bilindustrien

(Dagbladet): Den britiske programlederen og journalisten Anna Richardson (44) er kjent for å gi mye av seg selv på TV.

Også i sitt seineste tv-prosjekt, en dokumentar titulert «Revenge Porn», skyr hun ingen midler for å undersøke fenomenet hevnporno til det ytterste. 

- Hevnporno er farlig, og alle bør være klar over risikoen, sier Richardson i dokumentaren, ifølge Mirror.

I korthet dreier begrepet seg om nettpublisering av nakenbilder uten den avbildedes samtykke. Som regel er formålet å ydmyke eller å presse noen for penger, eventuelt kan baktanken være hevn for utroskap eller brudd med partner.

- Ludder

Richardson bestemte seg derfor å laste opp nakenbilder av seg selv på en hevnporno-side, hvor hun utga seg for å være en sjalu eks. Dette til tross for produksjonens ønske om å bruke en modell til bildene som skulle publiseres.

- Jeg likte ikke tanken på å gjøre det mot en annen kvinne. For å virkelig skjønne hva hevnporno dreier seg om og hva ofrene faktisk går gjennom, valgte jeg å bruke bilder av meg selv, sier hun, ifølge Independent. 

Da programlederen gikk inn for å lese kommentarene på bildene, fikk hun hakeslepp.

«Jeg ville ødelagt denne hora og behandlet henne som det ludderet hun er», skriver en bruker på sida. 

- Dette er ikke normalt, sier Richardson.

Ønsker større fokus

Målet for dokumentaren er blant annet å belyse hvilke fatale konsekvenser hevnporno kan ha for den som rammes, og hva som skjer dersom avslørende bilder havner i feil hender. 

På sin egen Twitter-konto har hun også oppfordret ofre av hevnporno om å delta på en spørreundersøkelse, slik at det er mulig å kartlegge hvor stort problemet faktisk er.

De siste månedene har det vært en rekke debatter rundt fenomenet.

I april ble blant annet en mann fra California dømt til 18 års fengsel for å ha lagt ut tusenvis av bilder av personer i seksuelle stillinger på nettet, og siden presset dem for penger.

I juni offentliggjorde også Google på sin policyblogg at de fra nå av vil etterkomme ønsker fra ofre for hevnporno om å skjule slikt materiale i søkeresultatene.

- Store konsekvenser

Hans Martin Tessem, leder for Slettmeg.no, forklarer at de stadig får henvendelser fra personer som er utsatt for hevnporno, hovedsakelig fra kvinner, men også fra menn. Han mener det er viktig at offentligheten belyser fenomenet.

- Det vi ser er at politi og media har hatt et større fokus på hevnporno, noe som gjør jobben vår enklere. Kunnskapsnivået er høyere, og flere skjønner at det får store konsekvenser.

- Hva tenker du om at programlederen setter søkelyset på hevnporno på denne måten?

- Her kan man for eksempel dra paralleller til den jenta fra Danmark, som tidligere i år ville «ta tilbake retten» til sin egen kropp, etter å ha blitt utsatt for hevnporno. Hun la dermed ut nakenbilder av seg selv.

- For mange handler det om å ta makten tilbake. Slik vi oppfatter det fra våre henvendelser er det nemlig følelsen av uvisshet for hva som vil skje med bildene som plager en mest.

Alpinisten Lindsey Vonn (30) skadet seg under trening på New Zealand torsdag. Det skriver amerikaneren på sin Facebook-side.

«Hei folkens. Jeg krasjet dessverre under trening på New Zealand i dag. Jeg har et lite brudd i ankelen og drar tilbake til US. Jeg gir beskjed når jeg vet mer», skriver hun.

Vonn har vunnet ett OL- og to VM-gull i sin karriere. (NTB)

(Dagbladet): Frp-representanten Roald Bentzen i kommunestyret i Horten i Vestfold, som lørdag for to uker siden skrev at Ap-politiker Hadia Tajik hadde en «’mission’ fra Allah om å muslimisere Norge», har fått beskjed av lokallagets ordførerkandidat om å kommentere anonymt på internett.

Det skriver lokalavisa Gjengangeren.

