurnene for å stemme «ja» eller «nei» til kravene til kutt og reformer IMF og EU stiller for videre krisefinansiering.
Valget er kritisert, blant annet av Europarådet og generalsekretær Thorbjørn Jagland. Spørsmålet framstår uklart, ettersom det er usikkert hva utfallet blir ved både «ja» og «nei». EU og Merkel har trua med at et nei vil betyr at Hellas må ut av EU. Den greske statsministeren Tsipras mener at et nei fra det greske folk vil innebære at Hellas får bedre forhandlingskort ved nye forhandlinger til uka.
Mer om valget kan du lese her.
7. Hvilket resultat ønsker det greske folk seg?
Før bankene stengte mandag, sa 30 prosent at velgerne at de ville stemme ja, mens hele 57 prosent sa de ville stemme nei.
Men etter at bankene stengte, har ja-siden stormet fram på valgmålingene. En meningsmåling gjort av euro2day torsdag ettermiddag viste at 47,1 prosent ville si ja til kutt og reformer, mens 42,2 prosent ville stemme nei til avtalen.
8. Hvilket resultat ønsker den greske statsministeren seg?
- Stem nei på søndag, så forhandler vi om bedre vilkår på mandag. Det er statsminister Alexis Tsipras klare budskapet til folket
Men:
- Han forteller velgerne at de må stemme nei, men han kalkulerer nok også at et ja er realistisk. Statsministerens dobbeltspill gjør at dette framstår lite troverdig, sier Hveem til Dagbladet.
9. Hva ønsker EU seg?
Forbundskansler Angela Merkel ønsker ikke å forhandle om avtale før folket har talt på søndag. Hun ønsker å skvise Tsipras. Hun har tidligere uttalt et nei, betyr at Hellas ryker ut av eurosonen.
Den franske presidenten, François Hollande, er mer samarbeidsvillig, og ønsker å unngå en «katastrofe».
10. Hva skjer hvis Hellas ryker ut av eurosonen?
Hveem mener at dette kan føre til at neibevegelsene i Europa kan få vind i seilene, det samme gjelder radikale høyrebevegelser i Europa.
For Hellas sin del, vil det betyr at landet antakelig innfører deres gamle valuta, drakmer.
- Hvis det skjer, vil Hellas trenge lån i en overgangsperiode. For å få dette, må de vende seg mot Russland, som heller ikke har flust med penger. De store pengene ligger i Kina og hos araberne. Dette er interessant fordi Hellas også er medlem av NATO. Det ligger an til store forandringer, sier Hveem.
Men eurosonen og EU slår også sprekker, og dersom Hellas ryker fra eurosamarbeidet, kan det få dramatiske konsekvenser for unionen.
- Når folk blir fullstendig isolert fra omverdenen, blir de monstre
GAZA (Dagbladet): Hvis verden vil unngå at den overbefolkede Gaza-stripa skal bli en kruttønne av ekstremisme, må de gjøre noe for å bedre situasjonen for de nær to millioner innestengte innbyggerne. Det er beskjeden fra Mkhaimar Abusada, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Al-Azhar-universitetet i Gaza.
- For hver nye krig i Gaza, øker hatet mot Israel. Spesielt blant barn og unge. En god del av oss voksne har jobbet i Israel eller hatt israelere som venner, og vi skjønner at vi alle er mennesker. Men i dag er palestinere og israelere fullstendig adskilt fra hverandre, sier han, og fortsetter:
- Monstre
- Når folk bli fullstendig isolert fra omverdenen, blir de monstre. Det eneste bildet som mange palestinske barn har av israelere er bomber, settlere og soldater. Om ikke noe blir gjort, vil Gaza eksplodere. Den er en tikkende bombe, sier Abusada.
Det er sommerferie i Gaza nå. Men siden Gaza-stripa er isolert, er det ingen som kan dra på sommerferie. I stedet melder mange av barna seg på sommerleir. Tidligere var det FN-organisasjonen UNWRA som arrangerte disse, der Gazas barn fikk spille fotball, lære og svømme og andre aktiviteter. Men UNWRA får inn for lite penger fra verdenssamfunnet, og har derfor blitt tvunget til å stenge sommertilbudet. Nå arrangeres sommerleirene i regi av Hamas og Qassam-brigadene, Hamas væpnede fløy.
Nord i Gaza, i Beit Hanoun, sitter sitter tre maskerte menn i militærklær under en hvit lerretduk. Bare øynene synes. Mennene sitter bak et lite bord og like foran dem står en Qassam-rakett: De tre representantene fra Qassam-brigaden registrerer årets barnedeltakere. Vi stopper bilen og spør om en prat. Det er ikke så lett å få kontakt, siden øynene er det eneste vi ser. Mennene skuler mot oss, og rister bryskt på hodet.
Våpenopplæring
«Dra», er beskjeden. Vi kjører videre i ruingatene i Beit Hanoun. En mann kommer til idet vi ikke ser Qassam-medlemmene lenger.
- Jeg hadde aldri sendt barna mine til dem. De gir våpenopplæring og hatmeldinger til barna, og det er bare folk som ikke har råd til å gi barna sine en fotball eller mulighet til å lære dem og svømme og sånt som sender dem. Hamas og Qassam ødelegger alt, sier han.
I 2007 vant islamistorganisasjonen Hamas valget i Gaza. Innbyggerne var lei av at Yassir Arafats organisasjon, Fatah, og deres politikere beriket seg sjøl til fordel for folket. Hamas lovet et rettferdig og korrupsjonsfritt samfunn. Men siden de kom til makta, har Gaza blitt fullstendig blokkert, og innbyggerne har gjennomlevd tre grusomme kriger.
- Sommerleirene bekymrer meg. Barn er jo alltid tiltrukket av våpen, og liker å kunne være ordentlige menn. Qassam gjør det nok for å imponere, men utviklingen er ikke bra. Mine barn og barnebarn ville nok ikke verve seg her, men tenk på andre: Du kan ha mistet mor, far, søsken, besteforeldre og huset du bor i. Du har ikke lenger noe å tape. Da er det bedre å dø i verdighet i kampen mot Israel, enn å dø i skam. Verden er nødt til å reagere. Verden må hjelpe Gaza før det er for seint, sier statsviter Abusada.
3000 salafister
Etter at den såkalte islamske staten (IS) etablerte seg i Irak og Syria i fjor, har også støtten til IS vokst i Gaza. Ifølge Abusada, antar man at det finnes rundt 3000 krigere som har erklært sin støtte til IS i Gaza.
- Det har vært en rekke sammenstøt mellom salafistene og Hamas de seinere åra. Jihadistene mener at Hamas ikke er ordentlig islamsk parti, og at de ikke kjemper nok mot Israel. Men foreløpig er ikke salafistene en trussel for Hamas og Qassam, som har 35 000 personer i sine styrker, sier Abusada.
Les også:
8. juli er det ett år siden Gaza-krigen startet. Ikke ett av de over 12 000 husene som ble ødelagt er bygget opp igjen: Men Gazas unge hopper og rapper for en bedre framtid (krever betaling).
Jente (4) funnet død i søppelsekk i Boston
(Dagbladet): Ei lita jente ble for ti dager siden funnet død i en søppelsekk i havneområdet Boston i USA.
Man antar at jenta, som ble funnet av en mann som var på luftetur med hunden, ble rundt fire år gammel. Men mer vet man ikke om jenta. Ingen har meldt henne savnet.
- Et mysterium
Amerikanske myndigheter har derfor valgt å publisere en datategning som viser jenta slik de tror hun så ut før hun døde. Håpet er at noen skal kjenne henne igjen, melder Boston.com.
På seg hadde jenta en hvit bukse med sorte prikker. Det ble også funnet et teppe sammen med jenta. Hun hadde brune øyne, og var litt over en meter høy.
- Hvem hun er og hvor hun er fra er et mysterium for oss, sier statsadvokat Daniel F. Conley i Suffolk County.
Han oppfordrer alle som har informasjon om å ta kontakt.
Obduksjon
Det er blitt foretatt en rettsmedisinsk undersøkelse av jenta, men fortsatt er dødsårsaken ukjent. Rettsmedisinerne mener imidlertid at jenta ikke hadde vært død lenge før hun ble funnet.
Man avventer nå resultatene på tokologiske prøver, skriver Boston Globe.
- Det er fortsatt for tidlig å si om det vil bli siktet noen i denne saken. Jenta kan være død av naturlige årsaker- Det spørsmålet vet vi fortsatt ikke svaret på, sier statsadvokaten i Suffolk, Daniel F. Conley.
- Men liket av jenta ble funnet på en måte som jeg vil betegne som unaturlig, tilføyer han.
Politiet har mottat mange tips i saken, men ingen har ført til at jenta har blitt identifisert. Flere har dessuten kontaktet myndighetene og tilbudt seg å betale for barnets begravelse.
- Jeg har sviktet
Caroline Berg Eriksen (27) beklager reklame for naturlig prevensjon.
Rjukan-Notodden blir en del av verdensarven
Rjukan og Notoddens industrihistorie kom søndag inn på UNESCOs verdensarvliste.
UNESCOs rådgivende organ ICOMOS behandlet søndag morgen søknaden fra Telemark fylkeskommune i den tyske byen Bonn. UNESCOs verdensarvliste omfatter steder som har enestående betydning for menneskeheten og bør bevares.
Det er Norsk Hydros anlegg for kunstgjødselproduksjon på Notodden og Rjukan som var utgangspunktet for søknaden.
Å bli innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv gir verken en sum penger eller medfører noen form for umiddelbare goder. Berømmelsen kan imidlertid gjøre at reiselivet får øynene opp for slike steder.
På begynnelsen av 1900-tallet var kunstgjødselproduksjonen basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital. Det framstår som det best bevarte eksempelet i Norge på den andre industrielle revolusjon, hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon. Dette skiftet bidro til å forandre Norge og var en del av grunnlaget for et moderne velferdssamfunn.
Verdensarvkomiteen behandlet i alt 38 søknader fra potensielle verdensarvsteder. 18 av søknadene var anbefalt av Unescos rådgivende organer. Rjukan-Notodden var en de anbefalte søknadene.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) gratulerer Rjukan og Notodden etter at verdensarvkomiteen søndag vedtok å plassere Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste.
- Dette er en stor dag og fantastiske nyheter for Norge og Telemark. Nå er det vedtatt at vår industriarv skal tas vare på for framtidige generasjoner. Verdensarvstatus åpner også for ny næring og arbeidsplasser i regionen. Jeg har tro på at Telemark griper muligheten de dermed har fått. Nå vil vi vise at vi kan verne kulturarven samtidig som vi legger til rette for verdiskaping, sier Sundtoft
(NTB)
| M | T | W | T | F | S | S |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « Oct | ||||||
| 1 | 2 | 3 | ||||
| 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 |
| 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 |
| 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |
| 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 |
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og så ut på Alfheim: – 1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innså han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013