- Han har blitt fortalt at han bør tenke seg om, for når han skriver sine kommentarer under fullt navn, så vil han jo bli assosiert med Frp. Vi har foreslått at han kanskje bør skaffe seg et kallenavn, sier ordførerkandidaten Freddy Martinsen til avisa.

Martinsen er også Horten kommunes varaordfører, og overfor Dagbladet bekrefter Martinsen at han har bedt Bentzen om å kommentere anonymt på nettet.

- Men det er ikke på bakgrunn av denne saken. Jeg foreslo det til ham for et par år siden etter at jeg hadde hørt at han var mye ute og kommenterte, sier Martinsen til Dagbladet.

- Sjikanerende

Det var i kommentarfeltet under en Facebook-post, at Bentzen, med Facebook-siden til Fremskrittpartiets seniororganisasjon i Vestfold (FpS), skrev at Hadia Tajik «… har en ‘mission’ fra Allah om å muslimisere Norge, og det kan hun ikke gjøre i Pakistan! Alle som kommer har samme oppgave, store og små, med og uten våpen».

Til Tønsbergs Blad karakteriserte stortingsrepresentant for Vestfold Frp Morten Stordalen ytringen som sjikanerende. Det var de som først omtalte kommentaren.

«Dustesider»

Ordførerkandidat Martinsen i Frp i Horten, forteller til Dagbladet at han ikke ser noen betenkeligheter ved at en av partiets folkevalgte blir anbefalt å ytre seg offentlig under et pseudonym.

- Jeg ser mange gjør det. Man må kunne skille mellom sin offisielle og private rolle. Kommentarene man slenger ut på disse «dustesidene» som jeg kaller dem, er ikke gjennomtenkt politikk det er kommentarer i nuet. Disse uttalelsene vil uansett assosieres med partiet, og det var på bakgrunn av dette at jeg foreslo overfor vedkommende at han skulle kommentere anonymt, utdyper varaordføreren.

Vil ikke se Hadia-kommentaren

Martinsen ønsker ikke å karakterisere Bentzens kommentar om Hadia Tajik, og sier han ikke fikk med seg kommentaren fordi han var på ferie.

- Jeg kjenner ikke til kommentaren, jeg vil ikke gjøre meg kjent med den og jeg vil ikke ta den opp med vedkommende. Denne saken er overlatt til ledelsen i fylkeslaget, sier Martinsen, og henviser videre til Frode G. Hestnes, leder av Vestfold Frp.

Glad for beklagelse

- Ytringen framstiller ikke hva vi i Frp mener, og FpS har beklaget til Tajik. Jeg er glad for at den beklagelsen ble gitt, og at vedkommende som skrev kommentaren har trukket seg som administrator fra Facebook-sida. Vi er fornøyd med at vedkommende trakk seg, sier Hestnes til Dagbladet.

På spørsmål om hva han som Frp-leder i Vestfold tenker om at en av partiets ordførerkandidater råder en av partiets kommunestyremedlemmer til å kommentere anonymt på nettet, svarer han at det som er blitt sagt mellom de to, får være mellom dem.

- Men generelt kan jeg si at jeg mener at man må stå for de meningene man ytrer med navn, sier Hestnes.

Har tidligere fått kritikk

I 2012 var Bentzen også gjenstand for kritisk medieomtale etter en annen nett-kommentar. Under en artikkel som handlet om overfall på narkomane i Bergen publisert på Nettavisen.no, skrev Bentzen med fullt navn og bilde: «Det er jo et renovasjonsarbeid de gjør. De burde vært lønnet!»

Daværende leder av Vestfold Frp Tom Holthe, sa da til Gjengangeren at hvis Bentzen fortsatte å komme med slike kommentarer, ville det få konsekvenser. På spørsmål til nåværende Vestfold Frp-leder Hestnes om hva de er, svarer han:

- Fylkesstyret har behandlet saken, og vi er fornøyd med at vedkommende har trukket seg som administrator for Facebook-sida til FpS, og dermed som representant for partiet i sosiale medier.

Roald Bentzen står ikke oppført på Frps valgliste til høsten. Han ønsker selv ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.

Det var en kjølebil fullastet med eksplosiver som eksploderte midt i et travelt marked i Sadr, opplyser lokalt politi.

Bydelen er hovedsakelig befolket av sjiamuslimske irakere.

Et øyenvitne på stedet sier til Reuters at markedet er fullt av blod og kroppsdeler. Markedet, som ligger nordøst i bydelen, er en av de største markedsplassene i Bagdad.

Ingen tok umiddelbart på seg ansvaret for angrepet, men den ultraradikale ekstremistgruppen Den islamske staten (IS) har stått bak lignende angrep mot sjiamuslimer flere ganger tidligere.

I slutten av juli førte et bilbombeangrep til at 20 personer i Bagdad ble drept. IS tok da på seg ansvaret for angrepet. Iraks statsminister Haider al-Abadi har siden IS tok kontroll over storbyen Mosul i Nord-Irak i fjor vært avhengig av sjiamilitser for å forsvare hovedstaden og gjenerobre tapt land.

(NTB)

BERLIN (Dagbladet): Det ble et rørende møte mellom mor og datter – som ikke hadde sett hverandre siden oktober 1944.

Ei 19 år gamle jente fra småbyen Novellara i Nord-Italia ble under krigen sendt til Frankfurt som tvangsarbeider. Selv om hun var innkvartert i en arbeidsleir, greide den italienske kvinnen å stifte bekjentskap med en lokal mann – Margot Bachmanns far. 

Paret fikk i oktober 1944 et barn sammen.

Nazimyndighetene besluttet imidlertid å ta foreldreretten fra mora og plassere barnet på en institusjon. Et halvt år senere var krigen slutt og den italienske kvinnen ble etter hvert sendt hjem. 

Hun forteller nå at hun – da hun dro – hadde vært overbevist om at både Margot og barnefaren var omkommet i løpet av krigens siste dager. Derfor hadde hun aldri senere forsøkt å oppspore dem.  Hun visste heller ikke at hun hadde fått barn med en mann som allerede var gift.

Hos pappa
Etter at hun selv var reist fra Tyskland, fikk barnefaren nyss om at datteren hans befant seg på et barnehjem i byen. Han tok til seg sin egen datter, og lot henne vokse opp sammen med hennes syv yngre halvsøsken.

- Bare historien om hvor jeg stammet fra, var et tema som vi absolutt aldri berørte gjennom min oppvekst.  Jeg var klar over at jeg hadde hatt en italiensk mamma, men fikk som lita jente høre at hun var død – en versjon som jeg for øvrig aldri trodde helt på, sier Margot Bachmann i en pressemelding fra International Tracing Senter (ITS).

- Jeg ønsket å vite mer om hvem moren min var – om vi lignet hverandre. Kanskje kunne jeg finne slektninger som hadde bilder av henne?  At hun fortsatt skulle være i live, hadde jeg aldri forestilt meg.

Fant mamma
Fordi hun verken ønsket å såre sin stemor eller legge seg ut med sin strenge pappa, ventet hun til begge var døde, før hun begynte å lete. Det hjalp godt at morens fulle navn sto på Margots dåpsattest, som dukket fram fra bånn av en skuff.

Tysk Røde Kors sendte henvendelsen hennes videre til International Tracing Service – et arkiv med personopplysninger på millioner av tidligere tvangsarbeidere og konsentrasjonsleirfanger i Nazi-Tyskland.

Det tok ikke ekspertene på ITS lang tid å konstatere at Margots mor fortsatt var i live, og at hun bor – med sin digre familie – i Novellara.  Det ble derfor også et rørende møte med en hærskare halvsøsken og deres etterkommere, da Margot Bachmann i helga hadde med seg sin familie for å hilse på moren sin for første gang.

- Jeg hadde aldri våget å håpe eller tro at jeg noen gang skulle få gi mora mi en skikkelig klem, sier Margot Bachmann i pressemeldingen.  

- Nå er jeg overlykkelig over å vite at hun har det bra og over at vi nådde å bli kjent med hverandre.      

Sjelden
Friederike Scharlau, som i helga var med som ITUs representant på Margots store tur til Italia, betegner det hele som et under.

- Det er nå om dagen veldig sjeldent at vi kan oppklare slike tilfeller – hvor adskillelsen mellom foreldre og barn fant sted under krigen. Flesteparten av dem som levde den gangen, er ikke lenger blant oss.  Men rett som det er, kan vi opprette kontakt til søsken, fettere og kusiner – eller annen slekt, sier Scharlau.